AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter Kometer, Kuiperbeltet og Oortskyen Trusselen mot jorda Asteroider Ceres oppdaget av Piazzi i 1801: Den største asteroiden diameter 935 km. Nå klassifisert som en dvergplanet. Ceres masse er større enn massen Ul alle andre asteroider Ul sammen. Pallas (1802), Juno (1804), Vesta (1807) dereher 40 år Ul neste oppdagelse. Bare 7 asteroider med diameter større enn 300 km. Består av stein og metall Baner bestemt for 25,000 asteroider og 100,000 funnet. AST1010 - Smålegemer 3 1
Fordeling i rommet AST1010 - Smålegemer 4 Ceres Pallas 2
Vesta Ida og Daktyl AST1010 - Smålegemer 8 Asteroider og meteoriher AST1010 - Smålegemer 9 3
Meteoroide stein eller metallgjenstand i verdensrommet. Meteor det lysfenomen vi får når en meteoroide kommer inn i jordas atmosfære, blir glødende av friksjonsvarmen og fordamper. MeteoriH den resten av meteoroiden som man kan finne på bakken. Meteorer AST1010 - Smålegemer 10 Fart og mengde Jordas hasughet i banen er 30 km/s. Meteorene kommer inn med hasugheter på 10-70 km/s avh. av vinkelen. Meteorbaner registreres ved å fotografere meteorene fra steder på jorda i noen kilometers avstand. 200,000 tonn meteor- materiale faller ned hvert år de fleste er mikrometeoriher. 11 Tre kilder for meteorer Kometer gir svermer av meteorer (se figur). Asteroidebeltet fastslås på grunnlag av banene bestemt ved stereoobservasjoner. Mars og månen steiner slåh løs for lenge siden ved store meteornedslag og som så har kommet Ul jorda; bestemmes fra særegne hyppigheter av grunnstoffer. AST1010 - Smålegemer 12 4
AkondriH meteor av stein som ikke har kondruler. Ligner basalt steinarter fra månen. Har vært smeltet. " " KondriH med kondruler KondriHer er steinmeteorer. De er nokså uforandret siden solsystemets opphav. Vært deler av asteroider eller er dannet i rommet. 13 Kondrulene og det Udlige solsystem Kondrulene er dannet utenfor kondrihene under oppvar- ming Ul 1500 C 1900 C. Denne ble fulgt av en rask avkjøling som varte bare noen få Umer. Mange teorier for dannelsen. AST1010 - Smålegemer 14 Meteornedslag Nedslagskratre i Europa. Små skålformede og store ca. 160 finnes på verdensbasis. kratre med topp i sentrum, Tre i Norge: Garnos, Mjølnir og Ritlandskratreet. bruddsoner i ringer rundt. 5
9/15/15 Garnos- krateret Ligger i Hallingdal. - Alder ca 500 mill. år Diameter 5 km. 16 Manicouagankrateret AST1010 - Smålegemer 17 Ikke alle store meteorer lager hull i bakken noen eksploderer i stor høyde 18 6
Kuiperbeltet Vanlig oppfatning fram Ul 1990- tallet: Området utenfor er tomt. Men: I 1992 oppdaget Jane Luu og David JewiH et objekt i dehe området (Kuiperbeltet). Pluto befinner seg i dehe beltet. 2002: Mike Brown fant stadig større objekter i dehe området, kulminerte med Eris i 2005: Større enn Pluto. Pluto New Horizons (juli 2015) 7
8
Eris med månen Dysnomia 9
Kometer Oppbygging og opprinnelse Hvordan tar de seg ut? Hvilke hoveddeler består de av? Hva er de laget av? Hvordan er de bygget opp? Hva skjer med dem når de passerer gjennom det indre av solsystemet? Hvor kommer de fra? Hvordan har menneskene oppfahet dem? AST1010 - Smålegemer 28 Kometer har vært budbringere AST1010 - Smålegemer 29 Halley og GioHo Jesus hylles av de tre vise menn, malt av GioHo di Bondone i 1303. Betlehemstjernen i bildet er komet Halley, som GioHo så da den var i det indre solsystem i 1301. ESAs satellih Ul Halley i 1986 fikk navnet GioHo. 30 10
Edmund Halley og Halleys komet Halleys komet var nær sola i 1986. Edmund Halley (f. 1656), så kometen i 1682. Han merket seg at kometene i 1533, 1607 og 1682 lignet hverandre. Beregnet banen og forutsa at kometen skulle komme igjen i 1758-59. DeHe skjedde og kometen ble da kalt opp eher ham. Samme komet som i 1066 og i 1301. 31 Nucleus kjerne ~ 1-10 km. Coma hodet, 105 106 km. Hydrogensky. Haler: 0.1-1 AU: Ionehale. Gass og støv haler, flere. Halene peker bort fra sola. Komet West (t.v.) og komethaler 33 11
Typiske kometegenskaper Dimensjon: noen kilometer med ujevn overflate, høyder, groper, kratre. Overflaten er meget mørk. Innholdet sublimerer under overflaten og spruter ut i åpne akuve områder. Massetapsraten nær sola er 1000 tonn pr sekund, men varierer fra komet Ul komet. Totalt massetap per solar passasje er 0.1% - 1%, det mest i form av støv. Begrenset leveud på 10-100 tusen år. AST1010 - Smålegemer 34 Kjernen en skihen snøball? AST1010 - Smålegemer 35 RoseHa 12
Landeren Philae Komet 67P/C- G fotografert av RoseHa Kort- og langperiodiske kometer Kometer har omløpsuder som enten er kortere enn ca 200 år eller mye lenger enn 200 år flere tusen Ul 1 million år. SeHer en grense mellom kortperiodiske og langperiodiske kometer ved 200 år. To reservoarer for kometer: Kuiperbeltet - 40-50 AU fra sola. Oortskya 10,000 50,000 AU fra sola. Kometer fra Kuiperbeltet har baner nær eklipukkplanet; fra Oortskya er banene likt fordelt i alle vinkler. Regner med 1 1000 milliarder kometer. AST1010 - Smålegemer 39 13
Kuiperbelte og Oortsky AST1010 - Smålegemer 40 Tunguskameteoren 30 juni 1908 På sin første ekspedisjon inn i nedslagsfeltet i 1927 fant Kulik et stort område, 40-60 km i diameter, der trærne var blåst ned og skog og torv var svidd og oppbrent. Trærne lå med stammene pekende ut fra episentret. 41 De virkelig STORE meteornedslagene AST1010 - Smålegemer 42 14
Hvor ooe og hvor sterke? AST1010 - Smålegemer 43 Hva kan vi gjøre? To kilder: asteroider og kometer: Asteroider: Kan oppdages i Ude, baner regnes ut, vi har omtrent 100 års forvarsel. Kometer: Kommer fra det ytre solsystem, vi har bare 1-5 års forvarsel, og de er store. Kartlegging av små legemer i solsystemet er en nøkkeloppgave. NASA Spaceguard kartlegger alle nære asteroider større enn 1km, ca. 1000 objekter. Kartlegging av alle asteroider ned Ul 50 m er mulig i løpet av noen få Uår. Det dreier seg om ca. 1 mill. objekter. Tunguska var en 60 m steinmeteor. Akseptabel skade? Men kanskje unngåelig. 44 Neste forelesning: Sola 15