LOKAL NORM - Tekniske anlegg, Longyearbyen

LOKAL NORM - Tekniske anlegg, Longyearbyen 15. desember 2018 politisk forankret i PS 28/15

Innhold 1. Generell del... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Normens virkeområde... 4 1.3. Gjeldende lover og forskrifter... 4 1.4. Bestilling/ kontakt... 5 1.5. Dokumentasjon og generelle krav... 5 1.6. Saksgang og fremdrift ved opparbeidelse og tilknytning... 6... 7 2.1. Gravemelding... 7 2.2. Grøfter og ledningstrase... 7 2.3. Rørgjennomføring i veg... 8 2.4. Miljø... 8 2.5. Frostsikring... 8 3. LOKALE BESTEMMELSER FJERNVARME... 10 3.1. Informasjon om fjernvarmeanlegget i Longyearbyen... 10 3.2. Definisjoner... 11 3.3. Kravspesifikasjon til prosjekterende... 11 3.4. Kravspesifikasjon til utbygger... 12 3.5. Ansvar og ansvarsgrenser... 12 3.5.1. LLs ansvar... 12 3.5.2. Tiltakshavers/ kundens ansvar... 12 3.6. Spesifikasjonskrav... 13 3.6.1. Utførelseskrav til undersentral... 13 3.6.2. Byggets varmeanlegg utførelse/drift... 15 3.6.3. Ledningsutførelse - fjernvarme... 16 3.6.4. Ledningsutførelse - rørkasser... 17 3.6.5. Kontroll av utførelse... 17 3.6.6. Instrumentering... 18 4. LOKALE BESTEMMELSER VANN... 18 4.1. Informasjon om drikkevannsforsyning og anlegg i Longyearbyen... 18 4.2. Vannkvalitet... 18 4.3. Kravspesifikasjon til prosjekterende... 19 4.4. Kravspesifikasjon til utbygger/ tiltakshaver... 19 4.5. Ansvar og ansvarsgrenser... 19 4.6. Spesifikasjonskrav... 19 5. LOKALE BESTEMMELSER AVLØP... 20 5.1. Informasjon om avløpsanlegget i Longyearbyen... 20 5.2. Definisjoner... 21

5.3. Kravspesifikasjon til prosjekterende... 21 5.4. Kravspesifikasjon til utbygger/ tiltakshaver... 21 5.5. Ansvar og ansvarsgrenser... 22 5.6. Spesifikasjonskrav... 22 6. LOKALE BESTEMMELSER VEI OG OVERVANN... 23 6.1. Informasjon om veianleggene i Longyearbyen... 23 6.2. Definisjoner... 23 6.3. Kravspesifikasjon til prosjekterende... 24 6.4. Kravspesifikasjon til utbygger/ tiltakshaver... 24 6.5. Ansvar og ansvarsgrenser... 24 6.6. Spesifikasjonskrav... 24 6.6.1. Oversikt over tegninger som skal oversendes ved nyanlegg for godkjenning... 24 6.6.2. Kvalitet og levetid... 25 6.6.3. Tiltak for forlenget levetid av veg... 25 6.6.4. Geometriske krav... 26 6.6.5. Vegoppbygging krav... 28 6.6.6. Gang- og sykkeltrafikk... 29 6.6.7. Avkjørsler... 29 7. OVERVANN... 30 8. RENOVASJON... 30 9. BRANNADKOMST... 30 10. STRØM... 30 11. AVSLUTTENDE ARBEID OG OVERTAKELSE... 30 11.1.1. Innmålinger... 30 11.1.2. Melding om ferdigstillelse og overlevering... 31 11.1.3. Fjerning av tilknytninger... 31 Revisjonsnr Revidert av Godkjent av Endring Dato (ååmmdd) 01 KJHOL KJHOL Endring fra flere normer til én norm. Flere spesifikasjoner lagt inn i normen. 181215

1. Generell del Longyearbyen lokalstyre har samlet sammen krav til utførelse av tekniske fag for utbyggere i Longyearbyen innenfor flere fagfelt. Siste reviderte versjon skal ligge tilgjengelig på lokalstyres hjemmeside. Formålet med normen er å gjøre utbygging i Longyearbyen forutsigbar. Normen legges til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i Longyearbyen. Normen inneholder de tekniske krav Longyearbyen lokalstyre (LL) krever for å sikre den tekniske kvaliteten når LL skal eie, drive og/eller vedlikeholde anlegget. Normen gjelder for Longyearbyen lokalstyres planområde som spesifisert i Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard (FOR-2002-06-28-650) Normen dekker fagfeltene vei, vann, avløp, fjernvarme, renovasjon og brannadkomst. Longyearbyen lokalstyre har etter Svalbardloven 31 ansvar for infrastruktur i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Alt arbeid med infrastrukturanlegg skal tilfredsstille krav gjort gjeldende etter byggeforskrift for Longyearbyen om godkjenning og kvalitetssikring.

Denne oversikten viser de lover og forskrifter som gjelder for Svalbard hvor det hovedsakelig skiller seg fra fastlandet. Listen er ikke fullstendig. - Svalbardloven - Svalbardmiljøloven - Byggeforskrift for Longyearbyen (hjemler deler av plan- og bygningsloven, TEK og SAK) - Forskrift om brannvern på Svalbard - Forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard. - Gebyrer og fakturasatser for Longyearbyen lokalstyre I tillegg vil det forekomme avtaler mellom Longyearbyen lokalstyre og kunder som kan gi føringer for leveranse av tekniske anlegg. For spørsmål, bestilling av skjemaer og ytterligere informasjon vennligst ta kontakt med Longyearbyen lokalstyre Telefon: 79 02 23 00 Postadresse: Postboks 475, 9171 Longyearbyen Besøksadresse: Næringsbygget Internett: www.lokalstyre.no e-post: postmottak@lokalstyre.no Alle anlegg som LL skal ta over/drifte og/eller vedlikeholde, skal være godkjent av LL før igangsettingstillatelse og være i henhold til gjeldende lover og regler. Arealplanen 4.5b) definerer hva som skal inn i teknisk plan for byggetillatelse. Nærmere definerte dokumentasjonskrav i forhold til teknisk infrastruktur er følgende: Tiltaksbeskrivelse som angir omfang av tiltaket, og nødvendige dimensjoner, kvalitet og utførelse. Beregninger som understøtter valg skal være vedlagt Situasjonsplan over all infrastruktur (eksisterende, planlagt og nødvendige terrenginngrep) Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt Lengde- og tverrprofil Grøftetverrsnitt og detaljer Nødvendige erklæringer og rettigheter Tittelfelt som angir prosjektnavn, tegningstype, målestokk, revisjonsstatus, ansvarlig prosjekterende og tiltakshaver. Det holdes overtaksforretning ved ferdigstillelse. Fravik fra normen skal redegjøres og godkjennes før igangsetting. LL forbeholder seg retten til å ikke overta anlegg hvis anleggene ikke er utført i henhold til gjeldende norm eller leverandørs anvisning. Det skal foreligge godkjenning før anlegg kobles til eksisterende nett. Anlegg som ikke er utført i henhold til denne norm og godkjente planer, kan Longyearbyen lokalstyre nekte å overta.

Alle tiltak er søknads- eller meldingspliktige etter Svalbardmiljøloven. Byggeforskrift for Longyearbyen skal følges. Gebyrregulativet for Longyearbyen lokalstyre kapittel 5 beskriver gjeldende satser og regler for tilknytning til og utbygging av eksisterende nett/vei. Ved arbeid på eller langs offentlig veg kreves utarbeidet plan for midlertidig trafikkomlegging og skilting (Arbeidsvarslingsplan) i samsvar retningslinjer gitt i håndbok N301, utgitt av Statens vegvesen. Prosess i forhold til byggesak kan beskrives som vist i figur 1. Figur 1: saksgang i forhold til byggesak

Permafrost og finkornet snødrift er noen av de lokale forholdene som må hensyntas ved planlegging av anlegg på Svalbard. Det aktive laget siger mye i bratt terreng. Ved graving/ boring skal ansvarlig entreprenør skaffe seg nødvendig opplysninger om elektriske kabler, fjernvarme-, vann- og avløpsledninger, tele-/fiber-/signalkabler, polygonpunkter, skilt, fredete og vernet kulturminner og lignende i området. Gravemelding ligger på Longyearbyen lokalstyre sin hjemmeside. Alle tiltak er etter Svalbardmiljøloven søknads- eller meldepliktig. Gravemeldingen erstatter ikke tillatelse gjennom byggesak. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er grunneier, Store Norske Spitsbergen Kullkompani forvalter eiendommen på vegne av NFD. Gravemelding erstatter heller ikke tillatelse til å gjennomføre tiltak fra grunneier. Grøfter og ledningsanlegg skal planlegges og utføres slik at de tilfredsstiller gjeldende tetthetskrav i hele sin planlagte levetid. Levetid for rør lagt på Svalbard i dag forventes å være minimum 40 år. Ledninger legges hovedsakelig på bakken. Utbygger må be om befaring sammen med Longyearbyen lokalstyre før ledningstraseen blir overdekt for inspeksjon. Det skal være betryggende avstand mellom ledning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og fjernvarmeledninger må være i samråd med alle berørte parter. Ledningstraseer med fjernvarme skal legges med to lag styrofoam isolasjon (XPS) 10cm som underlag. Ved veigjennomføring eller andre områder det er uhensiktsmessig med varme i grunn skal det også legges 2 meter til siden for røret for å sikre at varmen stiger opp. Trykksatte ledninger skal forankres i bend der det er behov. Fjernvarmetraseer har fastpunkt i peler eller i betongfundament. Longyearbyen lokalstyre har tinglyst rett til fremføring av infrastruktur over grunnen i Longyearbyen arealplanområde. Ledningstraseer skal ikke være et hinder for overvann, og skal være hensiktsmessig for bruk av tomt. Ledningstraseer skal være tildekte for å hindre sollys direkte på ledningen. Det skal i hovedsak brukes masser med fraksjon på 30-60mm for å hindre utvasking. Dette legges minimum 15cm over ledning. Dersom produsent av rør har gitt leggeanvisning som setter strengere krav enn denne normen, skal produsentens anvisning følges. Dersom denne ikke følges, skal dette være godkjent på forhånd av Longyearbyen lokalstyre før ledningen kan overtas. Trase for ledningsnettet fastsettes i samråd med planmyndighet, teknisk, energiverket og grunneier.

VA og fjernvarme legges på gruspute over bakken. Ved gjennomføring i veg skal det legges foringsrør slik at veien ikke må graves opp ved utskifting. Ved oppgraving og stenging av veg, skal Sysselmannen, Sykehuset og Longyearbyen lokalstyre brann og redning få beskjed i forkant. Fjernvarmetraseen avgir varme, og ved gjennomføring i vei, må det luftes med varerør minimum 2 ganger rørdimensjon eller ligge i rør/konstruksjon med diameter 1000 millimeter eller mer. Varerøret skal ikke være av jern som kan korrodere. Isolasjon skal være 2 lag med10cm XPS i to meter bredde fra ytterkant rør. For å unngå skade ved skutertrafikk på rørene som ligger utenfor vei, men i skutersone, skal det legges overdekning av grus min 10 cm tykkelse i 4 meter bredde. Der hvor rør ligger i veiskulder eller krysser vei, skal det være overdekning i henhold til spesifikasjon fra rørleverandrør. Svalbard har spesielt sårbar natur og er underlagt Svalbardmiljøloven. Trafikk utenfor prosjekteringsområde/anleggsområdet er ikke tillatt med unntak på snødekt mark i anleggsperioden. Se lokal lovgivning for regulering. Alle ledninger som legges i Longyearbyen av vann og avløp skal frostsikres. Som frostsikring benyttes glykolsirkulasjon. Ved korte ledningsstrekk (100 meter) kan varmekabel (ohmsk kabel, 10W/m) tillates, dette må avklares med LL. Alle ledninger legges preisolert med 2 trekkerør for glykolsirkulasjon. PEX-sløyfe legges med max 1000 meter lengde (500 lengdemeter rør). I alle skjøter skal det monteres et trekkerør for varmekabel/glykol som er sammenhengende med fastmonterte trekkerør i rør. Dette festes og monteres og gjøres vanntett før skjøten isoleres. Frostsikringen skal være automatisk. Det vil si at anlegget slås av når det ikke lengre er fare for at ledningene fryser, det er også viktig at defekte følere blir utskiftet. Det skal på alle el-koblingspunkt brukes automatsikring. Material - varmekabel Material som brukes skal være godkjent for bruk for varmekabler i vannrør i plast. Longyearbyen lokalstyre skal godkjenne bruk av varmekabel. Føler skal plasseres på det kaldeste stedet på ledningen (hvis nedgravd) og i det mest utsatte sted for vindpåvirkning (hvis ledningen ligger på bakken). Føler må ikke plasseres slik at den kan ødelegges av ytre påvirkning. All ettersyn, prøving, idriftsetting og dokumentasjon skal være i henhold til leverandørs krav. FDV dokumentasjon overleveres Longyearbyen lokalstyre ved overlevering.

Installasjon - varmekabel Den samlede nødvendige tilførte effekt skal deles likt av to varmekabler. Det skal ikke belastes mer W/m enn det som beregningen av effektbehovet viser. Dette gjelder uansett om effekten er fordelt på en eller to varmekabler. Varmekabelen skal ikke ligge dobbelt, krysse seg selv eller andre kabler. Selvbegrensende kabel brukes KUN ved korte stikkledninger. Ellers brukes alltid ohmsk kabel. Alt el-arbeid skal være i henhold til gjeldende lover og regler for fastlandet. Det legges to varmekabler i hvert sitt trekkerør, hvor den ene kabelen ligger som reserve. Der hvor eksisterende varmekabel må skjøtes, byttes eller forlenges, skal det brukes varmekabel med samme elektriske data som eksisterende varmekabel. Dette for å unngå punktvis overoppheting. Hvis samme data ikke er tilgjengelig eller mulig å oppdrive, skal hele rørstrekket skiftes til ny varmekabel. Alt arbeid på eksisterende anlegg skal leveres til Longyearbyen lokalstyre med oppdatert kart, koblinger, skjøter og lignende. Longyearbyen lokalstyre ønsker el-måler montert på alle varmekabelstrekk. Dette avklares med Longyearbyen lokalstyre. Ved legging av varmekabel skal kabeltrekkekummer monteres hver 80 meter. Disse skal kunne ta unna for strekk i varmekabel, samt være enkel tilgang for bytte av kabel. Ved bruk av varmekabel skal alle varmekablene ha eget skap koblet til Longyearbyen lokalstyrets nett. Disse monteres med måler. Plassering avklares med Longyearbyen lokalstyre på forhånd. I en opptiningssituasjon er det tillatt å fravike fra prosjektert effekt. Material glykolsløyfe Slange leveres i PEX. Installasjon - glykolsløyfe Frostsikringsanlegget skal utstyres med motorvern som skal kobles til SD anlegg. Longyearbyen lokalstyre forbeholder seg retten til enhver tid å bestemme hvilken frostsikring som skal benyttes. Temperaturen som sirkulerer skal til enhver tid hindre frost i rør. Pumpe og veksler må derfor hensynta trykkfall i frostsikrings-rørstrekket.

3. LOKALE BESTEMMELSER FJERNVARME Longyearbyen lokalstyre fremfører fjernvarme i henhold til regler, krav og kostnader som følger gjeldende gebyrregulativ. Dette kapittelet beskriver ansvarsforholdet mellom LL og byggeier ved levering, samt tekniske krav og føringer som gjelder for fjernvarmenettet, undersentralen og byggets varmeanlegg. Distribusjonsnettet består av et primærnett på 3,4 km som forsynes med 120/80 C vann fra energiverket. Fra 6 hovedsentraler blir dette vekslet mellom primær- og sekundærnettet, og i disse hovedsentralene er det også en lokal fyringsreserve for spisslast og eventuell feil på primærsiden. Fjernvarmenettet er direkte tilknyttet varmesentral. Høyeste vanntemperatur i fjernvarmenettet kan bli inntil 120 C (unntaksvis 125 C), og høyeste statiske trykk kan bli opptil 25 bar. Maksimumsverdiene for trykk og temperatur kan opptre samtidig. Longyearbyen lokalstyre leverer: Sekundærnett: o o o Undersentral: o o o Temperaturområde 70/50 C. Varierende ytelse. Maksimal temperatur 100 C. Designtrykk er 16 bar (5 bar driftstrykk). Designtrykk er 16 bar (5 bar driftstrykk). Veksler for tappevann, oppvarming og glykolanlegg for frostsikring av VAledninger. Energimåler.

Figuren under viser hvordan et fjernvarmesystem er bygd opp: 1 1 Varmesentral 2 2 Fjernvarmenett - tilkobling inn/ut av kundesentral 5 3 4 3 4 Undersentral - varmeveksling og energimåling Varmeanlegg - byggets rørinstallasjoner og varmefordelingsutstyr 6 5 Forbruksvann -kaldt forbruksvann inn i bygg 6 Forbruksvann -Forbruk av varmt vann Figur 2: Fjernvarmesystem Varmesentral betyr det stedet der varme produseres til fjernvarmenettet. Fjernvarmenett betyr hovedledningsnettet og avgreningsrør fra hovedledningsnettet og fram til og med stengeventiler i undersentralen. Undersentralen er grensesnitt mellom fjernvarmenettet og kundens varmeanlegg. Undersentralen inneholder varmeveksler og nødvendig utstyr for regulering og måling av fjernvarme. Varmeveksler betyr innretning som overfører varme fra fjernvarmenett til varmeanlegget. Varmeanlegg betyr byggeiers rørinstallasjoner og varmefordelingsutstyr i den enkelte bygning og eventuelt mellom bygninger. Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Se kapittel 2. LL forbeholder seg retten til å bestemme hvor fjernvarmerørene skal føres inn i nybygget. Dette må avtales med LL i planleggingsfasen av bygget. Byggets undersentral skal alltid ligge mot yttervegg. Rør skal føres inn gjennom yttervegg og ikke gjennom gulv på grunn av trykk på rørene fra grunnen. Innføring av fjernvarmerør til bygget For eksisterende bygg tilpasses innføringspunkt for fjernvarmerør til den eksisterende beliggenhet av fyrrom/undersentral og utvendig fjernvarmenett. Systemskjema som viser primærnett, undersentral og sekundærnett og tilhørende komponenter skal godkjennes av LL i hvert enkelt tilfelle.

Tiltakshaver/ Byggherren er ansvarlig for å fremskaffe oppgave over alle dimensjonerende behov for det anlegg som tilknyttes fjernvarmenettet. Opplysningene skal gis på fastsatt skjema «Tilleggsopplysninger ved søknad om tillatelse til tiltak i Longyearbyen». Skjema med dimensjonerende data skal oversendes Longyearbyen Lokalstyre (LL) snarest mulig, og i god tid før varmelevering ønskes. Tidspunkt for når varmelevering skal starte, må i hvert tilfelle avtales med LL så tidlig som mulig. Byggherren er ansvarlig for at de angitte dimensjoneringskrav overholdes. Det er tiltakshavers/ byggeiers ansvar at varmeanlegget prosjekteres, bygges og driftes slik at kravet til temperaturdifferanse mellom tur og retur i varmeanlegget oppfylles. Dette kravet er spesifisert i «Bestillingsskjema for fjernvarme» og er normalt T= 20 C. Figuren under viser standard grensesnitt mellom LL og byggeier. Dette grensesnittet definerer ansvar for både prosjektering, anskaffelse av utstyr, eierforhold, drift og vedlikehold. Endring av grensesnittet kan avtales ved spesielle forhold, grensesnittet er beskrevet i gebyrregulativet kapittel 5 og er illustrert i figur 2. Figur 3: Flytskjema som viser fjernvarme inn i bygg, undersentral, grensesnitt og kundetilkobling 3.5.1. LLs ansvar LL fremfører fjernvarmenettet til undersentralen når tilknytningsgebyret er betalt, jamfør gebyrregulativet pkt 5.4 «Tilknytning fjernvarme». LL har ansvar for prosjektering, bygging og drift av fjernvarmenettet etter ansvarsdeling som vist i figur 2 (frem til veksler). 3.5.2. Tiltakshavers/ kundens ansvar Tiltakshaver skal uten vederlag bygge rom for undersentral og avgi rettigheter i grunn for framføring av fjernvarmenettet (jmfr hovedavtalen med grunneier, 2004). Bygget til undersentralen er en del av byggeiers bygningsmasse. Hvis byggeier ønsker undersentralen plassert langt fra gitt tilkoblingspunkt i rammetillatelse må utbygger selv bære tilleggskostnadene.

Varmeanlegget og undersentral prosjekteres, anskaffes, eies, driftes og vedlikeholdes av byggeier hvis ikke annen avtale er inngått med LL. Det skal være varmeveksler(e) mellom fjernvarmeanlegget og kundens anlegg (skal kun kobles i parallell), og undersentralen skal være mengderegulert. Energimåler leveres av LL og monteres i undersentral. Eventuelle målere for fordeling av varme mellom boenheter/seksjoner er byggeiers ansvar. Kravene til rommet for undersentralen er beskrevet i kapittel 3.6.1. Byggeier skal stå for nødvendig rengjøring, oppvarming, belysning, ventilering og vedlikehold av dette rommet. Byggeier skal dekke eventuelle strømutgifter til drift av LLs utstyr for måling av fjernvarme i undersentralen. Strømforbruket for ovennevnte utstyr er minimalt (normalt batteridrift). Tilkoblingen utføres med plombert sikring. Dette kapitlet spesifiserer standard krav til privat anlegg for leveranse av fjernvarme. Ved spesielle forhold kan kravene fravikes. Detaljavklaringer utføres som et samarbeid mellom LL og byggeier, eventuelt byggeiers representanter slik at den beste løsningen velges. 3.6.1. Utførelseskrav til undersentral Bygningsmessige forhold Dørbredde 900x2100 Utadslående dør Våtromsnorm gjelder for bygget (sprut og damp for gulv, vegger og tak) 110 mm sluk Ventilasjon som sikrer temperatur mellom 10 o C og 25 o C Gulv dimensjoneres for 15kN/m 2 samt punktlaster på 5 kn med minste senteravstand 500 mm Vegg dimensjoneres for 2,5 kn vertikal belastning 300 mm fra vegg. Tak skal dimensjoneres for 2,5 kn punktlaster. Kapsling rør overgang ute-inne, gjennomføring vegg ikke gulv. Det må arrangeres tilstrekkelig bredde på dører og transportveier til rommet for undersentralen for å transportere utstyr inn. Tilstrekkelig størrelse på dører vil normalt være 2100 x 900 mm. Dører skal være utadslående, og gi tilstrekkelig innbruddssikkerhet. Gulv i undersentral skal utføres som gulv i våtrom, og utstyres med 110 mm sluk for bortleding av eventuelt vann fra sikkerhetsventiler, nedtapping av anlegg osv. Rommet skal ha tilstrekkelig ventilasjon slik at temperaturen ikke overstiger 25 o C. Det må sørges for at kalde luftstrømmer ikke forårsaker frostskader. Byggeier sørger selv for oppvarming av rommet, temperaturen bør ikke synke vesentlig under 10 o C om vinteren. Det er ikke tillatt med elektrisk oppvarming. Gulv i rommet og tilhørende transportveier skal dimensjoneres for 15 kn/m 2 samt punktlaster på 5 kn med minste senteravstand 500 mm. Vegger skal dimensjoneres for 2,5 kn vertikal belastning 300 mm fra vegg. Minste senteravstand for punktlaster er 1000 mm. Tak skal dimensjoneres for 2,5 kn punktlaster. Minste senteravstand

mellom punktlaster er 1400 mm. Byggeier må selv vurdere om dette er tilstrekkelige laster. Alle bygningsmessige arbeider i rommet skal være ferdigstilt før monteringen av utstyr påbegynnes. Anleggsmessige forhold Tilgjengelighet for utstyr ut og inn, serviceadkomst Sprutsikker utførelse Hurtig tilgang for branntilkobling Ikke lagring av annet utstyr Våtromsnorm Normal takhøyde T skal være minimum 20 o C Varmeanlegg skal dimensjoneres for 70/50 temperatur For å kunne foreta nødvendig ettersyn, reparasjoner og måleravlesing må LLs personell ha selvstendig adgang til undersentralen til enhver tid. Ytterdør skal ha VVS-sylinder eller utstyres med nøkkelboks som utleveres av LL. Rommet skal ha adkomst direkte fra det fri, og skal ligge ved yttervegg. Rommets plassering med tilhørende adkomstveier skal godkjennes av LL. Adkomstveier skal være permanente. Det må sørges for god serviceadkomst i rommet. Annet teknisk utstyr kan gjerne plasseres i samme rom. Alt utstyret må være i sprutsikker utførelse. Undersentralen skal ikke nyttes som lager for uvedkommende gjenstander, ved brann er det behov for hurtig tilgang. Undersentral skal bygges i henhold til byggebransjens våtromsnorm. Størrelse og utforming på rommet er byggeiers ansvar, men normalt vil 2x2 meter være tilstrekkelig. Det skal være normal takhøyde i rommet, kravet kan ved spesielle tilfeller fravikes. Elektrisk utførsel Dimensjonerende tilførsel er anleggsbehov + 2x16A stikkontakter Lysarmatur inne på 150 lux Utelys over dør I tillegg til behovet for undersentral/kjøpers anlegg, skal det monteres to stk doble stikkontakter 16 A. Sentralen skal utstyres med lysarmatur som gir en belysningsstyrke på 150 lux. Det skal være utelys over dør Byggeier er ansvarlig for dimensjonering og framføring av strømkabler i forhold til ovenfornevnte beskrivelse, samt tilkobling av energimåler. Sanitæranlegg i undersentral 2 stk brannkupling Filter Reduksjonsventil Vannmåler

LL's vannforsyningsansvar avsluttes med hovedstoppekran på vannledningen. Byggeier skal montere 2 stk. brannkupling (min. DN50, NOR-kupling, lås nr. 1, med separat kuleventil), filter, reduksjonsventil og vannmåler. Som minimum skal det monteres tappekran (varmt og kaldt vann) med slange som kan føres til sluk, men det anbefales at det monteres vaskekar. Merking LL vil merke undersentralen utvendig med Undersentralnummer (for eksempel U111), "Brannhydrant" og eventuelt "Brannalarmsentral". 3.6.2. Byggets varmeanlegg utførelse/drift Det må velges systemer og utstyr som sikrer at kravet til returtemperatur holdes. Vedlagt er skisse som viser hvordan undersentralen og varmeanlegget kan bygges opp. Byggets varmeanlegg skal dimensjoneres for dimensjonerende uteforhold (DUT), det er ikke tillatt å etablere oppvarming av bygnings- eller utearealer med elektrisitet fra strømnettet hvis fjernvarmetrase ligger i umiddelbar nærhet. Nedtapping av byggets varmeanlegg Avstengningsventiler mot fjernvarmenettet må alltid stenges før en starter nedtapping av byggets varmeanlegg, om vinteren må da bypass-ventilen åpnes tilstrekkelig for å hindre at fjernvarmeledningene fryser. Temperaturregulering Merk at LL setter krav til returtemperaturen fra byggets varmeanlegg. Kravet er spesifisert for å få et optimalt samspill mellom fjernvarmenettet og byggets varmeanlegg. For å oppnå dette må byggets anlegg være mengderegulert. Ekspansjon, påfylling, lufting og vannbehandling Byggeiers varmeanlegg må utstyres med påfyllingsmuligheter, ekspansjonssystem med sikkerhetsventiler samt tilhørende manometer som tydelig er merket med anleggets høyeste og laveste driftstrykk. Ekspansjonssystemet bør alltid tilkoples på sirkulasjonspumpens sugeside, slik at trykket i hele varmeanlegget alltid blir høyere enn atmosfæretrykket. Varmeanlegget skal alltid utstyres med gode luftemuligheter på de høyeste stedene og i tillegg utstyres med en mikroluftutskiller som plasseres der anleggstrykket er lavest og vanntemperaturen er høyest. Nødvendigheten av vannbehandlingsanlegg vurderes for hvert enkelt tilfelle. Merking Alle utgående og inngående kurser i varmeanlegget merkes med strømningsretning og hva kursen betjener. Produksjon av varmt tappevann Varmt forbruksvann produseres direkte via egen varmeveksler i undersentralen, det skal bygges sirkulasjonssystem fra fjerneste tappested.

I større anlegg (hoteller, idrettsanlegg osv.) kan det være aktuelt med varmtvannsberedere/akkumumulatorer for å redusere dimensjoner/effektuttak. Dette må avklares slik at nødvendig plass og eventuelt tilleggsutstyr kan etableres. 3.6.3. Ledningsutførelse - fjernvarme Rørprodusentens veiledninger og krav vedrørende prosjektering, håndtering og fabrikasjon av rørsystemer skal overholdes. Materiale Følgende standarder og krav skal oppfylles i forhold til stålrør: - NS-EN 253. Fjernvarmerør - Preisolerte fastholdte rørsystemer for direkte nedgravde fjernvarmenett - Rørsystem av stålrør med varmeisolasjon av polyuretan og utvendig mantling av polyetylen. Isolasjonstykkelse Serie 3. Alle rør og rørdeler skal kunne leveres med avtakingssertifikat etter 1692 (DIN 50049/3.1B). Følgende standarder skal oppfylles i forhold til krav til stålbøyer, avgreninger /avstikkere og dimensjonsoverganger for stålrør - NS-EN 448. Fjernvarmerør - Preisolerte fastholdte rørsystemer for direkte nedgravde fjernvarmenett Rørdeler til fjernvarmerør av stål med varmeisolasjon av polyuretan og utvendig mantling av polyetylen Innmåling Innmåling av koordinater for alle skjøtepunkter på fjernvarmeledningen utføres av LL. Ved utbyggingsavtale må det meldes fra til LL om når det kan måles inn. Innmåling må skje før ledningene omfylles. Omfylling Omfylling gjøres med sorterte lokale masser (30/60-sortering). Disse leder bort varmen og ligger mest stabilt. Omfylling er viktig pga faren for overkjøring og påfølgende skader av snøscootere. Trykkprøving Eventuell trykkprøving av medierørene i fjernvarmenettet. Montasje Montasje skal utføres av sertifisert personell. Følgende standarder og krav skal oppfylles: - NS-EN 489. Preisolerte rørsystemer for fjernvarmeanlegg. Sammenføyning av stikkledninger av stål, termisk isolert med polyuretanskum og tilhørende ytre mantling av polyetylen.

Ved sveising skal kapperør, rørisolasjon, muffer m.v. beskyttes mot sveiseflamme, gnister, overopphetning og annen fare. Nødvendige tiltak mot brannfare gjennomføres. Leverandøren av preisolerte rør, rørdeler og armatur skal levere materialsertifikater for de leverte komponenter, hvor materialsammensetningen oppgis. Entreprenøren skal selv skaffe til veie alle materialsertifikater for komponenter som leveres av ham og som skal innsveises i nettet. Sveiseprosedyrer skal oversendes byggherre før arbeidet starter. 3.6.4. Ledningsutførelse - rørkasser Isolering av uisolerte rørledninger i rørkasser skal utføres med mineralull med minimum 30 mm tykkelse. Som overflatekledning kan isogenopak, aluminiumsfolie, aluminiumsmantling eller tilsvarende benyttes. Returledningen skal tjene som frostsikring av rørkassene under byggene, og dette isoleres derfor ikke. LL kan sette krav til at det likevel skal isoleres. Frostsikring I Undersentralen er det en egen veksler for frostsikring av vann og avløpsledninger. Det benyttes glykol som sirkulerer i sløyfe av pex-rør som ligger i isolasjonen til rørledningen. Temperaturen er på ca. 30 40 C. Må justeres over året for å hindre at kaldtvannet ikke blir temperert. En sløyfe kan være totalt 1000 m. (2 500 m). Kontroll på frostsikringsanlegg må gjennomføres hver 3. måned. Både trekkerør for glykol og varmekabel skal ligge i underkant av medierøret. SWEP og Alfa Laval er nå foretrukket leverandør av vekslere. LL vil bestemme hvilke varmevekslere som skal benyttes i hvert tilfelle. Dette pga holdbarhet på produkt. Kobber gir kort levetid (3 år) pga vannkvaliteten. Rustfri skal benyttes. Rørvekslere benyttes der det er hensiktsmessig. 3.6.5. Kontroll av utførelse Krav til ikke-destruktiv kontroll og radiografisk kontroll Det skal utføres radiografisk kontroll i hht. NS-EN 13941. Det foretas røntgenkontroll på 10 % av sveisene. Oppdages det feil som gjør at sveis ikke kan godkjennes, økes omfanget av røntgenkontrollen til å omfatte ytterligere 10 % av den sammenlagte sveiselengden, og minst 2 sveiseskjøter og minst 0,4 m sveiselengde. Kostnader forbundet med øket røntgenkontroll, reparasjon og ny røntgenkontroll skal bæres av entreprenøren, og er byggherren uvedkommende. På spesielle steder kan ultralydprøving eller annen egnet prøvemetode benyttes etter nærmere Tetthetsprøving Samtlige sveiser tetthetsprøve i hht. NS-EN 13941. Dimensjonering og installering av preisolerte rørsystemer for fjernvarme

Trykkprøving utføres med vannfylte rør. Før trykkprøvingen starter skal det være sirkulasjon på rørnettet i en periode for å få ut mest mulig luft. Trykkprøvingen skal foregå med 1,43 x trykklasse. Det skal utarbeides rapport fra trykkprøvingen som bl.a. skal oppgi hva som er trykkprøvd, prøvetrykk, holdetid og dato. Primær og sekundærnett skal trykkprøves iht. NS-EN 489. Om nødvendig skal det foretas seksjonsvis prøving uten ekstra godtgjørelse. Hver trykkprøve skal varsles byggherren, og det opprettes protokoll over prøveresultatet. Protokollen skal overleveres byggherren. Ved trykkprøving er det entreprenørens ansvar å påse at tilkoplede komponenter/utstyr i nettet ikke blir utsatt for høyere trykk enn de er konstruert/garantert for. Rørledningen skal også være rengjorte. 3.6.6. Instrumentering Overvåkingssystem Målesignaler og meldinger om feiltilstander på undersentral kan etter nærmere avtale overføres til LL sin sentrale driftssentral. Dersom dette gjøres leverer og monterer LL utstyr for overvåkingssystemet i henhold til kapitel 3.1, figur 2: Grensesnitt mellom LL og byggeier. Overvåking ut over dette må avtales med byggeier i hvert enkelt tilfelle. Instrumentering for overvåkingssystemet Energimåling hos byggeier innebærer måling av vannstrøm og differansetemperatur mellom tur og returledningen i fjernvarmenettet i undersentralen. LL har rett til å hente inn disse dataene elektronisk. LLs styresystem i undersentralen kan ha utstyr for fjernavlesning, justering av aktuelle temperaturer og effektbegrensning, men dette skal i tilfelle være avtalt med kjøper på forhånd. 4. LOKALE BESTEMMELSER VANN Longyearbyens drikkevannskilde er Isdammen som ligger øst for byen. Det er et vannbehandlingsanlegg ved Isdammen som filtrerer og UV-behandler drikkevannet før det går ut på nett. Det er to høydebasseng, i Gruvedalen og i Nybyen. Det er 3 pumpestasjoner, før Haugen, i Nybyen og på Sjøområdet opp til Skjæringa. Vannkvalitetet vannet i Longyearbyen har delvis høy ledningsevne, deler av året svært hardt, deler av året høy salinitet og et høyt mangannivå. Dette, sammen med andre lokale problemstillinger, kan føre til korrosjon. Drikkevannet er helsemessig betryggende.

Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som lokalstyre skal eie og overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. Prosjektdokumentasjon skal godkjennes av Longyearbyen lokalstyre før byggestart. Prosjektdokumenter skal inneholde: - Tiltaksbeskrivelse - Oversiktsplan - Situasjonsplan (eksisterende situasjon, planlagt anlegg, terrenginngrep) - Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt - Lengdeprofil - Nødvendige erklæringer - Tilttelfelt (prosjektnavn, tegningstype, målestokk, revisjonsstatus, ansvarlig prosjekterende, tiltakshaver) Kapasitet dimensjonering Vann Vannforsyningsanleggene skal levere vann til vanlig forbruk og brannslokking. Beregning skal foretas etter NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og 7. Dersom vannet får for lang oppholdstid i ledningsnett og høydebasseng, kan vannkvaliteten forringes. Volumet i vannledninger og basseng må derfor tilpasses variasjonene i det vanlige vannbehovet. Vannverk der det vanlige forbruket er lite, kan derfor ikke levere store mengder vann til brannslokking. I slike områder bør store og middels store sprinkleranlegg ha egen vannforsyning. Dimensjonering skal gjøres etter NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. Under henvisning til VA/Miljø-blad nr. 42, UT. Krav til kompetanse for utførelse av VA-ledningsanlegg, kreves minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarende av den som er bas i «grøftelaget». Kravet gjelder både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft/ledningstrase, fundament og om-/gjenfylling og for den som legger ledningene. Longyearbyen lokalstyre har ansvar for vannledninger med frostsikring til og med stengeventil i undersentral (maks 1 meter innenfor veggliv). For næringsliv driftes også vannmåler. Vannmåler er kun tilgjengelig for næringskunder. Det skal søkes å oppnå ringledninger på vannledningsnettet. Der dette ikke er mulig, skal alle endeledninger ha uttak for spyling. Spyleventilen skal alltid monteres nedstrøms siste anboring/ forgrening.

Vannledninger skal ikke settes i drift før disse er godkjent av Longyearbyen lokalstyre. Det er ikke tillat med forsyning fra privat til offentlig nett. Enhver avstenging av brannventiler skal umiddelbart varsles Longyearbyen brann og redning. Materiale Rørledninger legges preisolert med to trekkerør ø25 for glykolsirkulasjon. Isolasjonsmengde etter STANDARD. PE100 SDR11 Preisolert ledning for ø>160mm. PE80 SDR11 Preisolert ledning for ø<160mm kan benyttes. Ledningsmateriell- og leverandør skal alltid være godkjent av Longyearbyen lokalstyre og være godkjent for bruk til drikkevann. Dimensjon Minste tillatte dimensjon for hovedledninger er 140mm. Kummer Nødvendige installasjoner i vannkum skal vurderes etter drøfting av kummens funksjon. I bebygd område skal avstanden mellom kummer/ stengeventiler ikke overstige 60 meter, med mindre er avtalt med Longyearbyen lokalstyre. Alle kummer frostsikres og isoleres. Alle kummer skal være vanntette. Armatur og rørdeler Armatur og bolter skal minst tilfredsstille samme krav til levetid som rørene. Som hovedregel skal det benyttes armatur som gjør det mulig å legge inn renseplugg. Alle støpejernsdeler skal være iduktilt støpejern (GGG) etter NS-EN 545. Flenseforbindelser skal koples med bolter med smurt gjengeparti. Armatur og bolter skal minst tilfredsstille samme krav til levetid som rørene. Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Brannventiler leveres i type NOR1, 2,5 ventil. Monteres i undersentral. Ved traséhelning over 1:5 skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør. Vannmålere skal monteres i undersentral i Næringsbygg. Vannmåler utleveres av Longyearbyen lokalstyre. 5. LOKALE BESTEMMELSER AVLØP Avløpsanlegget går hovedsakelig på selvfall. Det er 11 pumpestasjoner i byen. Alt avløp vest for Longyearelva har tilhørende pumpestasjoner.

Utslippspunktet er på 60 meters dyp på nordsiden av Adventfjorden, hvor hovedpumpestasjon på Sjøskrenten samler alt avløpet før det slippes urenset i fjorden. Det er tilgjengelig påfyllingspunkt for septikbil ved hovedpumpestasjonen. Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne VA-normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen skal eie og overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. Prosjektdokumentasjon skal godkjennes av Longyearbyen lokalstyre før byggestart. Prosjektdokumenter skal inneholde: - Tiltaksbeskrivelse - Oversiktsplan - Situasjonsplan (eksisterende situasjon, planlagt anlegg, terrenginngrep) - Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt - Lengdeprofil - Nødvendige erklæringer - Tilttelfelt (prosjektnavn, tegningstype, målestokk, revisjonsstatus, ansvarlig prosjekterende, tiltakshaver) Kapasitet dimensjonering avløp - Anlegg skal dimensjoneres for største forventede tilrenning. Det bør legges inn rimelig sikkerhet for framtidig økning av spillvannsmengden. - Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i Longyearbyen lokalstyre. Dimensjon tilpasses nødvendig kapasitet for avløpsvann med påmonterte matavfallskverner. - Med mindre tilgjengelig fall enn 10 skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420. - Minimumsfall skal godkjennes av VA-ansvarlig i Longyearbyen lokalstyre. Under henvisning til VA/Miljø-blad nr. 42, UT. Krav til kompetanse for utførelse av VA-ledningsanlegg, kreves minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarende av den som er bas i «grøftelaget». Kravet gjelder både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft/ledningstrase, fundament og om-/gjenfylling og for den som legger ledningene.

Longyearbyen lokalstyre har ansvar for avløpsledninger med frostsikring til og med kum 1 meter fra veggliv. Fett- og oljeutskillere er private og driftes av kunde. Det skal søkes å oppnå gravitasjonsledninger på avløpsnettet. Der hvor det må anlegges pumpekum, må dette avklares og godkjennes av Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre tar ikke over drift for husholdningspumpekummer. Avløpsledninger skal alltid være luftet. Avløp skal ikke renne ukontrollert ut i naturen. Ved eventuelle nødvendig utslipp på tillatelse til dette innhentes på forhånd. Matavfallskvern monteres på alle husholdninger. Avløpsledningene skal kunne ta unna for avløp fra matavfallskverner. Materiale Rørledninger legges preisolert med to trekkerør ø25 for glykolsirkulasjon. Isolasjonsmengde etter STANDARD. PE100 SDR17 Preisolert ledning for ø>160mm. PE80 SDR17 Preisolert ledning for ø<160mm kan benyttes. Ledningsmateriell- og leverandør skal alltid være godkjent av Longyearbyen lokalstyre. Dimensjon Minste tillatte dimensjon for hovedledninger i sentrumsområdet er 150mm. Dimensjon avklares med Longyearbyen lokalstyre. Kummer Svalbardkum monteres 1 meter fra veggliv, og hver 60 meter. Kummen er preisolert med trekkerør for varmekabler i bunn. Det er ett spylepunkt og ett luftepunkt. Luftingen avsluttes med svanehals. Armatur og rørdeler Det brukes så lite bend som mulig på gravitasjonsledninger. Avvinkling skal normalt utføres i nærhet av kum. Maks avvinkling er 45 grader, denne skal godkjennes av Longyearbyen lokalstyre. 30 grader bend kan brukes uten spesiell godkjenning. Ved traséhelning over 1:5 skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør. Olje- og fettholdig avløpsvann Longyearbyen lokalstyre kan stille krav til virksomheter med en eller annen form for storkjøkken å ha fettutskiller montert på avløpet. Dette avklares i forbindelse med byggesøknad.

Tetthetsprøving av trykkledninger og desinfeksjon Tetthetsprøving/ trykkprøving av trykkledninger skal gjennomføres i henhold til NS3420 og NS-EN 805. Tetthetsprøving av selvfallsledninger skal utføres i henhold til NS-EN 1610. Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA-Miljø-blad nr 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Desinfeksjon av nyanlegg skal utføres i henhold til NS-EN 805 kapittel 12. 6. LOKALE BESTEMMELSER VEI OG OVERVANN Sysselmannen på Svalbard er veimyndighet etter trafikksikkerhetslovens gyldighet på Svalbard (egen forskrift). Håndbøkene det er referert til er Statens vegvesens håndbøker. Ved manglende informasjon henvises det til Statens vegvesen sine håndbøker. Normene i håndbøkene legges til grunn for planlegging i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre kan godkjenne fravikelse fra fastlandsnorm hvis det er hensiktsmessig. Longyearbyen har omtrent 50 kilometer veianlegg. Den største andelen er anlagt mellom 1950 og 1990. Det legges asfalt som toppdekke på veiene. Stedlig masse inneholder dårlige egenskaper og knuses lett. Noen veier ligger innenfor kulturminnevern, veiene er omfattet av vernet. Veier nummereres etter overordnet system. Alle veier har nummer. Veinettet i Longyearbyen er delt inn etter veiens transportfunksjon. Ut i fra en overordnet vurdering av trafikkens karakter og veiens formål skilles det mellom tre veiklasser og en for gang og sykkelveier. Veiklasse 1, Hovedveg overordnet vei med gjennomgangstrafikk Veiklasse 2, Samleveg sekundær vei som leder inn til overordnet vei, samler trafikk fra to eller flere adkomstveier. Veiklasse 3, adkomstveg privat vei og er en samleavkjørsel til flere aktiviteter langs veien. Gang og sykkelveg Veg dimensjonert for gående og syklende. TEGNING NORMALPROFIL (V001)

Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som lokalstyre skal overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. Prosjektdokumentasjon skal godkjennes av Longyearbyen lokalstyre før byggestart. Prosjektdokumenter skal inneholde: - Tiltaksbeskrivelse - Oversiktsplan - Situasjonsplan (eksisterende situasjon, planlagt anlegg, terrenginngrep) - Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt - Lengdeprofil - Nødvendige erklæringer - Tilttelfelt (prosjektnavn, tegningstype, målestokk, revisjonsstatus, ansvarlig prosjekterende, tiltakshaver) Utførende skal ha erfaring med arbeid i permafrost og logistikk knyttet til arbeid på Svalbard. Utførende skal være godkjent i hht gjeldende regler gjort gjeldende gjennom byggeforskrift for Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre drifter offentlige veier. Offentlige veier er regulert gjennom arealplan for Longyearbyen. Detaljplan veg: 6.6.1. Oversikt over tegninger som skal oversendes ved nyanlegg for godkjenning Plantype Målestokk Merknad Plan- og profiltegninger 1:1000/1:200 SVV R700 C-tegning eller 1:500/1:100 Tverrprofiler 1:200 eller SVV R700 U-tegning 1:100 Normalprofil 1:50 SVV R700 F-tegning Overbygningsbeskrivelse 1:10 SVV R700 F-tegning Dreneringsplan 1:1000 eller SVV R700 G-tegning 1:500

Stikningsdata veg: Kabelplan Everk, tele, kabel TV Veglysplan Skiltplan Plante- og skjøtselsplan Plan for snøopplager Plan for støyskjerming Vegmodell eller kof-filer Oversiktskart med tilgjengelige polygonpunkter og høydefastmerker 1:1000 eller 1:500 1:1000 eller 1:500 1:1000 eller 1:500 1:1000 eller 1:500 SVV R700 H-tegning SVV R700 N-tegning SVV R700 L-tegning SVV R700 O-tegning Notat Støyberegning Samtlige tegninger skal være påført nummerering, dato og revisjonsdato. Planer skal utarbeides i den målestokk som er angitt over og skal være av slik kvalitet at de er oversiktlige og lett lesbare. Tegninger med kartreferanse skal ha rutenett med koordinater og nordpil. 6.6.2. Kvalitet og levetid Veger dimensjoneres med forventet trafikkbelastning i et 20 års perspektiv. Levetiden på slitelag og vegkropp har en forventet levetid på 5-10 år. 6.6.3. Tiltak for forlenget levetid av veg Forsterkningslag En av utfordringene i Longyearbyen er nedknusing av de lokale massene som består av sandstein som blant annet benyttes i forsterkningslaget.. Følger av denne nedknusingen er: - Mer svevestøv (spesielt på grusveger). - Mer finstoff i vegoppbyggingen. - Økt setningsskader. - Raskere opptining av permafrost under og vedsiden av vegkropp. - Økte driftskostnader. - Kortere levetid på vegen. Tiltak som kan gi forlenget levetid: - Benytte stein eller materiale av høyere kvalitet. - Sortering av sandsteinen. - Benytte en sortert grov fraksjon av elvestein/sandstein uten mye finstoff til forsterkingslag.

6.6.4. Geometriske krav Dimensjoneringsgrunnlag Dimensjoneringsklasse Hovedveg Samleveg Atkomstveg Gang og sykkelveg Fartsgrense 80/60 50/30 50/30 - Tverrprofil 9,0 7,5 6 3 Skulder 1 0,5 0,25 0,25 Kjørefelt 1 3,5 3,25 2,75 2,5 Kjørefelt 2 3,5 3,25 2,75 - Skulder 1 0,5 0,25 0,25 Horisontal- og vertikalkurvatur Min. horisontalkurvaturradius 125 125 55 40 Min. klotoideparameter 75 75 40 Stoppsikt 70 70 45/20 Min. vertikalkurvaturradius, 1100 1100 400 50 høybrekk Min. vertikalkurvaturradius, 1100 1100 400 50 lavbrekk Maks. overhøyde 8 8 8 Maks. stigning 8 8 8 5-8 % Maks. resulterende fall 12 % 12 % 12 % 8 % Min. resulterende fall 2% 2% 2% 2% Forbikjøring Forbikjøringsmuligheter M/M M/M M/M Kryssløsninger T, R, X T, R, X T, X Minste avstand mellom kryss 250 250 - Min.horisontalkurveradius 225(T, X) 225(T, X) 100 (T) Min.vertikalkurveradius 2900 2900 1100 Avkjørsler Min. vertikalradius, høybrekk 1300 1300 - Egen løsning for gående og syklende JA JA NEI Kryssing Skiltes og belyses Skiltes og belyses Kollektivanlegg Holdeplasser busslomme kantstopp Plassering Lengde 20+15+20 - Bredde 3 - Maks. stigning 5 % - Belysning Midlere 10 lux Midlere 5 lux Midlere 5 lux Midlere 5 lux Dimensjonerende kjøretøy VT B L P Dimensjonerende kjøremåte A A C Frihøyde 4,9 4,9 4,9 Sideareal Rekkverksrom 0,75 0,75 0,75 0, 5 Forklaring: T: T-kryss, X: X-kryss, R: Rundkjøring, M: Motgående felt, VT: Vogntog, B: Buss, L:Lastebil, P:Personbil

Ved kjøremåte A forutsettes følgende når det gjelder dimensjonerende kjøretøy: o kjøretøyet skal kunne trafikkere veg-/gateanlegget kun ved bruk av eget kjørefelt. Dette betyr at hele kjøretøyet, inklusiv overheng, skal kunne bevege seg innenfor sitt eget kjørefelt. På veger og gater utenom kryss skal disse strekningene kunne trafikkeres med en fart tilsvarende fartsgrensen. I kryss skal kjøretøyet kunne kjøre gjennom krysset med en fart på 15 km/t. I slyng skal kjøretøyet kunne kjøre med en fart på 15 km/t. Kjøretøyet skal ikke behøve å rygge på snuplasser. Ved kjøremåte B forutsettes følgende når det gjelder dimensjonerende kjøretøy: o I kryss forutsettes kjøretøy å kunne bruke deler av motgående kjørefelt i den veg/gate kjøretøyet svinger inn i. På veger og gater utenfor kryss antas at valgt kjøretøy på enkelte partier trafikkerer disse med en lavere fart enn fartsgrensen. I kryss forutsettes valgt kjøretøy å kunne kjøre gjennom krysset med en lavere fart 15 km/t. I slyng skal kjøretøyet kunne kjøre med en fart på 15 km/t. Kjøretøyet vil i noen tilfeller måtte regne med å rygge på snuplasser. Kjøremåte C vil primært være knyttet til kryss. Ved kjøremåte C forutsettes følgende når det gjelder dimensjonerende kjøretøy: o kjøretøyet forutsettes å kunne bruke hele kjørebanebredden både i den veg/gate kjøretøyet svinger av fra og i den veg/gate kjøretøyet svinger inn i. valgt kjøretøy forutsettes å kjøre gjennom krysset med lavere fart en 15 km/t. kjøretøyet vil i noen tilfeller måtte regne med å rygge på snuplasser. I områder med begrenset tilgang på areal, vil det være aktuelt å dimensjonere ulike elementer i veg-/gatesystemet etter kjøremåte B eller C for større kjøretøy, og etter kjøremåte A for mindre kjøretøy. Dette vil først og fremst være aktuelt for veger og gater i områder hvor andel kjøretøy er relativt liten. I slike områder vil det være viktig å vurdere alternative kjøreruter for å sikre større kjøretøy framkommelighet etter kjøremåte B eller A.

6.6.5. Vegoppbygging krav Vei skal alltid bygges opp på uberørt tundra. Skjæringer skal ikke forekomme. Fyllinger fra veg lages slik vist på tegning V001. Hovedveg (20 % tunge kjøretøy) Slitelag - Ab16 ** eller bedre Bærelag Fk/Gk 0-32 Forsterkingslag av lokale masser (maks størrelse 2/3 av lagtes tykkelse) 10 cm 20 cm 60 cm Samleveg (5 % tunge kjøretøy) Slitelag Ab16 ** Bærelag Fk/Gk 0-32 Forsterkingslag av lokale masser (maks størrelse 2/3 av lagtes tykkelse) 6 cm 15 cm 60 cm Atkomstveg (1 % tunge kjøretøy) Slitelag Ab16 ** Bærelag Fk/Gk 0-32 Forsterkingslag av lokale masser (maks størrelse 2/3 av lagtes tykkelse) 6 cm 10 cm 60 cm Gang og sykkelveg Slitelag Ab16 ** Bærelag Fk/Gk Forsterkingslag av lokale masser (maks størrelse 2/3 av lagtes tykkelse) * 5 cm 5 cm 60 cm * Forsterkningslag kan kuttes dersom stedlige masser er av tilsvarende kvalitet. ** Det skal benyttes PMB i bindemiddelet for asfalten for å unngå blant annet lavtempratur oppsprekkinger og for asfaltens varighet. Ab kan erstattes med Agb hvis avtalt med lokalstyre.

6.6.6. Gang- og sykkeltrafikk Gang- og/eller sykkelveg skal etableres der hvor trafikksikkerhetsvurderingen tilsier at det er behov for å etablere egen løsning for myke trafikanter, løsningen skal være tilpasset trafikkforholdene. N100 tabell E7 legges til grunn for utforming av fortau, gangvei eller gang- og sykkelvei. I adkomstveier kan det vurderes at gående benytter kjørebanen. Gang- og sykkelvegen skal være minimum 3 meter bred og det bør være god sikkerhetsavstand mot kjørebanekant, kjøresterkt rekkverk langs kjøreveg kan etableres jmf håndbok N101. Der hvor GS-veg går parallelt med kjøreveg bør det vurderes kantstein lang GS-veg mot kjøreveg. Se tegning V001. 6.6.7. Avkjørsler Alle avkjørsler skal omsøkes hos LL som planmyndighet.. Der hvor avkjørsel krysser åpen grøft skal det legges stikkrenne under avkjørsel. Stikkrennen skal ha en minimumsdimensjon på 400 mm, dimensjonen må være i henhold til beregnet vannmengde.