NORSOK, Z015 og andre standarder

Brann-, gass, og nødavstengingssystemer NORSOK, Z015 og andre standarder Gunnar Gundersen ConocoPhillips Medlem av OLF nettverksgruppe

Standarder, formell definisjon Standard er: Et dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng.

Hvorfor trenger vi standarder? Standarder: En frivillig avtale mellom leverandør og kunde Trine Tveter, Standard Norge: Det er med standarder som med husarbeid: Ingen merker det når det fungerer I NORSOK arbeid er det de faglig gode argumentene som gjelder I standardiseringsarbeidet har Norge en unik mulighet til å påvirke

Ref: Kjell Marius Auflem, O.D. 2002

Relevante internasjonale standardiserings organisasjoner ISO International Organization for Standardization, 157 nasjoner tilsluttet ( Eks.: ISO 9000) ISO TC 67 (teknisk komité 67) har ansvar for: Materials, equipment and offshore structures for petroleum, petrochemical and natural gas industries IEC - International Electrotechnical Commission, startet i 1906, forløper til ISO (Eks.:NEK IEC 61892 Elektriske installasjoner ) CEN - European Committee for electrotechnical standardization CENELEC European Committee for standardization EU parlamentet: Harmoniserte EU Standarder utgitt etter direktiv (Eksempel:Directive 1999/92/EC FHOSEX områdeklassifisering og 89/392/EEC maskindirektivet) EU normer omfatter i tillegg alle livets aspekter

Global standards used locally worldwide Uttalt mål: Norske standarder skal ISOfiseres

Relevante internasjonale standardiserings organisasjoner API American Petroleum Institute ETSI Internasjonale telestandarder OGP The international Organization of Oil and Gas Producers IMO International Maritim Organization, utgiver av SOLAS (Safety of lives at sea) OLF jobber nå med å få til en ny standard for fritt fall livbåter. Etter at den er utarbeidet er det et uttalt mål å få den utgitt som en SOLAS standard

Relevante nasjonale standardiseringsorganisasjoner Standard Norge Omfatter petroleum, elektro, bygg og anlegg etc, er også eier av NORSOK standardene. NEK, Norsk Elektroteknisk Komité, ( Utgir bl.a. FSL og FSH) Fagforum NEK 400, ansvarlig for NEK 400, Elektriske lavspenningsinstallasjoner DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Motto: Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar (ansvarlig for FOR 1993-12-14 nr 1133: Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk og FUSEX Utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlige områder )

Relevante nasjonale standardiseringsorganisasjoner OLF Oljeindustiens landsforbund Eks.:Retningslinjer for sikkerhets- og beredskapsopplæring PT, Post og Teletilsynet, frittstående organ underlagt underlagt samferdselsdepartementet. Forvalter ETSI standardene lokalt (telenett og teletjenester) Pronorm. Nettbutikk for kjøp av standarder

OLF nettverksgruppe Ansvarsområde Seks av medlemmene er Områdekoordinator for koordinering av virksomheten til ekspertgrupper (Eks: NORSOK ekspertgrupper) Områdekoordinatorene overvåker all aktivitet innenfor sitt fagområde for nasjonale og internasjonale standarder innenfor ISO/TC 67, IEC og CENELEC De øvrige medlemmene (bl. a. Standard Norges representant) tilordnes et overvåkning og koordineringsansvar for hele ISO/TC 67 Nettverksgruppen rapporter til Sektorsyret.

Organisering av standardiseringsarbeidet: Nettverksgruppen Hovedmål: Fokus på internasjonal standardisering Utvikle felles strategi for alle aktører i bransjen Rådgivende organ for prosjekter og kvalitetssikre løpende aktiviter Sammensetting: Norsk industri, leder og to representanter OLF, nestleder og inn til to representanter Myndighetene, en representant Maritime næring, en representant Standard Norge, en representant og sekretær

P tils krav og forventinger til standarder Fremme HMS Fremme verdiskaping. Det koster 1mill pr. å forvalte en forskrift Industrien lager standarder i stedet for at myndighetene lager forskrifter P tils forskrifter erstattes av standarder: Når en velger en standard har en også et dokumentasjonskrav til at dette oppfyller forskriftene

Krav og forventinger til petroleumsindustien Generelle utfordringer: En operatør står for 70-80% av aktivitetene Det er viktig alle bidrar og deltar på aktivitetene. Noen små Har ikke ressurser

Spesifikasjonsgyldighet i prioritert rekkefølge 1. Prosjektspesifikasjoner 2. Kundespesifikasjoner 3. NORSOK 4. ISO 5. Andre dokumenter

I-002 Safety and automation systems SAS Normativ referanse til 89/33/EEC Maskindirektivet og ISO 10418 Recommended practice for Analysis, design and Testing of Basic surface Safety systems for offshore production plattforms 4.1.1 Angir at lokalisering av ESD, F&G, PSD, PCS, PCDS (power control distr.) skal være i rom Safe by Location 4.2.1 Angir egenskapene til ESD systemer, for eksempel at aksjonssignaler mellom ESD og F&G skal være hardwired 4.2.1 Angir egenskapene til F&G systemer, for eksempel at de skal kunne testes under drift, alle looper skal linjemonitoreres, reset funksjoner skal være grupperte, utgangssignaler til beskyttelsessystemer skal være passive, klar skille mellom brann og gass signaler, krav til mimic og matriser Anneks B angir krav til tidsrespons, for eksempel maks 4 sekunder fra bekreftet F&G signal til aktivering av ESD utgangssignal. Anneks C viser eksempel på SAS topologi inkludert F&G

I-001 Field instrumentation, rev. 4 jan. 2010 F&G Generelle krav, 1 Detektorer skal ha høy pålitelighet og benytte utprøvd teknologi Akseptabel responstid Optimal plassering av detektorer Single action deteksjonsfilosofi kan benyttes Ved voting må en ha tilstrekkelig dekning 20 og 60%LEL bør (should) benyttes. Andre settinger kan benyttes

I-001 Field instrumentation, rev. 4 jan. 2010 F&G Generelle krav, 2 Anvendelsesområdet skal bestemme prinsippet Variasjon av detektortyper bør begrenses til et minimum SIL nivå i henhold til IEC 61508 og OLF-070 Smart adresserbare typer (f. eks. fieldbus) kan benyttes Detektorer skal ha automatisk selv test funksjon

I-001 Field instrumentation, rev. 4 jan. 2010 Røykdeteksjon Optiske og eller ioniske detektorer med normal ( medium) sensitivity bør (should) benyttes. Detektorer skal ikke være følsomme for vanndamp. Detektorer skal ha lokal alarmindikator for å angi om detektoren er i alarmtilstand. Early warning smoke detection by means of single point detector and/or aspiration system may be used for cabinets in LER's.

I-001 Field instrumentation, rev. 4 jan. 2010 Varmedeteksjon Varme detektorer skal ikke installeres unntatt i de tilfeller der andre deteksjonsprinsipper ikke kan benyttes Varmedetektorer kan være en kombinasjon av rate of rise og fastsatt temperaturgrense. Varmedetektorer og innstillinger skal være i samsvar med NFPA 72E 3-3 Temperature classification

I-001 Field instrumentation, rev. 4 jan. 2010 Varmedeteksjon 2 Detektorer skal være IR eller en kombinasjon av IR/UV type. Det må tas hensyn til omgivelsestemperaturen.. Sensitivitets skal settes i forhold til avstand til brannobjektet. Det er ikke tillat å benytte lav sensitivitet innstilling i drift. Optisk linse kan ha innebygd justerbart varmeelement. Bruk av Current sink, or Current source signal type skal være avklart i henhold til systemdesign. Sensorer skal ikke påvirkes av spectral respons variasjoner når de er i kontinuerlig bruk.

I-001 Field instrumentation, rev. 4 jan. 2010 Gass deteksjon IR detektors skal benyttes og skal ha en responstid lik eller bedre 5 sekund ved T50. I områder hvor det er fare for sadelig H2S konsentrasjon skal H2S detektorer installeres. Open path detectors skal evalueres i kombinasjon med punkt deteksjon. Antall sensorer og plassering innenfor hvert brannområde skal bestemmes ved hjelp av gas spread modelling analysis.

I-001 Field instrumentation, rev. 4 jan.2010 Gass deteksjon Katalytisk type gas detektor bør ikke benyttes (should not be used) unntatt i de tilfeller som krever spesiell anvendelse (f. eks turbineksos) Ultransoniske gass detektorer kan benyttes i områder hvor bakgrunnsstøyen er konstant. Denne type detektor kan benyttes på bemannede og ikke bemannede installasjoner.

S-001N Teknisk sikkerhet 9.2.1Generelle krav til brann og gassdeteksjon Alle dataskjermer for B&G og alt informasjonsutstyr skal være i CCR. Sløyfeovervåking skal identifiseres Inndeling I fornuftige brannområder med tilstrekkelig antall detektorer H2S deteksjon der det er påkrevd Alarm i sentralt kontrollrom CCR bør vises på skjerm om mimikkpanel Vedlikehold og testing skal foregå uten å sette anlegget ut av funksjon Plassering skal være på grunnlag av definerte scenarier, simuleringer og reelle tester Detaljerte krav finnes i vedlegg F

S-001N Teknisk sikkerhet Vedlegg F, Brann- og gassdeteksjon F1 Gassdetektor layout og utløsing av alarm skal ta hensyn til: Plassering Deteksjonsprinsipper Votering Strømmingsmønster for ventilasjonsluft Vindretning og hastigheter Kritisk responstid/deteksjonstid Størrelsen på området Områdets sikkerhetsmessige betydning Skystørrelsen på den minste lekkasjen som skal kunne detekteres Egne vurderinger må gjøres for HVAC (her gis det anbefalinger om plassering etc.) Valg av filosofi (Med eller uten voting) Alarmsettpukt (Ikke over 30%)

S-001N Teknisk sikkerhet Vedlegg F, Brann- og gassdeteksjon, F1 F1 Gassdetektor layout og utløsing av alarm skal ta hensyn til: Det anbefales bruk av linjegassdetektorer der det er hensiktsmessig Linjedetektorerene skal være lett tilgjengelige Varsling på tidlig tidspunkt Justeringsmulighet for settpunkt fra 0,5 til 8 LEL meter H2S bør operere innenfor 0-50 PPM

S-001N Teknisk sikkerhet Vedlegg F, Brann- og gassdeteksjon F2 F2 Layout og alarmdeteksjon Valg av type skal skje på bakgrunn av arten brann som kan forekomme Boligkvarter og kontorer skal sikres av adresserbare, optiske røykdetektorer I rom med strømførende elektrisk utstyr der det er nødvendig med manuelle tiltak for brannbekjempelse skal tidlig varsling systemer benyttes: CCR, Instrumentrom, tavlerom og elektriske rom. Tidlig varslig bør ha en følsomhet som svarer til 0.4 0.8 % usiktbarhet pr. meter Minimumskrav: Multi IR eller kombinerte IR/UV Det er utarbeidet tabeller som viser hvilken type utstyr som skal benyttes hvor og hvilken aksjon dette skal gi

Midlertidig utstyr Z-015N Rev. 4, Januar 2012 Denne NORSOK-standarden definerer de tekniske og sikkerhetsrelaterte minstekravene til midlertidig utstyr som brukes på innretninger på norsk kontinentalsokkel Hva er midlertidig utstyr: Utstyr for tidsbegrenset bruk på innretninger og som krever oppkobling for bruk og/eller utgjør en mulig tennkilde (kan være utrustet container eller utstyr montert på ramme, omfatter ikke løst elektrisk utstyr som foreksempel verktøy og skjøteledninger. Hva menes med permanent bemanning? Bemannet minst 8 timer hver dag i minst 50% av driftstiden

Midlertidig utstyr Z-015N Rev. 4, Januar 2012 Type Beskrivelse A Boligcontainer 4.2.1 B Kontor, kaffebar, laboratorier, o.l. 4.2.2 C Verksted for varmt arbeid 4.2.3 D Ledig 4.2.4 E Verksted for kaldt arbeid 4.2.5 F (ledig) 4.2.6 G Container for dieselmotor 4.2.7 H (ledig) 4.2.8 I Lager for brannfarlig materiale 4.2.9 J Lager for ikke-brannfarlig materiale 4.2.10 K (ledig) 4.2.11 L Arbeidsplass for malere 4.2.12 M Kjøle-/frysecontainer 4.2.13 N Radio- og kommunikasjonsrom 4.2.14 O Toalettcontainer 4.2.15 P Container for elektrisk utstyr 4.2.16 X Annen container med tennkilder 4.2.17

Midlertidig utstyr Hvilken type midlertidig utstyr er dette bildet hentet fra?

Midlertidig utstyr Hvilken type midlertidig utstyr er dettebildet hentet fra?

Stein Lier Hansen Norsk Industri: Hva er teknologi: Levebrød for leverandørindustrien Hjelpemiddel for oljeselskapene Poeng med NORSOK Standarder: Høy inngangsverdi Lav driftskostnad Arnstein Ansnes, AkerKværner E&T: Stadardiseringsarbeid er ikke for arkiverte personer Leverandørindustrien bruker for mange ingeniørtimer for å sikre at alt blir bra. Problemet med NORSOK er at det er bra, men at ingen vil betale for det.

Terje Løkling, FMC: Om funksjonelle krav: Deler av industrien var ikke moden for å ta ansvar. Utstyr ble levert med feil som burde vært oppdaget ved internkontrollen. Kundene kompenserer med selskapsspesifikke krav. Definisjon på en god standard: Requirements agreed, well funded and field proven