Forutsetning for suksess: Spisskompetanse gjennom forskning Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet PROSIN-konferansen 2010
Innhold Hvorfor forsker bedriftene Litt om Brukerstyrt Innovasjons Arena (BIA) Prosjekteksempler fra BIA som illustrasjon En ørliten dose statistikk
Spisskompetanse gjennom forskning nødvendig, men ikke tilstrekkelig Spisskompetanse ervervet gjennom FoU bidrar til at bedriftene kan bedre grunnlaget for konkurransedyktighet og fremtidig industriell aktivitet sikre bærekraftig produksjon, for eksempel i Norge møte en samfunnsutfordring, for eksempel miljø, på troverdig måte tiltrekke seg de mest interessante hodene utnytte andres resultater være en mer interessant samarbeidspartner globalt selge sine produkter sammen med kompetanse opptre mer profesjonelt i kunderelasjoner
La oss minne hverandre på, selv her i menighetsmøtet, at forskningsbegrepet kan skape avstand og virke fremmedgjørende De færreste forsker Ennå færre har forskere ansatt Og enda færre enn det har egen forskningsavdeling De fleste mener selv at de i beste fall driver med løpende og inkrementell produkt-, prosess eller tjenestetilpassning Noen blir høye, mørke og kjekke og kaller det avansert teknologiutvikling og bruker masse penger på det Men dette endrer ikke at forskning kan være et viktig bidrag i en innovasjonsprosess som kan være langvarig, kompleks, uoversiktlig, risikofylt, kostbar, kompetansekrevende og heldigvis; potensielt veldig lønnsomt.
Brukerstyrt innovasjonsarena BIA Åpen konkurransearena - uavhengig av tema og bransje Komplementær til tematiske programmer Bedriftenes egne strategier i fokus Kun de beste prosjektene gis støtte - kombinasjon av: Et betydelig potensial for verdiskaping i Norge Innovasjon med tydelig kommersielt fokus Forskning på høyt vitenskapelig/teknologisk nivå Gode samarbeidskonsortier gir gode resultater Krevende samarbeid De ambisiøse bedriftene og de gode forskerne
BIA-portefølje tilsagn 2009 207 prosjekter; 170 BIP og 37 KMB Bioteknologi; 103 MNOK; 19 % Annen tjenesteyting; 33 mnok; 6 % Bygging; 29 MNOK; 5 % Vareproduksjon; 134 MNOK; 25 % IKT; 122 MNOK; 22 % Prosessindustri; 125 MNOK; 23 %
BIA jobber proaktivt med kundene. Vi vil gjerne bistå deg i en søknadsprosess. Prosjektideer Mobiliseringsaktiviteter, egne konferanser Prosjektskisser i forkant av hver søknadsrunde Støtte til nettverk (PROSIN) innenfor BIAs tema mellom bedrifter og forskningsmiljøer for å stimulere til: Prosjektgenerering (også mot internasjonale programmer) Resultatspredning og -formidling Konferansestøtte (PROSIN-konferansen) Studentarbeid i bedriftene (rekruttering) Bruk vår lokale regional representant til veiledning!
Noen som lurer på om det blir utlysning av midler i år innenfor rammen av BIA? Ja, Forskningsrådet legger opp til det. Forutsetning: Minimum samme budsjettnivå i 2011 som i år. Dette avklares i budsjettprop pr oktober 2010 Hvis dette slår til: Utlysning av 30-40 mill for 2011 Søknadsfrist i februar 2011. Utlysning gjøres kjent tidlig i oktober Prosjektstart fra sommer 2011. Dvs at helårsvirkning av utlyste midler tilsvarer 60-80 mill
Forskning som treffer samfunnsutfordringer Bedre miljø i smelteverksindustrien Smelteverkene i ferrolegeringindustrien går sammen om forskning og utvikling for å få til en drastisk reduksjon av utslippene, og å sikre arbeidsplassene. Målsettinger: 30 % Redusert NOx-utslipp i forhold til 2004 90 % Redusert SOx-utslipp i forhold til 2004: Oppsamlet CO2: 90 % Økt energigjenvinning. Opp til 40 % elektrisk gjenvinning (red. energiforbruk til vifter, større el-prod.): Prosjektansvarlig: Ferrolegeringsindustriens forskningsforening Samarbeidspartnere: SINTEF Material og Kjemi, Elkem AS, Eramet Norway AS Avd Sauda, Tinfos Jernverk AS, Fesil Produksjon AS Avd Trondheim, NTNU, Norsk Elektro Optikk AS, Finnfjord AS
Forskning som treffer fremtidig industriutvikling Slankere komponenter til fremtidens vindmølle Prosjektet skal utvikle ny kunnskap, materialer og metoder som sikrer norskproduserte vindmølleelementer en posisjon som best i verden når det gjelder konsistent kvalitet, pris og design med dokumenterte utmattingsegenskaper. Prosjektansvarlig: Rolls-Royce Marine AS,Dep.: Foundry Bergen Samarbeidspartnere: Siemens og Vestas, Rolls- Royce Marine AS Foundry Bergen, materialleverandørene Elkem og Tinfos, samt FoUpartnerne SINTEF og NTNU
Solcelleindustrien en nokså kort, men forskningsbasert industri. A Norwegian Solar Adventure against all odds 1994: 1 company, 2 employees (ScanWafer) 2009: A cluster of ~20 companies (REC-Group, Elkem Solar, NorSun) ScanWafer, later REC, a locomotive: Now a multinational company with 5000 employees
FoU som sikrer konkurransedyktighet Saging av tynnere solcelleskiver REC vil forsøke å halvere tykkelsen på solcelleskiver. Prisen på solceller vil dermed kunne reduseres Målsetning: Skape grunnlag for trådsaging av vesentlig tynnere skiver (wafere) i kombinasjon med redusert spontap ('kerf') og opprettholdt waferkvalitet. Mer effektiv materialutnyttelse, kontroll med prosessparametere og bedring av miljø og verdiskapning. Prosjektansvarlig: REC ScanWafer AS Herøya Plant Samarbeidspartnere: SINTEF, SiC Renseproduksjon KS, Bandak AS, NTNU, Technische Universität Bergakademie Freiberg, Orkla Exolon AS
Stamina, kunnskap og investeringer over lang tid! Elkem har forsket på solcellesilisium i 35 år 1970 2000 Dow Corning Exxon 1975-78 1980-85 Crystalox (LZR -87) ItalSolar (AGIP) Texas Ins. Eurosolare (AGIP) SiMiG Thin film (SCARF, MAGSIFIC -97) AstroPower Solar Silicon AS Plasma (NFS) 1985-93 1989-90 1990-94 1991-93 1991 1994 1997-1996- 1998-1998- 1999- Elkem Solar Illustrasjon lånt fra Elkem 2001-
Forskning som bedrer prosess, løser problemer og gir bedre produkter REBORN: Re-Design of Refining Process for Production of Boron Neutral Solar Grade Silicon Feedstock Nytt prosjekt hos Elkem Solar med støtte fra BIA: Fjerning av bor fra silisium vha slagg Problemstilling: Slagg brukes opp i prosessen -> Kostnad og Miljøproblem (transport og deponering) Løsning: Resirkulering av slagg?
Effekten av BIA-støtte Mulighet til å forske bredt med høy risiko Innhenting av ekstern ekspertise NTNU og SINTEF Utdanning av PhD På sikt er innovativ forskning eneste mulighet til å overleve i et globalt marked. Illustrerer den kontinuerlige fokus denne aktiviteten må ha
Har Norge spisskompetanse som trengs? Helt generelt; Antakelig ikke, men vet vi hva som trengs? For prosessindustri? Ja, kanskje. For Al: Antakelig i verdenstoppen. Bare 19% av foretakene rapporterer om FoU Mer enn 80% av dette er utviklingsoppgaver 300 foretak står for 80% av egenutført FoU. Dette representerer 0,06% av den samlede bedriftspopulasjonen i Norge. 500.000 foretak, hvorav 400.000 har færre enn 5 ansatte Forskningsrådets tilbud er tiltak for å gjøre noe med kompetansen sammen med de som har vilje og evne til å spisse Forskning er viktig virkemiddel for spissing og dette er en kontinuerlig prosess
Næringslivets innsats er i all hovedsak kategorisert som utviklingsarbeid 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Grunnforskning Anvendt forskning Utviklingsarbeid 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Forskningsrådet spiller primært en rolle i forhold til mer langsiktig, anvendt forskning.
300 foretak står for ca 80% av egenutført FoU i næringslivet. Prosessindustri er godt representert blant disse. 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 0 100 200 300 400 500 Innkjøpt FoU Egenutført FoU
Fortsett spissingen; Vi vil gjerne være med på det Takk for oppmerksomheten