Sak 06/17 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2018 anbefaling til Miljødirektoratet Bakgrunn I henhold til 7 i forskift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18. mars 2005, har rovviltnemnden myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt etter forskriftens 11 når bestanden av gaupe ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. forskriftens 4. Nemndens myndighet for gaupe skal basere seg på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. I henhold til rapport fra Rovdata og NINA nr. 2. 2017, Bestandsovervåking av gaupe i 2017 (revidert utgave), ble det i løpet av sporsesongen 2016 2017 registrert 1,5 familiegrupper i region 4. Det er tre familiegrupper som ligger i grensestrøk til reg. 4 (to deles med Sverige og en med Hedmark) og disse telles med 0,5. Også i sporingssesongen 2015 2016 ble resultatet 1,5 familiegrupper og alle var også da i grensestrøk. Dette er langt under bestandsmålet for regionen på seks familiegrupper. Myndighet for tildeling av eventuell kvote i regionen er dermed fortsatt hos Miljødirektoratet. Rovviltnemnda kan likevel foreta en vurdering av eventuell kvotejakt og sende anbefalingen til Miljødirektoratet som grunnlag for direktoratets behandling av saken. Før direktoratet kan fatte vedtak om kvotejakt på gaupe skal saken vurderes i forhold til Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009 nr 100. Videre skal vedtak bygge på den regionale forvaltningsplanen for rovvilt, data om biologiske og bestandsmessige forhold og om skade og konfliktsituasjonen, jf. forskriftens 3 tredje ledd og 6. Bestandsstatus Rovdata m. fl. gav i mai 2017 ut felles rapport, Bestandsovervåking av gaupe i 2017 (revidert utgave), om gaupebestanden i Skandinavia. Det er også laget en egen rapport for Norge, NINA rapport 1370: Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2017. I rapporten fastslås det at antall familiegrupper i rovviltregion 4. før jakt de tre siste årene i snitt er på2,5 familiegrupper. Fordeling per år er vist i tabellen under. Tabell 1. Viser antall registrerte familiegrupper med gaupe i rovviltregion 4 fordelt på årene 1998 til 2017 (Kilde: Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt NINA). 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 6,5 6 1,5 5,5 5,5 5 6,5 7,5 6 6,5 5,5 7,5 9 6 5 1 5 4,5 1,5 1,5 Ut fra overnevnte redegjørelse konkluderes det med at nemnda ikke har vedtaksmyndighet til å fastsette kvote for kvotejakt på gaupe i 2017 og det legges i det videre opp til en anbefaling som nemnda sender Miljødirektoratet.
Ved fastsettelse av kvotestørrelse skal den som har myndighet ta utgangspunkt i bestandsdata fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. I tillegg bør man ta hensyn til øvrig informasjon som gir ny eller utfyllende kunnskap om bestandssituasjonen før jakt. Antall familiegrupper gaupe 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Antal Diagram 1 Viser antall dokumenterte familiegrupper med gaupe i rovviltregion 4 i perioden 1996 til 2017. Svart tykk linje viser regionalt bestandsmål. Før gaupejakta i 2017 er det estimert 55,5 familiegrupper på landsbasis. Dette er en svak oppgang fra 52 familiegrupper før jakta i 2016. Totalt i Norge har bestanden vært relativt stabil og mellom 52 og 60,5 familiegrupper siste 4 sporingssesonger. Dette er relativt langt fra toppåret i 08/09 hvor det var registrert 92 familiegrupper. Det nasjonale bestandsmålet fastsatt av Stortinget er 65 årlige ynglinger av gaupe, og man ligger fortsatt noe under målet. I Sverige er bestanden på 205,5 familiegrupper, noe som er en liten nedgang fra 221,5 i 2016 men en betydelig økning fra bunnåret 13/14 hvor det var 142 familiegrupper. Toppåret i Sverige var som i Norge også 08/09 og med 290 familiegrupper. Rovdata har publisert et kart som viste hvor ynglingene har vært i Skandinavia:
Figur 1. Viser forekomsten av familiegrupper i Skandinavia vinteren 2016/2017.
Tapsutvikling Erstatningsoppgjøret for 2017 er ikke klart, siden søknadsfristen for erstatning er 1. november. Det er imidlertid dokumentert tre sauer drept av gaupe i Akershus (to i Eidsvoll øst og en i Aurskog Høland), og 20 sauer skadet eller drept i Østfold. Det er for 2017 historisk lave tapstall pga gaupe i Akershus, mens det ser ut som det har vært en liten økning i tapene i Østfold. Det er viktig å presisere at dette er hva som er dokumentert og lagt inn i Rovbase. Der sau går på utmarksbeite kan de reelle tapene være mye større. Søknadsfristen for erstatning er først ut 1. november, slik at Fylkesmannen har per dd. ikke oversikt over søknadsmengden. Søknadsfristen for organisert beitebruk (OBB) er også 1. november, så det foreligger ikke oversikt over totalt antall sau sluppet og tapt på utmarksbeite. Dokumenterte skader i Østfold fordeler seg på fem i Eidsberg, en i Halden, ni i Våler, fire i Rømskog og en i Aremark. Tabell 2. Tabell og diagram viser utviklingen i antall sau erstattet som tatt av gaupe i Akershus for årsperioden 2006 2016. år Gaupe, erstattet Totalt erstattet sau sau 2006 315 315 2007 369 369 2008 332 332 2009 231 260 2010 245 277 2011 208 491 2012 129 185 2013 184 354 2014 55 344 2015 54 299 2016 33 199
Erstattet pga rovvilt Akershus 600 500 400 300 200 100 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Gaupe erstattet Totalt erstattet Tabell 3. Tabell og diagram viser utviklingen i antall sau erstattet som tatt av gaupe i Østfold for årsperioden 2006 2016. Gaupe erstattet Totalt erstattet 2006 24 24 2007 34 34 2008 5 8 2009 0 21 2010 1 12 2011 32 33 2012 4 5 2013 43 43 2014 55 74 2015 16 16 2016 19 19
80 70 60 50 40 30 20 10 0 Erstattet pga rovvilt Østfold 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Gaupe erstattet Totalt erstattet Avskyting Det ble i 2017 ikke åpnet for kvotejakt i rovviltregion 4. Det er heller ikke registrert irregulær avgang av gaupe i 2017. For 2016 ble det heller ikke åpnet for kvotejakt i jaktområde 2 (hele Østfold og den delen av Akershus som ikke er en del av jaktområde 1), mens det ble gitt en kvote på 1 dyr i jaktområde 1. Det ble påkjørt en hanngaupe ved Minnesund like før jul 2015 og som førte til at kvoten var full før jakten startet. Dette siden irregulær avgang tas fra kvoten etter at vedtak er fattet. Vi har dermed ikke kjennskap til verken jaktuttak eller irregulært uttak av ulv i 2016 eller 2017. Totalt for 2015 gikk det ut to hanngauper etter påkjøring og en ble felt under kvotejakt vinteren 2015 også den i Eidsvoll. I 2014 ble det ikke felt dyr. Under kvotejakten i 2013 ble det totalt felt 3 dyr fordelt på 2 voksne hanner og 1 voksen hunn. Tabell 2 viser oversikt over felte gauper i region 4 fra 1999, som var første år med kvotejakt i vår region, og frem til og med 2016. Voksen hann Voksen hunn Årsunge hann Årsunge hunn totalt 1999 4 2 1 2 9 2000 7 2 1 1 11 2001 3 2 0 2 7 2002 3 5 0 2 10 2003 2 2 3 1 8 2004 2 3 2 0 7 2005 0 2 0 1 3 2006 2 3 0 1 6 2007 2 2 0 0 4 2008 4 0 1 2 7
2009 3 2 1 0 6 2010 2 2 2 0 6 2011 7 4 0 0 11 2012 4 1 1 0 6 2013 2 1 0 0 3 2014 0 0 0 0 0 2015 1 0 0 0 1 2016 0 0 0 0 0 2017 0 0 0 0 0 SUM 48 33 12 12 105 Utak av gaupe ved kvotejakt 1999 2017 12 10 Voksen hann 8 6 Voksen hunn Årsunge hann Årsunge hunn totalt 4 2 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Diagram 2 Viser uttak av gaupe fra 1999 til 2017 i rovviltregion 4 fordelt på kjønn og aldersgruppe (voksen og årsunge) i tillegg til totalt jaktuttak.
Kvotejakt og irregulær avgang av gaupe reg 4 (1999 2017) 20 18 16 14 12 10 8 Irregulær avgang Kvotejakt 6 4 2 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Diagram 3 Viser uttak av gaupe fra 1999 til 2017 i rovviltregion 4 fordelt på kvotejakt og irregulær avgang. Vurdering Ut fra hva som dokumenteres av familiegrupper via det nasjonale overvåkingsprogrammet, er gaupebestanden i regionen fortsatt langt fra bestandsmålet. Det har siden 2013 blitt tatt ut vesentlig færre gauper enn tidligere, og også betydelig færre enn den tilveksten/rekruteringen som man forventer. Dette har likevel ikke hatt avgjørende betydning for bestandsstørrelsen, siden den har forblitt lav selv om man i praksis knapt har hatt avskyting av gaupe de siste tre sesonger. Bestanden av gaupe på svensk side av grensen er av stor betydning for bestanden i vår region. Bestanden i Sverige har økt noe siden bunnåret i 13/14. Likevel kan det som tidligere trolig var en netto innvandring av gaupe til regionen fra Sverige, ha blitt redusert. Det vises her til året 2008 hvor det for både jakt og naturlig dødelighet gikk ut hele 18 gauper i regionen, men hvor bestanden likevel økte de påfølgende årene 2009 og 2010. Bestanden av gaupe på svensk side og dermed netto innvandring eller utvandring av dyr vil imidlertid variere med kvotestørrelse og avskyting på svensk side av grensen. Siden rovviltregionen er liten og med et bestandsmål på kun seks familiegrupper, vil bestandsstørrelsen uansett ha en naturlig variasjon til tross for at jaktkvotene er tilpasset en målsetting på seks familiegrupper. Variasjonen kan som redegjort for over skyldes varierende
inn/utvandring fra Sverige og til andre regioner. I tillegg vil det være varierende naturlig dødelighet, illegal avliving, varierende forekomst av byttedyr og tilfeldigheter knyttet til hvor mange voksne hunndyr som får avkom fra ett år til neste. I tillegg er det også feilkilder knyttet til bestandsovervåkingen. Lengre perioder med god sporsnø og aktiv innrapportering av spor til Statens Naturoppsyn, er viktig for å sikre tilstrekkelig kvalitet på takseringene som Rovdata benytter i sine bestandsberegninger. For å få spor etter familiegrupper innrapportert, er det viktig at innsatsen til jegermiljøene ikke reduseres. Manglende sporsnø vanskeliggjør registrering av familiegrupper i vår del av landet. Spesielt gjelder dette områdene syd for Oslo og vest for Glomma. For å øke oppdagbarheten av familiegrupper, og dermed få en sikrere bestandsregistrering, er det pågående viltkameraprosjekt i regi av NINA for å forsøke å fange opp familiegrupper som supplement til sporregistreringer. Erfaringer fra dette prosjektet tilsier at kamerafellene fungerer, og at de fanger opp familiegrupper i områder med lite snø. Rovviltnemnden skal i sin vurdering av kvote også legge vekt på regional forvaltningsplan og en differensiert forvaltning innad i regionen. Region 4. har tre forvaltningsområder og hvor det i forvaltningsområde 1 (den del av Akershus som omfatter hele kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum samt den delen av Nittedal som ligger øst for Nitelva og den del av Asker og Bærum kommuner som ligger vest for E16 og Nord for E18), er beitedyrene som har prioritet. Strategien i forvaltningsområde 1 er at innenfor dette forvaltningsområdet skal beitedyra prioriteres og rovvilttrykket reduseres. I tillegg skal kvotejakt på gaupe være et aktivt virkemiddel for å redusere bestanden i forvaltningsområde 1. I følge Artsdatabanken som kom med ny rødliste i 2015 (nasjonal liste over truede og sårbare arter), har gaupa endret rødlistekategori fra sårbar til sterkt truet. Dette skal blant annet skyldes bestandsutviklingen i Skandinavia. Selv om uttak gjennom kvotejakt har vært omtrent fraværende de siste fire sesonger (kun felt en hanngaupe i 2015), så har ikke bestanden økt i vår region. Bestandsnedgang fra toppåret i 08/09 er også gjeldende i resten av Norge og Skandinavia. Hvorfor bestanden ikke har økt, er trolig sammensatt. Som redegjort for over, kan dette skyldes årlig variasjon og tilfeldigheter. Det bør imidlertid heller ikke underslås at kvotene gitt da registreringene viste en vesentlig større bestand, trolig var for høye. Siden man legger til grunn registeringer av ynglinger som har vært ett og et halvt år før vedtak fattes, så er det vanskelig å fange opp brå endringer i bestanden. Rovviltnemnda stanset imidlertid jakten etter at tre dyr var felt i 2013, selv om det var flere dyr igjen på kvoten. Dette gjorde man siden det i saksforberedelsene til rovviltnemnda og etter en sannsynlighetsvurdering var vurdert å være rundt 6 familiegrupper før jakten i 2013, mens foreløpige sporingsresultat sesongen 2012/2013 viste kun 1. Etter en helhetsvurdering finner sekretariatet dermed at det vanskelig å anbefale at det bør åpnes for kvotejakt i rovviltregion 4 for 2018. Verken i jaktområde 1. eller 2. Tilsvarende anbefaling gjaldt også for sesongen 2017. For dette argumenteres det med at bestanden har vært under bestandsmålet for regionen helt siden 2012 og med den lave bestanden både i 2016 og 2017, finner man det nå prinsipielt vanskelig å anbefale en kvote i det hele. Vi håper at det ikke fører til at færre innrapporterer spor etter familiegrupper eller at ulovlig avskyting øker. Aktiv innrapportering
av spor er viktig for å gi en best mulig kvalitet på bestandsrapporten, og dermed åpne for kvotejakt i fremtiden, når bestanden tar seg opp igjen. Kameraprosjektet i regi av NINA blir også stadig utvidet og fanger nå opp en vesentlig del av familiegruppene. Dette er med på å øke kvaliteten på bestandsrapporten. Anbefaling Sekretariatet vil anbefale at rovviltnemnden i region 4 fatter følgende vedtak: Rovviltnemnda har ikke myndighet til å tildele kvote for kvotejakt på gaupe i 2018 Rovviltnemnda vil anbefale at Miljødirektoratet fatter beslutning om ikke å åpne for kvotejakt på gaupe i region 4, vinteren 2018 Siden vedtaket ikke er et forvaltningsvedtak, men en uttalelse til Miljødirektoratet, er det ikke klagerett. Det vil imidlertid være klagerett på direktoratets kvotevedtak.
Vedlegg 1 jaktområder i region 4.