Kurs i Skjemateknikk HiST

Velkommen Kursholder: NN Praktisk informasjon: 45 min undervisning, 15 min pause Lunsj 12:00 12:45 Dag 1: 09:00 15:30 Dag 2: 08:30 15:30 Dag 3: 08:30 14:00 Timeplan Dag 1, Introduksjon Funksjonsskjema Referansesystem Dag 2, Referansesystem forts. Oversiktsskjema Strømkretsskjema Feilsøking, teori Dag 3, Universitetet Transf.rstasjon Praktiske oppgaver Anleggsorientering Page 2

Introduksjon Introduksjon Presentasjon av kurs Læringsmål Skjematyper Hvorfor standard dokumentasjon? Hvilke normer/ standarder ligger til grunn? Presentasjon av kurs Læringsmål Typiske skjematyper i et anlegg Hvorfor standard dokumentasjon? Hvilke normer/standarder ligger til grunn? Page 3

Læringsmål Introduksjon Presentasjon av kurs Læringsmål Skjematyper Hvorfor standard dokumentasjon? Hvilke normer/ standarder ligger til grunn? Kunne lese, forstå og endre et oversiktsskjema Kunne lese, forstå og endre et funksjonsskjema Kunne forstå og bruke dagens referansesystem Kunne lokalisere i kretsskjema et apparat i anlegget Kunne lokalisere i anlegget et apparat i kretsskjema Kunne feilsøke i styrestrømskretser etter kretsskjemaer Page 4

Skjematyper Introduksjon Presentasjon av kurs Læringsmål Skjematyper Hvorfor standard dokumentasjon? Hvilke normer/ standarder ligger til grunn? Hvilke skjematyper er aktuelle i et anlegg Oversikt- og enlinjeskjema Kretsskjema (flerlinjeskjema) Funksjonsplan, funksjonsskjema Apparat- og kabellister Koblings- og rekkeklemmetabeller Arrangement-, jern- og fundamenttegninger Page 5

Hvorfor standard dokumentasjon? Introduksjon Presentasjon av kurs Læringsmål Skjematyper Hvorfor standard dokumentasjon? Hvilke normer/ standarder ligger til grunn? Bruk av DAK systemer Krav om kortere planleggings- og byggetid for nye anlegg Økte krav om enklere betjening og raskere opplæring av driftspersonale Bruke mindre tid til feilretting (Driftsforstyrrelser medfører økte økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser) Prosjektering Bygging Idriftsettelse Service Leverandør Kunde Utvidelse/endring vedlikehold Page 6 Anleggets levetid

Hvilke standarder ligger til grunn Introduksjon Presentasjon av kurs IEC CENELEC ISO CEN ITU ETSI Læringsmål Skjematyper Hvorfor standard dokumentasjon? NEK Elektro NSF Sentralorgan STF Tele Hvilke normer/ standarder ligger til grunn NBR NTS NAS Bygg Mekanisk Allment Page 7

Funksjonsskjema Protection notice / Copyright notice

Funksjonsskjema - Funksjonsskjema Symboler Symbolsk fremstilling av et elektrisk forløp Viser samspillet mellom det ulike anleggskomponentene Oppgaver Eksempel: 1. Tanken er tom 2. Start fylling 3. Tanken er full 4. Stopp fylling Page 9

Funksjonsskjema - Symboler Funksjonsskjema I dag ingen standard store forskjeller mellom leverandører Symboler Oppgaver Gammel standard bygges opp av tre prinsippsymboler: Kommandosymbol Automatisk Manuell Betingelser Uten eget signal Apparat Tilstand Med eget signal Apparat Tilstand Signaler / tilbakemelding Apparat Tilstand Page 10

Funksjonsskjema - Oppgaver Funksjonsskjema Symboler Oppgaver Oppgave 1: Varmgang i turbinlager, hva slags stopp gir det? Nødstopp ved høy temperatur (Blad 11) Oppgave 2: Hva slags stopp gir generator rotor jordslutning? Stopp ved elektrisk feil (Blad 9) Oppgave 3: Hva slags stopp gir rusing 1, 2, 3 og 4? Hurtigstopp (Blad 10) Page 11

Funksjonsskjema - Oppgaver Funksjonsskjema Symboler Oppgaver Oppgave 4: Hva er siste betingelse for at startmagnetisering skal koble inn ved automatisk start til drift? Feltbrytere innkoblet (Blad 5) Oppgave 5: Hva må en gjøre for enklest å komme fra tomgang (U=Un) til synkron drift? Startvalgvender i NA, INN fra PLS eller tavle (Blad 6) Oppgave 6: Hva betyr TOMGANG (U=0)? Synkront turtall, ingen magnetisering Page 12

Funksjonsskjema - Oppgaver Funksjonsskjema Symboler Oppgaver Oppgave 7: Hva er siste betingelse før bremser påsettes ved hurtigstopp? Turtall mindre enn 60 o/min (Blad 10) Oppgave 8: Hvilken reaksjon gir lavt rørtrykk? Hurtigstopp (Blad 10) Oppgave 9: Hvilken reaksjon gir generator overstrøm? Frakobling + avmagnetisering (Blad 8) Page 13

Referansesystemet Protection notice / Copyright notice

Referansesystemet Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse Et system for merking og oppdeling av anleggsdeler og komponenter Dagens referansesystem basert på NEK 321/322, ikke IEC normert Tidligere referansesystem basert på DIN 40719 Kan være små forskjeller i referansemerking mellom leverandører - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Gammel ref. system Page 15

Referansesystemet Oppbygging Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Bygd opp av fire blokker: = + + + = Anleggsdel + Montasjested Omfattende anleggsdeler + referanse - - - - - - Apparat - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom : : : : : : Tilkobling Gammel ref. system Page 16

Referansesystemet Eksempel Referansesystemet = Anleggsdel + Montasjested - Apparat : Tilkobling Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Gammel ref. system Page 17

Referansesystemet = referanse Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler Hver blokk er som regel bygd opp av to bokstaver med påfølgende løpenummer Første bokstav angir funksjon/virkemåte Andre bokstav angir spenningsnivå der dette er relevant Eksempel: 132 kv linje nummer 1 gir =LE1 + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Gammel ref. system Page 18

Referansesystemet Omfattende anleggsdeler Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Dersom en anleggsdel er så omfattende at det vil være gunstig å dele denne opp i mindre anleggsdeler, kan dette gjøres. Eksempel: Avgang 1 på 132 kv tilhørende transformator 1 =T1 (Transformator 1) = NE1 (Avgang 132kV) =T1NE1 I dette eksempelet er Transformator 1 (T1) hovedanleggsdel, mens 132kV avgang 1 (NE1) er en av flere anleggsdeler som til sammen utgjør T1. Skille mellom hovedanleggsdel og underliggende anleggsdel gjøres ved hjelp av løpenummer. Gammel ref. system Page 19

Referansesystemet Oppgaver Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Oppgave 1: Hvilken =referanse vil du benytte på en 66kV linje? =LF1 Oppgave 2: Hvilken =referanse vil du benytte på en 420kV linje? =LC1 Oppgave 3: Du har 2 stk. 110V batterianlegg. Hvilken =referanse er fornuftig for disse? =J1, =J2 Gammel ref. system Page 20

Referansesystemet Oppgaver Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Oppgave 4: Angi de 3 =referanser vi har for en transformator (T1) med 132kV og 22kV side: =T1NE1, =T1T1, =T1NJ1 Oppgave 5: Hvilken =referanse vil turbin for aggregat 1 få? =A1P1 Oppgave 6: Hvilken =referanse vil ventilsystemet for aggregat 1 få? =A1V1 Gammel ref. system Page 21

Referansesystemet Oppgaver Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Oppgave 7: Hvilken =referanse vil aggregat 1, 3kV koblingsanlegg få? =A1NM1 Oppgave 8: Hvilken =referanse vil 132kV samleskinne få? =SE1 Oppgave 9: Hvilken =referanse vil et 22kV kondensatorbatteri få? =CJ1 Siemens vs ABB/Alstom Gammel ref. system Page 22

Referansesystemet + referanse Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom En bokstav med et påfølgende løpenummer Bokstaven angir type montasjested Dersom det er relevant kan fysisk plassering deles opp i undergrupper. Dette gjøres ved å legge til et. og en bokstav etter løpenummeret. Bokstaven angir da plassering innad i komponenten. Eksempel: +R1.T Releskap 1, komponent plassert i dør (T) Gammel ref. system Page 23

Referansesystemet Oppgaver Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Oppgave 1: Hvilken +referanse vil du benytte på en reletavle? +R1 Oppgave 2: Hvilken +referanse vil du benytte på en 22 kv høspentcelle? +HJ1 Oppgave 3: Velg +referanse for 2 stk. styreskap i utendørsanlegg? +B1, +B2 (Feltskap i 132 kv høyspentfelt får ofte navnet; +HE1.B1) Gammel ref. system Page 24

Referansesystemet Oppgaver Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Oppgave 4: Velg +referanse for 2 stk. likestrømsskap og 3 stk. AClavspentskap? +L1, +L2, +V1, +V2, +V3 Oppgave 5: Hvilken +referanse vil en kontrolltavle få? +K1 Oppgave 6: Hvilken +referanse vil en kontrollpult få? +P1 Gammel ref. system Page 25

Referansesystemet - og : referanse Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse - referanse Hver blokk er bygd opp av en bokstav med påfølgende løpenummer Bokstaven angir type komponent : referanse Navn/nummer på tilkoplingen på komponenten Bestemmes av leverandør av komponent Siemens vs ABB/Alstom Gammel ref. system Page 26

Referansesystemet Siemens vs ABB/Alstom Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Siemens ABB/Alstom Aggregat 1 =A1P1 =A1=P1 =A1G1 =A1=G1 =A1U1 =A1=U1 =A1NK1 =A1=NK1 132 kv trafoavgang T1 =T1NE1 =T1=NE1 Transformator T1 =T1T1 (=T1) =T1=T1 22 kv trafoavgang T1 =T1NJ5 =T1=NJ5 Reletavle +R1, +R2 +R1+1, +R1+2 Hjelperele -K1:12 -K1:12 Gammel ref. system Page 27

Referansesystemet Gammel referansesystem Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler Basert på DIN 40719 Består av 2 deler Første del er en stor bokstav og et tall og angir anleggsdel Andre del er en liten bokstav og et tall og angir apparatkategori + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Gammel ref. system Page 28

Referansesystemet Oppgaver Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Oppgave 1: Hvilken -referanse vil du benytte på en måleverdiomformer? -U1 Oppgave 2: Hvilken -referanse vil du benytte på en timeteller? -P1 Oppgave 3 (*): Hvilken -referanse vil du benytte på en kabelstrømstransformator? -T90 (*) = DIN 40719 Gammel ref. system Page 29

Referansesystemet Oppgaver Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Oppgave 4: Hvilken -referanse vil et transformatordiff. vern få? -F31 Oppgave 5: Hvilken -referanse vil en automatsikring få? -F1 Oppgave 6: Hvilken -referanse vil en GSM-modul for kommunikasjon få? -Z1 Siemens vs ABB/Alstom Gammel ref. system Page 30

Referansesystemet Oppgaver Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Oppgave 7 (*): Hva er Q1? Skillebryter Oppgave 8 (*): Hva er Q01? Effektbryter i to-brytersystem Oppgave 9 (*): Hva er Q8? Jordslutter (*) = DIN 40719 Gammel ref. system Page 31

Referansesystemet Repetisjonsoppgaver Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Oppgave 1: Hvilken anleggsenhet tilhører apparatet =LC1 F21 +R13? 420 kv linje 1 Oppgave 2: Hva slags apparat er det når vi ser på kjenningsbokstav i spørsmål 1? Vern Oppgave 3: Hvor er dette apparatet plassert når vi ser på kjenningsboktav i spm. 1? Reletavle 13 Gammel ref. system Page 32

Referansesystemet Repetisjonsoppgaver Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Oppgave 4: Hvilken - referanse vil du benytte på trykknapp for styring av effektbryter? -S0 Oppgave 5: Hvilken ref får en strømtransformator som står i fase 1? -T1 (-T1L1) Oppgave 6: Hvilken kjenningsbokstav skal en signallampe ha? -H1 Gammel ref. system Page 33

Referansesystemet Repetisjonsoppgaver Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler Oppgave 7: Hvilken kjenningsbokstav skal en overspenningsavleder ha? -F Oppgave 8: =LJ1-P21, hva er dette, og hvilken anleggsdel tilhører det? Måleinstrument for en 22 kv linje + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Gammel ref. system Page 34

Referansesystemet Repetisjonsoppgaver Referansesystemet Oppbygging Eksempel = referanse Omfattende anleggsdeler + referanse - og : referanse Siemens vs ABB/Alstom Oppgave 9: Hvilken anleggsenhet tilhører apparatet =K1 P1 +R23? Lokalkontroll Oppgave 10: Hva slags apparat er det når vi ser på kjenningsbokstav i spørsmål 9? Måleinstrument Oppgave 11: Hvor er dette apparatet plassert når vi ser på kjenningsboktav i spm. 9? Reletavle 23 Gammel ref. system Page 35

Oversiktsskjema Protection notice / Copyright notice

Oversiktsskjema - Oversiktsskjema Symboler Oppbygging Eksempel En enfaset fremstilling som bare omfatter de vesentligste deler av et anlegg. Viser Omfanget Oppdelingen Virkemåten for enkeltkomponenter Samspillet mellom enkeltkomponenter Tegnes på et ark. Dersom dette ikke er mulig deles anlegget opp etter spenningsnivå og/eller fysisk plassering. Page 37

Oversiktsskjema - Symboler Oversiktsskjema Symboler Enlinjesymbol for lesbarhet Dagens symboler basert på NEK/IEC Oppbygging Eksempel Page 38

Oversiktsskjema Oppbygging Oversiktsskjema Symboler Oppbygging Eksempel Tekniske data for enkeltkomponenter Delelinjer mellom anleggsdelene om nødvendig Referansenummer og/eller driftsmerking Navn på anleggsdeler i klartekst Kjenningsbokstaver for samleskinner Page 39

Oversiktsskjema Eksempel Oversiktsskjema =LD1 =LD2 Symboler Oppbygging Eksempel =T3ND1 =SD1 STATKRAFT =T3NF1 =T3T3 Page 40

Kretsskjema Protection notice / Copyright notice

Kretsskjema Kretsskjema Symboler Nummersystem bladmerking En flerfaset fremstilling som omfatter alle elektriske deler av et anlegg I tilfeller der mekaniske faktorer spiller inn, blir også disse tegnet Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Page 42

Kretsskjema Symboler Kretsskjema Basert på NEK/IEC Symboler Nummersystem bladmerking Kan deles inn i fire hovedtyper: Hovedsymbol -Q0 M Henvisninger og referanser Hjelpesymbol Tilleggssymbol 630 A Tegningsprinsipper Blokksymbol -S116 1 3 5 7 2 6 Page 43

Kretsskjema Nummersystem bladmerking Kretsskjema PTD (ELCAD) spesifikt Symboler Nummersystem bladmerking Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Page 44 Løpenummer: K 100-199 Skjemaer Hovednummer: N Kjenningsbokstaver Internt Sidetall Referansemerking Beskrivelse 200-299 referansemerking prosjektnummer og totalt Koblingstabeller skjema antall beskriver sider med (for av å forklarende skille skjematypen, kontrolltavle denne typiske) skjematypen. tekst samt sidetall PTD kjenningsmerke, eldre skjema bruker N 300-399 Koblingstabeller reletavler 110 Dersom / 120 for det skjema er et + produsert tegn bak sidetallet i Oslo N 400-499 Koblingstabeller celler, diverse er det flere skap blad igjen 210 / 220 for skjema produsert i Trondheim J 500-599 310 av / samme 320 for skjematype. Arrangement produsert tegn tavler i betyr Bergen siste blad. J 600-699 Montasjetegninger høy- og lavspent J 700-799 Installasjonstegninger J 800-899 Konstruksjonstegninger H 900-999 Diverse L 9/23/2014 NNN-NNN Lister Kurs i Skjemateknikk

Kretsskjema Henvisninger og referanser Kretsskjema Brukes for å knytte komponenter på forskjellige blad sammen. Symboler Nummersystem bladmerking Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Dersom en skal vise til et blad i samme anleggsdel gjøres dette ved: /MA1.1 som viser til serie MA, blad 1, avsnitt 1. Dersom en skal vise til et blad i en annen anleggsdel: =LJ1/MA2.3 som viser til serie MA, blad 2, avsnitt 3 i anleggsdel LJ1. ABB viser til både vertikalt og horisontalt avsnitt. Eksempel: /MA2.B3 Page 45

Kretsskjema Henvisninger og referanser Kretsskjema Symboler Eksempel: = Blokk 1 - Blokk 3 /Henvisning + Blokk 2 : Blokk 4 Forklarende tekst : Blokk 4 Nummersystem bladmerking Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Tilhørende en annen anleggsdel = LJ1 - K1 /MA5.2 + R1 13 Fjær uspent 14 - K1 Tilhørende samme anleggsdel /MA5.2 13 Fjær uspent 14 Page 46

Kretsskjema Oppgaver (=TF1) Kretsskjema Symboler Nummersystem bladmerking Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Oppgave 1: Hvilket hovednummer har Universitetet transf. stasjon? 210-6038 Oppgave 2: Hva er løpenummeret for skjemaene for =TF1? K111 Oppgave 3: Hva forteller bokstaven i løpenummeret? K = Kretsskjema Page 47

Kretsskjema Oppgaver (=TF1) Kretsskjema Symboler Nummersystem bladmerking Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Oppgave 4: Hvor finner vi dokumentene som erstatter den gode gamle apparatlisten? Z-dokumentasjonen Oppgave 5: Hvilken bokstav foran løpenummeret vil arrangementstegningene få? J Oppgave 6: Hvordan inndeles et strømkretsskjema? Vertikalt: 8 skjemaavsnitt (1-8). Horisontalt: 6 avsnitt (A-F) Page 48

Kretsskjema Oppgaver (=TF1) Kretsskjema Symboler Nummersystem bladmerking Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Oppgave 7: Hvorfor deles strømkretsskjemaene inn i skjemaavsnitt? Disse brukes til henvisninger til andre skjemaer Oppgave 8: Hvorfor brukes henvisninger? For å vise sammenhengen mellom skjemaer evt. anleggsdeler Oppgave 9: Hvor plasseres som regel = og + referansen? Nederst til høyre i tittelfeltet (evt. ved hver enkelt komponent) Page 49

Kretsskjema Oppgaver (=TF1) Kretsskjema Symboler Nummersystem bladmerking Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Oppgave 10: Hva er positivt med overgangen til z-dokumentasjonen, kontra den gode gamle apparatlisten? Alle sammensatte apparater fremstilles i sin helhet på ett og samme blad, noe som gir god oversikt Oppgave 11: På hvilke blad og hvilke strømveier benyttes kontaktsettene til K40? 11-12/14: blad R1, strømvei 3 (/R1.3) 21-22/24: Ikke i bruk 31-32/34: Ikke i bruk 41-42/44: Ikke i bruk Page 50

Kretsskjema Oppgaver (=TF1) Kretsskjema Symboler Nummersystem bladmerking Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Oppgave 12: Angi fullstendig henvisning for kontaktsettene til K31 1-2 : /MB1.2 3-7/11 : /MB2.5 4-8/12 : /MB3.5 5-9/13 : /R5.2 6-10/14 : /N2.6 Oppgave 13: Angi den fullstendige referansen til P21 som du finner i blad S1. =TF1, +R1, S1.3 Oppgave 14: Hvilken type rele er K36 /MB1.7? Hurtigrele Page 51

Kretsskjema Tegningsprinsipper Kretsskjema Symboler Nummersystem bladmerking Henvisninger og referanser Alle symbol framstilles i spenningsløs tilstand Releer/automater tegnes i utestilling Ventiler i lukket stilling Endebryter og trykknapper tegnes ubetjent Vendere tegnes i nullstilling dersom det har det Tegningsprinsipper Strømveiene tegnes mest mulig loddrett For DC bør positivt potensial tegnes øverst Forklarende tekst påføres for å lette forståelsen Page 52

Kretsskjema Oppgaver (=TF1) Kretsskjema Symboler Nummersystem bladmerking Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Oppgave 1: Hvilket antall sluttekontaker har K50? 4 sluttekontakter Oppgave 2: Hvilke kontaktsett benyttes på K35? 3-7, 4-8, 5-9, 6-10 Oppgave 3: Hva brukes P1 til? Trinnvisning for transformator T1 Page 53

Kretsskjema Oppgaver (=TF1) Kretsskjema Symboler Nummersystem bladmerking Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Oppgave 4: Hva er betingelsen for at spolen på K43 skal være trukket? Effektbryter Q0P er i innestilling Oppgave 5: Hvilken rekkeklemme er spoleklemme A2 på rele K40 koblet til? -X3:35 Oppgave 6: Hva heter potensialet for strømforsyning/ hjelpespenning til transformatordiff. vernet? 1L+ / 1L- Page 54

Kretsskjema Oppgaver (=TF1) Kretsskjema Symboler Nummersystem bladmerking Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Oppgave 7: Hva er det som kobler ut effektbryter Q0P? Transformatordiff. vern Oljetemp. utkobling Trinnkobler trykk utkobling Sprinkler utløst Spole utkobling 12 kv lysbuevernutkobling Mauelt lokalt og fjernt ut Oppgave 8: Hva brukes K51 til? Stillingsindikering skillebryter Q1Q inne Page 55

Kretsskjema Oppgaver (=TF1) Kretsskjema Symboler Nummersystem bladmerking Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Oppgave 9: Se på skjemaene for =TF1, bl. MB3, strømvei 1. Angi fullstendig referanse for S01Q: =TF1, +R1, -Q0Q S01Q, /MB3.1 Oppgave 10: Hvilket listnr. er strømtransformator i fase L2 tilkoblet i releskap +R1? -X1 Oppgave 11: Hva er F21? Overstrømsvern Page 56

Kretsskjema Oppgaver (=TF1) Kretsskjema Symboler Nummersystem bladmerking Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Oppgave 12: Hva er forskjellen på de ulike strømkjernene i blad S1 og S2? Målekjerne og vernkjerne. Målekjernen skal gjengi primærstrømmen så nøyaktig som mulig opp til merkeverdier og gå raskt i metning over merkeverdi, for å beskytte instrumenter/ omformere etc. For vernkjernen er stor nøyaktighet ikke så viktig, men kjernen må ikke gå i metning, selv under kortslutningsstrømmer primært. Oppgave 13: Hvorfor skal ikke strømklemmer åpnes under drift? Under drift vil det induseres en meget høy spenning (kv) over stedet der kretsen åpnes. Page 57

Kretsskjema Oppgaver (=TF1) Kretsskjema Symboler Nummersystem bladmerking Oppgave 14: Hvorfor benyttes spesielle klemmer i strømkretser? For at man raskt skal kunne se at det er en strømkrets For at man skal ha muligheten til å åpne kretsen når man skal arbeide i den. Det kortsluttes først på eksternside av klemmen. NB! Husk å koble bort utløsekretser før det kortsluttes. Henvisninger og referanser Tegningsprinsipper Page 58

Oppbygging av dokumentasjon Protection notice / Copyright notice

Oppbygging av dokumentasjon Generelt Oppbygging av dokumentasjon Generelt Mappeinnhold Mappe 1 Det vil være forskjeller mellom leverandører, spesielt rekkefølgen på hvordan dokumentene er satt inn i mappene. Hvilke dokumenter som leveres stort sett identisk fra leverandør til leverandør. Øvrige mapper Page 60

Oppbygging av dokumentasjon Mappeinnhold Oppbygging av dokumentasjon Generelt Mappeinnhold Mappe 1 Mappeoversikt over alle mapper legges på innsiden av permen i alle mapper Avsnittsoversikt i hver mappe Innholdsfortegnelser under hvert avsnitt Øvrige mapper Page 61

Oppbygging av dokumentasjon Mappe 1 Oppbygging av dokumentasjon Generelt Mappeinnhold Mappe 1 Øvrige mapper Avsnitt 1: Brukerveiledning Informasjon vedrørende tegneteknikk/skjemateknikk Informasjon vedrørende referanser/henvisninger Avsnitt 2: Oversikter Avsnitt 3: Kontrollanlegg beskrivelser Avsnitt 4: Datafangst Resten av mappe 1 innhold som øvrige mapper Page 62

Oppbygging av dokumentasjon Øvrige mapper Oppbygging av dokumentasjon Generelt Mappeinnhold Mappe 1 Øvrige mapper Strømkretsskjema og apparatlister Stigeledningsskjema Kabellister (leveres kun etter avtale) Koblingstabeller (leveres kun etter avtale) Arrangementstegninger Prøverapporter Page 63

Feilsøking på likestrømsanlegg Protection notice / Copyright notice

Feilsøking på likestrømsanlegg Generelt Feilsøking på likestrømsanlegg Generelt Likestrømsanlegg er isolert fra jord, og kan således drives med 1-polt jordslutning Eksempel 1 Eksempel 2 Ofte utstyrt med jordfeilovervåkning Eksempel 3 Eksempel 4 Ved feilsøking deles anlegget inn i to soner: Sone 1: Fra hovedfordeling og fram til styrestrømssikring for hver anleggsdel. Her benyttes 2-polt frakobling til feilsøking Sone 2: Fra styrestrømssikringen og utover i relekretsene. Her benyttes 1-polt frakobling til feilsøking Page 65

Feilsøking på likestrømsanlegg Eksempel 1 Feilsøking på likestrømsanlegg Generelt Eksempel 1 Eksempel 2 Eksempel 3 Eksempel 4 Page 66