Trym L. Dalen // Designinstituttet 2014 PRODUKTDESIGN

Trym L. Dalen // Designinstituttet 2014 PRODUKTDESIGN

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Forord...3 Oppsummering...4 Problemstilling...5 Effekts mål...6 Resultat mål...7 Analyse - Kunden...8 Analyse - Stedet...9 Analyse - Konkurrenter...10 Analyse - Inspirasjon...11 Analyse - Moodboard/ Stemning...12 Løsningskonsept...13 Skisser - Ideer...14 Skisser - Detaljer...15 Skisser - Ferdig form...16 Skalamodell...17 Dimensjoner / Ergonomi...18 Materialer...19 NCS fargesystem...20 Rhino...21 Rhino...22 Refleksjon...23 Innholdsfortegnelse s. 2

Jeg har valgt å lage en lenestol som skal være i god kvalitet og være plassert i det offentlige rom. Stolen skal uttrykke god kvalitet gjennom slitesterke, naturlige materialer. Stolen skal være allsidig nok i formutformingen til å kunne brukes i de fleste offentlige miljøer. Lenestolen skal også være konservativ og naturlig nok til å ha i hjemmet. Forord Læringsmålet med denne oppgaven har vært å lære designprosessen fra tidlig idefase, valg av prosjekt (lenestol), skisser, modellutvikling og ferdig produkt i 3D program. Mitt valg av lenestol er fordi jeg syntes dette virket som en interessant oppgave, hvor fokus på bruk og estetikk var i fokus. Takk til forelesere og en ekstra stor takk til de tålmodige veilederne Fredrik, Fredrik og Nicolai. Forord s. 3

For å svare på problemstillingen min så var det et par krav som måtte besvares. Det første jeg begynte å svare på var hvordan skape kontraster i material og formspråket. Dette gjorde jeg ved å først danne det harde visuelle utrykket som geometriske puter i skinn skaper. De skulle være kantete og ikke nødvendigvis signalisere tradisjonell komfort slik vi er vant fra stressless lenestoler. Oppsummering Dette skulle kombineres med organsiske former i armlener og ben. Dette ville danne den visuelle kontrastene jeg følte stolen trengte. Stolbenene er sylinderformede og armlenene går i en sammenhengende bue rundt stolryggen. Valget av skinn og tre svarer på den andre delen av problemstillingen som går på naturlige materialer i formutformingen. Den av løsningskonseptene jeg valgte var å ha et helhetlig visuellt lett produkt. Dette valgte jeg å gjøre fordi da måtte kontrastene i form være tydeligere. Jeg kunne ikke bare endre farge i materialer for å svare på problemstillingen om kontrast i form/material. Dette svarte jeg på ved å ha hele stolen i en generell lys farge. Stolben og armlener er i bjørk og puter i lyst kalveskinn. s. 4

Bakgrunn / Problemstilling Bakgrunnen for min stol var ønsket om å lage en enkel stol som kunne passe inn i det offentlige så vel som i det private. Målet med stolen er en stol som er tidløs i bruk av materialer og som gjennom godt håndverk vil oppnå høy komfort og kvalitetsfølelse. Hvordan designe en klassisk lenestol i naturlige materialer som gjenspeiler kontraster i materialvalg og formelementer Jeg startet med en tanke om å lage det så klassisk og minimalistisk som mulig. Dette gikk jeg bort i fra etter som det ikke lå nok utfordring i det. Min problemstilling lyder så: Hvordan designe en klassisk lenestol i naturlige materialer som gjenspeiler kontraster i materialvalg og formelementer. Bakgrunn/ Problemstilling s. 5

1. Skape en stol som er komfortabel i bruk og kommuniserer høy kvalitet. Mål Effektsmål: 2. Designe en stol med ambisjoner for eksport. Rettet mot et internasjonalt marked. 3. Markedsføre bruk av bærekraftige og naturlige materialer og håndverkkunst. Mål - Effektsmål s. 6

1. Min stol kommuniserer høy kvalitet via bruk av solide og slitesterke materialer. Dette er synlig på bruk av treverk i rammen og ekte skinn på putene. Mål Resultatmål 2. Stolen skal være et kommersiellt produkt som er ment til salg. Den er ikke tydelig posisjonert mot Norge som eneste marked. Men ved hjelp av typiske tradisjonelle materialer og et konservativt uttrykk så skal stolen appelere til et breder internasjonellt marked. 3. Stolen har et design som viser til godt håndverk. Dette vises ved de avrundede stolbenene, og buen som strekker seg rundt stolryggen og forener armlenene. Materialene er alle bioligisk nedbrytbare og skal gi intrykket av noe som ikke er produsert i stor skala. Mål - Resultatmål s. 7

Analyse Kjøperen - Utdannet - Stabil økonomi - 30-60år - Kvalitetsbevisst - Kjøper ikke interiørartikler ofte Analyse s. 8

Hotell lobby - Quality hotel Expo I det moderne hjemmet Analyse Stedet British Airways first class lobby -London - I resepsjoner og hotell/flyplasslobbyer - Hushold/hjemmet - Offentligrom Analyse s. 9

Analyse Konkurrenter - Lenestoler fra andre produsenter - Rimeligere stoler på markedet Analyse s. 10

1. Analyse Inspirasjon 1. Fauteuil de Salon - Jean Prouvé 2. U431 - Jens Risom 3. GE290 - Hans Wegner 2. 3. Analyse s. 11

Analyse Moodboard - Stemningen. - Stram - Lys - Moderne Analyse s. 12

1: Kontraster i materialbruk. Hard VS mykt Materialvalg: - Polert metall i rammen, ben, armlener. - Puter i ullblanding (Mørk) Form: - Ramme, armlener, ben Stramme og rette geometriske linjer. - Puter Lett avrundet i hjørnene, tykk (Myk), lav rygg 2: Visuelt lett Materialvalg: - Ramme, ben, armlener i lyst treverk - Puter i skinn, lyst Løsningskonsepter Tre ulike løsningskonsepter for utførelse av lenestol. Valget jeg gikk for var løsningsalternativ 2. Dette var fordi temaet om visuell letthet interesserte meg. Å lage lenestolen med kontraster i kun farge eller material, syntes jeg ble for enkelt. Og jeg ville prøve å lage kontraster i selve formen. Form: - Ramme, armlener, ben Stramme rette linjer men med organisk form. - Puter Geometriske kantete, tynne, smale. - Ben - Tynne 3: Visuelt tungt Materialvalg: - Ramme, armlener, ben i mørkt treverk - Puter i skinn, mørkt. Form: - Puter Kantete, tykke, kort rygg - Ben Brede/tykke firkantede Løsningskonsepter s. 13

Skisser Stoldesign i idefasen Skisser s. 14

Detaljeskisser Valgt design og detaljeutbedring. Skape en mer organisk form i armlener og stolben. Jeg ville skape et utrykk som brøt med det harde. Derfor avrundet jeg armlener og stolben. detaljene som skulle være i treverk. Skisser s. 15

Skisser Endelig utkast. Skisser s. 16

Skalamodell - Skala 1:7,5 - Treverk, isopor, billeire - Lakkert Modell s. 17

Ergonomi og dimensjonsmål Bredde: 75cm Høyde forben: 45cm Høyde bakben: 35cm Setedybde: 45cm Sete/ryggbredde: 60cm Armlener bredde: 7,5cm Totallengde: 55cm Totalhøyde: 70cm Ergonomi / Dimensjoner s. 18

Bjørk - Visuelt lett - Kvalitet - Lett å forme Estetikk og materialer Bruk av harde vs myke linjer for å oppnå kontraster i form. Harde: Putene er geometrisk firkantede og med utseende som signaliserer hardhet. Organisk: Ben er sylinderformet. Armlener har en avrundet ende og er sammenhengende med ryggstøtte. Kalveskinn - Estetisk - Holbart Materialer: Når problemstillingen var ferdig så var valget av materialer naturlig. Det skulle være naturlige materialer. Med naturligematerialer så mener jeg i hovedsak: Treverk, ull, skinn. Materialene jeg ville bruke i stolen skulle inneha noen visse kriterier. Det skulle være slitesterkt, solid og biologisk nedbrytbart. Putene er av skumplast. Jeg valgte bjørk og kalveskinn for å tydeligere svare på både problemstillingen og løsningskonseptet jeg gikk for. Materialer s. 19

NCS fargekoder Mine fargekoder er er resultat av de naturlige fargene i materialet. Kalveskinnet er naturlig nok farget for å oppnå en jevn hvit farge. Bjørketreet er lakkert men ikke farget. Grunnen til at jeg har valgt å gjøre det på denne måten er være tro mot problemstillingen:... klassisk lenestol i naturlige materialer... s. 20

Rhino s. 21

Rhino s. 22

Når jeg startet med denne oppgaven så hadde jeg en forventning om at det å designe en stol ville være enkelt og gå relativt fort. Det er trossalt bare ben, pute og rygg. Etter vært som jeg kom inn i prosesssen så skjønte jeg at det ikke var helt slik. Refleksjon Jeg visste tidlig at jeg ville jobbe med det estetiske i denne oppgaven, valget falt derfor på lenestol. Prosessen å designe en lenestol fikk meg til å tenke over de små detaljene og formspråket som jeg ikke før denne oppgaven ville vært oppmerksom på. Under utforming av løsningskonsepter og formspråk så ble jeg i samtale med veiledere mer klar over min retning. Denne oppgaven har lært meg utrolig mye om designprosessen i sin helhet og strukturen man må ha for å få et godt sluttprodukt. Når jeg ser tilbake på prosessen så er jeg flere ting jeg kunne gjort tidligere og mer gjennomført. Jeg kunne blant annet satt meg mer inn i Rhino og InDesign for å få et produkt som er mer nær ideen min. Jeg kunne også ha tatt hensyn til tykkelsen på puter og treverk når jeg oppmålte dimensjoner (derfor Rhino utkastet er høyere enn skissene). s. 23