Computer Networks. (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1; Innledning. Kjell Åge Bringsrud. A. Tanenbaum

Like dokumenter
Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Sentrale deler av pensum i INF

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Gjennomgang av kap Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

Hva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Internett Best-effort overføring Flere detaljerte funksjoner i datanett. Ennå litt mer detaljer: Formatet til IP-hodet

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter

Flere Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte funksjoner i datanett

Fysisk Lag. Den primære oppgave

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4

Det fysiske laget, del 2

IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4

Kapittel 10 Tema for videre studier

Hva er en protokoll? Hva er Internet?

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

What is a protocol? Network protocols: Machine instead of people All communication activity in the Internet is controlled by protocols

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Det fysiske laget, del 2

Flere detaljerte funksjoner i datanett

What is a protocol? What is the Internet? End systems. Oversikt: Internet: network of

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

What is the Internet?

Institutt for informatikk & UNIK Innledning til kurset IN-270

UNIVERSITETET I OSLO

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling

Hva består Internett av?

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

UNIVERSITETET I OSLO

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder

Redundante linjer fra BKK. Frokostmøte 25. januar 2011 Terje Henneli, BKK Marked

Oppgave 8.1 fra COD2e

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Kapittel 5 Nettverkslaget

Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum.

Forelesning Lagdeling i Internettarkitekturen

What is the Internet?

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011

Forelesning Oppsummering

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Repetisjon - Oversikt:

Tjenester i skyen. 19. desember

Løsningsforslag Gruppeoppgaver mars 2003

UNIVERSITETET I OSLO

Kapittel 4: Transportlaget

Tjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK

INF1060: avsluttende eksamen

Prosjektet SAMKOM2016

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

Løsningsforslag uke 48

Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett

Innhold. BKK Digitek AS Fjøsangerveien 65, Postboks 7050, 5020 Bergen T: E:

Introduksjon til nettverksteknologi

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4

6105 Windows Server og datanett

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004.

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

Lek 01 Grunnprinsipper

Lagene spiller sammen

Grensesnitt mot Telenor - Bredbåndsforum 11. mars Fault Management and Trouble Ticketing

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai. 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering.

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH /v1.7

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1

Produktvilkår Transmisjon

Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

Kapittel 9 Teletjenester

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/9/2005 1

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett

Løsningsforslag Gruppeoppgaver mars 2003

IEEE Trådløs MAN. Skille mellom: Funksjoner: Fysiske Lag MAC Lag QoS. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost:

Disposisjon. Det fysiske laget. Maskin arkitektur. Fysisk Lag

6105 Windows Server og datanett

Fra IP telefoni til IT telefoni. CallIT presentasjon 2009

6107 Operativsystemer og nettverk

6105 Windows Server og datanett

Transkript:

Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1; Innledning INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1

Nytt undervisningsopplegg V06: En dobbelt-time forelesninger pr. uke Felles gruppeundervisning (dobbelt-time) En oblig og to hjemme-eksamener (teller 40%) Orakel: tilstede i termstua i Informatikk-bygget 2 timer pr. uke hver dag før innlevering av oblig/hjemme-eksamen INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 2

Problemområde og fokusering hvordan skal vi bygge opp effektive kommunikasjonsnettverk? kursets fokusering: gi en funksjonell forståelse av bygge-elementene vise hvordan elementene settes sammen til operative nett fokus på prinsipper, konsepter og generalitet INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 3

Generelt nett Video konferanse Kommunikasjons nett INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 4

Kommunikasjon og tjenester (1) INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 5

Kommunikasjon og tjenester (2) INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 6

Overføring via pakker Klient Tjener node fast linje INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 7

Generelt pakkeformat rammer pakker meldinger PDU (Protocol Data Unit) Hode Data, for eks. 10.000 bit Hale M-adresse S-adresse Sjekksum INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 8

bruker: Ulike syn på et kommunikasjonsnett ønsker f. eks. pålitelig overføring av informasjon mellom to kommuniserende brukere nett-konstruktør: ønsker et kost-effektiv design nett-operatør: størst mulig utnyttelse av ressursene nettet skal være enkelt å administrere og drive INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 9

Litt historikk teleoperatørene har 150 års erfaring: i konstruksjon og drift av telenett var monopoler frem til 1994-95 pakke-svitsjing som konsept; 1964 pakke-svitsjing realisert i 1970; ARPANET dekket USA i 1973 med ~50 noder en arm fra California til Hawaii en arm fra Østkysten via Kjeller til London (UCL) FFI var med i utviklingen av TCP/IP 1975-1979 INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 10

Utviklingstrekk (1) utviklingen av telenett drevet frem av teleoperatørene optimalisert for telefonbruk synkron bit-basert kommunikasjon utviklingen av internettet drevet frem av informatikere og datamaskinlevererandører horisontal integrasjon (IP over alt, alt over IP) asynkron pakke-basert kommunikasjon sammensmelting av tele, data og informasjonsteknologi INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 11

Utviklingstrekk (2) forskjellen i designfilosofi har resultert i: mange nyttige internett-tjenester ingen tilsvarende utvikling i telesektoren (vi ser bort fra mobiltelefonen) PC, TV og mobiltelefon: får stadig økende funksjonalitet tilbyr etter hvert overlappende tjenester gir økt konkurranse i markedet internett protokollen er det felles bærende element! teleoperatørenes dilemma i dag: skal de gå fullt og helt over på IP? INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 12

Utviklingstrekk (3) mikroelektronikken: dobling av CPU-kapasiteten hver 12 18 mnd tilsvarende for minne og lagringsmedium superraske rutere fiberoptikken: bølgelengdemultipleksing (WDMA) 2,5, 10, og 40 Gb/s pr. bølgelengde 50 100 bølgelengdekanaler all-optisk svitsjing INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 13

Utviklingstrekk (4) Mobilitet innebærer at det skal være mulig å kommunisere fra hvor som helst med hvem som helst når som helst Mobilitet: personmobilitet (mobil-ip) terminalmobilitet (mobiltelefonen) tjenestemobilitet INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 14

Tre-deling av kommunikasjons-systemet Tjener Distribuert applikasjon Tjeneste aksess punkt Klient Bruker Mellomvare Endesystem Komm.nett Overførings system INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 15

Viktige funksjoner Viktige og nødvendige funksjoner adressering, ruting, og fremsending deteksjonogkorreksjonavfeil ende-til-ende pålitelighet metningskontroll multicasting overføringskvalitet INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 16

Krav til et moderne datanett nodene skal ha Plug and play egenskaper ingen konfigurering ved innkopling av noder automatisk oppdage hvem som er nabo-noder hvilke naboer er operative, ikke operative utveksling av topologi informasjon på det grunnlag, beregne ruter (korteste vei) til alle andre noder i nettet INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 17

Samtale-univers Tjener Samtaleunivers Overføringssyntaks Klient Bruker Komm.nett INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 18

Samtale-univers felles oppfatning av hva de to prosessene kan samarbeide om en mer formell beskrivelse: et sett av datastrukturer (resident del) operasjoner som kan utføres på disse strukturene (kommunisert over nettet) INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 19

Eksempel på samtaleunivers <Fligth> :: <Carrier>>Flight-no> <Origin><Departure-time> <Destination><Arrival-time> <Available-seats-class-1> <Available-seats-class-2> resident del <Operations>:: <Type> <Carrier><Fligth-no> <Class><No-of-seats> <Type>:: Inquire Book-seats Cancel-seats kommuniseres over nettet INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 20

Overførings-syntaks inhomogene ende-systemer ulik hardware ulike operativsystemer ulike programerings-språk kommunikasjonen over nettet må foregå i en syntaks som begge sider oppfatter på samme måten INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 21

Typiske bruker-tjenester filoverføring; FTP elektronisk post; E-post Web Nett-Video IP-telefoni tjenestene setter ulike krav til overføringen over nettet; kalt Tjenestekvalitet (QoS) INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 22

Tjenestekvalitet (QoS)) båndbredde (kapasitet) akseptabel forsinkelse (latency) akseptabel variasjon i forsinkelsen (jitter)) pålitelighet maksimal akseptabel pakke størrelse INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 23

Eksempler på tjenestekvalitet Tjeneste Båndb. Pålitel. Forsink. Jitter. tale 64 kb/s mindre kort liten tale (kringk.) 64 kb/s mindre irrelev. liten TV (kringk.) 5 Mb/s mindre irrelev. liten Video-konf. 5 Mb/s mindre kort liten Eksempler på tradisjonelle teletjenester Har krevd synkron overføring INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 24

Eksempler på tjenestekvalitet Tjeneste Båndbr. Pålit. Forsink. Jitter terminal >9,6 kb/s høy kort kan være stor fil-trans. >100 kb/s høy irrelev. irrelev. El.post irrelev. høy irrelev. irrelev. Eksempler på tradisjonelle data-komm. tjenester Benytter asynkron overføring INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 25

Nettstrukturer Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband kringkastingsnett; alle hører alle radio satellitt lokalnett (LAN) konkurranse om bruk av fellesmediet INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 26

Lokalnett strukturer Ethernet Token Ring Konkurranseutsatt Konkurransefri Radio-LAN Konkurranseutsatt Nøkkelbegrep: Medium Aksess kontroll INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 27

Nettstrukturer Indirekte Kommunikasjon: maskenett Svitsjede nett Internett INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 28

Internet arkitektur INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 29

Viktige Internet begreper et internett er en samling av autonome subnett hvert subnett fungerer uavhengig av alle andre subnett internett protokollen (IP) binder det hele sammen til et operativt hele: ruting på internett nivå (globale internett adr.) ruting på subnett nivå (lokale subnett adr.) fragmentering og reassemblering INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 30

Adressering og ruting hver ting vi vil finne frem til, må ha en adresse! adresse: en streng av bytes som enhetlig identifiserer tingen adressetyper: unicast; identifiserer et endepunkt (ting) kringkasting; identifiserer alle gruppe-kringkasting; identifiserer alle i en gruppe INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 31

Kommunikasjonsveien svitsje-strategier: linje-svitsjing; fast rute; synkron komm. pakke-svitsjing; mellom-lagring og fremsending (ruting); asynkron kommunikasjon. virtuell linje; fast rute datagram; ruten bestemmes underveis varierer fra pakke til pakke Best effort overføringstjeneste INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 32

Pakke-multipleksing (statistisk multipleksing) FIFO-kø Svitsj Svitsj demultipleksing basert på adresser i pakkene (ruting) INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 33

Pakke-multipleksing alle pakker går inn i en felles FIFO-kø i noden tids-multipleksing på pakke-basis hver pakke får tilgang til den fulle trunkkapasitet demultipleksing er basert på adresseinformasjon i pakkene dersom køen går full, har vi metning og tap av pakker (overflow and congestion) INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 34

Fremsending Node 1 2 3 1 Ruting prosess 1 2 Pre- Pross. Rutetabell 2 3 Fremsender 3 INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 35

Kommunikasjonsmønstre spørmål-svar (transaksjon) Meldingsstrøm (Video-strøm) video, en sekvens av rammer oppløsning: 1/4 av et TV-bilde ==> 352 x 240 pixels 24 bit pr pixel, ==> (352 x 240 x 24)/8 == 247.5 kb 30 rammer pr sek ==> 7500kB/sek ==> 60 Mb/s video on-demand kontra video-konferanse INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 36

Overføringsfeil bit feil (termisk støy, elektronisk interference) tap av pakker (p.g.a. metning) link- og node-feil unormal forsinkelse av pakker pakker leveres i gal rekkefølge nøkkelproblem: hvordan kan vi oppfylle applikasjonenes krav til QoS? INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 37

Tjenestekvalitet, mer spesifikt Overføringskapasitet Ende-til-ende forsinkelse Variasjon i forsinkelsen (jitter) Akseptabelt pakketap INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 38

Eksempel; overføring av tale Sampler A D omformer Buffer Playout D A omformer et sample hvert 125 µs 8 bit pr sample 64 kb/s 160 samples pr pakke (20 ms) 1280 bit nyttelast pr pakke hver pakke har et sekv.no. 20 ms mellom hver pakke variasjon i ankomsttidene fanges opp i et utspillingsbuffer bufferstørrelse må stå i forhold til største variasjon i gangtiden når utspilling starter, tas en pakke ut av bufferet hver 20 ms hva med pakker som kommer for sent? INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 39

Ulike avveininger Kortest mulig forsinkelse i to-veis samtale subjektive lytterprøver med hensyn på følt kvalitet sier at gangtid frem og tilbake (RTT) opp til 200 250 ms har lite å si for kvalitetsinntrykket kortere pakker gir kortere overføringstider, større overhead og større trafikkbelastning større trafikkbelastning øker sannsynligheten for pakketap store variasjoner i overføringstidene, øker bufferbehovet på mottakersiden, og øker ende-til-ende forsinkelsen INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 40

Tjeneste-modellen Tjener Klient Komm. Prog. vare Disk Disk B r API Komm. Prog. vare u k e r Komm. nett INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 41

Funksjonelle behov (1) applikasjonsprosessenes behov: navning av maskiner og tjenester konvertering av navn til addresser tilgang til kommunikasjonstjenesten (API): service aksess punkt (SAP) virtuelt tilknytningspunkt mellom applikasjonsprosess og komm.hierarkiet Etablering, bruk, og nedkopling av forbindelser spesifisere QoS krav INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 42

Funksjonelle behov (2) overførings-systemets behov : (endesystemer og nett) etablering, bruk og nedkopling av forbindelser ruting oppfylle applikasjonenes QoS krav: pålitelighet; feilretting/flytkontroll/metningskontroll båndbredde forsinkelse og jitter INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 43

Referansemodeller disse er bygget opp hierarkisk; lagdelt for å lette forståelsen for å abstrahere vekk detaljer samle i et lag funksjonalitet som naturlig hører sammen et lag bygger på tjenester fra laget under, og tilbyr en verdiøket tjeneste til laget over verdiøkningen skjer gjennom samarbeid med det tilsvarende lag i motsvarende maskin INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 44

Referansemodeller vi har tre aktuelle referansemodeller å forholde oss til: ISO s ref.modell for Åpne systemer Internet modellen mellomvare-modellen (tre-lags) ingen motsetning mellom disse, men de har litt forskjellig abstraksjonsmål INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 45

ISO s ref.modell Node/ svitsj Endesystem Endesystem Applikasjon Applikasjon Presentasjon Sesjon Transport Nett Link Fysisk ende-til-ende Svitsj Applikasjon Presentasjon Sesjon Transport Nett Link Fysisk Komm.-medium Komm.-medium INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 46

Internet modellen Applikasjon Transport IP Nettverk adapter_1 ende-til-ende Ruter Transport IP Nettverk adapter_2 Nett_1 Nett_2 INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 47

Mellomvare-modellen Applikasjon Mellomvare Nettverk Plattform Mellomvare Nettverk Komm.nett INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 48

Protokoller, hva er det? bygge-elementer i kommunikasjons-arkitekturen hvert protokoll-objekt har to viktige grensesnitt: tjeneste-grensesnittet (systemavhengig) protokoll-grensesnittet (standardisert) virtuell utveksling av Protokoll-Data-Enheter (PDU) et sett av regler/avtaler mellom to protokoll-objekter standardisert såvel semantisk som syntaktisk protokoll-objektet kan modelleres som en endelig tilstandsmaskin INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 49

Forholdet tjeneste og protokoll INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 50

Protokoll, samarbeid gir verdiøkning Høyere-lags protokoll objekt PDU Tjeneste grensesnitt Høyere-lags protokoll objekt Service Aksess Punkt Protokoll objekt PDU Protokoll grensesnitt Protokoll objekt INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 51

Viktige data-enheter N+1 - PDU N - laget N - SAP N - SDU N-objekt N-PCI N - SDU N - PDU N-1 - laget N-1 - SAP INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 52

Eksempler på tjenesteprimitiver CONNECT (M_SAP;..) LISTEN (lokal_sap;..) SEND (lokal_sap; SDU) RECEIVE (lokal_sap; buffer) SAP: IP_addr; IP_SAP; T_SAP (internett arkitekturen) INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 53

Total adresse til applikasjonen internett arkitekturen Transport_SAP IP_SAP Nettverk Total internett adress: IP_addr; IP_SAP; Tr._SAP INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 54

Hvert lag gir overhead Komm. nett INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 55

Etablering av en forbindelse K T Klient Tjener CON_conf CON_req CON_ind CON_resp CON_req: K slår et no. CON_ind: ringer hos T CON_resp: T løfter røret CON_conf: stopper å ringe hos K Komm. nett INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 56

Internett arkitekturen FTP HTTP NV TFTP Applikasjon TCP UDP Transport IP Internet Nett 1 Nett 2 Nett 3 Nettverk INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 57