NOTAT Oppdrag 1130112 Frostvedtveien 92 Kunde Marit Rimstad Notat nr. G-not-001 Til Kjetil Lønnebakke Tennebø, PV arkitekter as Fra Kopi Rolf Aasland, Rambøll OVERORDNET GEOTEKNISK VURDERING FOR REGULERINGSPLAN FROSTVEDTVEIEN 92 Dato 2013-03-11 1. Innledning Det skal utarbeides reguleringsplan for Frostvedtveien 92, gnr/bnr 2005/508 i Larvik kommune. Området er på 12 daa., og er ønsket regulert til boligformål. Det er kjent at området tidligere er benyttet som (søppel)fylling og Larvik kommune har blant annet stilt krav om at det skal utføres en geoteknisk grunnundersøkelse på tomten. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Vi har mottatt en situasjonsplan, datert 04.10.2012, fra PV arkitekter. Plantegningen er på skisseprosjektnivå, og viser 3 blokker med tilsammen 40 leiligheter på tomten. Det er vist blokker i 3-4 etasjer med ett kjellernivå. Vår ref. 1130112/RADOSL 2. Grunnundersøkelser Rambøll har utført geoteknisk grunnundersøkelse på tomten: G-rap-001 1130112, Datarapport fra grunnundersøkelse Frostvedtveien 92, datert 08.03.2013. I tillegg er det utført sjakting med gravemaskin i 6 punkter på tomten i forbindelse med miljøteknisk grunnundersøkelse: M-rap-001-1130112A Miljøteknisk grunnundersøkelse Frostvedtveien 92, datert 14.02.2013. 2.1 Grunnforhold Sjakting ved den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble utført til dybde mellom 3,6 og 4,5 m. I 5 punkter var det fyllmasser, det vises til M-rap-001, i hele gravedybden. I det siste punktet ble det påvist 0,5 m med antatt fyllmasser over stedlig opprinnelig masse. Ved de geotekniske grunnundersøkelsene ble det boret til dybder mellom 8,0 og 22,1 meter til fjell. Basert på sonderingene 1/5 Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA
er det vanskelig å tolke overgang mellom oppfylte masser og eventuelle underliggende originale stedlige masser. Det kan på enkelte sonderinger se ut som at det er en grense mellom fyllmasser og originale stedlige masser i dybde rundt 5-10 meter under terreng. Det ble ikke tatt opp prøver på tomten ved den geotekniske grunnundersøkelsen. I sjakt S6 fra den miljøtekniske grunnundersøkelsen, der det ble påtruffet originale stedlige løsmasser, var det rundt 0,5 meter fyllmasser over ca. 1,5 meter sortert sand, som trolig er en marin strandavsetning. Under dette ble det påtruffet fast leire og silt som hadde innslag av sand og gruskorn. Laget med marin strandavsetning stemmer godt overens med registrerte forekomster av marine avsetninger rundt Hovland på kvartærgeologisk kart, se figur 1. Vi antar at de faste silt og leirmassene som ble påtruffet under sanden er avsatt som en del av raet i Larvik. Figur 1: Kvartærgeologisk kart for området (grønt: Randmorene (Raet i Larvik), blått: marin strandavsetning, rosa: bart fjell, stedvis tynt dekke, grått: fyllmasse, gult: elveavsetning. 2/5
3. Byggegrop og fundamenteringsforhold Terrenget på tomten er relativt flatt rundt kote +80 til +82. Utgraving for ett kjellernivå antas å ville kreve gravedybde til mellom 3-3,5 m under terreng. Basert på plantegningen bør det være god plass til å utføre en slik utgraving med graveskråninger mellom 1:1,5 og 1:2, avhengig av beskaffenheten til fyllmassene. Fyllmasser av beskaffenheten som ble påvist ved sjakting på tomten er uegnet for dirkete fundamentering av boligblokkene. Etter vår vurdering må fundamentering på peler til fjell velges i dette tilfellet. Fra underkant kjellergulv vil det være mellom 5 og 19 meter til fjell (basert på utførte sonderinger). De påviste fyllmassene er inhomogene, med fare for innslag av blokker og diverse metallskrap, og kan videre ventes å gi liten sidestøtte for relativt korte rammede peler. Fjelldybder kan også være svært varierende og med fare for skråfjell. Etter vår vurdering vil den best egnede peletype i dette tilfellet være borede peler til fjell, f.eks. stålkjernepeler. NB! Metallskrap kan gi utfordringer også for borede peler. Det kan alternativt vurderes en løsning med dirkete fundamentering av byggene, men dette krever at fyllmassene masseutskiftes ned til originale stedlige masser med komprimerte kvalitetsmasser. For en slik løsning må dybde av fylling og beskaffenhet av underliggende stedlige masser undersøkes nærmere. 4. Stabilitetsforhold Tomten ligger 4-7 meter høyere enn generelt terrengnivå mot nord, øst og vest. Mot Hovlandbanen er høydeforskjellen tatt opp med en støttemur i betong. Ellers er høydeforskjellen tatt opp med skråninger med helning mellom 1:1,2 og 1:1,5. Basert på oversendt tegning fra arkitekt er det ikke planlagt noen ytterligere hevning av terreng på tomten. Vi har ikke beregnet lokal stabilitet av skråningene slik de ligger i dag. Det er generelt vanskelig å beregne skråningsstabilitet for materiale bestående av diverse fyllmasser og søppel. Skråningen er av middels høyde og antas å ligge relativt stabilt i dagens situasjon. Skråningshellingen 1:1,2 er noe bratt for slike skråninger og vi anbefaler at det i reguleringsplan tas hensyn til at skråningene rundt tomten slakes ut til minimum 1:1,5 av geotekniske hensyn. Det kan være at man av andre hensyn ønsker å slake ut skråningene ytterligere. Avhengig av materialer man bruker i skråningshellingen bør det vurderes en plastring mot erosjon ved en helling brattere enn 1:2. Bygging av nye pelefundamenterte blokker med ett kjellernivå representerer en avlastning av skråningene i forhold til dagens situasjon. 4.1 Støttemur Det bør i en byggesak innhentes tegninger av støttemuren mot Hovlandsbanen for kontroll av stabilitet. Det er på arkitekttegningene vist parkeringsplasser over støttemuren. Det må kontrolleres at støttemuren er dimensjonert for trafikklast. Hvis støttemuren ikke er dimensjonert for trafikklast kan det kompenseres for tilleggslast fra trafikk ved å senke terreng bak støttemuren rundt 1 meter. Det kan som en alternativ løsning vurderes å forsterke støttemuren ved å bakforankre denne til fjell. For å bakforankre muren i fjell må det bores stag gjennom muren og med innfestning inn i fjell. 3/5
4.2 NVE-retningslinjer for planområde med kvikkleire Det vises til NVE Retningslinjer 2/2011: Flaum- og skredfare i arealplaner, med veileder for: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper». Vi vurderer, basert på utførte sonderinger og kvartærgeologi det som lite sannsynlig at det er kvikkleire på tomten. Men vi kan ikke utelukke at det er påtruffet kvikkleire fra rundt 12 meter under terreng til fjell ved totalsondering i punkt 3 (G-rap-001 1130112) de andre sonderinger antyder ikke kvikkleire. Eventuell kvikkleire i punkt 3 er en lokal lomme som ligger dypere enn potensielt utløp for et skred. Vi vurderer derfor at det ikke er utfordringer knyttet til områdestabilitet på tomten. 5. Setninger Ved å fundamentere blokkene til fjell med peler vil man ikke få setninger i konstruksjonen. Det er fare for setninger av uteområder på grunn av beskaffenhet av fyllmassene og selvkomprimering av massene over tid. Forråtnelse av eventuelt organisk materiale i fylling vil også over tid gi setninger. Heving av terreng kan gi store setninger. Ved heving av terreng må også innvirkning på stabilitet vurderes (se avsnitt 4). Setninger av uteområdet kan i noen grad motvirkes ved å masseutskifte øvre lag med lette masser, forbelastning av grunnen (da må stabilitet av støttemur og skråninger vurderes nærmere) eller senking av terreng. Det kan også vurderes å utføre nivellering av tomten i en lengre tidsperiode før en byggesak for å kontrollere om det er pågående egensetninger i fyllingen. 6. Supplerende grunnundersøkelser Vi anbefaler at det utføres supplerende geotekniske grunnundersøkelser i en byggesak. Det bør tas opp prøver av originale stedlige masser under søppelfyllingen. Det bør også suppleres med noen totalsonderinger for bedre kontroll av dybder til fjell. 7. Oppsummering Basert på foreliggende tegninger og avstand til annen bebyggelse og tomtegrenser vurderer vi at byggegrop for ett kjellernivå kan utføres med åpen graveskråning. God fundamentering av byggene kan sikres med borede peler til fjell. Direkte fundamentering av byggene kan vurderes hvis man masseutskifter fyllmassene med komprimerte kvalitetsmasser. Områdestabilitet (iht. NVEs retningslinjer) vurderes ikke som problematisk for aktuell tomt. Lokal stabilitet av skråninger er vanskelig å vurdere i foreliggende tilfelle med løsmasser bestående av søppel og diverse fyllmasser med stor inhomogenitet. Skråningene ligger i dag tilsynelatende stabilt med helning mellom 1:1,2 og 1:1,5. Vi anbefaler at det i reguleringsplan legges inn at disse skråningene, av geotekniske hensyn, ikke skal være brattere enn 1:1,5. Bygging av nye pelefundamenterte blokker med ett kjellernivå representerer en avlastning av skråningene i forhold til dagens situasjon. 4/5