Miljøkraft Norland AS. Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk

Like dokumenter
Suliskraft AS. Bilder av Galbmejohka ved ulike vannføringer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

PROSJEKTLEDER. Jan-Petter Magnell OPPRETTET AV. Jan-Petter Magnell

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Eidsiva Vannkraft AS. Tolga kraftverk. Vannlinjeberegning i Glomma. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: R04 Versjon: E

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Vegårshei kommune v/ Chantal van der Linden

MiljøKraft Nordland AS HJARTÅS KRAFTVERK KONSEKVENSUTREDNING VURDERING AV HYDROLOGISKE KONSEKVENSER AV PLANLAGT TILTAK

Notat 1 MULTICONSULT. Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.:

Norges vassdrags- og energidirektorat

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

DBC Arkitektur AS. Flomvurdering Ål Folkepark

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata

Beldring, S., Roald, L.A. & Voksø, A., 2002 Avrenningskart for Norge, NVE Rapport , 49s.

NOTAT. Innspill til svar til høringsuttalelser VANNDEKKET AREAL OG STRØMNINGSMØNSTER. Hafslund Produksjon v/fridjar Molle

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Høie mikro kraftverk. Vedlegg

Reddar omløpsventilar fisken eller...

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

FAGRAPPORT HYDROLOGI VIKERSUND

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold

Hydraulisk vurdering i forbindelse med bygging av ny Nes bru ved Harran i Nord-Trøndelag. Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke

Nittedal kommune. Oppdatering av flomsonekart for Nittedal

Vannlinjeberegning Skorrabekken ved 200 års flom

NOTAT KU Åseralprosjektene

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

Kvinesdal kommune Rådmannen

Flomberegninger for Leira og Nitelva, behov for oppdatering?

Kvinesdal kommune Rådmannen

VEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181.

VEDLEGG 1: OVERSIKTSKART, REGIONAL PLASSERING (1: )

Agder Energi Produksjon. FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold

Tilsigsserier for Samsjøen nedslagsfelt. Vannstand i Samsjøen

Østfold Energi MØRKDØLA PUMPE TEKNISK HYDROLOGI VURDERING AV HYDROLOGISKE KONSEKVENSER AV PLANLAGT TILTAK

Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

OPPDRAGSLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Are Sandø Kiel

Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke

Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Uvdal i perioden

Rådgivende Biologer AS

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker

Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen

Rådgivende Biologer AS

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B

Kunstbrua, vannlinjeberegninger ved Kistefoss

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS

Endring av søknad etter befaring

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF

HYDROLOGI, VANNFØRINGSMÅLINGER, OPPMÅLING AV BUNNPROFIL I ELVER OG MAGASIN, HYDRAULISK MODELLERING, PRODUKSJONSSIMULERINGER

HVORDAN DRIFTE EN OMLØPSVENTIL?

1. INNLEDNING NOTAT INNHOLD

FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON

NOTAT 1 INNLEDNING HYDRAULISK BEREGNING AV HØYLANDSKANALEN

Den nedre grensen er satt nedstrøms Dalevegen sin krysning av Otra. Her er grensebetingelsen også normalstrømning.

NOTAT SAMMENDRAG RIVass-NOT-002. flomsikringstiltak ved kirketomten

Kapasitetsvurdering av kulvert ved Lundtomta

Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Fardalen kraftverk, Årdal kommune, Sogn og Fjordane (Vassdragsnummer 074.BA0)

Vedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk

SKLs tilbakemelding på høringsuttalelser til Onarheim kraftverk

Djupsåna Kraftverk KLAGE PÅ VEDTAK NVE REF

DETALJPLAN. BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR Bergensbanen (Voss) - Dale. Flomberegning for Rasdalselvi

Lyse Produksjon AS. Hydrologisk rapport for området Sandvatn Nes, Årdal i Ryfylke

Nore og Uvdal kommune. Reguleringsplan for Uvdal barnehage Flom- og vannlinjeberegning

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Melding om vedtak: Skagerak Kraft AS - Planendring for utbygging av Dalsfos kraftverk øst, Kragerø kommunes uttalelse

Hydraulisk vurdering for Rømua (002.D2Z) ved nye Hammeren bru i Sørum kommune i Akershus fylke

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

UNIVERSITETET I OSLO

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

De foreslåtte magasinrestriksjoner inngår i beregningene og er som følger:

1.1 Beskrivelse av overførte nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Kraftproduksjon og betydningen av de ulike elementer av innspill fra kommunene

Kvinesdal kommune Rådmannen

Vannlinjeberegninger i nedre del av Otta Oppdragsrapport 2009

Konsekvenser av utfylling RV9 Besteland-Helle på flomvannstand i Otra

Galbmejohka historikk

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune

STOREKVINA TERSKEL REVITALISERING

NOTAT SAMMENDRAG Hydrologi. Gunnar Størksen

5- og 10-årsflom er deretter benyttet for å beregne vannstander og vannhastigheter for midlertidig bru og fylling:

Norconsult AS v/ Jon Olav Stranden (fagkontroll Dan Lundquist)

Kvinesdal kommune Rådmannen

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling.

Flomvurdering Sigstadplassen

Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt

Transkript:

Miljøkraft Norland AS Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk Oktober 2013

RAPPORT Vannføringsvisualisering Hjartås kraftverk Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 150471-1 150471 18.10.2013 Kunde: Miljøkraft Norland AS Bilder av Ranaelva (Nedre delen av Raufjellforsen) ved ulike vannføringer Sammendrag: Våren 2012 ble det utplassert 1 vannstandslogger med temperaturlogger og 3 temperaturloggere i Ranaelva. I tillegg ble det utplassert to automatiske kameraer som tok bilder hver dag av Raufjellforsen øvre og nedre del. Bildene er tatt i perioden fra mai til august 2013. Høsten 2013 ble imidlertid kun 1 temperaturlogger gjenfunnet, i tillegg til loggeren som var innebygd i vannstandsmåleren. På grunn av is ble vannstander vinteren 2012-2013 ikke registrert. Tilsvarende vannføringer er beregnet fra de målte vannstandsvariasjoner. For å kunne beregne vannføringene er det benyttet til dels antatte og karakteristiske data av terskelen oppstrøms Raufjellforsen. Det knytter seg derfor usikkerhet til de beregnede vannføringene. Det anbefales at vannspeilet fra terskel og opp til vannstandsloggeren måles opp, gjerne for flere ulike vannføringer. Bilder er valgt ut etter vannføringer som tilsvarer vannføring før og etter planlagt Hjartås kraftverk med slukeevne 28 m 3 /s. Utarbeidet av: Nils Charles Prieur Kontrollert av: Lars Johansen Oppdragsansvarlig / avd.: Lars Johansen Sign.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Lars Johansen

Vannføringsstasjon Mai 2012 ble det satt opp en vannstandsmåler og temperaturloggere i Ranaeelva som vist i Figur 1. Vannstandloggeren ligger ca. 500 meter oppstrøms det planlagte inntaket av Hjartås kraftverk. Det ble også satt opp to kameraer i mars 2013 for å visualisere Ranaelva ved ulike vannføringer. I denne rapporten er det benyttet bilder fra den nedre delen av Raufjellforsen (kamera nr 2). 2 1 Figur 1 Plasseringer av vannføringsstasjonen og kameraer. Vannføringsverdier Vannføringsverdier er beregnet fra verdier fra vannstandsloggeren og fra opplysninger om terskelen nedstrøms for det planlagte inntaket av Hjartås kraftstasjon som vist i Det er i beregningene antatt er det er flatt vannspeil på strekningen mellom vannstandslogger og terskel. Under avlesing av vannstandslogger 2.oktober 2013 ble vannstanden over terskelen målt til 10 cm samtidig med at vannstandsloggeren målte 23,37 cm. Med flatt vannspeil blir høyden på terskelen 13 cm referert vannstandsloggeren. Vinteren 2012/13 ble vannstander ikke registrert på grunn av islagt elv. Selve terskelen er todelt og har en total lengde på ca. 83 m se Figur 2. Terskelen har en skrå nedstrømside og vertikal oppstrømside som er antatt delvis fylt opp grusmateriale. I 3 (13)

beregningene er overløpet betraktet som skarpkantet. De karakteristiske verdiene blir da som vist i Tabell 1. Tabell 1 karakteristikker av terskelen. Enhet Høyde terskel, Z w M 0,13 Lengde terskel, W M 83 Bredde terskel, w M 0,5 Figur 2 Betongterskel i Ranaelva kote 245. Vannføringsverdiene er beregnet fra følgende formelen: / [m 3 /s] H w : Høyde over terskelen (m) C d : Terskels koeffisient g: Tyngdens akselerasjon (9,81 m/s 2 ) C b er bestemt fra Figur 3 og: / 4 (13)

Figur 3 Cb terskels koeffisient som en funksjon av høyde over og bredde av terskelen (Tracy, 1957) Vi får da en sammenheng mellom målte vannstander og vannføring som vist i Figur 4: Figur 4 Beregnet vannføring som funksjon av målte vannstander. 5 (13)

Figur 5 Beregnet vannføringer fra 2.5.2012 til 3.10.2013. Data mangler i perioden 12.12.2012-20.4.2013 Middelvannføringen på serien vist i Figur 5 er ca 20 m 3 /s noe som er betydelig høyere enn oppgitt middelvannføring ved inntaket som er oppgitt til ca 12 m 3 /s. I de beregningene som nå er gjennomført er det forutsatt at vannspeilet er flatt mellom logger og terskel. Dette representer en usikkerhet som kan forklare forskjellen. Det anbefales å montere målestaver ved terskel og vannstandslogger som innmåles. Dette vil gi grunnlag for å sette opp en kalibrert vannføringskurve for terskelen. Det er foreløpig ikke grunnlag for å revurdere tilsigsgrunnlaget for Hjartås kraftverk. Resultatene av konsekvensene på månedsmiddelvannføringer for perioden1967-2011, før og etter utbygging av Hjartås kraftverk, er vist i Tabell 1. Disse verdiene er beregnet fra tilsigsserien som ble utarbeidet i forbindelse med hydrologi rapporten for Hjartås. Tilsigsserien er generert med data fra vannmerkene 163.5 Junkerdalselv, 163.6 Jorbrufjell og 156.17 Virvatn. Tabell 2 Nedstrøms for Hjartås inntak. Månedsmiddelvannføringer (1967-2011) i m³/s før og etter tiltak. Måned Før Etter % av eksisterende vannføring Januar 1,88 0,80 42,3 % Februar 1,92 0,81 42,0 % Mars 0,85 0,70 82,9 % April 0,41 0,35 86,7 % Mai 24,29 9,65 39,7 % Juni 53,57 27,04 50,5 % Juli 27,68 7,84 28,3 % August 10,25 2,13 20,8 % September 11,98 2,42 20,2 % Oktober 9,32 1,66 17,8 % November 3,39 0,64 18,9 % Desember 1,92 0,60 31,2 % Middel 12,31 4,55 36,9 % 6 (13)

Mai Figur 6 Vannføring er på ca. 24 m³/s (tilsvarer månedsmiddel før utbygging). Figur 7 Vannføring er på ca. 10 m³/s (tilsvarer månedsmiddel etter utbygging) 7 (13)

Juni Figur 8 Vannføring er på ca. 54 m³/s (tilsvarer månedsmiddel før utbygging) Figur 9 Vannføring er på ca. 27 m³/s (tilsvarer månedsmiddel etter utbygging) 8 (13)

Juli Figur 10 Vannføring er på ca. 28 m³/s (tilsvarer månedsmiddel før utbygging) Figur 11 Vannføring er på ca. 8 m³/s (tilsvarer månedsmiddel etter utbygging) 9 (13)

August Figur 12 Vannføring er på ca. 10 m³/s (tilsvarer månedsmiddel før utbygging) Figur 13 Vannføring er på ca. 2,1 m³/s (tilsvarer månedsmiddel etter utbygging) 10 (13)

September Figur 14 Vannføring er på ca. 12,0 m³/s (tilsvarer månedsmiddel før utbygging) Figur 15 Vannføring er på ca. 2,4 m³/s (tilsvarer månedsmiddel etter utbygging) 11 (13)

Oktober Figur 16 Vannføring er på ca. 9 m³/s (tilsvarer månedsmiddel før utbygging) Figur 17 Vannføring er på ca. 1,7 m³/s (tilsvarer månedsmiddel etter utbygging) 12 (13)

2013 Flom (20.05.2013 24.05.2013) Figur 18 Vannføring er på ca. 400 m³/s og situasjonen vil være tilnærmet uendret etter utbygging Minstevannføring Den laveste observerte vannføring mellom mai og august 2013 er på 2 m 3 /s. Det er derfor per i dag ikke mulig å vise et bilde av minstevannføringen. Referanser Tracy, H. J., 1957. Discharge characteristics of broad-crested weirs. U.S Geological Survey Circular 397. 13 (13)