Vassressurslova i plan- og byggesakshandsaming Torsdag 08.02.2017 Quality Hotel Edvard Grieg Christian Alstad Fylkesmannen i Hordaland
Forskrift om kven som skal vere vassdragsmyndigheit etter vassressurslova I forhold til de enkelte bestemmelser gjelder følgende: Kongen skal være vassdragsmyndighet etter 8 når det gis konsesjon til kraftutbygginger, med unntak for saker om bygging av kraftverk med installert effekt inntil 10.000 kw (mikro-, mini-, og småkraftverk) og mindre reguleringer (inntil 500 nat.hk) i forbindelse med slike. NVE skal være vassdragsmyndighet etter 8 når det gis konsesjon til nødvendige midlertidige byggearbeider, reparasjoner og opprenskingsarbeider, selv om slike tiltak ikke er i samsvar med regulerings- eller kraftutbyggingskonsesjoner gitt av Kongen. Det samme gjelder for tillatelse til å gjennomføre nødvendige naturfaglige undersøkelser. NVE skal være vassdragsmyndighet etter 10 tredje ledd, selv om fravikelsen kan gripe inn i en konsesjon som er gitt av Kongen. NVE skal være vassdragsmyndighet etter 60a. Kommunen skal være vassdragsmyndighet etter 7 og 16. Fylkesmannen skal være vassdragsmyndighet etter 11 og 15 tredje ledd. Helsedepartementet skal være vassdragsmyndighet etter 13 fjerde ledd. Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal være vassdragsmyndighet etter 46 annet ledd. Olje- og energidepartementet skal være vassdragsmyndighet i forhold til de øvrige bestemmelser og for saker om bygging av kraftverk med installert effekt inntil 10.000 kw og mindre reguleringer (inntil 500 nat.hk) etter 8.
Ot.prp.nr. 39 (1998-99) Hvorfor er Fylkesmannen vassdragsmyndighet etter vrl. 11? «Fylkesmannsembetet representerer mange ulike interesser og dekker et bredt fagfelt som gir et godt grunnlag for helhetlige og avveide beslutninger»
Vassressurslova 11 Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget. Grunneieren, tiltakshavere og berørte fagmyndigheter, kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden kan også fastsettes i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven. Vassdragsmyndigheten kan i særlige tilfelle frita for kravet i første ledd.
Saksgangen Koplinga mellom vrl og pbl. Ot.prp.nr.39 (1998-99: «Hvis vassdragsmyndigheten gir fritak fra kravet om kantvegetasjon, kan kommunen utarbeide plan i henhold til dette eller gi dispensasjon hvis det allerede er fastsatt et slikt belte i bindende plan etter plan- og bygningsloven.» Fungerer det slik?
Vassressurslova 11 Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget. Grunneieren, tiltakshavere og berørte fagmyndigheter, kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden kan også fastsettes i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven. Vassdragsmyndigheten kan i særlige tilfelle frita for kravet i første ledd.
Nydyrkingsforskrifta 6 Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag. Langs vassdrag med årssikker vannføring skal sonen være minst 6 meter målt ved normal vannføring. Langs vassdrag uten årssikker vannføring skal sonen være minst 2 meter. Som vassdrag regnes stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring og vannløp uten årssikker vannføring dersom det adskiller seg tydelig fra omgivelsene.