ZOOPLANKTON ENKELTE NORD-NORSKE FJORDER OG MAGENNHOLDET HOS MUSSA VNTERSTD 19-195 Av Per T. Hognestad Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Flødevigen HAVFORSKNNGSNSTTUTTET November 199
ZOOPLANKTON ENKELTE NORD-NORSKE FJORDER OG MAGE NNHOLD HOS MUSSA VNTERSTD 19-195. Per T. Hognestad Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen
NNLEDNNG Fra og med 1959 og i årene fremover ble det utført sildeundersøkelser i Nord-Norge som et samarbeide mellom Havforskningsinstituttet, Bergen, og Marinbiologisk Stasjon, Tromsø (DRAGESUND 19, 19; DRAGESUND og HOGNESTAD 191, 19A, 19B, 193, 19A, 19 B, 19; HOGNESTAD 191, 19, 193A, 193B, 19). På endel av disse undersøkelsene ble det foretatt enkelte særundersøkelser ved Marinbiologisk Stasjon, og fra disse redegjøres for zooplanktonvolumer i enkelte nordnorske fjorder vinterstid, samt mageinnhold hos -gruppe sild (mussa). Undersøkelsene ble utført med F/F "Asterias", og materialet som omhandles er fra årene 19-5.
MATERALE OG METODER Zooplank:tonprøvene ble innsamlet ved vertikaltrekk med Juday-håv med diameter 37 cm og maskevidde 18 µi vinterhalvåret fra Ullsfjord og Porsangerfjord (Fig. 1). Hydrografi ble utført på alle sildetokt med Nansen vannhentere og vendetermometre. Sild ble innsamlet vesentg med flytetrål, men endel prøver kom også fra fiskebåters snurpenotfangster. Silda varierte i størrelse fra 5 til 13 cm. Prøver fra mageinnhold hos mussa er også vesentg fra vinterhalvåret fra Ullsfjord, Alta/Revsbotn og Porsangerfjord (Fig. ). Alle prøvene ble fiksert i 1% buffret forman. Mageinnholdet ble behandlet etter følgende kriterier: Fylngsgrad: 1. Antydning til innhold. Tydeg innhold 3. Tydeg innhold. Magen svulmer. Magen spreng full Fordøyelsesgrad: A. Organismene godt bevart. Helt ufordøyet. ngen vansker med bestemmelse og telng B. Organismene halvt fordøyet. Er ikke hele, men kan identifiseres. C. Organismene helt fordøyet. Kan ikke identifiseres. Mageinnholdet ble plassert på filterpapir i romtemperatur 1-1 timer og deretter veiet. Prøver under 5 mg ble ikke veiet. Etter å ha karakterisert mageinnholdet etter fylngsgrad, fremkom følgende vekter av mageinnholdet: Fylngsgrad Vekt i mg Gj.snittmg 1-5 -5 18 Antall mussa som ble undersøkt for mageprøver var i 3-5 51-9 5 19: 1.88 193: 1.95 19: 1.789 195: 1.5 3
ZOOPLANKTONVOLUMFJORDENE Porsangerfjorden mars 1978 ble zooplankton registreringer undersøkt i 1 fjorder fra Vestfjorden til Porsanger (EV ANS og HOPKNS 1981). Zooplanktonvolumer vinterstid i Finmarksfjordene har tidgere ikke vært undersøkt. En generell tendens i fjorden var at zooplanktonvolumet viste avtagende mengder i de øverste 5 m utover høsten, mens volumet av zooplankton økte dypere enn 5 m (Fig. 3). Her er volumene målt pr. trekk. En sk fordeng er særg karakteristisk innover i fjorden, mens stasjonen i fjordmunningen ut mot åpent hav (Heines) viste store variasjoner. De totale volumer av de gjennomsnittge middelverdier for hver måned hele fjorden sett under ett, viste at mengden avtok utover høsten med et minimum i februar/mars (Fig. ). Østerbotn innerst i Porsanger er karakterisert ved at temperaturen i dypet er negativ store deler av året (Fig. 5), og kan enkelte år ved bunnen (11 m) vise negativ temperatur hele året. Østerbotn har en terskel mot resten av fjorden på ca. m. Likevel ser det ikke ut til at dette får særg negativ virkning på mengden av zooplankton i forhold til resten av fjorden (Fig. og 3). Mengden av zooplankton i fjorden synes å være mindre enn i prøver fra ytterst på kysten. Det er imidlertid bare tatt ske prøver fra Havforskningsinstituttets faste oseanografiske stasjoner i Skarsvåg (1955-) og ngøy (199-7), (WBORG 197). Vinterstid (november-mars) er det bare små forskjeller i hele vannsøylen, men i perioden april/maioktober forekommer adskilg større mengder på kysten (Fig. 7), men volumene i fjorden er ikke målt i sommermånedene. Ullsfjord Bortsett fra de innerste stasjoner i Ullsfjord (Fig. 1) er det relativt høye verdier av zooplanktonvolum i fjorden, særg i fjordens ytre deler, og i hele vannsøylen spesielt om høsten (Fig. 8). Verdiene i juni og ju er ikke målt. Verdiene utover høsten i overflaten (-5 m) avtok gradvis, mens verdiene dypere ned, særg under m, økte mot vinteren. Høst- og vintertemperaturene på stasjon Ullsfjordmunningen er vist på Fig. 9 fra årene 19-5 i, 5 og m dyp. Når temperaturene faller fra september og utover høsten, med et minimum i mars, ser det ut til at hovedmengden av zooplankton holder seg dypere enn m i denne perioden (september-mars) stort sett i varmere vann enn ved overflaten. Det kan indikere at fjordens zooplankton for en stor del overvintrer i dypet, men aktiv innvandring til fjorden om høsten kan heller ikke utelukkes. Felles for begge fjorder er store variasjoner i volumene fra år til år. Dette kan ha mange årsaker, f.eks. tetthetsvariasjoner ("patchiness"), forskjeller i forbindelse med døgnvandring eller variasjoner i utskiftning av vannmasser i fjordene. Begge fjorder er "åpne" uten terskler.
Zooplanktonmengden i Ullsfjorden er adskilg større enn i Porsanger. Det er også stor forskjell i temperaturene vinterstid, idet temperaturen i Ullsfjord de undersøkte år alltid holdt seg positiv i alle dyp. 5
MAGENNHOLD HOS MUSSA Mageinnhold hos mussa (-gruppe sild) i Nord-Norge er tidgere ikke undersøkt. Forøvrig er det meget sparsomt med undersøkelser over føden til -gruppe fisk i Nord-Norge i sin alminneghet nord for Vestfjorden. Mageinnhold hos -gruppe torsk (torskeyngel) er undersøkt i fjordene fra Sør-Troms til Porsanger i september/oktober 19 (WBORG 198). Forholdet mellom fisk og krill er undersøkt vinterstid i Ullsfjord og Øksfjord (FALK PETERSEN og HOPKNS 1981). årene 19-5 ble det undersøkt.878 mager fra mussa (-gruppe sild) vinterstid fra 3 områder: Ullsfjord og Porsanger og i mindre grad fra Alta/Revsbotn (Fig. 3). Tabell 1 er prøver oppf Ørt månedsvis. hver måned kan det forekomme et varierende antall prøver. Når det er angitt mageinnhold betyr dette innhold uansett mengde, hvorfor det også er angitt fylngsgrad. Fylngsgrad 1 betyr som oftest bare spor av mageinnhold, så innhold under 5 g ble ikke veiet. Maksimumsmengde av mageinnhold som ble funnet var 9 mg. Ullsfjord var det vinterstid et større antall mussa med mat i magen enn i Porsanger. Fig. 1 viser prosentvis mengde av undersøkt sild som hadde mageinnhold i Ullsfjord og Porsanger de forskjelge vintre 19-5. Mens silda i Ullsfjord spiste hele vinteren, om enn i minimal grad i desember og januar, var det bare unntagelsesvis mat i magen hos mussa i Porsanger fra desember til mars. Dette varierte imidlertid fra år til år og fra sted til sted, men synes å være en regel uansett tilgjengeg zooplankton. Silda i Porsanger begynte dessuten å spise senere om våren enn i Ullsfjord. Dette må tydegvis ha andre årsaker enn mangel på plankton. Fig. 11 viser hvor stor andel (i %) av silda som spiste om vinteren ( ): sild med mageinnhold) i forhold til planktonmengden i Ullsfjordmunningen 19-5. Mens silda i Ullsfjord på grunn av døgnvandringer oppholdt seg 1-15 timer i døgnet i de koldeste vannmasser nær overflaten, avtok døgnvandringen i indre Porsanger (Østerbotn) fra desember. Frem til april oppholdt silda seg døgnet rundt ved bunnen i temperaturer ofte lavere enn -1.5 C, og kom først mot overflaten når isen gikk i april/mai. Det er da rimeg at silda ikke spiste denne tiden. Forskjellen i spisevaner hos sild i Ullsfjord og Porsanger ga seg utslag i sildas fettprosent som gikk kraftig ned i Porsanger i løpet av vinteren, mens den bare gikk ubetydeg tilbake i Ullsfjord (DRAGESUND og HOGNESTAD 191). Det langt lavere matopptak om vinteren skyldes neppe mangel på zooplankton idet silda hadde døgnvandringer fra september og utover vinteren (Fig. 1) ned til de dyp hvor zooplanktonet oppholdt seg Ufr. Fig. 11). Zooplanktonet hadde også døgnvandringer, men det var vesentg krill og pilormer, mens rauåten holdt seg i dypet døgnet rundt. Under de døgnge vertikalvandringer forlot altså silda matfatet en gang i døgnet, idet silda beitet vesentg på
rauåte. Lysets innflytelse kan neppe være hovedårsaken, idet det på den aktuelle årstid er mørkt så og si døgnet rundt. De hydrografiske forhold kan heller ikke være den direkte årsak til vertikalvandringene. Lignende forhold er også observert i Balsfjord idet T og S % ikke så ut til å hemme vertikalvandringen (HOPKNS og GULLKSEN 1978). Sammensetningen av det identifiserbare mageinnhold hos mussa var vesentg rauåte (Ca/anus.finmarchicus) og ellers sparsomme innslag av små copepoder i forskjelge stadier, musngkreps (Ostracoda), nauper (Balanus) og noen få krill (Euphausiacea, Mysidacea) og annet uidentifisert materiale. Mageinnholdet gjenspeiler ikke sammensetningen av det tilstedeværende zooplankton som i hovedsak bestod av rauåte og krill (HOGNESTAD 19). Det kan ha sin forklaring i at mussa foretrekker en partikkelstørrelse som er mindre enn krill. Det er senere vist (april 1977) at zooplanktonregistreringer i hovedsak består av krill, rauåte og pilormer (Euphausiacea, Copepoda og Chaetognata), (HOPKNS et al. 1978; HOPKNS og EV ANS 1978; EV ANS og HOPKNS 1981). Det ser ut til at -gruppe sild og -gruppe torsk beiter på noe av den samme føde, idet torskeyngel vesentg beitet på copepoder og tildels decapoder (WBORG 198). Takk En spesiell takk til mannskapet på F/F "Asterias" som alltid gjorde en uvurderg innsats langt utover sin tjenestepkt. 7
LTTERATUR DRAGESUND,. 19. Småsild- og feitsildtokt med F/F "G.O. Sars" i tiden 3. september til 1. oktober 19. Fiskets Gang, 5: 11-1. DRAGESUND,. 19. Småsild- og feitsildtokt med F/F "G.O. Sars" i tiden 15. september til 1. oktober 193. Fiskets Gang, 3: 8-53. DRAGESUND,. og HOGNESTAD, P.T. 191. Småsildundersøkelser i Nord-Norge 19/1. Fisken og Havet, 5: 1-17. DRAGESUND,. og HOGNESTAD, P.T. 19A. Småsild- og feitsildtokt med F/F "G.O. Sars" i tiden 3. august til 8. september 191. Fiskets Gang, 1: -9. DRAGESUND,. og HOGNESTAD, P.T. 19B. Småsildundersøkelser i Nord-Norge 191/. Fiskets Gang, 3: 53-57. DRAGESUND,. og HOGNESTAD, P.T. 193. Sildeundersøkelsene i Nord-Norge 19/3. Fiskets Gang, 35: 53-58. DRAGESUND,. og HOGNESTAD, P.T. 19A. Sildeundersøkelsene i Nord-Norge 193/. Fiskets Gang, 5: -5. DRAGESUND,. og HOGNESTAD, P.T. 19B. Kartlegging av yngel utenfor Nord-Norge og i Barentshavet 58-5/1 19. Toktrapport Havforskningsinstiuttet (mimeo.). DRAGESUND,. og HOGNESTAD, P.T. 19. Forekomst av egg og yngel av fisk i vestog nordnorske kyst- og bankfarvann våren 195. Fiskets Gang, : 7-7. EVANS, R.A. and HOPKlNS, C.C.E. 1981. Distbution and standing Stock of Zooplankton Sound-Scattering Layers along the North Norwegian Coast in February-March 1978. Sarsia, : 17-1. FALK-PETERSEN, S. and HOPKlNS, C.C.E. 1981. Zooplankton Sound Scattering Layers in North Norwegian Fjords: nteractions between Fish and Krill Shoals in a Winter Situation in Ullsfjorden and Øksfjorden. Kieler Meeresforsch., sonderh., 5: 191-1. 8
HOGNESTAD, P.T. 191. Rapport over småsildundersøkelsene i Nord-Norge med F/F "Asterias" høsten 19. Fiskets Gang, 1: 7-11. HOGNESTAD, P.T. 19. Rapport over småsildundersøkelsene i Nord-Norge med F/F "Asterias" høsten 191. Fiskets Gang, 15: 3-38. HOGNESTAD, P.T. 193A. Småsild- og feitsildtokt med F/F "G.O. Sars" i tiden 18. oktober til 7. november 19. Fiskets Gang, 3: 31-33. HOGNESTAD, P.T. 193B. Rapport over småsildundersøkelsene i Nord-Norge med F/F "Asterias" høsten 19. Fiskets Gang, 1: 173-17. HOGNESTAD, P.T. 19. Sildeundersøkelsene i Nord-Norge med F/F "Asterias" høsten 193. Fiskets Gang, 9: 15-1. HOPKNS, C.C.E. and GULLKSEN, B. 1978. Diurnal vertical migration and zooplanktonepibenthos relationships in a north Norwegian fjord. P. 71-8 in MCLUSKY, D.S. and BERRY, A.J. ed. The Physiology and Behaviour of marine Organisms. Proe. 1th Eur. Symp.mar.Biol. Pergamon, London. HOPKNS, C.C.E., FALK-PETERSEN, S., TANDE, K. and ELERTSEN, H.C. 1978. A preminary Study of Zooplankton Sound Seattering Layers in Balsfjorden: Strueture, energeties and migrations. Sarsia, 3: 55-. HOPKNS, C.C.E. AND EVANS, R.A. 1978. Diurnal and horizontal variations in a zooplankton sound seattering layer. P. 375-38 in NAYLOR, E. and HARTNOLL, R. ed. Cycc phenomena in marineplantsand animals. Proe. 13th Europ. Symp. mar. Biol. Pergamon, London. WBORG, K.F. 198. Some observations on the Food of Cod (Gadus callarius L.) of the O.-group from Deep Water and the Littoral zone in Northern Norway and from Deep Water at Spitsbergen. FiskDir.Skr.Ser.HavUnders., 9 (): 1-19. WBORG, K.F. 197. Variations in Zooplankton volkumes at the permanent Oceanographic Stations alond the Norwegian Coast and the Weatherstation M(ike) in the Norwegian Sea during the years 199-197. FiskDir.Skr.ser.HavUnders., 1: 5-87. g
Tabell 1. Mageinnhold hos mussa vinterstid 191-5. Tid Sted % Mageinnh. % Fylngsgrad Tom nnh. 1 3 191 Januar Ullsfjord 8 18 5 5 Lyngen 8 3 88 1 Ersfj., Kvaløy 1 April Bergsfj., Senkja 1 Oktober Ullsfjord 1 8 85 15 Alta/Revsbotn 17 83 7 1 1 November Porsanger 31 9 9 31 Alta/Revsbotn 7 95 5 Desember 1 19 Januar Ullsfjord 1 5 Lyngen 1 53 7 September Tromøysund 1 35 5 Oktober Ullsfjord 1 5 5 1 Alta/Revsbotn 5 5 89 11 8 18 Porsanger 3 7 November 78 73 7 Skolpen 9 1 55 5 9 31 Ullsfjord 9 71 3 5 1 193 Januar 75 5 5 3 1 Februar. Porsanger 1 Mars Ullsfjord 13 87 5 1 88 1 1 18 58 April Fiskerhalvøya 9 1 1 Mai Porsanger 18 8 7 15 35 3 September 3 8 75 5 Oktober Ullsfjord 5 7 1 8 November 71 9 9 8 Lyngen 8 3 5 77 3 1 Alta/Revsbotn 83 17 83 17 ngøydypet 7 3 1 Malangen 9 8 1 fl 5 8 18 Desember Ullsfjord 88 1 9 8 " " 1 " Porsanger 51 9 3 11 ngøy dypet 7 1 19 Januar Ullsfjord 97 3 1 Februar 58 85 13 " " 7 3 Mars 9 8 1 April 1 1 1 3 Oktober Alta/Revsbotn 5 5 Porsanger 1 8 1 38 November Ullsfjord 9 91 7 1 1 Alta/Revsbotn 9 31 1 83 17 1 5 95 95 5
Tabell 1. Forts. Tid Sted % Mageinnh. % Fylngsgrad Tom nnh. 1 3 19 Desember Ullsfjord 9 1 Lyngen 88 1 1 5 8 Porsanger 51 9 5 11 195 Januar Ullsfjord 9 1 Skolpen 1 Februar Ullsfjord 77 3 8 1 1 Balsfjord 3 Malangen 75 5 3 87 1 Mars 1 1 1 18 5 Juni Porsanger 1 98 Nordkyn 1 1 99 Oktober Porsanger 1 November 1
~ugloy Nordkapp 1' X~ nes 71 ' 1 5' arlsy so' 3' ' X 1 ~ HY 7 X 1 ~ 5 7 Fig.. Stasjonsnett i illlsfjord og Porsangerfjord 19-5. 1) Hydrografisk stasjon, ) Zooplanktonstasjon. Betegnelser i Porsanger: Pv=Porsangnes vest, Pyv=Porsanger ytre vest, Pmv=Porsanger midtre vest, Piv=Porsanger indre vest. (Distribution of stations in Ullsfjord and Porsanger.fjord 19-5. 1 J Hydrography, ) Z.Ooplankton. Pv=Porsangnes west, Pyv=Porsangerfjord outer west, Pmv=Porsangerfjord mid west, Piv= Porsanger.fjord inner west).
Fig.. Lokateter for mageinnholdsprøve fra mussa 19-5. (Locaties for samples of -group herring stomach content 19-5).
8 -. Heines 7. 5. 3 ~.. D 111 Pyv 5 3 5 Pmv 3 c..8 1.X c Cl a. N - 5 E 3 Oster botn ~ ~ F M A M J J A s N D Fig. 3. Zooplanktonvolumer pr. vertikaltrekk i Porsangerfjorden 19-5. Stasjonsbetegnelse som Fig. 1. 1) -5 m. ) 5- m (el. bunn). (Volumes of zooplankjon per venical haul in Porsangerjjord 19-5. Locaties as in Fig. 1. 1) -5 m, ) 5- m (or bortom).
c ~ c ""' 5 i g. N /, / ' "...,. i / V ------- SONDJ FMAMSONDJ FMAMSONDJ FMAM 19 193 193 19 19 195 Fig.. Gjennomsnittge zooplanktonvolumer for alle stasjoner i Porsangerfjorden i vinterhalvåret 19-5. (Mean volumes ofzooplanktonfor all stations in Porsanger.fjord during winter 19-5). T C 8... _ -------- 7 -- - - - - - 3 5 3 SONDJ FMAMSONDJ FMAMSONDJ FMAM 19 193 193 19 19 195 Fig. 5. Temperatur i vinterhalvåret 19-5 i Østerbotn, Porsanger. 1) m, ) 5 m, 3) bunn (11 m). (Winter temperatures 19-5 in Østerbotn, Porsanger.fjord. 1) m, ) 5 m, 3) bortom (11 m).
c:3 :;;; c: Ci N E., ' ' ' ', -..., ' i ' ~,.., "' ;' ' '' ' --------. / / ~ ~ ~ J SONDJ FMAMSONDJ FMAMSONDJ FMAM 19 193 193 19 19 195 Fig.. Zooplanktonvolum pr. vertikaltrekk i de forskjelge måneder i vinterhalvåret 19-5 i Østerbotn, Porsanger. 1) -5 m, ) 5-bunn (11 m). (Volumes of zooplankton per vertical hau/ the different monthsduring winter 19-5 in Østerbotn, Porsangerjjord. 1) -5 m, ) 5 m -bottom (11 m). ~ c ;::: 8 1... J 1 ~ :o ;nl N E 8...:. E ---- -------+ 3 - - - - - + ~o _.../ '/ +.- - -J......,,,-,- :_ - -- " ---- "--- // //, /' F M A M s N D Fig. 7. Gjennomsnittge månedge middelverdier for zooplankton (ml) pr. m sjøoverflate i Porsanger 19-5 og Skarsvåg 193- (etter Wiborg 197). ) Porsanger -5 m, ) Skarsvåg -5 m, 3) Porsanger - m, ) Skarsvåg - m. (Monthly mean values of zooplankton (ml) per m sea surjace in Porsangerjjord 19-5 and Skarsvdg 193- (WBORG 197). 1) Porsanger.fjord -5 m, ) Skarsvdg -5 m, 3) Porsangerjjord - m, ) Skarsvdg - m).
N av Arnoy 8 - (} 8 8 ~ 1 i 8 : 1 ~. ~. 81 Sav Karlsiiy "" ~! i:! ~!1 ~i 8 "!>"': ~~ Ullsfj.munning ø ø 1 ()- 8 ~ ~ ~," Fig. 8. Zooplanktonvolumer pr. vertikaltrekk i Ullsfjorden 19-5. 1) -5 m, ) 5- m, 3) m -bunn. (Volumes of zooplar.kton per vertical hau/ in Ullsjjord 19-5. 1) -5 m, ) 5- m, 3) m - bottom). Nav Jåvik 8 :X c g. N e 3 1 F M A ~ JJ A S "J D
T C 1 9 B 7 5 3 ' " '---",.,...-.....,_, --------- -- - - - - -- 3 ONDJ FMAMSONDJ FMAMSONDJFMAM 19 193 193 19 19 195 Fig. 9. Temperarur i Ullsfjordmunningen i vinterhalvåret 19-5. 1) m, ) 5 m, 3) m. (TemperaJure aj the mouth of Ullsjjord during winter 19-5. 1) m, ) 5 m, 3) m). % 1 75 5 ' / ; ;. /.1 / Ullsfjord. -------,..._....., 3 % 1 75 5....,.,,,.,,,. -- ' ---"' Porsangerfjord 5 ~ Okt Nov Des Jan Feb Mar Fig. 1. Mageinnhold bos mussa i vinterhalvåret i prosent av undersøkt fisk. 1) 19/3, ) 193/, 3) 1915 i Ullsfjord og Porsanger. (-group herring stomach content during winter in per cent of observedfish in Ullsjjord and Porsangerjjord. J) 1913, ) 1931, 3) 1915).
3 3 18. / ' i ' ------ o- - - - 3 / i " '.,. 1 c 1 3' ai a. N - E 1. i 5 N D J 19 F M A S N D J F M A S 193 19 N D J F M 195 Fig. 11. Månedg zooplanktonvolum pr. trekk i forhold til prosent andel mussa med mageinnhold i Ullsfjordmunningen 19-5. 1) -5 m, ) 5- m, 3) m-bunn, ) %- andel av mussa med mageinnhold. (Monthly volumes of zooplankton per hau/ in relation to per cent amount of -group herring with stomach content at the mouth of Ullsjjord 19-5. 1) -5 m, ) 5- m, 3) m - bottom, ) per cent of -group herring with stomach content). Klokken 8 1 1 1 1 18 G 1 a c 1 1 a. >-18 Cl ~ Fig. 1. Døgnvandring hos mussa i Ullsfjorden november 191 med angivelse av temperatur - m. (Daily venical migration ofo-group herring in Ullsjjord November 191, and temperature at - m).