Kenya prosjektet skal yte konkret hjelp til bedre livskvalitet for barn, ungdommer, enker og barneledende familier ved å sikre utdannelse, helse og trygghet. skal bygge opp et helhetlig tilbud slik at deres livskvalitet blir bedre. Tiltakene vil omfatte bolig, helse, omsorg, utdanning og fritid. Kjære støttespiller til! Vi skriver desember 2015 og da vet vi at dette året også går mot slutten, og et nytt og spennende år venter oss. Vi ser igjen tilbake på et innholdsrikt år der vi har hatt fremgang og vekst, og for oss i betyr det at vi har fått gitt ennå flere mennesker håp og forbedret livskvalitet. Barn har fått skoleplass ved hjelp av faddere. Ungdommer har fått drømmen oppfylt med plass på videregående eller høyskole. Familier uten hjem har fått nye hus. Regnet holdes ute, og barneflokken har fått ly for vind og regn. I skrivende stund er det regntid og det har regnet usedvanlig mye de siste to månedene. Dette betyr utbrudd av både malaria og kolera. Det våte været gir god grobunn for klekking av mygg og vannet forurenset slik at drikkevannet blir farlig. Vi starter med å presentere 3 tidligere studenter som har fått jobb ved å ha faddere i Norge. Zaccaraia Okiro er nå snart ferdig med agronom utdannelsen han har fått gjennom. Han vil komme tilbake å videreutvikle samfunnet i Giribe der han bor. Han gleder seg til å starte med matproduksjon for skolen vår, Ogada. Gloria Soila er utdannet økonom gjennom. I dag har hun jobb i Nairobi. Hun har en mann hun selv har valgt og et barn. Hun skulle giftes bort til en gammel mann, men gav håp og et annet liv!
Felix Angwanga er ferdig utdannet lærer gjennom Tumiani. I dag har han jobbet et halvt år som lærer ved vår skole. Han har et ønske om å hjelpe barna som hadde et like dårlig utgangspunkt som han selv. Her bodde Juma med sine 5 søsken samt at høner og kyllinger også måtte sove her inne. I dag ser dere ham utenfor huset sitt. Han fikk støtte gjennom. Juma skal bli sykepleier.
MASAISKOLEN I OSOTUA. Skolen i Osotua drives godt. Simon, som har vært leder siden oppstarten jobber iherdig og seriøst. Simon bor på skolen, han tar sjeldent en fridag og ferie er det ikke snakk om. Han ser sin drøm bli virkeliggjort. Simon var en begavet ung gutt. Han er selv masai og vokste opp i bushen. Han var en av de få heldige og fikk skolegang. Simon lærte fort og det viste seg at han var spesielt begavet. Han hoppet over klassetrinn og fullførte både «primary» og «secondary» i rekordfart. Deretter gikk han fra hjem til hjem og overtalte foreldre om å sende barna til «skolen». Da vi kom på vårt første besøk i 2008 satt 20 barn under et tre og lærte bokstaver i sanden på bakken. Simon var svært ivrig og ville at alle barn skulle få lære å lese. I dag har bygd en skole der nesten 300 elever får grunnleggende utdanning etter kenyansk standard. I tillegg får de spise seg mette hver dag og drikke rent vann. Vi har også bygd en liten helseklinikk som er bemannet en dag pr. uke. Her får barna kyndig legehjelp mot småsykdommer og plager. Tusen takk til støttespillere som har gjort dette mulig! LEXIE Lexie er ei ung jente som er født i masaistammen. Hun kommer fra en fattig familie der både far, mor og øvrig familie lever som tradisjonelle masaier og dermed også etter deres skikker. Lexies søstre ble tidlig giftet bort, og det var Lexie som stod for tur og skulle bli giftet bort som 12 år gammel jente. Hun kom til Samson, som er vår samarbeidspartner, og hun ble tatt vare på og hun fikk fadder i Norge. Det viste seg at Lexie var ei klok og flink jente. I dag har hun gode karakterer. Av nesten 300 jenter er hun nummer 15. Lexie drømmer om å bli sykepleier når hun blir stor.
GIRIBE I landsbyen Giribe har vi vårt mest omfattende arbeid. For tiden regner det fryktelig og været i denne landsbyen ser ut til å gå fra tørke til flom, og dette lover ikke godt for innhøstning. En annen utfordring i forbindelse med så mye regn er sykdomsutbrudd som kolera, malaria og tyfus. Før døde en mengde mennesker når disse utbruddene kom. Den lille klinikken hadde ikke elementære medisiner og væske som spesielt små barn trenger når sykdommene setter inn. I det siste har de ansatte på klinikken hatt det fryktelig travelt, og til tider har alle sengene vært i bruk. Midt i utbrudd av kolera og malaria føder kvinner også barn. Derfor forstår vi at det til tider er hektisk. De forteller om ansatte som ikke har tid til å gå hjem for å sove når det er på det mest travle. Likevel hilser de så mye til våre støttespillere. De ser at klinikken redder liv. De som må bøte med livet har som regel kommet for seint for å få behandling eller veien til klinikken ble for lang. Når regnet øser ned i Kenya går våre tanker ofte til de fattigste som har jordhytter med dårlige gresstak. har vært heldige og hatt sponsorer som har følt viktigheten av å hjelpe med å bygge hjem til de fattigste. Vi vil presentere noen av familiene som har fått hjelp gjennom. Jope er i en av disse familiene. Han og kona har to barn, mens ett barn døde da han var baby. Da vi dro ut for å besøke Jope forstod vi godt at her kan ikke babyer vokse seg sterke. For det første har familien dårlig med mat og når regnet strømmet ned måtte de stille seg opp langs veggen, og selv da ble de søkk våte. Da vi tittet inn i hytta så vi høna som lå i hjørnet og ruget på eggene. Vi så noen filler som lå på gulvet der mor, far og to barn skulle sove. Vi så et stort hull i taket og også småhull rundt omkring. Det var givende å komme dit seks måneder senere å se deres nye hjem. Taket var av blikkplater, veggene var stødige og sponsoren hadde også dekket kostnadene av seng, madrasser og ny sofa med bord. For en forskjell! Nå kunne lille Rony sitte i en sofa når han skulle gjøre lekser. Han kan legge seg på en madrass med et pledd over seg. Selv om det har regnet voldsomt, har familien holdt seg tørre og varme. Jope kom med egg til oss i gave flere ganger da vi var der i oktober. Taket på det gamle huset var ødelagt og hadde flere hull. Rony, Jope og moren foran det nye huset de er i ferd med å bygge.
Disse to minste guttene ble foreldreløse og ble sendt til Ogada school. Her bor de og får gå på skole. Guttene bor hos sin gamle bestemor som bodde i en fryktelig jordhytte. Her var det mange hull i taket, og ofte grudde de seg til nettene. Nå har de fått nytt hus. Bak ser du det nye huset under oppbygging. De har nå hatt det tørt og godt i regntiden. Bestemoren har nå ansvar for 4 barnebarn. Familie med 5 barn som er så glade for å få nytt hjem.
Lille Sonia fikk fadder i Norge og hun elsker skolen! Soja ble jaget fra slektninger da han ble foreldreløs. Han og broren ante ikke hvor de skulle gjøre av seg. I dag har han fadder, bor på skolen, får mat og klær. Soja er blitt en glad gutt! Sosialarbeider ved skolen, Gedeon Mango, jobber med jorda som skal gi mat på skolen. Han forteller stolt at guttene på skolen ivrer etter å ta del i dette arbeidet. Dette er viktig kunnskap for å livnære seg i framtiden.
OGADA SCHOOL Skolen i Giribe vokser. Lærerne er seriøse og tar jobben alvorlig. Nå går det i underkant av 400 barn på skolen, noe som betyr at noen klasser er fulle og vi må begynne å si nei til foreldre som ønsker barna sine til denne skolen. Skolens gode rykte består i at vi har kvalifiserte lærere, vi har bøker og annet materiell, vi har sovesaler og to og tre måltider hver dag. Resultatene har vært gode og vi får stor oppmerksomhet i området. Vi er så takknemlig til faddere, og andre støttespillere som hjelper oss med utbygging, drift og materiell. Uten dere hadde vi aldri klart dette. Dette halvåret har vi bygd en førskole. De minste barna hadde ikke egne klasserom og måtte bruke ledige klasserom, spisesal og av og til uteområdet. Når de nå starter opp med nytt skoleår kan de ta i bruk egne klasserom. Førskolene i Kenya består av tre klasser. Baby-class er en slags barnehage. Her lærer de en del grunnleggende ting før de begynner i nursary-class. Deretter er det Pre-unit-class hvor de gjør seg klare til 1. klasse. Kurland skole i Sarpsborg har i stor grad bidratt til at disse tre klasserommene kan tas i bruk fra 1. januar. Tusen takk! Nå står 2016 for døren og vi er forventningsfulle og spente på året som ligger foran oss. Et av våre store spørsmål har vært hva skal vi gjøre med ungdommene som i 2016 blir ferdige med primaryschool. Noen vil begynne på secondaryschool, men vi ser at de som ønsker å bli i landsbyen Giribe har behov for å lære håndverk og videreutvikle både jordbruket og fornybar energi. Vi har derfor bestemt at vi skal bygge noen klasserom for å starte en slags yrkesskole der ungdommene skal istandsettes til å utvikle samfunnet og landsbyen de lever i. Vi får hjelp av flere aktører til dette spennende arbeidet. Vi gleder oss til å dra på sponsortur med Bjørkelangen skole i februar. De har vært ivrige til å samle inn penger for hjelpe ungdommene i landsbyen. I februar reiser de ned for å besøke landsbyen og for å møte noen av ungdommene som vil få gå på denne yrkesrettede skolen. Miss Jackline underviser med myndighet og varme. Skolebøker stod øverst på ønskelisten til de største guttene. De er glade for å kunne jobbe med leksene hjemme.
THESSALIA har drevet klinikken på Thessalia i nesten 10 år. Det har vært en utfordring for oss å få inn nok midler til å drifte denne klinikken. Derfor var med stor lettelse, blandet med vemod vi bestemte oss for å overgi den til pinsemenigheten i Ålesund. Fra 1. januar 2016 har de ansvaret for driften av klinikken på Thessalia. Det har vært 10 spennende år og det har vært givende å få rapporter om mennesker som har fått hjelp. Vi vet at menneskene som bor rundt Thessalia virkelig trenger klinikken og vi vet at mennesker skal fortsatt få hjelp på Thessalia. Derfor ønsker vi de nye sponsorene lykke til med den viktige jobben. Vi har nå jobbet 10 år i Kenya gjennom. Vi står ydmyke og stolte og ser hva vi sammen med dere har fått til. Vi har så mange historier. Vi kjenner så mange takknemlige mennesker. Vi peker alltid på Norge og forteller at vi har kontakt med mennesker hjemme som tror på at det nytte å hjelpe. Mange av menneskene der nede hører på oss med tårer i øynene og ber oss sende med deres takknemlighet. De undrer seg, de er overrasket, de er glade og de er takknemlige! Igjen må vi si tusen takk til alle dere som er med og hjelper! Om dere har hjulpet med stort eller smått, så husk at alle monner drar. Vi er takknemlige for store og for små gaver. Vi setter stor pris på at dere applauderer og at dere gir oss lovord. Vi kjenner på gleden over å få lov å være med. Ja, vi jobber mye! Ja vi jobber frivillig uten lønn av noe slag. Vi betaler alltid våre reiser med egne midler og vi kjenner på gleden. Gleden av å få være på «giversiden». Vi kjenner oss ydmyke i møte med de som er født i Kenya, at de alltid må være de som tar i mot og får hjelpen, de må alltid være de som er takknemlige. Vi gjerne gi dere et dikt av Arnulf Øverland som sier noe som er veldig sant: Det er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede. Det at du gleder en annen det er den eneste glede. Det er en sorg i verden som ingen tårer kan lette. Den at det var for sent da du skjønte dette. Igjen tusen takk for at dere står med oss. Vi ser frem til et nytt år sammen med dere slik at vi makter å fortsette med denne viktige jobben! En riktig god og velsignet julehøytid ønskes dere. Line Viken Borgersen og Arly Dale Vil du være med å hjelpe? Kontonummer: 9483.05.44601 Lik oss gjerne på facebook.