DET KONGELIGE KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENT Bygdefolk for Rovdyr Vikabakken 4 2420 TRYSIL Deres ref Vår ref Dato 13/2884-8.07.2014 Avgjørelse av klage på kvote for betingede skadefellingstillatelser på gaupe, jerv og ulv i region 6 i 2014/2015 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Bygdefolk for rovdyr 4. juni 2014 på rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak 23. mai 2014 om kvote for betingede skadefellingstillatelser på gaupe, jerv og ulv og i region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) i 2014-2015. Klima- og miljødepartementet opprettholder rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak av 23. mai 2014 om kvote for betingede skadefellingstillatelser på gaupe, jerv og ulv i region 6. Det er lagt vekt på skadehistorikken og skadepotensialet, at regionen ikke har mål om yngling av ulv, og at bestandsmålet for regionen er nådd for både gaupe og jerv. Det er videre lagt vekt på at en effektuering av vedtatte skadefellingskvote i seg selv ikke vil være til hinder for å nå nasjonale bestandsmål for gaupe, jerv og ulv. En kvote som tillater et uttak på 3 gauper, 5 jerv og 3 ulv i region 6 vil etter departementets vurdering ikke true bestandenes overlevelse. Departementet kan ikke se at det på nåværende tidspunkt foreligger andre tilfredsstillende løsninger for å avverge fremtidig skade på husdyr. Departementet viser imidlertid til at Fylkesmannen i hvert enkelt tilfelle der det kan bli aktuelt med skadefelling blant annet skal gjøre en vurdering av om det fmnes annen tilfredsstillende løsning for å forhindre tap av beitedyr. Departementet viser dessuten til at de ulver som er definert som genetisk verdifulle så langt mulig skal unntas fra skadefelling. Klagen tas dermed ikke til følge. Saksgang Rovviltnemnda i region 6 vedtok 23. mai 2014 betingede skadefellingskvoter på 3 gauper, 5 jerv og 3 ulver for perioden 1. juni 2014 til 15. februar 2015. Vedtaket ble påklaget av Bygdefolk for rovdyr, heretter kalt klager, i brev datert 4. juni 2014. Rovviltnemnda i region 6 mener klager ikke har fremsatt ny informasjon som tilsier at avgjørelsen bør endres. Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelinge Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate 20 22 24 90 90 n Harald Askilsrud NO-0030 Oslo Org no. 22 24 60 38 postmottak@kld.dep.no http://www.kld.dep.no/ 972 417 882
Rovviltnemnda har opprettholdt sitt vedtak, og saken ble oversendt Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse 26. juni 2014. Kopi av oversendelsesbrevet er sendt til klager. I tråd med rovviltforskriften 18 første ledd annet punktum har Miljødirektoratet gitt en faglig tilråding i brev datert 3. juli 2014. Klageresanforsel Klager viser til at gaupe, jerv og ulv er fredete arter med henholdsvis status som sårbar, truet og kritisk truet. Det vises videre til at "jakten" foregår i 8,5 måneder, at den utføres i yngletiden for fugler og dyr, og at unødvendig ferdsel og bråk vil medfører forstyrrelser for aller arter. Klager mener dyrevelferdsloven 3 er aktuell i forbindelse med husdyr på utmarksbeite, og peker samtidig på at man må påregne et visst tap av husdyr til rovvilt. Klager viser også til at andre løsninger enn skadefelling bør vurderes. Klager viser også til at bestandsmålet på 12 gauper i region 6 ikke ble nådd i 2012/2013. Klager reagerer på at rovviltnemnda viser til at 8 ynglinger av jerv er dokumentert eller antatt hittil i år, og påstår at dette ikke har "betydelig vitenskapelig kunnskap" slik det står i vedtaket. Når det gjelder ulv vises det til at streifdyr av arten må få oppholde seg i regionen. Klager mener at vedtaket strider imot forvaltningsmål for arter 5 i naturmangfoldloven. Istedenfor skadefelling, mener klager at nødvergeretten bør benyttes ved skade på husdyr. Rovviltnemndasvurdering I oversendelsesbrevet 26. juni 2014 uttaler rovviltnemnda i region 2 blant annet følgende: "Det er riktig som BFR påpeker i sin klage at gaupe, jerv og ulv er kategorisert som henholdsvis «sårbar», «truet» og «kritisk truet» i Artsdatabanken sin rødliste fra 2010 og at bestandsmålet for gaupe i 2012/13 ikke er nådd for region 6. NINA Rapport 960-2013 viser at det er 8 familiegrupper av gaupe i region 6, noe som er fire under bestandsmålet for region 6 som er på 12 familiegrupper. Imidlertid er skadefelling et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå, mens regulering av bestandsstørrelsen for gaupe skal skje gjennom kvotejakt. Betinget skadefelling er vedtak med hjemmel i Naturmangfoldlovens 18, første ledd bokstav b om felling av enkeltindivid av vilt for å avverge skader på bufe eller tamrein, der det på forhånd er fastsatt kvote og vilkår av overordnet myndighet. Bestandssituasjonen for gaupe medførte at nemnda reduserte kvoten for betingede skadefellingstillatelser på gaupe fra forrige sesong fra fire til tre gauper. Men det vil fortsatt være gauper som forvolder skade på bufe og tamrein slik at det i enkelte tilfeller vil være nødvendig og riktig å gi skadefellingstillatelse. Det at man ikke kan vite hvor mange, eller hvilke arter som forvolder skade på bufe og tamrein er et godt argument for å gi kvoter på betingede skadefellingstillatelser i forkant av at skadesituasjoner oppstår. Selv om kvotene gjelder i 8 1/2måned foregår det ikke kontinuerlig jakt i denne perioden. Det kreves en egen skadefellingstillatelse fra Fylkesmannen før forsøk på felling kan iverksettes. Nødvergeretten gjelder ved direkte angrep på bufe/tamrein, noe som det er svært sjelden tilsynspersonell/dyreeier opplever. Det er ikke anledning til å bruke nødvergeretten ved skadesituasjoner der det ikke er direkte angrep på bufe/tamrein. Selv ved daglig tilsyn av besetningene vil skadesituasjoner som nødvendiggjør skadefellingstillatelse oppstå. Side 2
Rovviltnemndasvedtak: Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge kan ikke se at det er kommet nye momenter i saken som ikke var kjent når vedtaket ble fattet den 23. mai 2014. Rovviltnemnda opprettholder vedtaket datert 23. mai 2014 i sak nr. 12/14. Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge ber derfor Klima- og miljødepartementet om å sluttbehandle klagen fra Bygdefolk for rovdyr." Miljodirektoratetsfagligetilråding I sin faglige tilrådning 3. juli 2014 uttaler Miljødirektoratet følgende: "Miljødirektoratet har ingen merknader til klagesak vedrørende kvote for betingede skadefellingstillatelser for gaupe, jerv og ulv i region 6 for 2014-2015." Klima-og miljødepartementetsvurdering Saken behandles etter naturmangfoldloven (nml.) 18 og 77 og rovviltforskriften (rov.) 7, jf. 8. Departementet legger, i henhold til nml. 7, prinsippene i nml. 8-10 og 12 til grunn som en integrert del av avgjørelsen. Også forvaltningsmålet for arter i nml. 5 er trukket inn i den skjønnsmessige vurderingen av saken. Det samme gjelder nml. 14 om andre viktige samfunnsinteresser. Prinsippet i nml. 11 anses ikke som relevant i denne saken fordi det ikke er aktuelt å stille fordyrende vilkår. Nml. 18 første ledd bokstav b slår fast at det kan tillates uttak av vilt for å avverge skade på blant annet husdyr og tamrein. Det vises til rovviltforliket av 2011 punkt 2.2.19 hvor det blant annet står: "Soneinndelingen må forvaltes tydelig. 1prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein". I 2013 ble 895 sau erstattet som tatt av gaupe, 2169 sau erstattet som tatt av jerv og 459 sau erstattet som tatt av ulv i region 6. På denne bakgrunn anser vi at det er sannsynlig at det også i 2014/2015 kan oppstå situasjoner der det vil være nødvendig å tillate uttak for å avverge skader, og at vilkåret i nml. 18 første ledd bokstav b om å avverge skade dermed er oppfylt. Når det gjelder klagers anførsler om dyrevelferd og dyrevelferdsloven, viser departementet til at det er dyreeier som har ansvar for at dyr på beite ikke lider, men at Mattilsynet har forvaltningsansvar for dyrevelferden og skal føre tilsyn med at dyreeiere følger opp sitt ansvar. Mattilsynet har utarbeidet egne retningslinjer for tilsyn med velferd for sau på utmarksbeite. I de tilfeller der dyreeier ikke klarer å redusere tapene ved å gjennomføre tiltak på beite, kan Mattilsynet vedta beiterestriksjoner for en periode. I tillegg er det to kumulative vilkår som må være oppfylt for at felling kan gjennomføres; at felling ikke truer bestandens overlevelse og at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte, jf. nml. 18 annet ledd. I vurderingen av det sistnevnte vilkåret vil prinsippet om arealdifferensiert forvaltning, som for gaupe, jerv og ulv er fastsatt i rov. 4 og rovviltnemndas regionale forvaltningsplan, veie tungt. Av rovviltforliket 2011 framgår det at soneinndelingen må forvaltes tydelig, noe som blant annet innebærer at beitenæring skal tilpasses rovvilt i de områder der rovvilt har prioritet, mens det i prioriterte beiteområder skal Side 3
gjøres raske uttak av rovvilt som gjør skade på beitedyr. Vi mener derfor det på nåværende tilpunkt ikke foreligger et grunnlag for å iverksette andre tiltak, slik klager hevder. Departementet mener på denne bakgrunn det ikke foreligger andre tilfredsstillende løsninger enn å vedta skadefellingskvote på gaupe, jerv og ulv i region 6, og anser dermed vilkåret om at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte som oppfylt. Departementet viser dessuten til at blant annet vurderingen av om formålet kan nås på annen tilfredsstillende måte skal gjennomføres av Fylkesmannen i hvert enkelt tilfelle der det kan være aktuelt å benytte den betingede skadefellingskvoten. Gaupa er klassifisert som sårbar på Norsk rødliste for arter 2010. Når det gjelder bestandssituasjonen for gaupe, vises det til informasjon fra Rovdata (Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt) og NINA Rapport 1049. I 2014 er det på landsbasis registrert 11,5 færre familiegrupper enn det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger i Norge. Dette er en nedgang i forhold til tidligere år hvor det har blitt registrert henholdsvis 74 (2011) og 69 (2012) og 59 (2013) ynglinger. I region 6 ble det i 2014 registrert 12,5 familiegrupper før jakt 2014, og det regionale bestandsmålet i region 6 på 12 ynglinger av gaupe ble dermed nådd i 2014. Dette er mer enn i 2013 da 8 ynglinger ble registrert, men en nedgang sammenlignet med 2012 da 14 ynglinger ble registrert. Jerven er fredet og er klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2010. Når det gjelder bestandsstatus for jerv, viser vi til informasjon fra Rovdata og NINA Rapport 981. I 2013 var det registrert 44 ynglinger av jerv i Norge; 5 jervekull over det nasjonale bestandsmålet. I alt ble 4 av disse ble tatt ut ved hiuttak før beitesesongen 2013. Antall registrerte jervekull i 2013 er en nedgang i forhold til tidligere år hvor det har blitt registrert henholdsvis 66 (2010), 58 (2011) og 68 (2012) i Norge. I region 6 ble det i 2013 påvist 12 ynglinger av jerv, hvorav 3 i Møre og Romsdal, 3 i Sør-Trøndelag og 6 i Nord-Trøndelag, og det regionale bestandsmålet i region 6 på 10 ynglinger av jerv ble dermed nådd i 2013. Antall årlige ynglinger i region 6 har i tidligere år vært henholdsvis 15 (2010), 12 (2011) og 13 (2012). Foreløpige registreringer av Statens naturoppsyn viser at det hittil i år er 54 dokumenterte eller antatte ynglinger av jerv i Norge. Det er utført hiuttak i 13 av lokalitetene. I region 6 er det så langt i år dokumentert eller antatt 9 ynglinger av jerv, hvor av 3 i Møre og Romsdal, 1 i Sør-Trøndelag og 5 i Nord-Trøndelag. Ulven er fredet og er klassifisert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter 2010. Når det gjelder bestandsstatus for ulv, viser vi til informasjon fra Rovdata og Sluttrapport for bestandsovervåking av ulv vinteren 2012-2013. Det er beregnet at den grenseoverskridende delen av stammen som var felles for begge land bestod av om lag 50 dyr, mens om lag 30 ulver hadde tilhold kun i Norge. Det ble registrert tre helnorske ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ulv i 2012, og det nasjonale bestandsmålet på tre ynglinger ble dermed nådd. Siste foreløpige konklusjoner om antall ulv i Norge for vinteren 2013/2014 (pr. 15. juni 2014) viser at det i 2013 var om lag 400 ulv i Skandinavia, hvorav ca. 320 ulv hadde tilhold kun i Sverige og ca. 30 ulv hadde tilhold kun i Norge, mens den grenseoverskridende delen av stammen bestod av om lag 50 ulv. Den foreløpige rapporten viser videre at det i 2013 er registrert tre helnorske revir (Julussa, Letjenna, Østmarka), og fem revir på tvers av riksgrensen (Slettås, Rotna, Skugghöjden, Hærsjø, Djurskog). Effekten av påvirkninger behandles under nml. 10 nedenfor. Departementet anser at kunnskapsgrunnlag i hovedsak er basert på eksisterende og tilgjengelig kunnskap. Kravet i nml. 8 er dermed oppfylt. Side 4
På rovviltfeltet må forvaltningsmålet i nml. 5 ses i sammenheng med de vedtatte bestandsmålene, og forstås slik at det ikke er til hinder for en geografisk differensiert rovviltforvaltning, jf. Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) s. 376. Når det gjelder gaupe, jerv og ulv er prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning konkretisert i rov. 3 og 4 og i den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 6. Ved behandling av St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur, fastsatte Stortinget nasjonalt bestandsmål for gaupe og jerv til henholdsvis 65 og 39 årlige ynglinger, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004). Det fastsatte bestandsmålet for ulv er tre ynglinger innenfor det nærmere avgrensede forvaltningsområdet for ynglende ulv, jf. rov. 3. Nasjonalt er vi for ulv eksakt på bestandsmålet, mens vi ligger over for jerv, og under for gaupe. Bestandsmålet for region 6 er 12 ynglinger av gaupe og 10 av jerv, mens det ikke er mål om yngling av ulv, jf. rov. 4 første ledd bokstav f. Gjennomsnittet i perioden 2011-2013 var i regionen 13,3 ynglinger av gaupe og 12,3 ynglinger av gaupe, og rovviltnemnda har dermed myndighet til å fatte kvoter for betinga skadefellingstillatelser på gaupe, jerv og ulv. De nasjonale bestandsmålene for de enkelte regioner et resultat av grundige vurderinger både knyttet til dagens utbredelse og fremtidige gode leveområder for de ulike artene, og til konfliktene artene kan skape, jf. St.meld. nr 15 (2003 2004) Rovvilt i norsk natur. Det er i denne sammenheng lagt stor vekt på hensynet til å sikre sammenhengende rovviltbestander på tvers av regiongrenser og landegrenser, ettersom dette gir en større robusthet for overlevelse både på kort og lengre sikt. Videre går det frem av forliket at forvaltningen skal skje på en slik måte at bestanden over tid ligger så nær bestandsmålet som mulig. Departementet viser dessuten til at de ulver som er definert som genetisk verdifulle så langt mulig skal unntas fra skadefelling. Når det gjelder effekten av påvirkninger, jf. nml. 10, foreligger det betydelig kunnskap om den samlede belastningen som artene blir utsatt for. Utover enkelte påkjørsler og tilfeller av sykdom, skjer avgangen av gaupe i hovedsak gjennom kvotejakt og skadefelling, og gjennom skadefelling, lisensfelling og ekstraordinære hiuttak for jerv. Ulvebestanden påvirkes også i stor grad av skadefellinger og lisensfellinger. Det registreres også noe sykdom, i tillegg til avgang gjennom påkjørsler og illegal avliving. Rapporter fra det Skandinaviske ulveforskningsprosjektet (Skandulv) viser at ulovlig avliving utgjør om lag halvparten av dødeligheten for ulv i Skandinavia. I følge Skandulv er det gjennomsnittlige innavlsnivået i ulvestammen meget høyt. I 2012-2013 ble det imidlertid for første gang siden 1998 registrert en positiv utvikling ved at innavlsnivået ble noe redusert. Departementet legger til grunn at streifende ulv fra Finland/Russland kan være av stor betydning for det genetiske mangfoldet i bestanden. Miljøforvaltningen har dermed i stor grad oversikt over den samlede belastningen. Departementet viser til at bestandsmålet i region 6 er nådd for gaupe i 2014 og jerv i 2013, og at regionen ikke har mål om yngling av ulv. Vi viser videre til at Miljødirektoratet ikke har noen merknader til klagesaken. Departementet mener på denne bakgrunn at en effektuering av skadefellingskvoten i seg selv ikke vil være til hinder for å nå nasjonale bestandsmål, og heller ikke vil true bestandenes overlevelse for gaupe, jerv og ulv. Departementet har derfor ikke tillagt prinsippet om samlet belastning stor vekt i denne saken. I denne saken foreligger det tilstrekkelig kunnskap og føre-var-prinsippet i mnl. 9 tillegges derfor mindre vekt. I forvaltningsplan for rovvilt i region 6 står det blant annet: "Rovviltnemnda skal i planen legge vekt på en langsiktig geografisk differensiering som innebærer et best mulig skille Side 5
mellom beitedyr og faste forekomster av rovvilt basert på en avveining av de kryssende hensyn som skal ivaretas." Departementet legger til grunn, slik rovviltnemnda i region 6 har gjort foran, at rovviltnemnda i region 6 med sin geografiske differensiering har ivaretatt de hensyn som er nedfelt i nml. 12. I vurderingen av nødvendigheten av skadefellingskvote og om det ikke finnes en annen tilfredsstillende løsning, har departementet også lagt vekt på hensynet til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser i saken, jf. nml. 14 første ledd. Departementets konklusjon Klima- og miljodepartementet opprettholder rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak av 23. mai 2014 om kvote for betingede skadefellingstillatelser på gaupe, jerv og ulv i region 6. Det er lagt vekt på skadehistorikken og skadepotensialet, at regionen ikke har mål om yngling av ulv, og at bestandsmålet for regionen er nådd for både gaupe og jerv. Det er videre lagt vekt på at en effektuering av vedtatte skadefellingskvote i seg selv ikke vil være til hinder for å nå nasjonale bestandsmål for gaupe, jerv og ulv. En kvote som tillater et uttak på 3 gauper, 5 jerv og 3 ulv i region 6 vil etter departementets vurdering ikke true bestandenes overlevelse. Departementet kan ikke se at det på nåværende tidspunkt foreligger andre tilfredsstillende løsninger for å avverge fremtidig skade på husdyr. Departementet viser imidlertid til at Fylkesmannen i hvert enkelt tilfelle der det kan bli aktuelt med skadefelling blant annet skal gjøre en vurdering av om det finnes annen tilfredsstillende løsning for å forhindre tap av beitedyr. Departementet viser dessuten til at de ulver som er definert som genetisk verdifulle så langt mulig skal unntas fra skadefelling. Klagen tas dermed ikke til følge. Med hilsen clibe( /A Torbjørn Lange (e.f.) avdelingsdirektør Harald Askilsru rådgiver Kopi til: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Rovviltnemnda i region 6 c/o Fylkesmannen i Nord- 7734 STEINKJER Trøndelag, Postboks 2600 Fylkesmannen i Møre og Fylkeshuset 6404 MOLDE Romsdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Side 6