tts. 25'3 Avgjørelseav klagepå vedtakom kvotefor lisensfellingavjerv i region6 i perioden

Transkript

1 25'3 DET KONG-E-LIGE KLIMA- OG MILJØDE-PARTEMENT tts. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Avgjørelseav klagepå vedtakom kvotefor lisensfellingavjerv i region6 i perioden Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag 12. juni 2014 på rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak 23. mai 2014 om kvote for lisensfelling av jerv i region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag) for lisensfellingsperioden Klima-og miljødepartementetopprettholdervedtak23. mai 2014fra rovviltnemndai region6 om kvotefor lisensfellingav jerv i region6 for lisensfellingsperioden Departementethar i sin avgjørelselagt vekt på skadehistorikkenog skadepotensialet,og at bestandsreguleringav jerv gjennomlisensfellinger hovedvirkemidletfor å begrense skadeomfangetavjerv i region6. Departementetmenerat det er muligå nå bestandsmåletforjerv i 2015,og at vedtaketikke vil truebestandenesoverlevelse. Departementeter likevelav den oppfatningat den samledekvotenpå 26jerv meden hunndyrkvotepå 4 innenforforvaltningsområdetfor ynglendejerv, samten tilleggskvotepå 6 jerv er høy,og at det er lite sannsynligat en slikkvotevil bli tattut. Videremenerdepartementetat effektueringav kvotenvil medføreen betydelig bestandsreduksjoni regionen.departementetanserdet derforikke somet bruddpå rovviltforlikethvis miljøforvaltningenikke tar ut den resterendekvotenetterendt lisensfellingsperiode.klagener dermedikke tatt til følge. Saksgang Rovviltnemnda i region 6 vedtok 23. mai 2014 en kvote for lisensfelling av jerv for på totalt 26 jerv med en hunndyrkvote på 4 innenfor område med mål om yngling og en tilleggskvote på 6 dyr der 3 kan være tisper. Nemnda satte også andre vilkår med hensyn til fordeling av kvoten. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelinge Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate n Torkel Ramberg NO-0030 Oslo Org no postmottak@kld.dep.no

2 Trøndelag påklaget vedtaket 12. juni Rovviltnemnda opprettholdt 26. juni 2014 sitt tidligere vedtak. I tråd med rovviltforskriften 18 første ledd annet punktum har Miljødirektoratet gitt en faglig tilråding i e-post mottatt 3. juli Klagers anforsler Naturvemforbundet i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag sier i sin klage at en kvote på 26 jerv er uforsvarlig høyt siden bestandsmålet ikke er nådd i 2014, verken i regionen eller delregionen. Dessuten er allerede minst 6 dyr skutt gjennom hiuttak, og det er gitt en kvote på 5 dyr til skadefelling. Klager peker på at bestanden av jerv i regionen faktisk skal øke. Klager mener vedtaket er gjort i strid med rovviltforskriften, forvaltningsplanen og rovviltforliket, og de ber om at vedtaket blir omgjort. De foreslår en totalkvote på 16 jerv i regionen, hovedsakelig fordelt på områder uten mål om yngling. Rovviltnemndas vurdering Rovviltnemnda viser til at bestanden av jerv i regionen ligger over bestandsmålet, og at nemnda derfor har myndighet til å fatte vedtak om kvote og fellingsområder for lisensfelling av jerv med hjemmel i rovviltforskriftens 10, jfr 7 første ledd. Nemnda viser til at det i 2013 ble registrert 72 sau og lam og 86 rein dokumentert eller antatt drept av jerv i ROVBASEN. Pr. 8. mai 2014 er det ikke registrert sau eller lam dokumentert eller antatt drept av jerv i ROVBASEN for regionen. Foreløpige tall fra Rovdata viser at det i region 6 er registrert åtte dokumenterte eller antatte ynglinger av jerv i Totalt antall registrerte døde jerver inkludert lisensfellingen i 2013/2014 for regionen er på 15 individer (perioden 10. september mai 2014). Rovviltnemnda viser til den geografiske differensieringen i forvaltningsplanen. Dette innebærer at en må vise forsiktighet med tanke på uttak av jerv innenfor de områder som skal være med på å sikre bestandsmålet, mens man kan tillate seg å ha et større uttak utenfor disse områdene. Følgelig vil en se at kvoten innenfor områder uten mål om yngling er satt forholdsvis høyt i forhold til den faktiske forekomsten av jerv, men den er satt høyt slik at kvoten i seg selv ikke skal være begrensende for uttaket. Det kan derfor ikke forventes at miljøforvaltningen tar ut hele restkvoten i henhold til rovviltforlikets punkt Rovviltnemnda viser til at det i 2013 ble det registrert 12 ynglinger av jerv i regionen. Hittil i 2014 er det dokumentert eller antatt åtte ynglinger. Nemnda legger derfor til grunn at bestanden av jerv i Nord-Trøndelag er stabil og over det fylkesvise bestandsmålet, mens bestanden i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal ligger under de fylkesvise bestandsmålene nemnda har fastsatt i forvaltningsplanen. Rovviltnemnda åpner derfor ikke opp for lisensfelling av jerv i område med mål om yngling i Sør-Trøndelag og i Møre og Romsdal. Imidlertid kan det gis tilleggsdyr til lisensfellingsområder som ikke har hatt tildelt startkvote hvis bestands- og/eller skadesituasjonen tilsier dette. Rovviltnemnda ønsker med sitt vedtak å få redusert bestanden i Nord-Trøndelag samtidig som at bestanden i yngleområdene i SørTrøndelag og Møre og Romsdal bør økes opp til de fylkesvise bestandsmålene. Det er også i Nord-Trøndelag at dokumenterte skader på sau og rein har økt. Imidlertid har kvoten aldri vært den begrensende faktoren i Nord-Trøndelag og rovviltnemnda vedtar derfor at kvotene for Nord-Trøndelag og Fosen holdes uforandret i forhold til 2012/13. Lisensfellingsområdene foreslås uendret fra forrige periode. NJFF avd. Nord-Trøndelag sitt prosjekt «mer effektiv jervjakt» har de to siste sesongene gitt resultater i form av flere felte jerver i Nord-Trøndelag. Prosjektet som er støttet av rovviltnemnda og fylkesmannen gjennom bruk av FKT-midler, går nå inn i sitt tredje prosjektår og vil forhåpentligvis bidra til at de tildelte kvotene i Nord- Side 2

3 Trøndelag blir tatt ut gjennom ordinær lisensfelling. Rovviltnemnda viser til naturmangfoldloven 5 om at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Rovviltnemnda mener effekten av et uttak av lisensfellingskvoten på jerv vil medføre en reduksjon av bestanden i Nord-Trøndelag, men at det ikke vil medføre at sannsynligheten for å oppnå bestandsmålet for jerv reduseres nevneverdig. Den foreslåtte kvoten er derfor i tråd med intensjonene i natunnangfoldlovens 5. Rovviltnemnda viser til naturmangfoldlovens 8 første ledd om at beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om bl.a. arters bestandssituasjon samt effekten av påvirkninger. Med bakgrunn i vitenskapelig kunnskap fra Rovdata og nasjonalt overvåkningsprogram, samt forvaltningsplanen for store rovdyr i region 6 og erfaringsbasert kunnskap fra sauenæringen, reindriften og Statens naturoppsyn anser rovviltnemnda kravet til kunnskapsgrunnlaget som oppfylt. Etter rovviltnemndas vurdering skal ikke føre-varprinsippet tillegges stor vekt i denne saken da det foreligger betydelig vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om bestandssituasjonen for jerv. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen arten utsettes for, i form av statusrapporter om bestandsutvikling, registrert avgang av jerv, samt annen vitenskapelig informasjon fra forskning på jerv i region 6, nasjonalt og for Skandinavia. Miljøforvaltningen har således god kunnskap om den samlede belastningen på bestanden av jerv. Med bakgrunn i at bestanden av jerv over lengre tid har ligget over bestandsmålet i region 6 tillegges 10 om samlet belastning liten vekt i forhold til fastsettelse av kvote i Nord-Trøndelag. Imidlertid er det liten aktivitet innenfor yngleområdene i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, slik at den samlede belastningen for jerven innenfor yngleområdene i disse to fylkene, etter rovviltnemndas vurdering, vil bli for stor hvis det gis kvote til disse områdene. Med bakgrunn i dette vedtar rovviltnemnda at det ikke gis kvote for lisensfelling av jerv innenfor yngleområdene i SørTrøndelag og Møre og Romsdal. Med bakgrunn i at lisensfelling i all hovedsak gjennomføres uten bruk av tekniske hjelpemidler som vil kunne være til skade for miljøet anser rovviltnemnda 11 og 12 som lite relevant. Med bakgrunn i tidligere klagevedtak fra departementet om fordeling av hunndyrkvote, vedtar rovviltnemnda en øvre ramme for uttak av tisper i områdene med mål om yngling, og at det ikke settes hmmdyrkvote i områdene uten mål om yngling. I oversendelsesbrevet 26. juni 2014 uttaler rovviltnemnda at når nemnda har satt kvotene for yngleområdene i Møre og Romsdal og i Sør-Trøndelag til null dyr, vil dette medføre en styrkning av jervebestanden i yngleområdene for disse to fylkene. Naturvernforbundet har for så vidt rett i at jerven benytter areal både innenfor og utenfor yngleområdene slik at jerv felt utenfor yngleområdet vil kunne påvirke ynglinger innenfor yngleområdet. Imidlertid sier rovviltforliket (punkt ) at soneinndelingen må forvaltes tydelig, noe som forsvarer å sette større kvoter utenfor yngleområdet. Dette er i tråd med føringer Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt i tidligere klagerunder der det har blitt påpekt fra KLD sin side at nemnda må tydeliggjøre skillet mellom områder med mål om yngling og områder uten mål om yngling. Dette er også i samsvar med brev fra KLD datert 21. mai 2014 om en tydeligere soneforvaltning. I Nord-Trøndelag er bestanden over det fylkesvise bestandsmålet, slik at her er det behov for få redusert bestanden både utenfor og innenfor yngleområdet. Både i Nord- og Sør-Trøndelag vil det jevnlig innvandre jerv fra Sverige, noe som gjør at bestanden i disse to fylkene ikke er like sårbar som i Møre og Romsdal. Det er foretatt to vellykkede hiuttak i region 6, begge i Trollheimen, Møre og Romsdal (fem valper og ei tispe felt). Ved forsøk på hiuttak i Nord-Trøndelag ble en valp funnet drept av annet dyr, sannsynlig annen jerv. Ved disse hiuttakene er det kun blitt felt ei voksen tispe. Dette betyr at de ekstraordinære Side 3

4 uttakene ikke har redusert den reproduserende delen av bestanden nevneverdig. Foruten tispen som ble felt ved hiuttak er det felt tre tisper ved lisensfelling (2 i Nord-Trøndelag og 1 i SørTrøndelag). I 2013 ble det registrert 12 ynglinger av jerv i regionen. Hittil i 2014 (pr. 20. juni) er det dokumentert eller antatt ni ynglinger. For Nord-Trøndelag er fire av de fem ynglingene innenfor yngleområdet, mens en av de tre ynglingene i Møre og Romsdal er innenfor yngleområdet. I Sør-Trøndelag er det en yngling i Klæbu kommune som ligger utenfor yngleområdet for jerv. Rovviltnemnda fant ikke at klagen inneholder ny kunnskap som tilsier at vedtaket bør omgjøres og nemnda opprettholdt derfor sitt vedtak datert 23. mai 2014 om kvote for lisensfelling av jerv i region 6 for lisensfellingsperioden Miljødirektoratets faglige tilråding Miljødirektoratet har i e-post 3. juli 2014 uttalt at de mener en kvote, slik den foreligger, med 26 jerv ikke er til hinder for oppnåelse av bestandsmålet for regionen. Direktoratet vil også påpeke at det erfaringsmessig ikke er realtistisk at det felles så mange jerv som kvoten er satt til. Klima- og miljødepartementets vurdering Saken er behandlet etter naturmangfoldloven (nml.) 18 og 77 og rovviltforskriften (rov.) 3,4, 7 og 10. Departementet legger, i henhold til nml. 7, prinsippene i 8-10 og 12 til grunn som en integrert del av avgjørelsen. Også forvaltningsmålet for arter i nml. 5 er trukket inn i den skjønnsmessige vurderingen av saken. Det samme gjelder nml. 14 om andre viktige samfunnsinteresser. Prinsippet i nml. 11 anses ikke som relevant i denne saken fordi det ikke er aktuelt å stille fordyrende vilkår. Departementet skal ta stilling til om man skal tillate uttak av jerv for å avverge skade på husdyr eller tamrein, jf nml. 18 første ledd bokstav b.rovviltnemnda viser til at det i 2013 ble registrert 72 sau og lam og 86 rein dokumentert eller antatt drept av jerv. Departementet legger til grunn at tapsbildet har vært tilnærmet uforandret de siste årene, og at det er sannsynlig at det også i kan oppstå skade på husdyr og tamrein forvoldt av.jerv. Vilkåret i nml 18 første ledd bokstav b om å avverge skade er dermed oppfylt. I tillegg er det to kumulative vilkår som må være oppfylt for at felling kan gjennomføres; at felling ikke truer bestandens overlevelse og at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte, jf. nml. 18 annet ledd. I vurderingen av det sistnevnte vilkåret vil prinsippet om arealdifferensiert forvaltning, som for jerv er fastsatt i rov. 4 og rovviltnemndas regionale forvaltningsplan, veie tungt. Av rovviltforliket 2011 framgår det at soneinndelingen må forvaltes tydelig, noe som blant annet innebærer at beitenæring skal tilpasses rovvilt i de områder der rovvilt har prioritet, mens det i prioriterte beiteområder skal gjøres raske uttak av rovvilt som gjør skade på beitedyr. I dag reguleres bestandene av jerv i Norge hovedsakelig gjennom lisensfelling, og nemnda i region 6 har ikke åpnet for lisensfelling av jerv i område med mål om yngling i Sør-Trøndelag og i Møre og Romsdal. Imidlertid kan det som følge av nemndens vedtak gis tilleggsdyr til lisensfellingsområder som ikke har hatt tildelt startkvote hvis bestands- og/eller skadesituasjonen tilsier dette. Departementet mener på denne bakgrunn at det ikke foreligger andre tilfredsstillende løsninger enn å vedta lisensfellingskvote på jerv i region 6, og anser dermed vilkåret om at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte som oppfylt. Jerven er fredet og er klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter Når det gjelder bestandsstatus for jerv, viser vi til informasjon fra Rovdata og NINA Rapport 981. I Side 4

5 2013 var det registrert 44 ynglinger av jerv i Norge; 5 jervekull over det nasjonale bestandsmålet. I alt ble 4 av disse ble tatt ut ved hiuttak før beitesesongen Antall registrerte jervekull i 2013 er en nedgang i forhold til tidligere år hvor det har blitt registrert henholdsvis 66 (2010), 58 (2011) og 68 (2012) i Norge. I region 6 ble det i 2013 påvist 12 ynglinger av jerv, hvorav 3 i Møre og Romsdal, 3 i Sør-Trøndelag og 6 i Nord-Trøndelag, og det regionale bestandsmålet i region 6 på 10 ynglinger av jerv ble dermed nådd i Antall årlige ynglinger i region 6 har i tidligere år vært henholdsvis 15 (2010), 12 (2011) og 13 (2012). Foreløpige registreringer av Statens naturoppsyn viser at det hittil i år er 54 dokumenterte eller antatte ynglinger av jerv i Norge. Det er utført hiuttak i 13 av lokalitetene. I region 6 er det så langt i år dokumentert eller antatt 9 ynglinger av jerv, hvor av 3 i Møre og Romsdal, 1 i Sør-Trøndelag og 5 i Nord-Trøndelag. Effekten av påvirkninger behandles under nml. 10 nedenfor. Departementet anser at ovennevnte kunnskapsgrunnlag og den kunnskapen rovviltnemnda i region 6 har lagt til grunn, jf. foran, i hovedsak er basert på eksisterende og tilgjengelig kunnskap. Kravet i nml. 8 er dermed oppfylt. På rovviltfeltet må forvaltningsmålet i nml. 5 ses i sammenheng med de vedtatte bestandsmål, og forstås slik at det ikke er til hinder for en geografisk differensiert rovviltforvaltning jf. Ot.prp. nr. 52 ( ) s Når det gjelder jerv er prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning konkretisert i rov. 3 og 4 og i den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 6. Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur, fastsatte Stortinget det nasjonale bestandsmålet for jerv til 39 helnorske årlige ynglinger innenfor det nærmere avgrensede forvaltningsområdet for ynglende jerv, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). For region 6 er bestandsmålet 10 årlige ynglinger av jerv. Gjennomsnittet treårsperioden er 13,3 ynglinger av jerv i region 6, og rovviltnemnda har myndighet til å fatte kvoter for betinga skadefellingstillatelser på jerv. De nasjonale bestandsmålene for de enkelte regioner et resultat av grundige vurderinger både knyttet til dagens utbredelse og fremtidige gode leveområder for de ulike artene, og til konfliktene artene kan skape, jf. St.meld. nr 15 ( ) Rovvilt i norsk natur. Det er i denne sammenheng lagt stor vekt på hensynet til å sikre sammenhengende rovviltbestander på tvers av regiongrenser og landegenser, ettersom dette gir en større robusthet for overlevelse både på kort og lengre sikt. Videre fremgår det av rovviltforliket at forvaltningen skal skje på en slik måte at bestanden over tid ligger så nær bestandsmålet som mulig. Hvordan rovviltnemndas vedtak har hensyntatt dette er det redegjort nærmere for nedenfor. Når det gjelder effekten av påvirkninger, jf. nml. 10, foreligger det betydelig kunnskap om den samlede belastningen som artene blir utsatt for. Utover enkelte påkjørsler og tilfeller av sykdom skjer avgangen av jerv i hovedsak gjennom skadefelling, lisensfelling og ekstraordinære hiuttak for jerv. Departementet viser også til rovviltnemnda i region 6 sin vurdering av samlet belastning. Miljøforvaltningen har dermed i stor grad oversikt over den samlede belastningen. Departementet skal vurdere om effektuering av vedtatt lisensfellingskvote er så høy at den vil true bestandens overlevelse, jf. nml. 18 annet ledd. Departementet viser til at rovviltnemnda i sitt vedtak har tatt hensyn til den geografiske differensieringen mellom prioriterte beiteområder og områder med mål om ynglinger for jerv, jf. forvaltningsplan for rovvilt i region 6, og har satt en lavere kvote med begrensinger i tillatt felt hunndyr innenfor forvaltningsområder for ynglende jerv. Især er det tatt hensyn til området med mål om yngling Side 5

6 av jerv i Sør-Trøndelag, og i Møre og Romsdal som gjelder den sørvestlige delbestanden av jerv. Departementet viser til at bestandsmålet i region 6 er nådd for jerv i 2011, 2012 og Departementet viser dessuten til Miljødirektoratets faglige tilråding der de sier at en kvote på 26 jerv ikke er til hinder for oppnåelse av bestandsmålet for regionen, og at det erfaringsmessig ikke er realistisk at det felles så mange jerv som kvoten er satt til. Departementet slutter seg til dette og mener på denne bakgrunn at vedtatt kvote for lisensfelling av jerv i seg selv ikke vil være til hinder for å nå nasjonale bestandsmål, og heller ikke vil true bestandenes overlevelse. Departementet har vurdert den samlede belastningen bestanden utsettes eller vil bli utsatt for, og har tillagt prinsippet om samlet belastning middels vekt i denne saken. Departementet er enig i rovviltnemnda i region 6 sin vurdering om at det i denne saken foreligger tilstrekkelig kunnskap og at føre-var-prinsippet i nml. 9 derfor tillegges mindre vekt. I forvaltningsplan for rovvilt i region 6 står det blant annet: "Rovviltnemnda skal i planen legge vekt på en langsiktig geografisk differensiering som innebærer et best mulig skille mellom beitedyr og faste forekomster av rovvilt basert på en avveining av de kryssende hensyn som skal ivaretas." Departementet legger til grunn, slik rovviltnemnda i region 6 har gjort foran, at rovviltnemnda i region 6 med sin geografiske differensiering har ivaretatt de hensyn som er nedfelt i nml. 12. Ved en avveining av andre viktige samfunnsinteresser og samiske interesser, jf naturmangfoldloven 14 første og annet ledd, vises det til det nasjonale bestandsmålet for jerv i region 6, og at det er dokumentert skader på husdyr og tamrein forvoldt av jerv i regionen. Hensynet til husdyr og tamrein er derfor tillagt vekt i saken. Avslutningsvis viser departementet til at rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak blant annet skriver: "Følgelig vil en se at kvoten innenfor områder uten mål om yngling er satt forholdsvis høyt i forhold til den faktiske forekomsten av jerv, men er satt høyt slik at kvoten i seg selv ikke skal være begrensende for uttaket. Det kan derfor ikke forventes at miljøforvaltningen tar ut hele restkvoten i henhold til rovviltforlikets punkt " Det vises også til Miljødirektoratets faglige tilrådning der det er sagt det erfaringsmessig ikke er realtistisk at det felles så mange jerv som kvoten er satt til. Departementet anser det ikke som et brudd på rovviltforliket punkt hvis miljøforvaltningen ikke tar ut den resterende kvoten etter endt lisensfellingsperiode. Departementets vurdering er derfor at det i utgangspunktet, slik situasjonen er på dette klagevedtakstidspunktet, er lite sannsynlig at manglende måloppnåelse av lisensfellingskvote vil tillegges stor vekt når myndighetene skal vurdere vedtak om ekstraordinære uttak av jerv frem til neste lisensfellingsperiode. En slik vurdering vil primært basere seg på skadehistorikken og skadepotensialet i de ulike områdene, samt de føringer som er lagt i regional forvaltningsplan i forhold til den differensierte forvaltningen av jerv, og vurderinger knyttet til det regionalt fastsatte bestandsmålet for region 6. Konklusjon Klima- og miljødepartementet opprettholder vedtak 23. mai 2014 fra rovviltnemnda i region 6 om kvote for lisensfelling av jerv i region 6 for lisensfellingsperioden Side 6

7 Departementet har i sin avgjørelse lagt vekt på skadehistorikken og skadepotensialet, og at bestandsregulering av jerv gjennom lisensfelling er hovedvirkemidlet for å begrense skadeomfanget av jerv i region 6. Departementet mener at det er mulig å nå bestandsmålet for jerv i 2015, og at vedtaket ikke vil true bestandenes overlevelse. Departementet er likevel av den oppfatning at den samlede kvoten på 26 jerv med en hunndyrkvote på 4 innenfor forvaltningsområdet for ynglende jerv, samt en tilleggskvote på 6 jerv er høy, og at det er lite sannsynlig at en slik kvote vil bli tatt ut. Videre mener departementet at effektuering av kvoten vil medføre en betydelig bestandsreduksjon i regionen. Departementet anser det derfor ikke som et brudd på rovviltforliket hvis miljøforvaltningen ikke tar ut den resterende kvoten etter endt lisensfellingsperiode. Klagen er dermed ikke tatt til følge. Med hilsen j /27167 Torbjørn Lange (e.f.) avdelingsdirektør Torkel amberg7 spesialrådgiver Kopi til: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Rovviltnemnda i region 6 cio Fylkesmannen i Nord STEINKJER Trøndelag, Postboks 2600 Fylkesmannen i Møre og Fylkeshuset 6404 MOLDE Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Side 7

8 Adresseliste Naturvernforbundet Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Naturvernforbundet i Nord- Trøndelag Naturvernforbundet i Sør- Trøndelag Mariboesgate 8 Postboks 132 Sandgata OSLO TINGVOLL STEINKJER TRONDHEIM Side 8