Oppdragsgiver: Kongsberg Kommune Oppdrag: 519354 Drift og utbygging av grunnvannsforekomster, Kongsberg vannverk Del: Dato: 2018-08-31 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Foreløpig utgave! VURDERING AV GRUNNVANNSRESSURSER VED KONGSBERG INNHOLD 1 Innledning... 1 1.1 Områder aktuelle for vurdering... 2 2 Vurdering av aktuelle områder... 2 2.1 Jondalselva Bikjen... 3 2.2 Kongsgårdsmoen Labru... 4 3 Forslag til områder for undersøkelsesboringer... 5 3.1 Jondalselva Bikjen... 5 3.2 Gomsrud Labru... 8 4 Videre arbeid...10 1 INNLEDNING Kongsberg benytter i dag grunnvann fra Bevertangen og Bikjentangen. Ressursen, slik den er utbygd per i dag, er tilstrekkelig som vannforsyning for inntil ca. 40 000 innbyggere, det omfatter forventet vekst innenfor en 20-års periode. Grunnvannsforekomstene ved Bevertangen og Bikjen har kapasitet til å forsyne byen i lang framtid. Undersøkelser gjort på Bikjen er positive mhp videre utbygging her. Dette utelukker ikke behovet for å gjennomføre undersøkelser og vurderinger av nye grunnvannsforekomster. Kommunene arbeider fortløpende med rullering av planer i form av vannressursplan (hovedplan vann), kommunedelsplan og også mer bindende reguleringsplaner. Det vil styrke sikkerheten og langsiktigheten å ha to gode vanngivere til et vannverk, og da helst en på hver side av byen. Problemstillingen er svært aktuell i forbindelse med utbyggingen av byen sørover. Kommunene har derfor engasjert Asplan Viak for å vurdere andre mulige grunnvannsressurser i rimelig nærhet til byen, eksisterende infrastruktur og forsyningsområdet. Grunnvannsressurser innenfor aktuelle områder, er en ressurs som absolutt bør med i vurderingen ved utbygging og båndlegging arealene. Aktuelle grunnvannsforekomster med tilhørende arealer bør vurderes å sikres i kommuneplanen. Asplan Viak AS - - asplanviak.no
Det er en erfaring at bynære områder alltid vil være utsatt for press som kan føre til at åpenbare ressurser kan gjøres uaktuelle som råvannskilder. 1.1 Områder aktuelle for vurdering Områder aktuelle for vurdering mhp mulighet for uttak av grunnvann fra løsmasser er forhåndsvurdert ut fra avstand til Kongsberg by (kostnader), mulighet for utbygging (infrastruktur) og løsmassegeologi dokumentert på eksisterende kartgrunnlag (ngu.no) og tidligere boringer med profiler og evt. vannmengder (granada.no). På grunnlag av disse kriteriene er det valgt ut to områder. En aktuell lokalitet som ønskes vurdert er området rundt Jondalselvas munning, på begge sider av Lågen, samt områdene langs Lågen mot Bevertangen/Bikjen. En annen lokalitet som ønskes vurdert er Rud og Laugerud nær Lågen, oppstrøms Labro. Det bemerkes at en nedstrøms vanngiver er noe mer sårbar overfor forurensinger enn en oppstrøms. 2 VURDERING AV AKTUELLE OMRÅDER Figur 1 viser et kartutsnitt over det aktuelle området med område 1 og 2 som er vurdert nærmere. Figur 1: Aktuelle områder for vurdering av grunnvannsressurser. Område 1 og 2 vist med gult Vurdering av grunnvannsressurser ved Kongsberg 2
2.1 Jondalselva Bikjen Området ved Jondalselvas munning er et delta av sand og grus avsatt av breelver. Det er utført noe undersøkt tidligere og vi har derfor et visst grunnlag for vurderinger. Vi kan heller ikke i utgangspunktet utelukke muligheten for uttak av grunnvann fra sand/grus-avsetninger langs Lågen på strekningen mellom utløpet av Jondalselva og ned til Bevertangen/Bikjen Figur 2: Løsmassekart med borebrønner for området Jondalselva Bikjen. Undersøkelsesbrønner med gult og sonderboringer vist med lilla. Boringene på kart, fig 2 viser i hovedsak følgende: Boring 1: Lagdelt sand finsand over fjell på 13 m dyp Boring 2: Steinige masser til 7 m dyp, ikke fjell Boring 3: Lagdelt sand over silt til 12 m dyp, ikke fjell Vurdering av grunnvannsressurser ved Kongsberg 3
Boring 4: Lagdelt sand, til dels grov, over fjell på 33,5 m dyp Boring 5: Lagdelt sand og grusig sand til fjell på 34,8 m dyp Boring 6: Sandig grus til 18 m over lagdelt sand/finsand over fjell på 36 m dyp Boring 7: Lagdelt sand, noe grusholdige lag til fjell på 36 m Boring 8: Lagdelt sand med grusig sand 16 21 m over fjell på 24 m dyp. 2.2 Kongsgårdsmoen Labru Området sør for sentrum, dvs. Kongsgårdsmoen og Laugerud/Rud dvs. på begge sider av Lågen er av interesse. Det er, overraskende nok, ikke funnet noen løsmasseboringer i dette området, men kun 3 energiboringer/fjellboringer med noe profildata for overliggende løsmasser. Figur 3: Løsmassekart med borebrønner for området Gomsrud Labru. Kilde med gult, fjellbrønner med blått, energibrønner med rødt. Vurdering av grunnvannsressurser ved Kongsberg 4
Boringene på kart, fig 3 viser i hovedsak følgende: Boring 1: Steinig, grusig sand over fjell på ca 10 m dyp Boring 2: Kilde. Sunnegrenda vannverk. Kapasitet ca. 6 l/s Boring 3: Energiboring (forsøk). Lagdelt sand/finsand over fjell på 31 m. Grunnvann på ca. 24 m (ca. kote 127, dvs. Lågen) Boring 4: Energiboring (forsøk). Lagdelt sand/finsand til 39 m, grusig sand over fjell på 49 m. Grunnvann på ca. 45 m (ca. kote 127, dvs. Lågen) Massene mellom Lågen og Sunnegrenda vannverk består av løsmasser, sannsynligvis dominert av marin silt/leir men også noe lagdelt sand/finsand/silt. Kilden (pkt 2) har utslag ca. 25 m under Lågens nivå og gir ca. 6 l/s. 3 FORSLAG TIL OMRÅDER FOR UNDERSØKELSESBORINGER I forslag til videre undersøkelser er det prioritert områder som i størst mulig grad er uberørt av utbygging og mulige forurensningskilder. Det er prioritert forekomster som kan være av betydelig størrelse, dvs. aktuelle som råvannskilde som kan dekke betydelige deler av behovet ved Kongsberg vannverk. Valg og utstrekning av områder som i utgangspunktet er aktuelle for videre undersøkelser (boringer mm), er befart og det er gjort registeringer av arealbruk, flomforhold, tilgjengelighet for boring og evt. fjellblotninger som ikke er vist på kart fra NGU. Foreslåtte boringer gjennomføres som sonderboringer til fjell med etablering av undersøkelsesbrønn for uttak av masse- og vannprøver dersom det viser seg aktuelt. Plassering av boringer, og i noen grad nærmere prioritering av områder må gjennomgås ved mer detaljert befaring. Det kan bli aktuelt å vurdere også andre områder for videre undersøkelser. 3.1 Jondalselva Bikjen Nord for Kongsberg er det mulige grunnvannsressurser ved utløpet av Jondalselva og noe sør for utløpet langs Lågen. Forekomsten er i noen grad undersøkt ved boringer. Området ved utløpet er relativt lite undersøkt (boring 1 3, fig 2) mens aktuelt område sør for utløpet er bedre undersøkt (boring 4 8, fig 2). Nedenfor (fig 4 og 5) er vist forslag til område (vist med gult) der det er aktuelt å bore en eller flere undersøkelsesbrønner. På aktuelt området nord for Jondaleelva er det etablert travbane. Områder sør for Jondalselva er noe flomutsatt. Flomsonekart for Kongsberg by viser 200-års flom for områder opp til flyplassen og Skavanger. Flommen går her opp til ca. kote 160. Der det blir oppstuving stiger det med 2 4 m over normalvannstand mens nedstrøms trange oppstuvningsløp er det kun ca 1-2 m over normalvannstand. På området sør for Stengelsrud (fig 6) er det ikke foreslått undersøkelser/boringer da området per i dag er dyrket mark. På området ved Brynsplass (fig 7) bør det gjøres boringer for verifikasjon og supplering av tidligere boringer. Vurdering av grunnvannsressurser ved Kongsberg 5
Figur 4: Forslag til område for undersøkelsesboringer nord for Jondalselva (gult) Figur 5: Forslag til område for undersøkelsesboringer sør for Jondalselva (gult) Vurdering av grunnvannsressurser ved Kongsberg 6
Figur 6: Område sør for Stengelsrud. Det er her ikke foreslått boringer ut fra dagens arealebruk Figur 7: Forslag til område for undersøkelsesboringer ved Brynsplass (gult) Vurdering av grunnvannsressurser ved Kongsberg 7
3.2 Gomsrud Labru Sør for Kongsberg er det mulige grunnvannsressurser langs Lågen ned til Sunnegrenda. Forekomsten er i liten grad undersøkt ved boringer. Fjellboringer viser dyp til fjell (boring 1, fig 3). Energibrønner på Kongsgårdsmoen (brønn 3 og 4, fig 4) viser lagdeling og dyp til grunnvann og fjell. Det er også gjort aktuelle undersøkelser ved Sunnegrenda og kilden (vannverket) her. Nedenfor (fig 8, 9 0g 10) er vist forslag til områder (vist med gult) der det er aktuelt å bore en eller flere undersøkelsesbrønner. Vurdering av grunnvannsressurser ved Kongsberg 8
Figur 8: Forslag til område for undersøkelsesboringer på Kongsgårdsmoen nord (gult) og påviste fjellblotninger (blått) Figur 9: Forslag til område for undersøkelsesboringer på Kongsgårdsmoen sør (gult) Vurdering av grunnvannsressurser ved Kongsberg 9
Figur 10: Forslag til område for undersøkelsesboringer på Langerudmoen/Sunnelanda (gult) 4 VIDERE ARBEID Omfanget av arbeider, dvs. vurderinger, boringer og evt. flere supplerende undersøkelser, vil avhenge av hvor konkrete og bindende føringer som skal legges. Viktigheten av å sikre ressursen vil i sin tur avhenge av hvor gode og aktuelle grunnvannsressursene er. Arbeide med vurderinger, og grunnlaget for disse, gjennomføres trinnvis med faser der det tas beslutninger etter hvert. Foreliggende notat er basert på relevante, tilgjengelige data for de aktuelle områdene. På det grunnlaget vil det, dersom det er aktuelt, lages en plan for undersøkelser, med omfang/kostnad som vil gi svar på konkrete spørsmål og usikkerheter i forbindelse med arealplaner for områdene. Før en evt. går i gang med undersøkelser, vil det være hensiktsmessig med et møte med oppdragsgiver der alle relevante forhold diskuteres. Vurdering av grunnvannsressurser ved Kongsberg 10