Sjøfartsdirektoratet Underdirektør Else Heldre 19.03.2012
Kort historikk 1903: Sjøfartskontoret etablert. Samme år kom Sjødyktighetsloven. Første sjøfartsdirektør var Magnus Andersen. 1946: Sjøfartskontoret, samt egen skipsfartsavdeling, sjøfartsavdeling, tre sjømannskontor, kontor for navigasjons og maskinistvesen etableres i Handelsdepartementet. 1962: Sjøfartsdirektoratet samlet maritim administrasjon med sjøfartskontoret, kontor for navigasjons og maskinistvesen og Skipsmålekontoret. 1989: Direktoratet for sjømenn legges ned. En del av saksområdene overføres til Sjøfartsdirektoratet. 1990: Sjøfartsdirektoratet overtar Velferdstjenesten. 1997: Ble underlagt Nærings og handelsdepartementet. 2006: Omorganisert og flyttet fra Oslo til Haugesund. 2010: Ny sjøfartsdirektør Olav Akselsen 2012: Skipsregistrene NOR/NIS legges til Sdir. 19.03.2012
NORGE SOM MARITIMT VERTSLAND Bidra til regjeringens maritime strategi Norge En verdensledende maritim nasjon
SAMMENSLÅING Norwegian Maritime Authority 19.03.2012
Tilsyn HOVEDPROSESSER Regelverksutvikling Holdningsskapende arbeid Registrering av skip Markedsføring
Godkjente foretak (RO) DNV GL ABS LROS BV ClassNK RINA 19.03.2012
Statlige samarbeidsparter Kystdirektoratet Vegdirektoratet Petroleumstilsynet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (El-tilsynet) Kystvakten 7
SERTIFISERING Operative avdelinger Utstede sertifikat/godkjenning Tilsyn Gjeld Kontroll og inspeksjon inkl. stasjonerne Strategisk Fartøy og sjøfolk Innen Juni 2012 ISO 9001
Sjøfartsdirektøren Strategisk sikkerhet Informasjonsenhet Assisterende sjøfartsdirektør Sjøfolks Lasteskipsavdelingen Passasjerskipsavdelingen Offshoreavdelingen Fiskefartøyavdelingen Administrasjonsavdelingen Inspeksjonsavdelingen Sertifisering og utdanning Kultur og fritid Sjøfolk Sjøvett, fiskeog fritidsbåter Stasjoner i Norge (17) Velferdsstasjoner i utlandet (3) 9
Hovedmål i strategiplan for 2012-2015 Godt kvalifiserte sjøfolk med gode arbeids- og levevilkår Sikre og miljøvennlige fartøy 19.03.2012
Hovedmål i strategiplan for 2012-2015 forts. NIS og NOR skal være attraktive kvalitetsregistre Klart, brukervennlig og lett tilgjengelig regelverk Kvalitet i alle ledd 19.03.2012
Hovedmål i strategiplan for 2012-2015 forts. Attraktiv arbeidsplass Godt omdømme 19.03.2012
HOVEDKONKLUSJON RISIKOBASERT TILSYN VIL DERFOR VÆRE FØRENDE FOR SJØFARTSDIREKTORATETS MÅL OG STRATGIER
SKIPSSIKKERHETSLOVEN 16. februar 2007 nr. 9 Reder har ansvaret for skips sikkerhet: Liv, helse, miljø og materielle verdier og at Lover og regler blir fulgt
Overordnet kontroll SKIPSSIKKERHETSLOVEN Fokus på sikkerhetsstyringssystem Mindre detaljkontroll
MÅL MED RISIKOBASERT TILSYN Mere målrettet tilsyn Ansvarlig gjøre rederlaget Større fokus på ISM Økt oppmerksomhet på sikkerhet Færre ulykker
Forskriftsprosjektet Forenkling og forbedring av det nasjonale regelverket om sjø- og miljøsikkerheten skal ha høy prioritet Sjøfartsdirektoratets forvaltning er hjemlet i om lag 136 forskjellig forskrifter 23 gjennomfører internasjonale IMO-forpliktelser
Restrukturering av forskriftene Regelverket skal være utformet på en slik måte at det er lett for brukerne å finne frem i, og enkelt for direktoratet å vedlikeholde, spesielt med tanke på gjennomføring av Internasjonale forpliktelser.
Gjennomføring av internasjonale forpliktelser IMO-revisjonen i 2007 påpekte behovet for å utvikle et opplegg for kontinuerlig evaluering og verifisering av gjennomføringen av bindende IMO instrumenter IMOs Code for the Implementation of Mandatory Instruments fokuserer på ti konvensjoner og protokoller SOLAS 1974, samt 1978 og 1988-protokollene MARPOL 73/78 samt 1997-protokollen (annex VI) Lastelinje 1966 samt 1988-protokollen Tonnasje 1969 STCW COLREG
Hovedprinsipp for prosjektet Det er i første rekke strukturen og måten forskrifter er bygget opp på som bør adresseres, ikke selve det materielle innholdet. Forskriftsprosjektet skal videreføre gjeldende rett og ikke endre denne, med mindre endringene er tvingende nødvendige, for eksempel hvor gjeldende rett ikke gjennomfører folkeretten på korrekt vis.
Norske regelverket i dag: For mange forskrifter om det samme Oppdeling mellom passasjer- og lasteskip kan i enkelte tilfeller være uhensiktsmessig Vanskelig å finne frem hvor de internasjonale forpliktelsene er gjennomført Vanskelig å vedlikehold forskriftene i forhold til internasjonale regelverksendringer Norske særkrav kommer ikke klart frem i regelverket
Delmål for prosjektet Delmål 1: Forskriftene som gjennomfører internasjonale forpliktelser skal i så stor grad som mulig være strukturert som de konvensjoner og internasjonale instrumenter de gjennomfører. Delmål 2: De ti instrumentene i IMOs flaggstatskode skal oversettes til norsk, herunder instrumenter som endrer disse konvensjonene. Delmål 3: Norske særkrav skal identifiseres.
Delmål forts. Delmål 4: Forskriftene skal klart reflektere virkeområde, særlig i forhold til type skip og byggeår Delmål 5: Identifisere regler i konvensjonene der hvor internasjonale instrumenter tillater administrasjonen fleksibilitet og handlingsrom.
Avslutning Viktig premiss: næringen bruker allerede i dag det internasjonale regelverket Prosjektet passer godt inn i regjeringens strategi om Norge som maritimt vertsland Færre tolkningstvil Klarere hvilket regelverk som gjelder hhv konvensjons- og ikkekonvensjonsskip NHD ønsker forenkling av regelverk Sjøfartsdirektoratets ansatte vil få et mer aktivt forhold til det internasjonale regelverket Ferdigstilt til å sende på høring 31. desember 2012