Prosjekt Sikkerhet i sykehus Styremøte, 15.10.15 Øyvind Grimestad Sikkerhetssjef SSHF 48 29 51 30
Dirmøte HSØ 22.08.13
FUNN
Gir disse oss et nivå for sikkerhetsarbeid på sykehus?
Mandatet Prosjektet utarbeider en prosessveileder som kan benyttes i de ulike helseforetak i arbeidet med å vurdere eget sikkerhetsnivå (security)
Prosjekt Sikkerhet i sykehus Øyvind Grimestad, sikkerhetssjef Sørlandet sykehus (prosjektleder) Tore Bjørnstad, sikkerhetsansvarlig Sykehuset Østfold Gry Strand, sikkerhetssjef Oslo universitetssykehus Hans-Kristian Solberg, leder RBU Helse Sør-Øst RHF Leif-Olav Røsholt, beredskapsleder, Sykehuset Telemark Henry Dallager, avdelingssjef, Sykehuset i Vestfold Sigmund Stikbakke, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF Tommy Johansen, konsernverneombud, Helse Sør-Øst RHF Tor Martin Haaland, avdelingssjef, Sykehuset Innlandet Ruth Ann Gullbekk, avdelingssjef, Akershus universitetssykehus Trine Eriksen, arkivleder, Sunnaas Sykehus Jon Hoff, avdelingssjef, Vestre Viken Tom Østhagen, prosjekt, Helse Sør-Øst RHF
Oppsummert Produsert 2 dokumenter - Sikkerhet i sykehus - Veileder i sikringsrisikoanalyse Ledelsesverktøy, utformet for å bidra til å sette i gang prosesser som ender med vurdert og håndtert risiko Sikring (security) grensesnitt mot andre Introdusert ny metode for risikovurdering: Sikringsrisikoanalyse Kompetanse Introdusert nye standarder innen samfunnssikkerhet
Prosessen Vinter 2014: Deltakerne meldes inn 13.05.14: Første møte i prosjektet Arbeid i mindre grupper og prosjektmøter. 23.04.15: Siste møte i prosjektet 29.05.15: Oversendt HSØ Samlet prosjektgruppe står bak dokumentene
Innspillsrunden I tidsrommet 05. febr - 10. mars 2015 Prosjektgruppen (tok dokumentene med inn i eget HF) Næringslivets Sikkerhets Råd Politiets sikkerhetstjeneste Nasjonal sikkerhetsmyndighet Helse- og Omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Nettverk for sykehussikkerhet Behandlet i prosjektmøte 26. mars og 23. april
Faglig forankring og evt føringer Etter dette ( Gardermoen-møtet ) vil Helsetjenestens Hdir diskutere med holdninger de regionale og kultur til helseforetakene risikoerkjennelse hvordan må styrkes vi kan særlig arbeidet arbeide videre med å med identifisere å etablere helsevirksomheter nødvendige sikringstiltak som risikoobjekter ved landets for sykehus terroranslag og større og legevakter. andre Målet voldshandlinger. bør etter vår oppfatning være å opprettholde nødvendig grad av åpenhet i det daglige, men kunne iverksette adekvate sikringstiltak herunder adgangsbegrensninger,ved behov.
Dok 1: Sikkerhet i sykehus Hensikten med denne veilederen er å bidra med et lederverktøy som det enkelte sykehus kan benytte i eget sikkerhetsarbeid
Grensesnitt Sikring (security) og a) Pasientsikkerhet b) IKT c) Eiendom og teknisk drift d) Hms e) Beredskap
d) Security og HMS
e) Security og beredskap
Hvor åpent og tilgjengelig? Innbrudd og tyveri Hærverk og sabotasje Skyting, trusler og grov vold Terror og trussel om terror Kidnapping/bortføring av barn Vurderingene baseres bla på: Risikovurderinger Ønske om å fremstå som åpne og tilgjengelige Pasienters/ besøkendes opplevelse av trygghet
Aktuelle spørsmål til diskusjon Eksempler på spørsmål: Har sykehuset som helhet oversikt over aktuelle risikoområder? Er det gjennomført risikoanalyser på alle risikoområder? Er risikoen håndtert? Er policy for åpenhet/adgangskontroll forankret på rett nivå? Har vi oversikt over sikringstiltakene/beredskapstiltakene? Hvordan oppfatter besøkende sykehusets sikkerhetspreg? Har sikkerhetstjenesten beredskapsplaner/tiltakskort for alvorlige hendelser på sikringsområdet?
Sikringstiltak Sikringstiltak bør etableres på bakgrunn av gjennomførte risikovurderinger der det fremkommer hvilken risikoreduserende effekt tiltakene skal ha, etableringskostnader, driftskostnader og avhengigheter til andre tiltak
Dok 2: Sikringsrisikoanalyse i sykehus
Beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger
Verdi, trussel og sårbarhet SÅRBARHET RISIKO TRUSSEL VERDI
Bydelen Vollsmose
Sonesikring og sluseløsning
Negativ utvikling, 1 Fra Innledning Den negative utviklingen av trusselsituasjonen i Norge forventes å fortsette i 2015 Voldsaksjoner utført av enkeltpersoner eller små grupper kan skje spontant eller med minimale forberedelser. I slike situasjoner kan det ikke påregnes noen varslingstid, og tradisjonelle beredskapstiltak vil ha liten eller ingen effekt Representanter for de øverste maktorganene vil likevel være mer utsatt for trusler og uønskede hendelser, fordi de utgjør symbolmål
Negativ utvikling, 2 Fra Sammendrag : Risikoen for at sentrale kritiske funksjoner, samfunnsviktig infrastruktur, skjermingsverdig informasjon og mennesker blir rammet av spionasje, sabotasje, terror og andre alvorlige handlinger er økende.
Negativ utvikling, 3 Fra dsb hjemmeside, Norske kommuner jobber for dårlig med samfunnssikkerhet og beredskap : Bare rundt halvparten av norske kommuner arbeider tilfredsstillende med samfunnssikkerhet og beredskap. Det viser DSBs landsomfattende kommuneundersøkelse.
Sikkerhetsloven og sykehus
Forankring i HSØ
SSHF
Risikovurderinger i SSHF Scenario x Scenario x Scenario x Scenario x Scenario x Scenario x Kriminelle som vil påføre skade/drepe en pasient i Akuttmottak, etter et gjengslagsmål Kriminelle som vil ta livet av en innlagt pasient, på sengepost Bortføring av barn Vilkårlig skyting i vestibyleområde/ områder åpne for fri ferdsel Misfornøyd pårørende som vil skade ansatt på post Bombetrussel
Risikohåndtering, strategier -Unngå risiko ved å gå ut av de aktivitetene som er en kilde til risiko. -Redusere risiko ved å iverksette tiltak for å redusere risikoen. -Dele eller overføre risiko ved å overføre eller på annen måte dele en bit av risikoen med andre. Dette reduserer ikke risikoen, men flytter deler av ansvaret. -Akseptere risiko ved at ingen tiltak blir iverksatt, men man velger å godta den aktuelle risikoen.
Vurdert og håndtert risiko