Høringssvar om evaluering av organisering av fellesrådet Høsten 2017 ble deg gjennomført en høringsrunde om organisering av fellesrådet i nye Sandefjord. Bakgrunn Da nye Sandefjord kirkelige fellesråd ble opprettet 1.1.2017 lå det som en forutsetning at organiseringen skal evalueres i løpet av 4. kvartal 2017. For å få en bred evaluering, ble det sendt ut et høringsnotat til alle menighetsråd, prost, tillitsvalgte, hovedverneombud og alle ansatte i begge arbeidsgiverlinjer. Tilbakemeldingene er vist i dette dokumentet. Dokumentet ligger vedlagt til sak FR 42/17 Evaluering av organisering den 14.12.2017. Menighetsråd 14.11.2017 Andebu MR Vi håper at overføringene fra fellesrådet til musikk og MR blir opprettholdt. 10.10.2017 Arnadal menighetsråd Om forutsetningene Bør en eller flere av ovennevnte forutsetninger revurderes/endres? Svar: nei Om hvordan det fungerer nå 1. Hvordan har organiseringen påvirket arbeidet i menigheten? Svar: uforandret 2. Hvordan har organiseringen påvirket arbeidet i menighetsrådet? Svar: uforandret 3. Hvordan har organiseringen påvirket arbeidet i stabene? Svar: vet ikke Framover Innspill til videreutvikling/endring av organiseringen av fellesrådsområdet. Svar: rep. fra Arnadal (Vera) mener dette fungerer godt. Ingen spesielle innspill. Andre kommentarer. Det virker på oss som om overgangen og organiseringen i «nye» Sandefjord har gått bra. Arnadal menighetsråd er fornøyd. 18.10.2017 Bugården menighetsråd Bugården menighetsråd hadde Mr møte 18.10.2017 der vi i Sak 64/17 Høringssvar; evaluering av fellesrådets organisering drøftet dagens organisering på bakgrunn av de forutsetninger som ble presentert i dokumentet Evaluering av fellesrådets organisering ( datert 21 09 2017). MR har ingen sterke innvendinger eller kommentarer til forhold som har blitt vesentlig bedre eller dårligere. Samtidig vil vi sende noen korte kommentar som trolig kan plasseres under pnkt C Framover : Side 1 / 12
- Vi ønsker å bli involvert og gitt mulighet til deltagelse ved større endringer / prosjekter i kirkebygget vårt. Vi kommenterer dette på bakgrunn av siste store endring; ventilasjonsanlegg i kirkebygget. Vi erfarte en meget god involvering og deltagelse da varmeanlegg i kirken skulle fornyes / endres. Vi ble derfor «tatt på sengen» sommeren 2017 da et omfattende arbeid med ventilasjonsanlegg ble satt i gang uten at vi ble involvert eller at noen hadde et formeldt ansvar for kommunikasjon med utøvende firma. - Under MR pr 18.10.2017 gir sognepresten, på vegne av staben,tydelig uttrykk for at staben setter stor pris på å bli sett på som selvstendige, og de opplever at Fellesrådet ved kirkevergen er til for sognet. Dette er meget positivt. De opplever at kirkevergen er tilgjengelig og er en vesentlig støtte. Staben opplever å være dårlig stilt med ressurser som eks kateket og diakon sammenlignet med andre menigheter, samtidig som det ytes et stort om omfattende arbeid. Dette oppleves utfordrende. 25.10.2017 Høyjord menighetsråd Høring om organisering av kirken i Sandefjord. I kirkenytt fra juni i år skriver de ansatte om hvordan enn kan få kontakt med dem. Dette er bakgrunn for vår behandling av denne saken og på bakgrunn av hva vi hører på bygda. I kirkenytt står det følgende: Andebu Kirkekontor har en liten stab. Oppgaven til de fleste som arbeider her, er å være ute av kontorene, der folk lever og bor og da er det ikke samtidig lett å ta telefoner som kommer. Kirkekontoret er i prinsippet åpent 08.30-1600 på tirsdager og torsdager, men de ansatte kan innkalles til møter andre steder i kommunen, og da står telefonen ubetjent. Du kan skrive e-post. Uansett kan du alltid få kontakt med kirkekontoret i Sandefjord som har flere ansatte og lengre åpningstider. Høyjord Menighetsråd ønsker at når kontoret har åpent på tirsdager og torsdager bør telefonen være betjent. Etter det vi vet så er det en 40% stilling på kontoret og denne bør være tilsted å ta telefonen og motta besøk. Når kontoret ikke er bemannet bør telefonen viderekobles til Sandefjord eller til en av mobiltelefonene. Vi lur på hvilke oppgaver som ligger i den 40% stillingen som gjør det at det ikke er mulig å betjene kontoret de dagene som denne er på jobb. 8.11.2017 Kodal MR For oss i Kodal menighetsråd har nåværende ordning fungert optimalt. Vi går inn for at nåværende ordning fortsetter. 15.11.2017 Felles høringssvar fra Sandar menighetsråd og stab A. Om forutsetningene Bør en eller flere av ovennevnte forutsetninger revurderes/endres? Kommenter, dersom svaret er "ja". Svar: Ja, vi syntes dette er for uklart formulert. Vi vil gjerne tydeliggjøre vårt svar punkt for punkt: Side 2 / 12
1. Det ble besluttet å prioritere å opprettholde lokale kirkekontor. Svar: Ok. Dette er vi fornøyd med. 2. Organisering i staber/enheter må ta hensyn til lokale forhold. Svar: Hva betyr det når det sies at «organiseringen av staben må ta hensyn til lokale forhold» Hvordan blir dette gjort? Hvem definerer hva slags lokale forhold det må tas hensyn til? Hvilke konsekvenser får dette for organiseringen? Hvem avgjør dette? Denne prosessen fremstår som uoversiktlig for oss. 3. Assisterende kirkeverge og eiendomssjef vil kunne ha lederfunksjoner i ny organisasjon. Svar: Ok. Det er fordeler med det. Men hvem er de leder for når sognepresten får mer administrativ oppfølging av personalet? (se punkt 4) 4. Ansatte organiseres i staber. Hver stab jobber for en menighet eller for samarbeidende menigheter. Svar: Vi har noen innvendinger når det gjelder organiseringen av staben. Det fremgår av vedlagte dokumenter at staben skal ledes av stabsleder, i flere av stabene er det sognepresten som skal ha denne rollen. 1. Krav om lederutdanning Det må være et krav at den som skal være stabsleder og utøve personalansvar må gjennomføre lederutdanning. (Se hvordan dette fungerer i skolen. Alle rektorer må gjennomføre rektorskolen, en lederutdanning i samarbeid med BI. En erfaren lærer er ikke kvalifisert til å lede en skole uten utdanning i ledelse. Samme logikk bør følges i kirken.) Det å være stabsleder med personalansvar krever kompetanse. Denne kompetansen har man ikke i kraft av å være prest eller å ha jobbet i kirken lenge. Den må tilegnes gjennom utdannelse. 2. For mye makt til stabslederen. Som det fremgår av vedlagte dokumenter, skal stabsleder både ha ansvar for å følge opp vedtak fra MR vedrørende arbeidet i menigheten, og ha HMS ansvar for personalet. Hva skjer dersom staben av ulike årsaker strever med å gjennomføre det MR har vedtatt? Er det mulig for stabsleder å tilfredsstille og støtte begge parter dersom det er motstridende behov? Hvem kan regne med å ha stabsleders lojalitet? MR? Stab? Ledergruppe? 3. Stillingsbeskrivelser og medvirkning Hvordan vil man forholde seg til stillingsbeskrivelsene i den nye organiseringen? Har stabsleder myndighet til å endre innholdet i disse, etter det vedkomne stabsleder mener å se er behovet i menigheten? Hvor er de ansattes plass for medvirkning og medbestemmelse? Vi ser et behov for at dette blir tydeliggjort skriftlig. Hvordan legger den nye organiseringen til rette for den ansattes mulighet til selv å bestemme, lede sitt fagfelt, ta valg basert på faglig vurdering? 4. Tid og ressurser til å utføre nye oppgaver. Side 3 / 12
Jf. Høringsnotatet: «Ledelse av stabene. Sogneprestene har en ledende og koordinerende rolle i forhold til menighetenes virksomhet. Det betyr blant annet at de er et aktivt bindeledd mellom menighetsråd og stab, leder stabsmøter, sørger for at menighetsrådenes virksomhetsplaner er kjent og følges opp. Kirkevergen har gitt sogneprestene myndighet til å koordinere og lede fellesrådsansattes arbeid i stabene.» Dette innebærer at soknepresten nå overtar ansvaret for medarbeidersamtaler, sykefraværs oppfølging og HMS tiltak. For at en sogneprest skal kunne gå inn i disse oppgavene på en måte som oppleves tilfredsstillende både for en selv og øvrige ansatte, krever det både økt tid og ressurser. (I tillegg til økt kompetanse.) 5. Stabsleders overordnede Dersom noe ikke fungerer i relasjonen mellom stabsleder og øvrige ansatte, hvem henvender den ansatte seg til da? Hvem er stabsledernes overordnede? Er dette en person staben kan henvende seg til? Hvor kan man finne støtte når en situasjon tilspisser seg? (bortsett fra at man selvsagt kan ta kontakt med verneombud?) 3. Ansatte har oppgaver knyttet til «sin menighetsstab», men kan også ha oppgaver på tvers av stabene. Svar: Som ansatte setter vi pris på å ha frihet til å kunne søke samarbeid på tvers av både yrkesgrupper og staber. Vi ønsker likevel klarhet i hvem som bestemmer hvorvidt den ansatte skal ha oppgaver på tvers av stabene? Kan stabsleder utvide og begrense samarbeid på tvers? Her ser vi et behov for rolleavklaring. 3. Kirkevergen og prosten samarbeider tett og skal framstå som et felles lederteam. Svar: Ok. Dette er en forutsetning. Men som sagt: Hvem er stabsleders overordnede? Er dette en staben kan henvende seg til? 4. Det legges opp til få endringer fra 1.1.2017 Svar: Det er OK. Men hva med det som ikke sies/underkommuniseres, se vårt svar under for eksempel punkt 4. B. Om hvordan det fungerer nå 1. Hvordan har organiseringen påvirket arbeidet i menigheten? Har det blitt bedre, dårligere eller uforandret? Kommenter dersom svaret er "bedre" eller "dårligere". Svar: Arbeidet i menigheten er uforandret. Det har gått for kort tid til å merke omorganiseringen. 2. Hvordan har organiseringen påvirket arbeidet i menighetsrådet? Har det blitt bedre, dårligere eller uforandret? Kommenter dersom svaret er "bedre" eller "dårligere". Svar: Menighetsrådet synes det er for tidlig å evaluere dette. Det har ikke skjedd store endringer. Det legges det opp til at oppgavefordelingen mellom menighetsrådene og fellesrådet blir endret slik at menighetsrådets innflytelse skal styrkes (jf. KM 08/16) Med en overgang fra 2 representanter fra hvert menighetsråd Side 4 / 12
(slik det var tidligere) til 1 representant fra hvert menighetsråd (slik det er nå) er ikke menighetsrådets innflytelse styrket slik Kirkemøtet legger opp til, den er snarere tvert imot svekket. Dette kommer til å kreve grundigere saksforberedelse i forkant av MRmøtene og at det legges opp til reell innflytelse i alle saker fra representantene fra hvert menighetsråd. Det bør derfor følge ressurser direkte til menighetsrådene til saksforberedelsene, enten i form av sekretærfunksjon eller i form av midler til opplæring for å ivareta dette ansvaret. 3. Hvordan har organiseringen påvirket arbeidet i stabene? Har det blitt bedre, dårligere eller uforandret? Kommenter dersom svaret er "bedre" eller "dårligere". Svar: Det er ikke mulig å si noe om organiseringen har påvirket arbeidet i staben. Det siste året har vært preget av utskiftninger, permisjoner, sykemeldinger og ombygging av Sandar menighetshus. C. Framover 1.Innspill til videreutvikling/endring av organiseringen av fellesrådsområdet. Svar: Se på stabslederrollen på nytt og vurdere lederstrukturen, herunder hvem som er stabsleders leder og stabens muligheter for oppfølging og kontakt med stabsleders overordnede. Mer ressurser/utdanning til det å utøve stabslederrollen herunder personalansvaret: Mer ressurser direkte til menighetsrådet på grunn av kirkerådets føring om økt innflytelse og Fellesrådets støttefunksjon overfor menighetsrådet 2. Andre kommentarer. 10.10.2017 Sandefjord menighetsråd Sandefjord menighet har ikke merket så mye ved overgang til nytt fellesråd. Er fornøyd med tingenes tilstand. Vi ønsker å kunne bruke en sekretær under AU-møtene til å skrive møteinnkallingen slik at soknepresten fritas for dette. 2.11.2017 Skjee menighetsråd A. Om forutsetningene: Svar: «nei». B. Om hvordan det fungerer nå: 1. «Bedre». Har fått flere tilbud. 2. «Bedre». Prost og kirkeverge et meget «synlige». Store saker håndteres mer forsvarlig. 3. Ikke relevant for menighetsrådet å svare på. C. Framover: 1. Vi ønsker større satsing på felles informasjon. Å lære av hverandre. 2. - Side 5 / 12
8.11.2017 Stokke menighetsråd Koordineringen mellom de tre lokale menighetsrådene har blitt svakere. Vi trenger en avklaring her. Vi er glade for at det lokale kirkekontor er opprettholdt. 21.11.2017 Vesterøy menighetsråd Evalueringa er vanskelig da det er mye papirer, og staben er ikke involvert i dette. Da ledelsen ikke har vært og presentert dette på et MR-møte eller stabsmøte, har det også vært vanskelig, og stort sett vært fraværende, med samtaler rundt dette. Det vi merker mest er at mye av sekretær jobben gjøres nå av MR leder (Marit) eller staben. Da de tre sekretørene som er tilknytta FR har en tilknytning til en av de andre menighetene, faller Vesterøy menighet litt utenfor. Vi merker også det at presten er satt inn som daglig leder øker administrasjonsbyrden, noe som igjen fører til mindre tid til menighetsarbeid. For menigheten vil det være bedre med kontorhjelp lokalt, og at den daglige ledelsen (sjukefravær osv) følges opp fra FR. Det er også viktig at beskjeder som skal til menigheten sendes til noen som er på jobb. Nå som JPG er sjuk, er det ting som han har sendt videre på kveldstid. Dette skal være unødvendig i en sjukeperiode. Tilbakemelding fra staben er at det etter sammenslåinga har blitt mer kronglete å sette kollekten inn på konto, særlig utenlandske sedler, ødelagte sedler og mynt. Det har også blitt mer tungvint å handle det som trengs til menigheten. Vi ønsker å se på muligheten for å reversere en del av de endringene som ble gjort som et prøveprosjekt. Dersom dette ikke var meninga, ser vi heller ingen grunn til at det er bedt om en evaluering. Fellesuttalelse fra staber 9.10.2017 Stabsmøte ved Stokke kirkekontor Vi hadde en samtale rundt evaluering av organisering av fellesrådet i stabsmøtet 27.sep. Vi ble enige om at vi etter å ha lest over referatet skulle vurdere om at vi skulle sende det til deg. Det ble bestemt at vi skulle gjøre. Men som det står under, så er ikke dette noe som er en konklusjon fra de ansatte her. Og alle er sterkt oppfordret til å sende egen evaluering. Evaluering av organisering av fellesrådet Alle ansatte har fått mail fra kirkevergen som ber om at vi evaluerer dagens organisering. Vi evaluerte noe i fellesskap, og dette var hva som kom frem: Det er ønskelig å opprettholde Stokkes lokale kirkekontor-funksjon videre slik som det er i dag. Det kan jobbes med å tydeliggjøre arbeidsoppgaver Det er ønskelig med flere felles prosesser/like forhold. Eks gjennomgang av kirketjeners oppgaver. Er lønnsnivåene like i hele fellesområdet? Stell av kirkegårdene fungerer veldig bra. I fellessamlinger med stabene i Sandefjord er det viktig å huske på at vi har veldig forskjellige arbeidshverdager. For staber som betjener flere sokn, er det vanskelig å være like tett på menighetsrådet som i sokn med en kirke der kontoret er i kirken. Side 6 / 12
Det er ønskelig med flere fellesarenaer for de ulike rådene. I Stokke har man mistet det tette samarbeidet mellom de tre menighetsrådene etter at det ikke lenger eksisterer et Stokke kirkelige fellesråd. Det uttrykkes bekymring om at administrative ressurser i Stokke er redusert. Det er mulig vi sender dette inn felles fra staben, som tanker som ble delt under et stabsmøte, men ikke som en konklusjon for alle oss. Det presiseres at det er viktig at hver enkelt sender inn sine tilbakemeldinger til kirkevergen innen 15.nov. Ansatte i fellesråd eller prosti Nr 1 I organiseringen er det blitt tydeligere hvem som har ansvar for hva. En stor fordel at nærmeste leder for fellesrådsansatte er soknepresten som har ansvaret for gjennomføring av MR sine ønsker/planer. Det er derfor viktig at daglig leder/soknepresten har fullmakt til å prioritere oppgaver den enkelte ansatte bør utføre, innenfor sitt felt, for å nå disse målene. Det er ikke sikkert at fellesrådets administrasjon har full oversikt over MR sine mål og planer og derfor kan det bli vanskeligere å styre daglig utførelse av de fellesrådsansattes hverdag. Nr 2 Angående denne saken er det ikke store forandringer i min arbeidshverdag når det gjelder fellesrådet. Det å ha stillingen min fordelt på to arbeidsgivere var jeg spent på, men det fungerer greit synes jeg. Det går nok greit fordi min leder i kommunen er fleksibel, noe jeg er avhengig av for å få hverdagen til å gå opp. Fellesrådsjobben er jo ganske lik, bortsett fra litt mere sosiale sammlinger, det oppleves bare positivt for min del. Nr 3 Jeg synes det er bra slik det er nå, med lokalt kirkekontor i Andebu, og arbeid i Kodal, Andebu og Høyjord menigheter for min del. Jeg synes det er viktig med lokalt kirkekontor, og lokal tilhørighet i staben der det er mulig. Ellers synes jeg også punktene ellers er ok slik de står. Nr 4 Jeg vil helst fortsette med dagens ordning, ihverfall for Andebu, at vi har vårt kontor her vi er i dag, i relativ nærhet for befolkningen i gamle Andebu kommune. Der også jeg kan sitte de 2 dagene jeg er på jobb. Side 7 / 12
Hvis kirkekontoret også skal tas bort fra Andebu, er vi ribbet for snart alt. Vi har mistet nesten alt av offentlige arbeidsplasser ute om skolen. Det blir stadig henvist til at det er viktig å ha offentlige kontorer der det bor folk, og det bor faktisk en god del folk i Andebu. Nr 5 1. Det bør fortsatt være lokale kirkekontorer. 2. Det bør være kort vei mellom Andebu og Sandefjord for alle faggrupper, og vi bør ha stadige besøk av kirkeverge og prost, kunne snakke fritt med begge linjer om alt som skjer og føle at vi hører til i et stort fellesskap, selv om vi er få og langt unna Sandefjord. 3. Andebu kirkekontor bør knyttes tettere opp mot Sandefjord kirkekontor mht samarbeid. Det bør bli slutt på holdningen som sier at «I Sandefjord vet de vel ingenting om hva vi holder på med» og motsatt «vi vet ingenting om Andebu». De merkatile medarbeiderne må i større grad arbeide som team og støtte hverandre. 4. Litt avhengig av hva som skjer med trosopplærerstillingen, bør staben i Andebu ledes lokalt og så enkelt som mulig. Nr 6 A. Jeg ønsker ingen endringer av de 7 forutsetningene B. 1. Jeg mener menighetene er nokså upåvirket av hvordan fellesrådet organiseres. 2. Det er blitt større avstand mellom fellesråd og menighetsråd. Det er viktig at alle menighetsrådsledere får tilsendt innkalling til og protokoll fra fellesrådsmøtene. Det er også blitt litt mer vrient å samordne tiltak mellom menighetsrådene lokalt hos oss. Fellesrådet har i utgangspunktet den oppgaven, og før nyttår var det forholdsvis enkelt for Stokke fellesråd å gjøre den jobben, men nå er det vanskeligere å gjøre det, fordi fellesrådet nå har ansvar for 10 sokn, og ikke bare 3. Jeg tror det er viktig at det holdes ledermøter på lokalt nivå minst 2 ganger årlig og at det avklares tydelig hvem som har ansvar for å innkalle til disse. 3. Jeg opplever at det ikke er helt åpenbart hvordan ledelsesansvaret er delt mellom kirkeverge og daglig leder. Det kan nok bli tydeligere formulert og presentert overfor ansatte. Monica gjør forresten en god jobb som daglig leder. Jeg er veldig fornøyd med henne. Hun har imidlertid som daglig leder tydelige forventninger til seg, som kanskje ikke er så lett å oppfylle, med alle oppgaver som er lagt til stillingen. Jeg synes videre at felles stabssamlinger er veldig positivt. Vi bør på slike samlinger få mulighet til å jobbe med og drøfte aktuelle tema. Det samme gjelder prostens samlinger med prestene, som etter min mening har vært altfor sjeldne, i tida etter at vi ble del av Sandefjord prosti. Jeg skulle ønske at det ble samkjørt litt, når stabene har sine stabsmøter, slik at andre samlinger, som for eksempel prostens konvent, ikke faller på samme dag som stabsmøtene. Nr 7 A. Ja. Jeg synes det er flere elementer som som er problematiske mtp dagens ording i Sandefjord, Sandar, Bugården og Vesterøy. Side 8 / 12
B. 1. Litt dårligere. Mulig det er knyttet til en omstillingsprosess, men det er ikke alltid like lett å vite hvem som er rett mottaker mtp arbeidsforhold. B. 2. Vet ikke B. 3 Dårligere. Se kommentar under Ansvar og tillit Sokneprestene har stort ansvar og mange oppgaver. Antageligvis for mye. Hvorfor skal for eksempel sokneprest være HMS-ansvarlig når det likegodt kan frigjøres tid hos en annen i staben? Hele ordningen ser ut til å være basert på tillit, særlig til sokneprest/stabsleder. Tilitt til hverandre, til at vi stort sett er enige, til at alle blir hørt og har påvirkningskraft. Tillitt er vel og bra, men her legges det opp til for lite åpenhet, samhandling og påvirknigskraft hos øvrige ansatte. Sokneprest som stabsleder Teologi og ledelse er to helt ulike fagfelt, og det er tilfeldig om syv år teologi og eventuelt et par ledelseskurs kvalifiserer til å lede en stab. Man kommer naturlig vis et godt stykke på vei med positiv instilling og velmendende natur, men kompetanse innenfor ormåder som organisasjonsutvikling, arbeidsliv, prosessledelse, teamarbeid og strategi er også viktig for å lykkes i en slik stilling. De fleste arbeidstakere vil være en del av dynamiske, teamorienterte, nytenkende og åpne staber hvor ansatte jobber sammen med tydelige mål og visjoner og med høy grad av medvirkinig. Arbeidstakere (særlig de som kommer ut i arbeidslivet nå) krever mye av en leder; den skal samle, se, veilede, inspirere og støtte. Med dagens ordning har stabslederene svært travle dager, og blir fort mest opptatt av å «holde tritt» med pålagte oppgaver, både på egne og andres vegne. Stabsutvilkling, medvirkning og samhandling ser ut til å bli ofret til fordel for daglig drift. Eller er denne mangelen et utrykk for mangefull kompetanse og innsikt i moderne lederskap? Er det med andre ord tiden eller evnen det står på? Eller er det viljen? Ledere skal ikke bare ta bestemmelser, men også være den som tilrettelegger for gode beslutninger basert på tverrfaglighet og åpenhet. Da kan det være problematisk å kombinere sokneprest- og stabslederrollen. Hvordan kan man i praksis være sokneprest med (sterke og legitime) meninger og samtidig være en samlende, lyttende og åpen stabsleder? Tar man for eksempel sjansen på å rydde tid til å snakke godt sammen om de viktige tingene og å gi de ansatte reele påvirkningsmuligheter også når man som sokneprest er uenig? Det er vel en stabsleders ansvar å sørge for at andre enn sokneprestens ønsker blir gjennomført? Her går den ene rollen på bekostining av den andre. Man kan bli enten en stabsleder som synes det er utfordrende å forfekte egne meninger, eller man kan bli sokneprest med makt til å bestemme selv og til selv å velge i hvilken grad man involverer de ansatte. Side 9 / 12
Makt Det oppleves som om det finnes et maktsentrum knyttet til prost, kirkeverge og sokneprester. Det er problematisk at saker som anngår andre ansattes oppgaver og arbeid diskuteres i dette foraet uten at de som er berørt blir involvert på et tidlig tidspunkt og har mulighet til å utale seg/påvirke. Hva skal en enslig ansatt stille opp med når soknepresten har diskutert en sak med alle de ovenstående og allerede har bestemt seg? Dette er en forskyvning av makt fra det lokale til det sentrale og minsker de ansattes mulighet til å påvirke kirkelivet og sin egen arbeidshverdag. Forhold mellom stab om menighetsråd. Som stabsleder og representant i menighetsrådet sitter soknepresten potensielt med bukta i begge ender. Her kan soknepresten utøve mye makt, og vil ha betraktelig mer påvirkningskraft enn andre stabsmedlemmer. Dette er spesielt sårbart dersom sokneprest er uenig eller i konflikt med andre i staben. En slik ordning legger opp til prating i ganger og alliansebygging fremfor åpenhet og gjennomsiktighet. Konflikhåndtering Hvem skal ansatte gå til dersom de opplever konflikter i staben, særlig dersom man har en uovernestemmelse med soknepresten? Hvordan kan man føle seg trygg på at ens egne interesser blir ivaretatt? Finnes det en uhildet part? Slik det legges opp til, ser det ut til at ansatte så tidlig som mulig bør involvere fagforeningen sin slik at man slipper å håndtere vanskelige saker alene. Det bør innarbeides som en ryggmarksrefleks at ansatte kontakter fagforeningen sin når de føler seg urimelig behandlet. I så fall er det viktig at en slik prosess ufarliggjøres og må anses som en del av den normale driften. Dette kunne antageligvis ofte vært ordnet lokalt, men hvis fellesrådet velger å peke på soknepresten, sitter den ansatte igjen med alt ansvaret selv. Eller enda bedre; hvordan skape åpne, tillitsfulle rom hvor ansatte oppfordres til å lufte frustrasjoner, tanker og idéer? Hvor man kan uttale seg uten å frykte å bli avspist/avvist? Og bli tatt på alvor? Hvordan kan man legge til rette for dette i stabene? Prioriteringer Teksten gir inntrykk av at sokneprest/stabsleder kan disponere arbeidskraften omtrent som det passer han/henne. Men hva skjer dersom ansatte opplever at sokneprest/stabsleder prioriterer feil i hennhold til vedtatte planer (som trosopplæringsplanen og diakoniplanen), som tross alt er tilvirket i brede fora og godkjent av MR. Skal man henvende seg til menighetsrådsleder? Eller til kirkeverge? Uansett vil man føle at man trår på usikker grunn ettersom soknepresten har langt mer kommunikasjon med begge parter Igjen blir gangprat og alliansebygging løsningen. C. 1. Lederskap Side 10 / 12
Tid og kompetanse er nøkkelen. Stabsledere bør forpliktes på å gjennomføre relevante og tilstrekkelige studier, og ideelt sett knyttes til en mentor. C. 1. Konflikthåndtering Ansatte må vite hvem de skal prate med for å bli hørt og finne støtte når de opplever vanskeligheter i arbeidslivet, særlig i situasjoner som kan utvikle seg til konflikter. Det må være lav terskel for å dele utfordringer slik at man på et tidlig tidspunkt kan jobbe sammen om å finne gode løsninger. Ideelt sett er det tilstrekkelig tillitt i stabene til at det er rom for slike samtaler der (noe det bare til en viss grad er). Men det bør også finnes personer utenfor staben man kan ta opp utfordringer med. C. 2. Gudstjenesteliv Dette er tematisk litt på siden, men berører i stor grad ordningen der sokneprest er ansvarlig og potensielt sjef for det meste. Dersom soknet skal være hovedenheten i kirken bør vel soknebarna ha innføytese på hvordan gudstjenestene forordnes? Lekfolk, diakoner, kirketjenere, musikre og pedagoger kan ha adekvate og velbegrunnede synspunkter på gudstjenestelivet. Kan stabsleder legge til rette for åpne prosesser i menighetene der alle inviteres inn, og hvor stabene/stabsleder forlikter seg på å være åpne for endring? En slik prosess bør nok starte med en høring i stab og menighetsråd hvor det legges til rette for åpne og ærlige tilbakemeldinger. Helt nytt? Kirkene våre har temmelig ulike profiler Er tiden moden for å tenke kategorialmenigheter? Nr 8 A. Om forutsetningene: Nei. B. Om hvordan det fungerer nå: Velger å slå sammen hele dette punktet i mitt svar. Jeg uttaler meg her kun som ansatt, kirketjener. Jeg merker ikke veldig stor forskjell, utover det at jeg skal forholde meg til nye mennesker i nye roller. F.eks Jan-Agnar som eiendomssjef, Monica mht. til bla økonomi. Dette er ikke noe problem, kun et spørsmål om «å bli vandt til». Eneste jeg kan påpeke må være at det er mye mer jobb å sette inn penger i banken, og at det nye regnskapssystemet mht bilag, fakturaer etc føles uoversiktlig. Samarbeidet i Staben er godt. Jeanette har stålkontroll på økonomi, og hun og jeg samarbeider noe. Veldig bra det. At Sognepresten skal være stabsleder, synes jeg er en dårlig ide. Flere grunner til det. Arbeidsmengde for Sognepresten, at han er «langt fra meg» i forhold til arbeidsoppgaver, det forsterker hierarkisystemet i kirken ( sogneprest øverst, kirketjener nederst) Side 11 / 12
C. Framover: Synes vi er på god vei mot et godt system på de fleste områder. For meg er det viktig at vi får beholde vår lokal tilknytning i våre egne kirker. Noe samarbeid på tvers av kirkene som vi har pr. i dag er positivt. Min «frykt» er (har vært) at vi skal ende opp med en eller annen form for ambulering mellom kirkene, slik at vi mister vår tilknytning lokalt. Side 12 / 12