Internasjonal økonomi

Like dokumenter
ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

Internasjonal økonomi

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

Internasjonal økonomi

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

NÆRINGSINTERNHANDEL OG NÆRINGSKLYNGER. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori

Internasjonal økonomi

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

Ricardos modell (1817)

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

Økning i enten L eller K.

Følg med på kursets hjemmeside: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Monopol og markedsmakt

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Definisjon alternativkostnad: Hva en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse.

Effektivitet og fordeling

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Seminaroppgavesett 3

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass

ECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader:

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet.

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Følg med på kursets hjemmeside: /ECON1210/h13/

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Institutt for økonomi og administrasjon

Mikroøkonomi - Superkurs

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import

Leseveiledning til forelesning 22.01

Første sentrale velferdsteorem

Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Effektivitet og fordeling

Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol

Produsentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Mikroøkonomi - Superkurs

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Forelesning ECON Notatet dekker ikke fullstendig det som ble gjennomgått på forelesningen.

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 konferansetid: torsd eller etter avtale (send e-post)

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside

MARKED OG KONKURRANSE

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Monopol og markedsmakt

Notater fra forelesningene er lagt ut separat. Produsenten

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Monopol og markedsmakt

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

Seminar 6 - Løsningsforslag

Forelesning 6: Markedsmakt og Monopol

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Teorien om komparative fortrinn

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Monopol og markedsmakt

Transkript:

Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 11.04.2018 1

Forelesning 11 Oversikt Forrige uke begynte vi med stordriftsfordeler, og mer konkret om eksterne stordriftsfordeler Vi så hvordan bedrifter kan oppnå fordeler ved å være lokalisert sammen med andre lignende bedrifter i næringsklynger Denne uken skal vi jobbe med interne stordriftsfordeler og se at: Bedrifter kan oppnå lavere gjennomsnittskostnader ved å øke egen produksjon Interne stordriftsfordeler kan gi gevinster gjennom lavere priser og flere varianter Bedrifter er ulike og det er de mest produktive som overlever på det internasjonale markedet 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 2

Ny handelsteori kan brukes til å analysere interne stordriftsfordeler Så langt har vi antatt fullkommen konkurranse og sett på handel med ulike varer I Ricardo og Heckscher-Ohlin har vi fullkommen konkurranse og all inntekt fra produksjonen tilfaller innsatsfaktorene Fullkommen konkurranse innebærer at bedriftene må ta prisene som gitte En enkelt bedrift kan ikke påvirke prisen og produserer helt til prisen er lik kostnaden ved å produsere en ekstra enhet (marginalkostnad) 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 3

Ny handelsteori kan brukes til å analysere interne stordriftsfordeler I virkeligheten er store deler av den internasjonale handelen næringsintern Med næringsintern handel menes handel med differensierte produkter, heller enn forskjellige typer produkter Interne stordriftsfordeler innebærer at store bedrifter vil kunne produsere mer effektivt enn små og at vi ikke lenger har fullkommen konkurranse De store bedriftene kan oppnå markedsmakt Det kan genereres en overskuddsprofitt som tilfaller de store bedriftene 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 4

Interne stordriftsfordeler kjennetegnes av at gjennomsnittskostnaden avhenger av bedriftens størrelse Som vi så forrige uke vil noen næringer være kjennetegnet ved tiltakende skalautbytte (stordriftsfordeler) Noen bedrifter vil også være kjennetegnet ved tiltakende skalautbytte Dersom bedriften øker bruken av innsatsfaktorer, øker produksjonen mer enn proporsjonalt Å produsere i stor skala vil være mer effektivt fordi gjennomsnittskostnaden synker ettersom produksjonen øker Gjennomsnittskostnaden er den totale kostnaden ved produksjon, delt på antall produserte enheter 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 5

Interne stordriftsfordeler kjennetegnes av at gjennomsnittskostnaden avhenger av bedriftens størrelse Store bedrifter er mer effektive enn små, og har derfor en kostnadsfordel i forhold til små bedrifter Markeder kjennetegnet med interne stordriftsfordeler har typisk kun én eller noen få store bedrifter på grunn av store faste kostnader Dersom det er kun en bedrift kalles det monopol Dersom det er få store bedrifter kalles det oligopol eller monopolistisk konkurranse 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 6

Interne stordriftsfordeler kjennetegnes av at gjennomsnittskostnaden avhenger av bedriftens størrelse Bedriftene vil produsere så mye at marginalinntekten er lik marginalkostnaden Marginalinntekten er den ekstra inntekten bedriften får av å selge én enhet til Marginalkostnaden er den ekstra kostnaden for bedriften av å produsere én enhet til Dersom marginalinntekten er større enn marginalkostnaden, vil bedriften tjene på å øke produksjonen Dersom marginalinntekten er mindre enn marginalkostnaden, vil bedriften tjene på å redusere produksjonen 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 7

Interne stordriftsfordeler gir høyere priser enn fullkommen konkurranse For en bedrift med interne stordriftsfordeler vil gjennomsnittskostnaden synke for hver ekstra enhet bedriften produserer Dersom prisen settes som i fullkommen konkurranse altså pris lik marginalkostnad vil dette være lavere enn gjennomsnittskostnaden for en bedrift med interne stordriftsfordeler, som derfor vil gå med tap Pris lik marginalkostnad vil gjøre at bedrifter kjennetegnet ved interne stordriftsfordeler blir tvunget ut av markedet 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 8

Interne stordriftsfordeler gir høyere priser enn fullkommen konkurranse Fordi det er en eller få bedrifter i markeder med interne stordriftsfordeler har disse markedsmakt og mulighet til å påvirke prisen på sin egen vare Bedriftene anses som prissettere For å selge mer må de senke prisen Dersom det kun er en bedrift i markedet, som da vil ha monopol, vil prisen være høyest og kvantumet lavest Dersom det er monopolistisk konkurranse i markedet vil prisen og kvantumet ligge mellom verdiene i fullkommen konkurranse og monopol 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 9

Monopol når vi har kun en bedrift i markedet Et monopol har markedsmakt og dermed mulighet til å påvirke prisen For å selge en ekstra vare, må prisen senkes Etterspørselskurven angir hvor mye konsumentene er villige til å betale for et gitt antall Marginalinntektskurven ligger alltid under etterspørselskurven Marginalinntekten viser endringen i inntekt ved salg av en ekstra enhet For å selge en enhet til må prisen reduseres Jo mer som allerede blir produsert, jo større vil tapet ved å sette en lavere pris bli, og jo mindre blir veksten i marginalinntekten 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 10

Monopol når vi har kun en bedrift i markedet Etterspørselskurven er gitt ved en rett linje: Q = A B P Q er antall enheter bedriften selger A er konstantleddet det minste antallet enheter solgt B er stigningstallet endringen i antall enheter solgt når prisen øker med én P er prisen per enhet B P fanger opp at mengden solgt vil falle dersom prisen på varen øker Marginalinntekten (Marginal Revenue) er gitt ved en rett linje: MR = P Q B 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 11

Monopol når vi har kun en bedrift i markedet P MR D Q 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 12

Monopol når vi har kun en bedrift i markedet Bedriftens totale kostnader (Total Cost) er gitt ved: TC = F + c Q F den Faste kostnaden kostnaden som ikke varier med produsert mengde c er den variable kostnaden kostnaden ved å øke produksjonen med én enhet (marginalkostnadene/marginal Cost) Bedriftens gjennomsnittskostnad (Average Cost) er gitt ved: AC = F Q + c Totale kostnader, TC, delt på antall produserte enheter, Q Jo flere enheter bedriften produserer, jo lavere vil gjennomsnittskostnaden være Vi antar at bedriftens marginale kostnad er konstant det koster det samme å produsere en ekstra enhet, uansett hvor mange enheter som allerede er produsert På grunn av de faste kostnadene vil gjennomsnittskostnaden alltid være høyere enn marginalkostnaden 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 13

Monopol når vi har kun en bedrift i markedet P AC MC MR D Q 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 14

Monopol når vi har kun en bedrift i markedet For et monopol er det, som ved fullkommen konkurranse, profittmaksimerende å produsere antallet gitt ved krysningspunktet mellom marginalkostnad og marginalinntekt Når bedriften kjennetegnes med interne stordriftsfordeler vil imidlertid dette krysningspunktet gi en lavere produsert mengde enn under fullkommen konkurranse Når marginalinntekten er lik marginalkostnaden for et monopol vil prisen være høyere enn marginalkostnaden Hvor stor avstanden mellom pris og marginalkostnad er, avhenger av hvor bratt etterspørselskurven er Bedriften vil oppnå en profitt lik avstanden mellom gjennomsnittskostnaden og prisen 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 15

Monopol når vi har kun en bedrift i markedet P P AC Profitt AC MC Q MR D Q 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 16

Monopolistisk konkurranse når vi har flere store bedrifter i markedet I virkeligheten er det vanligere å ha markeder med noen store bedrifter, enn å ha monopoler Denne markedsstrukturen ligger mellom fullkommen konkurranse og monopol og kalles: Oligopol Monopolistisk konkurranse 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 17

Monopolistisk konkurranse når vi har flere store bedrifter i markedet Monopolistisk konkurranse kjennetegner et marked hvor: Bedriftene produserer varer som skiller seg (noe) fra konkurrentenes varer (differensierte produkter) Hver bedrift har monopol for sin variant av en vare, men opplever konkurranse fra lignende bedrifter og kan dermed ikke sette like høy pris som et monopol 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 18

Monopolistisk konkurranse når vi har flere store bedrifter i markedet En bedrift i et marked med monopolistisk konkurranse forventes å: Selge mer jo større salg markedet totalt har Ha lavere gjennomsnittskostnad jo større det totale salget i markedet er, fordi dette innebærer at den enkelte bedrift også produserer mer Selge mer jo høyere pris bedriftenes konkurrenter tar Selge mindre jo flere bedrifter som er aktive på markedet (jo flere varianter som tilbys) Selge mindre jo høyere bedriftens egne pris er Sette en lavere pris dersom det blir flere konkurrenter 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 19

Monopolistisk konkurranse når vi har flere store bedrifter i markedet Mengden en bedrift selger av en vare er gitt ved: Q = S 1 n b P തP S er det størrelsen på markedet/totale salget i sektoren n er antall bedrifter i markedet b viser hvor stor effekt forskjeller i pris mellom bedrifter i samme marked har på etterspørselen etter den enkelte bedrifts varer P er bedriftens egen pris തP er konkurrentenes gjennomsnittlige pris 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 20

Monopolistisk konkurranse når vi har flere store bedrifter i markedet Vi antar at alle bedriftene er symmetriske de står ovenfor samme etterspørselskurve og kostnadskurve Alle bedriftene setter da den samme prisen og får den samme andelen av markedet: Q = S n Gjennomsnittskostnaden vil derfor avhenge av størrelsen på markedet og antallet bedrifter: AC = TC Q = F Q + c = n F S + c 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 21

Monopolistisk konkurranse når vi har flere store bedrifter i markedet Gjennomsnittskostnaden avhenger av størrelsen på markedet og antallet bedrifter: AC = n F S + c Jo flere bedrifter n, jo mindre produserer hver enkelt bedrift Q, og jo høyere er gjennomsnittskostnaden AC Jo større markedet er S, jo mer produserer hver enkelt bedrift Q, og jo lavere er gjennomsnittskostnaden AC Jo større faste og variable kostnader F og c, jo høyere gjennomsnittskostnader AC 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 22

Monopolistisk konkurranse når vi har flere store bedrifter i markedet Likevekten i et marked med monopolistisk konkurranse forteller hvor mange bedrifter det vil være i markedet og hvilken pris det vil være for varene Likevekten illustreres med to kurver: CC-kurven: Jo flere bedrifter det er i markedet, jo mindre selger hver enkelt bedrift og derfor er gjennomsnittskostnaden høyere: AC = n F S PP-kurven: Jo flere bedrifter det er i markedet, jo hardere er konkurransen og jo lavere pris vil den enkelte bedrift ta for sin vare: P = c + + c 1 b n I likevekt vil prisen være lik gjennomsnittskostnaden slik at profittarealet vi hadde ved monopol forsvinner 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 23

Monopolistisk konkurranse når vi har flere store bedrifter i markedet P, AC AC P = AC c PP n n 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 24

Monopolistisk konkurranse når vi har flere store bedrifter i markedet I likevekt er gjennomsnittskostnaden lik prisen slik at ingen bedrifter har insentiv til å etablere seg eller legge ned Til venstre for likevekten er prisen høyere enn gjennomsnittskostnaden slik at bedriftene oppnår profitt Konsekvensen er at flere bedrifter etablerer seg og prisen presses ned og gjennomsnittskostnaden opp på grunn av økt konkurranse Til høyre for likevekten er prisen lavere enn gjennomsnittskostnaden slik at bedriftene går med underskudd Konsekvensen er at noen bedrifter vil legge ned og prisen presses opp og gjennomsnittskostnaden ned på grunn av redusert konkurranse 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 25

Hva skjer om det åpnes opp for handel i et marked med monopolistisk konkurranse? Handel øker størrelsen på markedet (S), og forventes derfor å gi: Økt produksjon for hver bedrift, og dermed lavere gjennomsnittskostnad og pris Økt antall varianter konsumentene kan velge mellom Handel gir økt velferd både som følge av lavere pris og som følge av flere tilgjengelige varianter Fordi størrelsen på markedet (S) kun inngår i CC-kurven er det bare denne som vil endres: AC = n F S + c 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 26

Handel øker størrelsen på markedet og reduserer gjennomsnittskostnaden P, AC AC 1 AC 2 P 1 P 2 PP n 1 n 2 n 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 27

Hva skjer om det åpnes opp for handel i et marked med monopolistisk konkurranse? Anta at vi har landene USA og Kina som begge produserer biler I utgangspunktet har Kina et større marked og dermed en lavere gjennomsnittskostnad At Kina har et større marked gjør at de har en lavere pris og flere konkurrerende bedrifter enn USA 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 28

Monopolistisk konkurranse Markedet for biler i USA og i Kina i autarki P, AC Kina P, AC USA AC U P B K AC K PP K P B U PP U n K n n U n 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 29

Hva skjer om det åpnes opp for handel i et marked med monopolistisk konkurranse? Med handel vil det totale antallet bedrifter i sektoren i verden være mindre en det totale antallet bedrifter i de enkelte landene i autarki, n U + n K n V En bedrift som fortsetter å produsere etter at det er åpnet opp for handel vil oppleve et økt antall konkurrenter, men også et større marked Produksjon per gjenværende bedrift øker Det vil ikke være opplagt hvilket land bedriftene vil lokalisere seg i Usikkert om et enkelt land vil få flere eller færre bedrifter innen sektoren etter at det åpnes opp for handel 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 30

Monopolistisk konkurranse Markedet for biler i verden P, AC AC U P U P K P V AC K AC V PP n U n K n V n 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 31

Gevinster fra handel i markeder med monopolistisk konkurranse 1. Gjennomsnittskostnaden vil reduseres ettersom produksjonsvolumet øker, og varene kan dermed produseres til en lavere pris 2. Konsumentene i begge land vil få flere varianter å velge mellom 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 32

Interne stordriftsfordeler gir opphav til næringsintern handel I Ricardo og Heckscher-Ohlin får vi spesialisering i henhold til landets komparative fortrinn Land vil eksportere varer de har et komparativt fortrinn i og importere varer de har en komparativ ulempe i Komparative fortrinn bidrar til å forklare lands nettoeksport og nettoimport 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 33

Interne stordriftsfordeler gir opphav til næringsintern handel I virkeligheten ser vi et stor innslag av næringsintern handel Mange land eksporterer mye av samme type vare som de importerer Stordriftsfordeler gir oss muligheten til å forklare næringsintern handel og dermed brutto handelsstrømmer 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 34

Interne stordriftsfordeler gir opphav til næringsintern handel Den relative betydningen av næringsintern handel er avhengig av hvor like land er når det gjelder tilgang på innsatsfaktorer og teknologi Like land vil typisk ha et stort innslag av næringsintern handel Ulike land vil ha handel som i hovedsak er basert på komparative fortrinn Mellom 25 og 50 prosent av handelen mellom industrialiserte land er næringsintern Næringsintern handel er særlig utbredt i sektorer som produserer avanserte produkter eller merkevarer 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 35

Ulike typer bedrifter og internasjonal handel I praksis er bedrifter heterogene, og står ikke ovenfor symmetriske kostnadskurver Langt fra alle bedrifter er aktive på det internasjonale handelsmarkedet Bedrifter som er aktive på det internasjonale markedet skiller seg fra andre bedrifter i samme marked ved at de er: Mer kapitalintensive Mer produktive Betaler høyere lønninger De fem største eksportørene i Norge står for i overkant av 40 prosent av all norsk eksport 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 36

Ulike typer bedrifter og internasjonal handel Økt konkurranse rammer de minst konkurransedyktige bedriftene, og tvinger dem til å legge ned De mest konkurransedyktige bedriftene oppnår de største fordelene ved handel og ekspanderer mest Når de mest konkurransedyktige ekspanderer og de minst konkurransedyktige legges ned øker produktiviteten samlet sett Handel har derfor samme effekt som ny teknologi på produktivitet og verdiskaping Eksempler: Frihandel mellom USA og Canada 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 37

Ulike typer bedrifter og internasjonal handel Anta at vi har to ulike typer bedrifter med ulik marginalkostnad De mest produktive har en lavere marginalkostnad og kan selge flere varer til en lavere pris, men likevel en høyere margin Begge typer bedrifter velger å produsere det kvantumet som maksimerer driftsresultatet (i krysningspunktet mellom marginalinntekt og kostnad) Driftsresultatet er gitt av marginen bedriften setter og mengden solgt: P c Q Forskjellen mellom marginalkostnad (c) og pris (P) viser marginen denne type bedrift setter Vi ser her bort ifra gjennomsnittskostnadskurvene 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 38

Ulike typer bedrifter og internasjonal handel P Driftsresultat P 2 c 2 P 1 MC 2 P 1 c 1 Q 1 c 1 MC 1 Høyeste mulige marginalkostnad for et positivt driftsresultat P 2 c 2 Q 2 MR D Q Q 2 c 1 c 2 c Q 1 MC 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 39

Ulike typer bedrifter og internasjonal handel Når det åpnes opp for handel vil både markedets størrelse og antall konkurrenter øke Økt størrelse på markedet vil øke etterspørselen etter hver enkelt bedrifts vare Økt konkurranse vil redusere etterspørselen etter hver enkelt bedrifts vare Fordi bedriftene er ulike vil de bedriftene som i utgangspunktet produserte mer samlet sett oppleve økt etterspørsel etter sine varer, mens de bedriftene som i utgangspunktet produserte minst vil oppleve redusert etterspørsel 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 40

Vinnere og tapere ved økt konkurranse P Uten økt konkurranse P Med økt konkurranse P 2 Driftsresultat bedriftstype 2 c 2 MC 2 P 2 c 2 MC 2 P 1 Driftsresultat bedriftstype 1 P 1 c 1 MC 1 c 1 D 2 MC 1 Q 1 MR 1 Q 2 D 1 Q Q 2 Q 1 MR 2 D 1 Q 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 41

Vinnere og tapere ved økt konkurranse P Driftsresultat Vinnere Tapere Konkurs D 2 D 1 Q c 1 c 2 c 1 c 2 MC 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 42

Vinnere og tapere ved enda mer økt konkurranse P Driftsresultat Vinnere Tapere Konkurs D 2 D 1 Q c 1 c 2 c 1 c 2 MC 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 43

Vinnere og tapere ved økt konkurranse Bedriftene med høyere marginalkostnad (bedriftstype 2) vil tape på å åpne opp for handel fordi de enten: Får et lavere driftsresultat sammenlignet med før handel Eller får et negativt driftsresultat og går konkurs 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 44

Ulike typer bedrifter og internasjonal handel Det er store variasjoner mellom bedrifter når det kommer til om de velger å være aktive på det internasjonale markedet eller ikke I underkant av 40 prosent av norske industribedrifter er eksportører I næringslivet samlet er om lag 6 prosent av norske bedrifter eksportører I næringslivet samlet er om lag 25 prosent er importører av innsatsfaktorer Handelskostnader reduserer antall bedrifter som eksporterer og salgsvolumet til de som består I praksis kan handelskostnader modelleres som økt marginalkostnadskurve Handelskostnader kan forklare hvorfor så få bedrifter eksporterer og at de som eksporterer er større og mer effektive 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 45

Handelskostnader og dumping På grunn av handelskostnader vil bedriftenes driftsresultat kunne variere avhengig av hvilket land de selger varene sine i Vi har sett at en bedrift med høye marginalkostnader får et lavere driftsresultat fordi marginen deres blir mindre: P 1 c 1 > P 2 c 2 Handelskostnader kan virke på samme måte høyere handelskostnader gir lavere margin Når en bedrift eksporterer varer til et annet land vil bedriften oppleve at det er flere konkurrenter og kostnader knyttet til handel slik at forskjellen mellom pris og marginalkostnad blir mindre Når en bedrift selger til lavere priser i eksportmarkedet enn i hjemlandet kalles dette dumping 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 46

Handelskostnader og dumping Dumping er et eksempel på prisdiskriminering som betegner praksisen å ta ulik pris hos ulike konsumenter Prisdiskriminering kan oppstå hvis: Bedriftene har mulighet til å påvirke markedsprisene Markedene er segmenterte slik at varene ikke lett kan kjøpes i et marked og videreselges i et annet Dumping anses av de fleste land som urettferdig handelspraksis Hvorfor? 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 47

Neste uke Skal vi se nærmere på handelspolitikk Vi skal særlig se på konsekvensen av toll og eksportsubsidier på samfunnsøkonomisk overskudd 11.04.2018 ECON1410 Fernanda Winger Eggen 48