Hvordan skal statistikk forstås, analyseres og anvendes i kommuneplanarbeidet?

Hvordan skal statistikk forstås, analyseres og anvendes i kommuneplanarbeidet? Tor-Ivar Karlsen Fakultet for helse og idrettsvitenskap Telefon: 900 60 536 Epost: tor-ivar.karlsen@uia.no

Hva er statistikk? To hovedtyper statistikk Beskrivende statistikk: Samle inn og ordne opplysninger/data på en hensiktsmessig måte. Analytisk statistikk: Tolke og trekke slutninger på grunnlag av disse opplysningene på en vitenskapelig forsvarlig måte.

Hva er statistikk? To hovedtyper statistikk Beskrivende statistikk: Samle inn og ordne opplysninger/data på en hensiktsmessig måte. Etablerte databaser Samle data selv Egne undersøkelser Henge seg på undersøkelser fra forskningsinstitutter Bygge opp egne databaser, tidsserier og utvikling over tid

Hvordan samler vi inn data? Lokale/regionale databaser SSB Folkehelseinstituttet KOSTRA Og mer 6

Arbeid er en viktig folkehelsefaktor! Tallrike studier har vist at folk som er i arbeid har bedre helse og livskvalitet enn de som ikke er i arbeid. Gjennom arbeid får folk regelmessighet, struktur, fast inntekt, sosial stimulering og (som oftest) fysisk aktivitet. Ungdom uten arbeid er i en særlig risiko for å falle utenfor og derved påføres en rekke tilleggsplager. Blant annet er unge arbeidsledige signifikant assosiert med svakere psykisk helse enn andre ungdommer som er i arbeid. Hvor finner vi data på dette? 7

Ligger ferdig presentasjon på nettet. Og mye mer 8

Viser antall sysselsatte i alderen 20-66 år i Måsøy i årene 2010-2014 Absolutte tall men, hva er den prosentvise andelen?

Skrive inn total folkemengde i de aktuelle årene prosentregning

75,0 74,0 73,0 72,0 71,0 70,0 69,0 68,0 67,0 66,0 65,0 64,0 2010 2011 2012 2013 2014

75,0 74,0 73,0 72,0 71,0 70,0 69,0 68,0 67,0 66,0 65,0 64,0 2010 2011 2012 2013 2014?

Egne undersøkelser I praksis: Samle data gjennom å spørre folk (Nesten) alt kan telles og måles. «If it can t be counted, it doesn t count»

Spørreskjema Egne undersøkelser I praksis: Samle data gjennom å spørre folk Papirbasert Brukerundersøkelser Behovsvurderinger Høringer Etc. Nettbasert Fordeler: enkel utsendelse pr. epost, purring med et klikk, ingen punching. Ulemper: bare de som er på nett kan svare. Fordeler: alle som kan lese og skrive kan svare. Ulemper: utsendelse pr. post, purring, punching/ skanning. 18

http://www.kunnskapssenteret.com/articles /2566/1/Hva-er-et-sporreskjema/Hva-eret-sporreskjema.html http://www.riksrevisjonen.no/site CollectionDocuments/Vedlegg/Rev isjonsmetodikk/veileder_i_utarbei ding_og_bruk_av_sporreskjema.p df Det er skrevet mange, lange og tunge hyllemetre om utforming av spørreskjema. Kontakt folk som kan dette fra før. Kvalitetssikre nei kommer inn for sent, risikerer å måtte gjøre mye om igjen. Delta i prosessen ja blir engasjert, lærer fra seg.

Eks. UngData-undersøkelsen Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, der ungdom over hele landet svarer på spørsmål om ulike sider ved deres liv og livssituasjon. Undersøkelsene gjennomføres elektronisk i skoletiden og er rettet inn mot skoleelever i ungdomsskolen og videregående opplæring. Siden 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner i hele Norge. Resultatene fra undersøkelsene er godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid, og brukes blant annet som ledd i kommunenes forebyggende arbeid og i arbeidet med å bedre unges folkehelsesituasjon. 21

Hvor mange av de unge har minst én venn de opplever å kunne stole på og betro seg til om alt mulig? 22

Hvor mange av de unge har minst én venn de opplever å kunne stole på og betro seg til om alt mulig? Ungdomstiden beskrives ofte som en fase i livet der de jevnaldrende er særlig viktig. Venner er for de fleste en kilde til lek, glede, støtte, samhørighet og bekreftelse. På lengre sikt har samspillet med de jevnaldrende betydning for utvikling av selvbilde og sosial kompetanse. 23

Hvor mange av de unge har minst én venn de opplever å kunne stole på og betro seg til om alt mulig? Altakeino 24

29 12 41 13 4 Altakeino 25

8 9 21 Altakeino 31 31 26

Trives du på skolen? 56 35 5 4 Altakeino 27

Alkohol, tenkt eksempel Spørsmål Svar Prosent Hender det at du drikker noen form for alkohol Aldri 64,6 Hver dag Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset? Aldri 87,9 Hver dag Er det noen i dine nære omgivelser som drikker alkohol? Far Aldri 35,7 Hver dag Er det noen i dine nære omgivelser som drikker alkohol? Mor Hver Aldri dag 43,7 Har du i løpet av det siste året - siste 12 måneder - blitt tilbudt hasj eller marihuana? Aldri 93,3 Hvis du ønsket å få tak i hasj eller marihuana, tror du at du ville klare å skaffe deg stoffet i løpet av to til tre dager? Nei 44,6 28

Alkohol, tenkt tidsserie Spørsmål Svar 2013 2014 2015 Hender det at du drikker noen form for alkohol Hver Aldri dag 64,6 66,7 73,4 Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset? Hver Aldri dag 87,9 91,2 93,4 Er det noen i dine nære omgivelser som drikker alkohol? Far Hver Aldri dag 35,7 33,1 31,2 Er det noen i dine nære omgivelser som drikker alkohol? Mor Hver Aldri dag 43,7 41,8 38,1 Har du i løpet av det siste året - siste 12 måneder - blitt tilbudt hasj eller marihuana? Aldri 93,3 100 100 Hvis du ønsket å få tak i hasj eller marihuana, tror du at du ville klare å skaffe deg stoffet i løpet av to til tre dager? Nei 44,6 78,1 79,4 29

Analytisk statistikk Tor-Ivar Karlsen, UiA

Hva er statistikk? To hovedtyper statistikk Beskrivende statistikk: Samle inn og ordne opplysninger/data på en hensiktsmessig måte. Analytisk statistikk: Tolke og trekke slutninger på grunnlag av disse opplysningene på en vitenskapelig forsvarlig måte.

Grovt sett. Vi får svar på tre typer av spørsmål: Hvordan henger de ulike variablene sammen? Hvordan påvirker de ulike variablene hverandre? Hvilken effekt har et tiltak? 33

Variabel A henger sammen med variabel B dersom en endring i A også medfører at B endrer seg. A B Endringen må ikke være tilfeldig. Statistisk signifikans: P-verdi En p-verdi < 0,05 indikerer at det er mer enn 95% sannsynlighet for at samvariasjonen ikke er tilfeldig.

For å si at variabel A påvirker variabel B, må variabel A komme tidsmessig før variabel B og det må ikke være andre variabler (C,D) som kommer i veien. C A B D Eks. foreldres alkoholvaner (A) påvirker barnas alkoholforbruk (B). Hva med betydningen av venner (C), betydningen av opposisjon (D)? 37

Effekten av et tiltak kan kun beregnes når man sammenligner grupper som er tilfeldig valgt (randomisert), der den ene gruppen får tiltaket og den andre gruppen ikke får det (og der gruppene ikke vet om de utsettes for tiltaket eller ikke). (blindet randomisert prospektivt eksperiment) Svært vanskelig innenfor samfunnsvitenskapen 39

Men, det er likevel mulig å gjøre gode analyser. Et praktisk eksempel fra UngData-undersøkelsen 8 av spørsmålene går på å kartlegge depressive følelser. OBS: Depresjon er en sykdom. UngData er ikke et diagnostisk verktøy. Men, en kartlegging av GRADEN av depressive følelser og tanker kan si noe om hvor stort dette problemet er. 40

Eksempel 2 Helse og omsorg i plan Spørsmålene 0 1 2 3 Enkel additiv skala, gir en skåre fra 0 24, der 24 angir maks. depresjonsplager 41

Eksempel Norsk kommune. Data fra ungdomsskolen. 772 elever 8-10. trinn. Metode: Data er analysert ved hjelp av frekvensanalyser, Mann-Whitney U-test og Kruskal Wallis test. Det er også gjennomført krysstabuleringer med beregning kjikvadrat. Gjennomsnitt og standardavvik, samt medianverdier og 25% og 75% kvartiler er oppgitt. En p-verdi 0,05 er oppfattet som statistisk signifikant. Det er utarbeidet en additiv indeks på grunnlag av spørsmål som er tiltenkt å kartlegge depressive tanker. Totalt 8 spørsmål (Chronbacks alfakoeffisent=0,89 og intraklasse korrelasjonskoeffisent=0,51, p<0,001) er inkludert i indeksen. Indeksen er utarbeidet som en skala fra 0-100, der høyest verdi angir de største plagene med depressive følelser. Analysene er utført med depresjonsindeksen som avhengig variabel og klassetrinn og kjønn som uavhengige variabler.

Eksempel Resultater: Tabell 1. Antall og gjennomsnittlig (standardavvik) samt median (25-75% kvartil) depresjonsskåre for gutter og jenter i ungdomsskolen i x kommune (2013) 8. trinn 9. trinn 10. trinn Antall Median (25-75%) Antall Median (25-75%) Antall Median (25-75%) Gutt 117 12,5 (4,2-25,0) 121 20,8 (4,2-37,5) 131 16,7 (8,3-33,3) Jente 122 20,8 (12,5-37,5) 114 31,3 (16,7-54,2) 113 33,3 (20,8-50,0) Depresjonsskåren varierer fra 0-100, der 100 angir høyest (verst) mulige skåre for depressive følelser Som tabell 1 viser, forverres den depressive følelsesbelastningen ut over klassetrinnene i ungdomsskolen. Mens 25% av guttene på 8. trinn rapportert høyere skåre enn 26 poeng, økte dette til 38 poeng på 9. trinn. Medianverdien økte hos guttene fra 13 til 21 poeng mellom 8. og 9. klassetrinn. Hos jentene på 8. trinn rapporterte 25% høyere skåre enn 38 poeng, mens en fjerdedel av jentene på 9. trinn rapporterte høyere skåre enn 54. Medianverdien hos jentene økte fra 21 til 31 mellom 8. og 9. trinn.

Eksempel Resultater: Tabell 1. Antall og gjennomsnittlig (standardavvik) samt median (25-75% kvartil) depresjonsskåre for gutter og jenter i ungdomsskolen i x kommune (2013) 8. trinn 9. trinn 10. trinn Antall Median (25-75%) Antall Median (25-75%) Antall Median (25-75%) Gutt 117 12,5 (4,2-25,0) 121 20,8 (4,2-37,5) 131 16,7 (8,3-33,3) Jente 122 20,8 (12,5-37,5) 114 31,3 (16,7-54,2) 113 33,3 (20,8-50,0) Depresjonsskåren varierer fra 0-100, der 100 angir høyest (verst) mulige skåre for depressive følelser Forskjellene mellom 9. og 10. trinn er ikke statistisk signifikante, hverken hos guttene (p=0,800) eller jentene (p=0,971). Det er signifikante forskjeller i skårene mellom 8. og 9. trinn, både hos gutter (p=0,016) og hos jenter (p<0,001). Ved å dele utvalget i to, med en depresjonsskåre over og under 50 poeng, økte andelen av jenter med en relativ høy skåre på depresjonsskalaen (>50) fra 16 til 30% mellom 8. og 9. trinn (p<0,014), mens den synes å være uendret mellom 9. og 10. trinn (p=0,800). For guttene er ikke endringene statistisk signifikante, hverken mellom 8. og 9. trinn (p=0,136) eller mellom 9. og 10. trinn (p=0,250).

Eksempel Resultater:

Eksempel Resultater: 16% 30% 25%

Eksempel Konklusjon: Basert på elevenes egenrapportering har elevene på 9. trinn signifikant høyere (verre) depressive følelsesmessige problemer enn elevene på 8. trinn. Det er ingen forskjell mellom rapporteringen fra 9. og 10. trinn. Jenter rapporterer jevnt over høyere (verre) skåre enn guttene. Problemene synes å være størst på 9. trinn. Denne type analyse kan benyttes i konkret planarbeid. Kan hjelpe til å fokusere innsatsen på bestemte målgrupper.

Denne type analyse krever forskerkompetanse. De færreste kommuner har slik kompetanse. Ta kontakt med forskermiljøer på høyskole, universitet eller forskningsinstitutter for å få gjort dette.

Hvordan kan statistikk misforstås? Tor-Ivar Karlsen Fakultet for helse og idrettsvitenskap Telefon: 900 60 536 Epost: tor-ivar.karlsen@uia.no

Problemstilling: Er det flere innleggelser (totalt sett) i psykiatrisk avdeling ved fullmåne? Samlet inn data pr måned og fordelt disse pr. månefase. Punchet i Excel Før fullmåne Fullmåne Etter fullmåne august 6,4 5,0 5,8 september 7,1 13,0 9,2 oktober 6,5 14,0 7,9 november 8,6 12,0 7,7 desember 8,1 6,0 11,0 januar 10,4 9,0 12,9 februar 11,5 13,0 13,5 mars 13,8 16,0 13,1 april 15,4 25,0 15,8 mai 15,7 13,0 13,3 juni 11,7 14,0 12,8 juli 15,8 20,0 14,5 Gj.snitt 10,9 13,3 11,5 50

Problemstilling: Er det flere innleggelser (totalt sett) i psykiatrisk avdeling ved fullmåne? Samlet inn data pr måned og fordelt disse pr. månefase. 51

Problemstilling: Er det flere innleggelser (totalt sett) i psykiatrisk avdeling ved fullmåne? Samlet inn data pr måned og fordelt disse pr. månefase. Dersom man virkelig skal lure folk så bør man bruke avanserte dataprogrammer!! Eks. GraphPad 54

Problemstilling: Er det flere innleggelser (totalt sett) i psykiatrisk avdeling ved fullmåne? Statistisk testing: Hva er sannsynligheten for at forskjellen ikke er resultat av tilfeldigheter? p 0,05 Før fullmåne Fullmåne Etter fullmåne 56

Problemstilling: Er det flere innleggelser (totalt sett) i psykiatrisk avdeling ved fullmåne? 57

Totalt sett: p=0,347 P>0,999 Før fullmåne p=0,505 Fullmåne p=0,848 Etter fullmåne Med andre ord, den tilsynelatende visuelle forskjellen er et resultat av tilfeldigheter. 58

Prioritering av folkehelseutfordringer

Utgangspunkt: Folkehelseloven 5-6

Også statlige føringer: Gjennomgripende utfordringer: Sosial ulikhet i helse Individ og samfunn Innvandrerhelse Utviklingsområder: Psykisk helse i folkehelsearbeidet Helsefremmende nærmiljøutvikling En god oppvekst med like muligheter Frivillig sektor Samfunn for helsefremmende vaner Arbeidsmiljø, sysselsetting og økonomi Aktiv, sunn og trygg aldring Støtte til lokalt folkehelsearbeid 61

Fhl 5 a) Statlig statistikk Fhl 5 a) Fylkeskommunal statistikk Fhl 5 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Fhl 5 c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Helseoversiktsdokument, jfr. fhl 5 Sammendrag av helseoversiktsdokument A BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Frem mot 2040 ser vi at andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet, men likevel en dobling av antall eldre over 90 år fra 2020/30 til 2040 og en tredobling av eldre mellom 80-89år fra 2020 til 2040. Samtidig som andel i arbeidsaktiv alder ikke øker så mye. De siste årene har det vært en stigende antall født barn og ligger godt over snittet for fylket og landet fra 2010-2012. Flyktninger/innvandrere: -Må bli bedre i språk -Må få mer bistand til å komme i arbeid -Må involveres i kultur- og organisasjonsaktiviteter -Trenger bedre kollektiv tilbud for å delta mer aktivt i samfunnet Andelen som bor alene er en god del lavere enn i fylket og i Norge for øvrig Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i fylket og i landet som helhet. Det holder seg nokså stabilt på ca. 20%.Resultater fra Ungdata undersøkelse i Iveland viser at de fleste av ungdomsskolebarn bor hos kun en av foreldrene, bor de hos mor. Analyser (Ungdata oppgave fra Gyro og Olga) viser at foreldre (spes fars) involvering i barnas liv er en av de viktigste faktorene for god psykisk helse. Ungdata viser at Iveland også har en stor utfordring her. B. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD B.1 Skole, utdanning og oppvekst Alle som søker får barnehageplass og det er to opptak per år. Utfordring at Skaiå barnehage er sprengt på kapasitet og det er ledig avdeling på Vatnestrøm. Det er langt flere barnehagebarn på Skaiå siden enn Vatnestrøm. Iveland har høy andel utdannet personalet og høykvalitetsbarnehager. De som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning har flere ganger høyere sannsynlighet for å være utenfor arbeidsstyrken enn de med lengre utdanning. De har også større sannsynlighet for å bli uføretrygdet. Forskjellene forsterker seg betraktelig når vi ser på andelen som har fullført en høgskole/ universitetsutdanning: Mens 46 % har fullført en slik utdanning på nasjonalt nivå, har bare 38 % i Aust-Agder og 17 % i Iveland gjort det. Grafen under: Her ses det på forholdstall, der Norge som helhet er satt til 100. Går det i generasjoner? Bygdekultur? Andel elever med spesialundervisning i Iveland ligger over landsgjennomsnittet, men andelen har gått ned de siste årene, slik den også har nasjonalt. I Agderfylkene skiller vi oss ikke spesielt ut. Behov for økte helsesøster stilling, selv om det er relativt bra dekning sammenlignet med nabokommuner. Mye av administrasjon og grupper tar like lang tid om det er stor eller liten kommune. Andelen barn med tiltak 2010-2013 er høyt sammenlignet med både fylkes- og nasjonalt nivå. Helsestasjonen har stort fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Prosjekt Trygg tidlig og trygghetssirkelen står veldig sentralt. Tett samarbeid med barnehage, barnevern, PPT, fysioterapeuter og skolen. Har fokus på foreldreveiledning for å bidra til trygg tilknytning og god oppvekst.kjærlighet og grenser somdrives sammen med skolen. Det ser ut som at ungdommene er fornøyd med foreldrene sine, men at de opplever at foreldrene er lite opptatt av hva de driver med, sammenlignet med de andre kommunene i Knutepunktet.

Hvordan prioritere? Hvilke folkehelseutfordringer skal danne utgangspunkt for en kommunal strategi?.

Hvordan prioritere? Å prioritere handler om å gjøre valg - altså å foreta en beslutning. Hva er en beslutning? En perfekt beslutning er å velge ut det ene alternativet som har optimale konsekvenser. Dette betyr at en må rasjonelt vurdere alle tenkelige alternativer og alle tenkelige konsekvenser til alle alternativer. Er dette mulig? 65

Hvordan prioritere? Hvem skal prioritere? Innbyggere? Lag og foreninger? Tverrsektorielt innen adm.? Rådmannen? Politikere? Utfordring å sikre legitimitet. Hovedregel: Jo bredere sammensatt prioriteringsgruppen er, jo større grad av legitimitet får prioriteringen. Med andre ord: Bruk tid på å få inn de riktige menneskene inn i en prioriteringsprosess. Hva er en beslutning? En perfekt beslutning er å velge ut det ene alternativet som har optimale konsekvenser. Dette betyr at en må rasjonelt vurdere alle tenkelige alternativer og alle tenkelige konsekvenser til alle alternativer. Er dette mulig? 66

Eksempel fra xxx kommune På grunnlag av helseoversikt (fhl 5) har xxx kommune gjort prioritering av 38 konkrete folkehelseutfordringer. 10 av disse utfordringene er håndtert i annet planverk. 11 utfordringer ble prioritert bort (med begrunnelse). De resterende 17 utfordringene ble kategorisert som anvist på figuren: Psykisk helse Sosial ulikhet Radon Utfordringer Kollektivtilbud Fysisk aktivitet Flyktninger Eldrebølgen Kategoriene over danner en kapitteloverskrift. I folkehelseplanen blir det gitt en beskrivelse av hver kategori. Hvert kapittel ender opp i konkrete tiltak (fhl 6). 67

Eksempel fra xxx kommune På grunnlag av helseoversikt (fhl 5) har xxx kommune gjort prioritering av 38 konkrete folkehelseutfordringer. 10 av disse utfordringene er håndtert i annet planverk. 11 utfordringer ble prioritert bort (med begrunnelse). De resterende 17 utfordringene ble kategorisert som anvist på figuren: Psykisk helse Sosial ulikhet Fysisk aktivitet Utfordringe r Radon Kollektivtilbud Flyktninger Eldrebølgen Kategoriene over danner en kapitteloverskrift. I folkehelseplanen blir det gitt en beskrivelse av hver kategori. Hvert kapittel ender opp i konkrete tiltak (fhl 6). 68

Deltakere i prosessen, eksempel 69

Hvilke gjenstående utfordringer skal prioriteres? (drøfting, avstemming og drøfting, runde 1)

Hvilke kategorier defineres de prioriterte utfordringene inn i?

Hvilke kategorier defineres de prioriterte utfordringene fra runde 2 inn i?

Hvilke kategorier defineres de prioriterte utfordringene fra runde 3 inn i?

Skrittvis utvelgelse a. Ta utgangspunkt i den lokale helseoversikten b. Hvilke utfordringer er det allerede satt i gang tiltak for? Disse sorteres ut. c. Lag en liste over nye utfordringer som ikke er ivaretatt i andre planer d. Drøft gjenstående utfordringer hva innebærer disse? Hver deltaker lager en liste over problemer som vedkommende ønsker å prioritere e. Alle problemer som får mer enn x stemmer beholdes, resten utgår. Drøfting av hver enkel utfordring som utgår. Kategoriser utfordringer som gjenstår. Ta referat. f. Gjenta til det foreligger et akseptabelt antall kategorier. g. Dette utgjør de prioriterte kategoriene (hovedstrategier i det lokale folkehelsearbeidet). Denne teksten redigeres i 'Topptekst og Bunntekst' 77

Takk for meg Tor-Ivar Karlsen Epost: tor-ivar.karlsen@uia.no Telefon. 900 60 536