Fuglmyra, Klæbu
Definisjon på myr Et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv Kaldvassmyra, Verdal
Vannstand viktigste faktor for tilstand på myr Torv: 10% tørrstoff, 90% vann Fuglmyra, Klæbu
Vegetasjon Akrotelm, periodevis «utlufting» Katotelm, alltid vassmetta Mineraljord under
Areal Globalt: 3 % av de terrestriske landmassene (4 millioner km 2 ) Norge: ca. 14 % av landmassene (45 000 km 2 ) Toppmyrane, Smøla
Økosystemtjenester fra myr Støttende Artsmangfold Jordoppbygging Næringsomsetning Forsynende Ville planter og bær Vinterfôr Beiteareal Torv til ulike formål Trevirke Vassforsyning Regulerende Klimaregulering Vasskvalitet Flomdemping Branndemping Kulturelle Friluftsliv og rekreasjon Vitenskapelig og historisk dokument
Biomangfold på myr Fugler vadere, spurvefugler Insekter og edderkoppdyr ca. 3000 arter på skandinaviske myrer (biller, sommerfugler, øyenstikkere, midd, edderkopper) Planter moser, gras, starr, orkideer, akvatiske planter, lav, mm. Sopp Norge: 8 % av trua arter er våtmarksarter
Verdens viktigste karbonlager 30% av jordas karbonlager Nordiske myrer Tilsvarer 20-30% av globalt karbonlager i jordsmonn 7 x mer C enn andre økosystemer på mineraljord (Joosten & Couwenberg 2008) Det største terrestriske karbonlageret (2x skogbiomassen) Intakte myrer - karbonopptakere Drenerte myrer karbonkilder Torvmoser viktigste arter for oppbygging i Norden
CO 2 Intakt myr CH 4 Fuglmyra, Klæbu
N 2 O CO 2 Drenert myr CH 4 Toppmyrane, Smøla
Det var en gang ei myr Peter Chr. Asbjørnsen: Om myrdyrkning (1856) Torv og torvdrift (1868) «Alle myrer bør gjennomskjæres av en hovedveite, så frostfaren for kornet kan reduseres»
Grøfting Svemyra, Klæbu
Høstadmyra, Trondheim
GHG-utslipp i Norge 2016 7000 km 2 drenerte myrer: 5,55 Mt CO 2 yr -1 Ca. 10 % av det totale norske utslippet Kategori Utslipp (Mt CO 2 yr -1 ) Olje- og gassutvinning 14,9 Industri og bergverk 11,7 Veitrafikk 9,9 Luftfart, sjøfart, fiske etc. 6,5 Jordbruk 4,6 Oppvarming i privat hushold etc. 1,2 Energiforsyning 1,7 Annet 3,0 alle kilder 53,4
Jordbruk Dålåmyra, Rissa, Sør-Trøndelag, 1955 og 2014
Nedbygging Tillermyra, Trondheim, Sør-Trøndelag, 1947 og 2014
Torvuttak Magnormyra, Eidskog, Hedmark, 2002 og 2016
Variasjon Norge har den største variasjonen av myrer i Europa Pga. variasjon i: Klima Geologi Topografi
Myr i Trøndelag - Et av mest myrrike regioner i Norge - 20% av areal under tregrensa - Spesielt i midtre strøk, som Orkdal, Klæbu, Selbu og Meldal (for Sør-Trøndelag) og Meråker, Steinkjer, Verdal, Lierne (for Nord-Trøndelag) - Spesielt mye 300-750 moh - Unntak kystmyrer Hitra og Smøla - Det fylket i Norge med størst variasjon i myrutforming og planteliv på myr - Eks. freda myrer i Trøndelag: Havmyrene (Hitra), Sølendet (Røros), Grønkjølen (Klæbu), Garbergsmyra (Meldal) Øvre Forra, Levanger
Simskarmyra, Grane
Høstadmyra, Trondheim
Pors (Myrica gale)
Myggblom (Hammarbya paludosa)
Myredderkopp (Pisauridae)
Torvmoser (Sphagnum)
Øvre Forra, Meråker/Stjørdal/Levanger/Verdal
Sølendet, Røros
Dactylorhiza lapponica Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata Pseudorchis albida
Svartkurle (Nigritella nigra)
Myrsauløk (Triglochin palustris)
Breiull (Eriophorum latifolium) Tågdalen, Surnadal
Slåttemyr i forvaltningssammenheng Utvalgt naturtype med egen forskrift i naturmangfoldloven Rødlista for naturtyper: Slåttemyrkant (CR), slåttemyrflate (EN) Naturtypekartlegging: «Slåttemyr» under hovedtypen «Våtmark» Kvamsfjellet, Steinkjer
Fylke Antall lokaliteter Naturbase Østfold 6 Akershus og Oslo 12 7 Hedmark 44 22 Oppland 45 27 Buskerud 5 12 Vestfold 2 2 Telemark 8 5 Aust-Agder 26 1 Vest-Agder 12 10 Rogaland 40 38 Hordaland 4 4 Sogn og 19 11 Fjordane Møre og 66 24 Romsdal Sør-Trøndelag 90 58 Nord-Trøndelag 233 269 Nordland 29 18 Troms 7 2 Finnmark 32 4 Sum 612 512 Slåttena, Samnanger Kårfallslettet, Gausdal
Beitemyr vs. Slåttemyr Jf. Nilsen (1994, 1995, 1998), Øien & Moen (2006)
Kulturhistorie Signe Hjort 1960, Sølendet
Stakkstang på Stilljoandersmyra, Lierne
Kvamsfjellet, Steinkjer
Karakteristisk for slåttemyr: Slett overflate på myra Lite kratt og strø (dødt gras) Arter ofte jevnt fordelt Flere skudd, og hver plante er mindre Før og etter restaurering. Øvre Forra, Levanger
Oppskrifta på ei slåttemyr: Slå med noen års mellomrom (2-10 år) Slått i månedsskiftet juli-august er vanligvis best Graset (næring) må samles opp og fjernes
Myrer i området Urvatnet Litlbumyra God andel myr typisk «trøndersk» landskap med småmyrer i mosaikk med skog Litlbumyra største helhetlige myr våtmarksområde unikt for området Større myrområde i åsene sør for Litlbumyra Mye grønnstein -> mye rikmyr
Urvatnet
Litlbumyran