Lukkede infiltrasjonsanlegg i Norge

Like dokumenter
Lukkede infiltrasjonsanlegg i Norge. Infiltrasjonsanlegg. Typer av infiltrasjonsanlegg. Karlstad 12. april Guro Randem Hensel NIBIO

Grunnundersøkelser som grunnlag for valg av løsning Dimensjonering av infiltrasjonsanlegg

Bygging av infiltrasjonsanlegg og krav til dokumentasjon

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg

Tegnforklaring. VA plan. "Kvammslia nedre" Ivar Vognild

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge

z ^a UTREDNING AV RENSELØSNING/ DOKUMENTASJON AV RENSEGRAD ^G.-A AVSk illerz. #e^ ^ BEGRUNNELSE FOR VALGT RENSELØSNING: o ^LI^.IO.^ V^ ^--.. yt1^ l.

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Dokumentasjonav rensegradog beskrivelseav anlegg. Overflatekartlegging: Sjakting med gravemaskin: Generell kommentar:

Infiltrasjonsanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA.

Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse

Lukkede infiltrasjonsanlegg for sanitært avløpsvann

Lukkede infiltrasjonsanlegg for sanitært avløpsvann

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg

Solør Renovasjon IKS

Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra bolig eller hytte

Grunnundersøkelser og planlegging av infiltrasjonsanlegg

Biofilteranlegg for gråvann Tett tank for toalettavløp

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter

Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse

Biofilteranlegg for gråvann

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen og 14. mai 2014, Campus Ås

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk

*Hvis ansvarlig søker ikke er den samme som ansvarlig eier skal dette angis under pkt 8. Eventuelle merknader.

Dokumentasjon av reinsegrad og beskriving av anlegg

Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Store infiltrasjonsanlegg. Driftsassistansen Knut Robert Robertsen

Ole Johnny Ødegård. VA-plan Bakkestølane. Utgave: 2 Dato:

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter

Gvonnestølen del av eiendommen 2/1 i Nore og Uvdal kommune. VA plan

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

Sandfilteranlegg WC til tett tank Slamavskiller til sjø

Høghaug Myrefjell Hytteområde en del av eiendommene 10/1 og 85/2 i Rollag kommune. VA plan

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

Filterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)

Søknad om rammetillatelse til utslipp av avløpsvann

Forurensningsforskriften sentral

Perstølen hytteområde i Etnedal kommune

Aktuelle renseløsninger Verktøy for planlegging, gjennomføring og oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse

Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Søknad om utslipp av avløpsvann fra Skåletjednet hyttefelt, del SYD, i Etnedal kommune. Guro Randem Hensel Jens Chr. Køhler

Hyllebakkatn hyttefelt i Etnedal kommune Plan for vann og avløpsløsninger i hyttefeltet

Øvre Kollen en del av eiendommen. i Flå kommune. VA plan

VA - PLAN LIAÅSEN HYTTEOMRÅDE

Fjelltjernlia hytteområde Del av eiendommen 132/2 i Nore og Uvdal kommune VA plan

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

AVLØPSPLAN STUTARHAUGEN HYTTEOMRÅDE

Vann- og avløpsplan for Bjødnalabben hyttegrend i Etnedal kommune

Del av Seterdalen II gnr.194 bnr.2 i Nore og Uvdal kommune. VA plan

Trolltjernstulen gnr.20/1, 21/1 og 22/1 i Nore og Uvdal kommune. VA plan

AVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER OG BEREGNINGER

Forurensningsforskriften sentral kap. 13

Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll

VA-plan for Grevsjølia hyttefelt.

Infiltrasjonsanlegg. Funksjon og utforming. Knut Robert Robertsen

Produktkatalog

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning?

INNHOLDSFORTEGNELSE:

SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK

Grunnlag for vurdering av søknad om infiltrasjonsanlegg hva er viktig, og hvorfor?

MINDRE AVLØPSANLEGG

Tekniske bestemmelser for mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio

RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE

FJELLOLIA SØR NORDRE LAND KOMMUNE VANN- OG AVLØPSPLAN

Avløpsløsning for Sangefjell

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG

Forskriften omfatter både eksisterende utslipp og søknad om etablering av nye utslipp, jf. forurensningsforskriften 12-3 og 12-4.

Sundbolien Hytteområde en del av eiendommen 127/1 i Nore og Uvdal kommune. VA plan

Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg

Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg

Notat. Sammendrag: Innledning: Sak: Dokumentasjon av renseeffekt Vera Compact F1

A-1. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

Nedre Aasberg - del av eiendommen. Vann- og avløpsplan

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding?

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Marker kommune.

Del av eiendommen 56/23 i Nore og Uvdal kommune. VA plan

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Transkript:

Lukkede infiltrasjonsanlegg i Norge Karlstad 12. april 2018 Guro Randem Hensel NIBIO

Infiltrasjonsanlegg Stor utbredelse og anerkjent løsning i Norge Anbefales i områder definert som følsomme og normale Driftssikker løsning med god renseevne forutsatt riktig dimensjonert og bygget! Forutsetter sandholdige jordmasser med evne til å holde tilbake aktuelle forurensningsstoffer Krever tilstrekkelig areal slik at infiltrasjonsfilter kan etableres

Typer av infiltrasjonsanlegg Utforming av infiltrasjonsanlegg avhenger av jordmassenes sammensetning, utstrekning og mektighet avgjøres gjennom grunnundersøkelser

Dokumentasjonskrav i forurensningsforskriften Renseanlegg skal dimensjoneres og bygges slik at de har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet de ligger ( 12 13) Generelt skal det dokumenteres at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet ( 12 10) Dokumentasjon skal utføres av nøytrale fagkyndige ( 12 10) Renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunnen skal ha dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte resultater av grunnundersøkelse ( 12 10) Prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene ( 12 10) Utslippssted for renset avløpsvann skal lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet blir minst mulig på resipienten og at brukerkonflikter unngås ( 12 11) Avløpsanlegg skal dimensjoneres og bygges slik at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt ( 12 12)

Resultater fra grunnundersøkelser Dato for befaring Hvem gjennomførte grunnundersøkelsen Type grunnundersøkelse (overflatekartlegging, boring, graving, prøver etc.) Beskrivelse av grunnforhold Beskrivelse av jordprofil Resultater av kornfordelingsanalyse/infiltrasjonstest Vurdering av grunnforhold på egnet lokalitet: helning, mektighet, vannledningsevne, hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassers egenskap som rensemedium Vurdering av mulighet for etablering av renseanlegg med infiltrasjon i stedegne løsmasser Kart som viser undersøkte lokaliteter Muligheter for å benytte stedlige jordmasser som rensemedium?

Veileder for grunnundersøkelser i forbindelse med planlegging av mindre avløpsrenseanlegg nettversjon (pdf). www.avlop.no/rapporter Rapport utgitt i papirformat av Norsk Vann i 2010 (178/2010).

Riktig løsning på riktig sted tilfredsstillende grunnundersøkelser viktig! 2 1 3

Anerkjent dimensjonering og utforming NS EN 12566 1:2000+A1, Slamavskillere VA/Miljø blad nr. 48, Slamavskiller VA/Miljø blad nr. 49, Våtmarksfiltre VA/Miljø blad nr. 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg VA/Miljø blad nr. 60, Biologiske filtre for gråvann NS EN 12566 3:2016, Minirenseanlegg Godkjenningsordning for minira, SINTEF Byggforsk Kap.7 i Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg, MD 1992 i fht. dimensjonering og bygging av sandfilteranlegg (forskriften er opphevet) VA/Miljø blad nr. 99: Avløp i spredt bebyggelse valg av avløpsstrategi VA/Miljø blad nr. 100: Avløp i spredt bebyggelse valg av løsning http://www.va blad.no/utgitte blader/

Lukkede infiltrasjonsanlegg dimensjonering Slamavskiller Pumpekum Infiltrasjonsfilter (grøfter eller basseng)

Dimensjonerende vannmengde Antall pe Slamproduksjon Tømmefrekvens Beregne vannvolum (18 timer oppholdstid) Beregne slamvolum

http://www.va blad.no/utgitte blader/

VA/Miljø Blad 59, Lukkede infiltrasjonsanalegg Revidert 2016: Mer informativt og tydeligere bedre forklaring av begreper Infiltrasjonsanlegg skal støtbelastes selvfall til èn grøft kan unntaksvis benyttes Tydeligere i forhold til nedsetting av peilerør i filteret og alarm for høyt vannivå i pumpekum Endring i fordeling flere hull i infiltrasjonsrør, høyere overtrykk ved innløp filter og mindre volum per pumpestøt Større gradering i fht. infiltrasjonsareal Presisering av viktighet av tilstrekkelig hydraulisk kapasitet! Bruk av infiltrasjonskammer og biomoduler vurdert Presisering av nedskalering ved biologisk forbehandling Drift og vedlikehold av infiltrasjonsanlegg

Sentrale egenskaper til jordmasser for vurdering av infiltrasjonsmuligheter Vannledningsevne (m/døgn) Løsmassenes kornfordeling og lagringsfasthet er viktige faktorer mht. ledningsevne stipuleres eller måles i felt ved infiltrasjonstest Infiltrasjonskapasitet (liter/m 2 og døgn) Jordas kapasitet til å motta slamavskilt avløpsvann, bestemmes ut fra jordmassenes kornfordeling og vanngjennomtrengelighet. Et mål på mengden avløpsvann som kan infiltreres i en gitt jordart, (ref. VA/Miljø Blad 59) et dimensjoneringskriterium Hydraulisk kapasitet (m 3 /døgn) Mengden vann som kan strømme gjennom en gitt jordart over en tidsperiode beregnes. Dersom den hydrauliske kapasiteten overskrides, vil grunnvannsstanden stige som en følge av at jordmassene ikke greier å ta unna tilførte vannmengder

Sentrale egenskaper til jordmasser for vurdering av infiltrasjonsmuligheter (forts.) Egenskaper som rensemedium Jordmassene evne til å holde tilbake forurensningskomponenter i avløpsvannet er av avgjørende betydning må vurderes av den som gjennomfører feltarbeid med grunnundersøkelser Mektighet og utbredelse av gode rensemasser (m) Tykkelsen og utbredelse på jordmassene som er egnet som rensemedium og resipient for slamavskilt avløpsvann er avgjørende for hvordan anlegget dimensjoneres og utformes (resultat av grunnundersøkelse) Lagringsfasthet; L (liten) M (middels) S (stor) Lagringsfastheten har stor betydning for vanngjennomtrengeligheten i den aktuelle jordarten. Stor lagringsfasthet gir lav vanngjennomtrengelighet Oppholdstid i jordmassene (døgn) Infiltrert vanns oppholdstid i jordmassene er av avgjørende for tilbakeholdelse av forurensningskomponenter må vurderes eller beregnes ut fra lokale forhold

Kornfordelingskurve Summasjon (%) S0 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 S i l t S a n d G r u s Leir Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov St ein 0,001 0,01 0,1 d10 1 10 100 = d60 / d10 d60 Partikkeldiameter (mm) God sortert jordart: S0 < 6 Dårlig sortert jordart: S0 mellom 6 og 30 Usortert jordart: S0 > 30 D50 =Md Dersom S0 < 5: Vannledningsevnen (meter per døgn) ved Hazens formel: K = (d10) 2 x 1000

Infiltrasjonsdiagram Innfiltrasjonsdiagram 100 Sotreringsgrad 10 1 2 3 4 1 2 3 4 1 0,01 0,10 1,00 10,00 100,00 Middelkornstørrelse (mm)

Dimensjonering av filterflate Jordmassenes plassering i infiltrasjonsdiagrammet bestemmes (felt 1 4) Vannledningsevnen (m/døgn) beregnes/stipuleres/måles (infiltrometer) Infiltrasjonskapasiteten (liter/m 2 og døgn) bestemmes ut fra felt i infiltrasjonsdiagrammet og målt/stipulert vannledningsevne infiltrasjonskapasiteten er et dimensjoneringskriterie for å bestemme størrelsen på filterflaten (m 2 ) Jordmassenes hydrauliske kapasitet (m 3 per døgn) beregnes ut fra formel (vannledningsevne, mektighet, lengde av grøft/filter og terrengets helning) VIKTIG! Beregnet hydraulisk kapasitet > dimensjonerende vannmengde Hydraulisk kapasitet er avgjørende for HVORDAN infiltrasjonsfilteret utformes!

Hydraulisk kapasitet Beregning av den hydrauliske kapasiteten til jordmassene: Q = K x M x L x I hvor Q = Hydraulisk kapasitet, m 3 per døgn K = Hydraulisk vannledningsevne, meter per døgn (målt, beregnet, stipulert) M = Mektighet av egnede løsmasser, meter (avklart i felt) L = Lengden av infiltrasjonsfilteret, meter (tilgjengelig areal/område) I = Terrengets helningsretning, prosent (målt i felt/på kart) Eksempel: Q = 5 m/døgn * 0,3 m * 20 m * 0,06 => 1,8 m 3 /døgn Miljøblad 59 setter krav til hvor stor filterflate som skal etableres ut fra grunnforhold. Den som gjennomfører feltbefaring må avgjøre hvordan infiltrasjonsfilteret skal etableres!

Lukkede infiltrasjonsanlegg bygging Slamavskiller Pumpekum Infiltrasjonsfilter

Slamavskiller VA/Miljø blad 48, Slamavskiller Kammerinndeling opphevet høst 2013

Pumpekum/støtbelaster Støtbelastning gir bedre fordeling enn selvfall Infiltrasjonsanlegg skal generelt støtbelastes ved èn infiltrasjonsgrøft kan selvfall unntaksvis benyttes Støtbelasteren skal gi en jevn fordeling over filterflaten og redusere faren for gjentetting i rør og hull

Alarm for høyt vannivå MÅ monteres!

Pumpekum Pumpe i pumpekummen støtbelaster infiltrasjonsfilteret slik at det oppnås jevn fordeling av slamavskilt avløpsvann i hele filteret Pumpekummen skal være tett og skal ikke ha sikkerhetsoverløp Pumpe, pumpekum og røropplegg skal være laget av korrosjonsbestandig materiale slik at det tåler avløpsvann og gasser som dannes i dette miljøet Koplingsbokser og andre elektriske komponenter skal IKKE monteres i pumpekummen vannfaste krympestrømper må benyttes! Pumpekummen skal ha alarm som viser høyt vannivå Det anbefales å benytte lys som varselsignal. Dette lyssignal skal monteres slik at funksjonsvik umiddelbart registreres Alarmlampe bør monteres på yttervegg, lett synlig for både anleggseier og servicepersonell Pumpekum skal nedsettes forskriftsmessig. Produsentens leggeanvisning skal følges

Infiltrasjonsfilter Lokale grunnforhold avgjør hvordan infiltrasjonsfilteret kan utformes: løsmasser, areal, mektighet, utstrekning, terrenghelning, topografi, forurensningskonflikter, brukerinteresser Støtbelastning pumpe muliggjør optimal lokalisering av filteret og optimal fordeling på hele filterflaten Viktig å utnytte de stedlige løsmassene optimalt Generell anbefaling å lokalisere infiltrasjonsfilteret så høyt opp i terrenget som mulig og så høyt opp i jordprofilet som mulig Minimum 50 cm fra filterflate (bunn filter) til høyeste grunnvannsstand, tette jordmasser eller fjell (<25 pe) Filteret skal alltid etableres på tvers av terrenghelningen (dvs langs med kotene) Viktig at jordmassene nedstrøms filteret forblir urørte renseareal

Dyp grøft Dyp grøft med fordelingslag og inf.rør Grunt filter Jordhaugfilter med tilkjørt sandlag

Bygging av infiltrasjonsfilter

Bygging av infiltrasjonsfilter Filterflate: Grøftebunnen (filterflaten) skal være plan og horisontal Det er viktig at området nedstrøms infiltrasjonsfilteret forblir urørt Det er viktig at filterflaten ikke ligger åpen over lengre tid i byggeperioden slik at det regner på den utgravde filterflaten, samt at det ikke kjøres med tungt utstyr på filterflaten Det anbefales å etablere filteret i en tørr periode Fordelingslag: Fordelingslaget legges oppå filterflaten (grøftebunnen) Laget skal ligge horisontalt (ved pumping) og ha en tykkelse på 25 cm Fordelingslaget skal bestå av et grovt, støvfritt materiale Minste diameter skal være 12 mm og største diameter 22 mm (for eksempel 16 22 mm pukk) Alternativet til pukk er lettklinker (eks. Filtralite 10 20 mm) eller naturgrus

Bygging av infiltrasjonsfilter Manifoldrør og infiltrasjonsrør: Fordelingssystemet skal bestå av et manifoldrør (ved 3 eller flere infiltrasjonsrør) med diameter 110 mm og infiltrasjonsrør med diameter 32 mm Rørene skal bestå av trykkrør. Det anbefales å benytte stive rør som infiltrasjonsrør Infiltrasjonsrørenes lengde avhenger av filterets utforming Infiltrasjonsrørene legges oppå den horisontale pukkoverflaten med innbyrdes avstand på 80 100 cm Det skal bores opp 6 mm hull i infiltrasjonsrørene (32 mm trykkrør). NB! Ny borebeskrivelse, ref. miljøblad 59, 2016 Rørene skal ha tette endestykker og dekkes med minimum 5 cm pukk av samme kvalitet som de underliggende massene Hele pukkoverflaten skal dekkes med VA matte eller fiberduk (masseseparerende og vanngjennomtrengelig)

Bygging av infiltrasjonsfilter Fordelingsprinsipp trykkfordeling (miljøblad 59, 2016):

Bygging av infiltrasjonsfilter Fordelingsprinsipp selvfall (miljøblad 59, 2016):

Bygging av infiltrasjonsfilter

Bygging av infiltrasjonsfilter Peilerør: Det skal settes ned ett peilerør i infiltrasjonsfilteret Røret lokaliseres slik at det ikke er til hinder for eventuell bruk av området Det anbefales at røret plasseres i utløpsenden av filteret Røret kan bestå av grunnavløpsrør med diameter 75 eller 110 mm De nedre 25 cm av røret skal perforeres med minimum 20 hull Diameter på disse hullene skal være 8 mm Det er spesielt viktig at det er hull i den aller nederste delen av røret Det skal ikke være ters på rørenden som er ned i filteret Røret skal (minimum) ha høyde ca. 0,5 meter over terrengoverflaten og påmonteres tett endestykke, f.eks. en ters uten pakning slik at det er lett å kontrollere om det eventuelt står vann i fordelingslaget Røret skal forankres slik at det ikke kan trekkes opp av filteret

48

Bygging av infiltrasjonsfilter Overdekking: Infiltrasjonsfilteret overdekkes med lokale eller tilkjørte jordmasser til en tykkelse på minimum 0,5 meter I den nedre halvdel av overdekningen skal det ikke være stein større enn 15 cm Terrengoverflaten der infiltrasjonsfilteret etableres vil komme tilbake til tilnærmet samme nivå som eksisterende terrengnivå for dype infiltrasjonsfiltre, men vil heves i fht. eksisterende terreng for grunne filtre og overflatefiltre Anlegget må ikke skades av ferdsel ikke kjøre over med tunge kjøretøy Frostisolering: Infiltrasjonsanlegg må etableres slik at det er frostfritt Det kan benyttes jordmasser, plater av ekstrudert polystyren eller Isolonskum (og eventuelt varmekabler) Ansvarlig utførende må vurdere behovet for isolering ut fra lokale forhold

Jordhauginfiltrasjonsanlegg Etableres der jordmassene har tilfredsstillende sammensetning, men begrenset mektighet Oppbygd filter med tilkjørt sandlag (30 50 cm) Klasse 2 sand støpesand eller pussesand Pumpe skal benyttes for optimal fordeling Viktig med stabile sidekanter og god overdekning Tradisjonelt infiltrasjonsfilter med fordelingslag og sprederør over tilkjørt sandlag Terrenget heves vesentlig der filteret etableres