Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Like dokumenter
Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Helseeffekter av luftforurensning fra trafikk. Marit Låg, Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse:

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Varslingsklasser for luftkvalitet

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert , oppdatert

Luftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

FOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

illustration by devon kerslake

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Forbrenningspartikler Hjerte- og karsykdom

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad april 2015

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015

Innlegg. Vedfyring, Silje Bratland. Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober Erling Sæther

Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

Biodrivstoff og helse

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Fakta om svevestøv i uteluft og helse

Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering

Karbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte?

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

DEFA helse og utslipp

Informasjonsskriv om luftkvalitet

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss?

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

NOEN FAKTA OM RØYKING

2.2 Rapport luftforurensning

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Utfordringer som var, er, og de som kommer

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i november 97%.

Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Steen & Strøm Eiendomsutvikling AS VURDERING AV LUFTFORURENSNING FOR BUSKERUD HANDELSPARK

Luftkvalitet i Bærum

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland

NYTT FRA FORSKNIGSFRONTEN

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)

Månedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i desember 99%.

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

LUFTKVALITET I BERGEN 2014

LUFTKVALITET I BERGEN 2018

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Helga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato:

Månedsrapport april 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport november 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport august 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport januar 2017 Luftkvalitet i Grenland

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i september 91%.

Eksponering-responsfunksjon for konsekvensutredning

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Oslo, hva må til for å nå kravene?

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

LUFTKVALITET I BERGEN 2017

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland

Kartlegging av lokal luftforurensning. Dag Tønnesen

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland

rapport 2013:9 Luftkvalitetskriterier Virkninger av luftforurensning på helse

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

THC og alifater er olje olje. Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi

Transkript:

Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Hvilke komponenter fra vedfyring kan gi helseeffekter? Svevestøv (PM 10, PM 2,5, PM 0,1 ) Forbrenningspartikler, hovedsakelig PM 2,5 Svart karbon Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Metaller Flyktige organiske forbindelser (VOC) Benzen Nitrogenoksider (NOx, NO og NO 2 ) Karbonmonoksid (CO) Svoveldioksid Ozon

Sykdomsbyrde i Norge, 2015 Nye beregninger i GBD (2015) anslår at 4,2 mill dør for tidlig globalt og at 1400 dør for tidlig i Norge tilskrevet PM 2,5 FHI rapport 2017: https://www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrde-i-norge-2015/

Hvilke helseeffekter av PM 2,5 er rapportert? Effekter i luftveiene Sykehusinnleggelse og dødelighet av luftveissykdommer Forverring av astma, luftveisinfeksjoner, KOLS Lungekreft Nedsatt lungefunksjonsutvikling hos barn Effekter via hjertekarsystemet Forverring av hjertekarlidelser Aterosklerose/ hjerteinfarkt/ hjertesvikt Dødelighet som skyldes slike hjertekarlidelser Effekter i sentralnervesystemet Slag Forstyrret psykososial utvikling hos barn Autisme/ADHD Demens/Alzheimer/Parkinson Metabolsk syndrom Utvikling av metabolsk syndrom Fedme/ diabetes Forverring av sykdom hos personer med metabolsk syndrom

Vedfyringspartikler versus eksospartikler En rekke studier viser at partiklenes evne til å forårsake betennelse øker med overflatearealet Wood Traffic 100 nm 100 nm Mean diameter: Estimated surface area: 30 nm 24 nm 80 m 2 /g 100 m 2 /g (Kocbach et al, 2005)

Faktorer som påvirker egenskaper til vedfyringspartikler O 2 T ºC Fuel type - pellets - wood chips - wood logs - bark - straw - saw dust Combustion technology Fuel quality - moisture content - ash content Operating conditions - run load - heat demand - rotating grate boiler - gasification boiler

Fysikalsk kjemiske egenskaper til vedfyringspartikler Vedfyringspartikler kan deles i 3 klasser basert på fysiskalsk kjemiske egenskaper og forbrenningsbetingelser Organisk karbon Sot Uorganisk aske Fyring med lite oksygen, nattfyring Vanlig fyring Mye partikler Moderat mengde partikler Fullstendig forbrenning Lite partikler c 100 nm 100 nm 500nm (Kocbach et al, 2005) (Kocbach et al, 2005) (Mavrocordatos et al., 2002) I praksis vil vi ha en blanding av alle tre typer partikler

Fysikalsk kjemiske egenskaper til vedfyringspartikler Organic carbon Soot Inorganic ash Particle diameter 50-600 nm 20-50 nm 50-125 nm Solubility Depends on ageing Insoluble Soluble Main chemical characteristic Organic compounds, e.g. hydrocarbons and their derivatives. Elemental carbon, condensed organics Alkali salts, e.g. KCl and K 2 SO 4 Svart karbon: Befolkningsstudier indikerer høyere risiko for helseeffekter av svart karbon enn av PM 2,5 Bølling AK et al. 2009

Organiske forbindelser på svevestøvet Adsorbed organic compounds Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) were measured by gas chromatography mass spectrometry (GC-MS). The content of 18 different PAHs was measured. The content of organic carbon was measured by thermal optical transmission analysis (TOT). PAH content (ng/mg) Organic carbon (%) Wood 9745 35.4 Tunnel 381 24.4 Diesel (SRM 2975) 67 16.3 Kocbach et al. 2008

Befolkningsstudier Befolkningsstudier viser sammenheng mellom nivåer av størrelsesfraksjoner av svevestøv (PM 2,5 og PM 10 ) og ulike helseeffektene, både etter kortidseksponering og langtidseksponering I befolkningsstudier kan det være vanskelig å skille mellom forskjellige svevestøvkilder. Noen studier viser de samme assosiasjoner med helseeffektene også når vedfyring dominerer som kilde til svevestøvet

Ulike typer partikler: årsak effektstudier på mennesker Vedfyringsrøyk (240-280 µg/m 3 ) økte betennelsesreaksjoner og oksidativt stress i nedre deler av luftveiene effekt på koagulering av blod Forstyrrelse av hjerterytmen Dieseleksospartikler (150-300 µg/m 3 ) effekter på luftveiene stimulerer blodproppdannelse redusert blodtilførsel til hjertet forsterke allergiske responser Oppkonsentrerte byluftpartikler (CAPs; 150-300 μg/m 3 ) Betennelsesreaksjoner i luftveiene og effekter på hjerte-karsystemet

Kocbach et al. 2008 Frigjøring av betennelsesfaktor (IL-8) etter organisk ekstraksjon av partiklene 4000 Native particles Washed particles Organic extract * Co-culture, 40 h exposure, 40 μg/cm 2 IL-8 (pg/ml) 3000 2000 * # * # 1000 * ffic 0 C Wood Traffic Significant increase * compared to control

Annet utslipp fra vedfyring enn svevestøv som kan føre til helseeffekter PAH Høyt nivå av PAH på vedfyringspartikler ved ufullstendig forbrenning Økt risiko for lungekreft Metaller Forbrenning av biomateriale kan føre til utslipp av metaller, spesielt sink Metallrike partikler fra smelteindustrien vurderes tradisjonelt å være noe mer potente Mest metaller på partikler som dannes ved fullstendig forbrenning (i uorganisk aske) Benzen Noe utslipp fra vedfyring, men også fra trafikk Øker risiko for blodkreft NO 2 Utslipp først og fremst fra trafikk Forverring av sykdommer i luftveiene (særlig astma) Økt sykelighet og dødelighet av luftveissykdommer og hjertekarsykdommer

Konklusjon Vedfyring forårsaker utslipp av flere forskjellige komponenter og ulike typer svevestøv avhengig av forbrenningsbetingelsene Ved ikke optimalforbrenning blir det både høyere utslipp og mer helseskadelig svevestøv Begrenset antall studier indikerer at svevestøv fra vedfyring forårsaker mye de samme helseeffektene som svevestøv fra andre kilder, mulig litt mindre potent enn svevestøv fra trafikk