Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Like dokumenter
Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP

Karbonlagring i terrestriske økosystemer

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

IPCC, From emissions to climate change

Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene?

Klimaendring og vannkvalitet

Effekt av klimaendringer på Vannkvalitet. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

Klimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter

Målsetning: Målsetningen med sediment-undersøkelsen i Øyeren har vært å rekonstruere innsjøens utvikling i vannkvalitet over tid mhp:

Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen

Modalselva i Hordaland

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer

Modalselva i Hordaland;

NOTAT 30. september Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala

Skogsdrift øker kvikksølvnivået

Modalselva i Hordaland;

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

RAPPORT L.NR Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2011

Årsaker til økende farge på vann i overflatevannkilder

Presentasjon av masteoppgaven:

RAPPORT L.NR Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2012 og 2013

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

Effekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset

Fosforutvasking fra organisk jord

RAPPORT L.NR Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2010

Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap

Effekter og respons på klimaendringer - når vi får mer regn, hva skjer med vannkvaliteten?

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat

På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

RAPPORT L.NR Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2009

Luft og luftforurensning

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Hvordan blir klimaet framover?

Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Klimaendringer havperspektivet...

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Vannfarge. Klima-indusert økning i vannfarge og humusinnhold i nordiske elver og innsjøer

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Historie. Fra 0 til 100% gjenbruk på 40 år. Aquatraining 2017, oktober. Torstein Kristensen

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

Avrenning fra vei, historikk

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN og en kolonnetest i henhold til CEN/TS

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato:

Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før

RAPPORT LNR Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

PAM Norge. Driftoppratørsamling Lindås November Thomas Birkebekk

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer

Grunnvann og klimaendringer i Norge. Helen K. French Med bidrag fra LGN og Pål Gundersen m. fl. NGU, senorge.no,

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Vurdering av utvikling av fargetall og TOC i Birkelandsvatn, Rogaland

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen

Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Klimaendringer og nye påvirkninger

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Fra land til vann nedbørfelters påvirkning på ferskvann og kyst i et klimaperspektiv

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Transkript:

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi Endringer /varisjon i vær/klimaforhold Langtidsstudie av 24 innsjøer (1983-212) i et relativt uberørt og homogent skogsområde Reagerer alle innsjøer likt?

Hvorfor er farge og innhold av organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Økosystemet: Lysforhold, temperatur, organismesamfunnet, produksjonsforhold (økt tilførsel og nedbrytning av alloktont organisk materiale som er produsert terrestrisk), innhold av metaller og næringsstoffer, ph med mer Omsetning av organisk materiale og innvirkning på C-syklus (lagring av karbon vs utslipp av CO 2 ) Vann som ressurs: Drikkevannsbehandlingen Stor betydning for miljøstatus!

Årsaker til økning i farge og organisk materiale Endringer i arealbruk Endret nedbørskjemi reduserte utslipp og avsetninger av sulfat Reaksjoner i jordsmonnet og i innsjøen ph Ionestyrke Ionebyttereaksjoner Fellingsreaksjoner Klima-værforhold Temperatur og nedbør Landskapet og vannets vei

TOC (mg L -1 ) i innsjøer regionale variasjoner Climate induced variation of dissolved organic carbon in Nordic surface waters http://www.norden.org

Oslo Østmark - Observasjoner av vannkjemi i 24 vann under høstsirkulasjonen (1983-212)

Feltassistenter Høydefordeling: 125-395 m over havet Berggrunn: Granitt and gneis, Løsmasser: Tynt løsmassedekke eller fjell i dagen

Endringer i nedbørskjemi (Overvåking av langtransporterte forurensninger 211, TA-978-82-577-6114-1)

Østmarka, SE-Norway (24 lakes) 7. 2 ph 6.5 6. 5.5 Alkalinity (µmol L 1 ) 15 1 5 5. 198 1985 199 1995 2 25 21 198 1985 199 1995 2 25 21 8 SO 4 (µmol c L -1 ) 2 15 1 5 NO 3 (µmol c L -1 ) 6 4 2 198 1985 199 1995 2 25 21 198 1985 199 1995 2 25 21

Østmarka SE Norway - 24 lakes 7 6 SO4(%) Alk (%) Relative distribution of ions (%) 5 4 3 2 1 198 1985 199 1995 2 25 21 215

14 14 12 12 Colour (Pt mg L -1 ) 1 8 6 4 TOC (mg L -1 ) 1 8 6 2 4 198 1985 199 1995 2 25 21 2 198 1985 199 1995 2 25 21

Langtidstrender i økende farge er relatert til avtak i sulfat og klorid konsentrasjoner i nedbør. Årlige variasjoner i farge er forklart med variasjoner i nedbørsmengde og intensitet. 11 Quantifying the Drivers of the Increasing Colored Organic Matter in Boreal Surface Waters S. H A A L A N D, *, D. H O N G V E, H. L A U D O N, G. R I I S E, A N D R. D. V O G T Environ. Sci. Technol. 21, 44, 2975 298

Annual precipitation and mean temperature - deviation from the normal period (Oslo-Blindern) 4 Precipitation (mm) 3 2 1-1 763 mm year -1-2 1985 199 1995 2 25 21 2 Temperature ( C) 1-1 5.7 C -2 1985 199 1995 2 25 21

Oslo Østmark Colour (Pt mg l -1 ) 16 14 12 1 8 6 4 2 2 21 24 1997 1983 1996 1983 (ratio 8:1) 1996 (ratio 7:1) 1997 (ratio 8:1) 2 (ratio 12:1) 21 (ratio 13:1) 24 (ratio 1:1) Reg. line 5 1 15 2 DOC (mg l -1 ) Relationship between colour and DOC not constant Highly coloured DOC another behaviour compared to the rest of the DOC pool? Hongve et al 24, Aquatic Sci.

Podzol profile Nyänget, Sweden Size distribution of organic carbon in soil water Distribution of organic carbon (%) Distribution of organic carbon (mm) ph Depth (cm) (5-) 1 O 1 8 6 4 2 1 2 3 4 5 3 4 5 6 7 (1-5) O 2 (-5) E 1 E 2 (5-1) B 1 (1-15) B 2 > 3 kda 1-3 kda < 1 kda (15-2) B 3 Riise et al. 2 (Geoderma)

Østmarka 25 suva 254 (L/mg m) 1 8 6 4 2 L-Mw (< 1 kda) H-Mw (> 1 kda) Den kolloidale fraksjonen bidrar til høyere absorbans (farge) enn lavmolekylære forbindelser Lakes (no) 1,4 svisa 41 (L/mg m) 1,2 1,,8,6,4 L-Mw (< 1 kda) H-Mw (> 1 kda),2, Lakes (no)

Mean values individual lakes (1983-21) 7 5 Conductivity (µs cm -1 ) 6 5 4 3 2 Conductivity Ca 4 3 2 Ca (mg L -1 ) Colour (Pt mg L -1 ) Total Al (ug L -1 ) 4 3 2 1 Colour (r 2 =.98) Tot. Al (r 2 =.88) Plot 1 Regr 1 1 2 4 6 8 1 12 14 16 DOC (mg L -1 ) 2 4 6 8 1 12 14 16 DOC (mg L -1 ) 4.6 ph 7 6 5 ph (r 2 =.41) Si (r 2 =.68) 3 2 1 Si (mg L -1 ) Tot. N (mg L -1 ).5.4.3.2 Tot. N (r 2 =.7) Tot. P (r 2 =.84) 14 12 1 8 6 4 Tot. P (ug L -1 ).1 2 4 2 4 6 8 1 12 14 16 DOC (mg L -1 ). 2 4 6 8 1 12 14 16 DOC (mg L -1 )

1 8 Kolloidal DOC (%) 6 4 2 2 4 6 8 1 12 14 16 18 Lake/catchment area (%) Stort nedbørsfelt i forhold til innsjøareal økende andel med kolloidal DOC

Gjennomsnittverdier for enkeltvann (1983-21) 16 14 1.5 12 8.4 DOC (mg L -1 ) 1 8 6 Colour/DOC 6 4.3.2 OD254/DOC 4 2 2 Colour/DOC OD254/DOC.1 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 Lakes 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 Lakes.

Endringer med tiden enkeltvann 7.5 7. 2 15 Solberv. Langv. Lutv. ph 6.5 6. 5.5 Solberv. Langv. Lutv. DOC (mg L -1 ) 1 5 5. 198 1985 199 1995 2 25 21 215 198 1985 199 1995 2 25 21 215 SO 4 (mg L -1 ) 14 12 1 8 6 4 2 Solberv. Langv. Lutv. Colour (Pt mg L -1 ) 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Solberv. Langv. Lutv. 198 1985 199 1995 2 25 21 215 198 1985 199 1995 2 25 21 215

Konklusjoner Langtidsendringer i nedbørskjemi sur nedbør sulfatdominerte vann endret til bikarbonatvann signifikant økning i farge og DOC Årlige variasjoner i nedbørsmengder endringer i strømningsmønster og oppholdstid for vannet Store variasjoner i vannkjemi innenfor en relativ homogen region grad av terrestrisk påvirkning hydraulisk oppholdstid