LERFALL I ÅRENE 1930-1932

Nr. 140 f LERFALL I ÅRENE 1930-1932 AV GUNNAR HOLMSEN MED ENGLISH SUMMARY OG 13 TEKSTFIGURER I OSLO 1934 KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

Nordlandsbanen $. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 140. LERFALLIÅRENE 1930-1932 AV GUNNAR HOLMSEN f MED 13 TEKSTFIGURER 0()0 I OSLO 1934 KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO HORGBS STAI WOVEDSTYRB

Kjennskapet til våre leravsetningers stabilitet er ennu mangel fullt. Der forekommer årlig mange uforutsette og øde leggende glidninger og ras i ler, hvor årsaken ikke alltid kan bringes på det rene. Vi må ofte nøies med en snau beretning om det som har hendt og la dette berike vår erfaring. Jeg fremlegger her beskrivelser av de lerfall jeg har fått høre om i årene 1930 32. For det første års vedkommende har jeg ikke hatt annet enn avisenes omtale av ulykkene å bygge på. Men i 1931 og 1932 har jeg fått anledning til seiv å reise til åstedet såsnart katastrofen blev spurt og har opsøkt øienvidner som kunde fortelle om sine iakttagelser mens inn trykket ennu var ferskt. Jeg har da lagt vekt på å samle op lysninger av betydning for forståelsen av lerfallenes årsaker.

1. Lerfallet ved Thamshavn 2. mai 1930. Ved Thamshavn i Orkanger gikk der ved 8-tiden om morgenen et fryktelig ras, hvorved en mann, kislaster Ingvald Munkli såtte livet til og betydelig materiell skade blev forvoldt. Orkla gruber holdt på med planeringsarbeider langs stran den på Storaunet gard straks utenfor Orkedalsøren. Hermed var 300 mann beskjeftiget. Noget av de løse avleiringer over berg grunnen blev utgravet og lagt op lenger nede ved stranden og 170 grusvogner pr. døgn brakte grus ned fra grustaket på Orke dals prestegard til utfylling og planering. Veier og jernbanespor skulde anlegges til et nytt foredlingsanlegg og sten blev kjørt ned til fundamentering av smelterianlegg og kaier. Mesteparten av tomten raste ut i sjøen. Smelteverkets transformatorstasjon var nettop ferdig og blev tatt av raset med maskiner og fullt utstyr. Likeledes en gammel laksebu som stod i nærheten med dens innhold av redskaper. Det første raset gikk nogen minutter over 8. En halv time senere slog jorden sprekker lenger inn mot Orkanger og nye jordmasser raste ut og tok med sig småbruket Strandly, hvis hus seilte med lermassen på sjøen og blev ødelagt. Bruddet langs stranden var 400 meter langt. De som arbeidet på det utgledne område forteller, at de var kommet på arbeide kl. 7',2. De kjente at grunnen be gynte å bevege sig. Nogen opholdt sig på tippebroene. På kameratenes rop om at de måtte komme sig vekk sprang de på land. Det neste var at jorden slog revner, og alle forstod da at de ikke hadde annet å gjøre enn å flykte for livet. De kastet alt det de stod med og la på sprang opover skrenten mot veien. Det var i siste liten jorden revnet like bak de

6 siste av karene, og ler- og jordmassene styrtet i sjøen. Det drønnet og larmet da jordmassene gled ut. Samtidig med den første utrasning kom der en stor flod bølge i Orkedalsfjorden, som anrettet betydelig skade. Hele fjorden stod en stund som i kok, og inne på grunnen ved Ork anger reiste flodbølgen sig i været og løftet båter til værs og splintret dem. I dragsuget efter bølgen blev en del av den kommunale kai revet med likesom flere gamle kaier tilhørende Thamshavn bruk blev knust. De som bodde nede ved sjøen sprang vettskremte ut av husene, mange halvt påklædt. Den omkomne befant sig visstnok i båt på fjorden da ulyk ken inntraff. To andre menn lå ute og fisket sei et litet stykke ut på fjorden. Deres båt blev også tatt av flodbølgen og knust. Men de fikk begge klamret sig til nogen vrakrester som de fløt på til der kom undsetning fra land. Foruten kaiene blev en del motorbåter og to motorkuttere som lå på havnen ødelagt, likeså blev en laksebåt kastet på land ved Geitestrand og adskillig fiskeredskap ødelagt. Telefon kabelen mellem Orkanger og Geitstrand blev brutt. Så langt som to mil fra Orkanger merkedes flodbølgen godt. Efter katastrofen blev der hevdet forskjellige anskuelser av hvad der kunde være dens årsak. Nogen mente at det var flodbølgen som var det oprinnelige, og at denne hadde fremkalt ras på begge sider av fjorden. Statsbanenes geolog A. L. Rosen lund har i Aftenposten" for 6. mai 1930, nr. 226, gitt uttrykk for sin opfatning av årsaken, hvortil også nærværende forfatter slutter sig. Den hitsettes her: Når man leser de beretninger som nu føreligger om denne katastrofe er der neppe nogen tvil om at raset er et almindelig lerras og man behøver hverken å skylde på jordskjelv eller mystiske forskyvninger på havbunnen for å forklare raset. Hovedårsaken må efter all sannsynlighet bero på meget dårlige grunnforhold nemlig bløt lere hvilende på skråfjell. Slike grunn forhold er de farligste man kan ha. Og under sådanne forhold skal der kun übetydelige stabilitetsforstyrrelser til for at store jordmasser blir satt i bevegelse. I dette tilfelle har antagelig de for det nye kaianlegg ved smelteverket utfylte masser været tilstrekkelig til å forårsake raset. Dog har dette først kunnet

7 inntreffe ved fjære sjø hvorved belastningen på grunnen er øket som følge av jordmassenes minskede opdrift. Raset har foregått i to repriser. Hovedutrasningen som foregikk den 2. mai litt over kl. 8 om morgenen rev med sig tomten for det nye smelteverk. De synlige masser som dette ras tok med sig er antagelig for ingenting å regne mot de vel dige masser, som samtidig må ha været i bevegelse på sjø bunnen og utglidningen har formodentlig strukket sig helt inn mot Orklaelvens munning. Ca. 1 time senere gikk et nytt ras, som tok Strandlygården med sig. Dette må ha været et av de vanlige efterras som er fremkommet som følge av, at der efter det første ras er dannet en steil kant under vann langs stranden foran Strandlygården. Den mindre utrasning på den annen side av Orkedals fjorden rett over for Strandly må være forårsaket av det vel dige dragsug efter den første flodbølge. De ødelagte telefon kabler skyldes utvilsomt utelukkende flodbølgen. Helt til ca. 2 mil fra rasstedet merkedes flodbølgen godt og den lengst bort liggende telefonkabel som blev brutt ligger omtrent i denne avstand fra raset. Katastrofen i Orkanger minner meget om en lignende som fant sted ved Trondhjems jernbanestasjon i 1888. Man holdt visstnok også her på med utfyllingsarbeider og ved særlig lav fjære sjø gikk der et stort ras langs sjøbunnen som dog kun rev med sig rent übetydelig av synlig land. Men ved senere oplodninger til en avstand av ca. 900 meter fra stranden viste det sig, at der var dannet en stor renneformet forsenkning utover mot Munkholmen i de løse masser på sjøbunnen." 2. Lerfall ved Bakskjul i Undrumsdal. Natt til 11. des. 1930 gikk der et lerfall på gården Bakskjul i Undrumsdal mot en liten elv øst for gården. De følgende døgn fortsatte utrasningene og lermassen demmet op elven så en bro biev satt under vann. Efterpå så det ut som om jorden på et område av flere mål var sunket rett ned, og i bakken nedenfor husene på Bak

8 skjul var et gapende hull med steile, høie lerskrenter. Mellem lerveggene lå et grøtaktig ler, bare enkelte steder avbrutt av sprukken jord av hårdere beskaffenhet. Hist og her stakk op en tretopp eller en rot. Litt av bygdeveien var dekket av utflytt ler. I alt var 5 6 mål verdifull innmark og en del skoggrunn raset ut. Avstanden fra kanten av lerfallet til bebyggelsen på gården var ca. 50 meter, men husene ligger på fast grunn. Fylkets overingeniør uttalte til Tønsberg Blad", at raset var det største fylkets veivesen på lang tid hadde hatt befat ning med. Oppe på gården Krokeberg i Undrumsdal skal der tidli gere på høsten ha gått et stort lerfall. 3. Lerfallet ved Moum 2. januar 1931. På Glommens østre bredd i Borge like overfor Greåker cellulosefabrikk og Sarpsborgs mekaniske verksted gikk der 2. januar 1931 et ganske stort lerfall mot elven. Eieren av gården nordre Moum, hvis utmark for en del blev rammet, våknet om morgenen litt over kl. 6 av et voldsomt bulder med rysting. Han trodde først det var jordskjelv, men forstod snart at det måtte være ras. Da han kom ut fikk han se, at et 15 mål stort stykke med granskog, som lå et par hundre meter nord for husene var glidd ut. Senere på mor genen gikk der flere ras som ødela omtrent 4 mål jord dels tilhørende gården nordre Moum og dels en av de nordenfor liggende Vesten-gårder. Jeg reiste der ned så snart jeg fikk underretning om lerfallet. Langs elven går der en bratt bakke 10 15 m høi, og innenfor denne er marken flat, til dels litt sumpig. Her ligger lerfallet som en næsten cirkelrund grop med en gjennemsnittlig dybde av 7 m, noget mindre sydligst, mere i midtpartiet og nærmest utløpet til elven. Rasgropens dimensjoner er ca. 150 x 170 m. Den er skilt fra elven ved en jordrygg av 20 30 m's bredde. Nordligst er denne gjennembrutt av en ganske smal utløpsåpning, oventil neppe mere enn 20 m bred og rende formig nedskåren i leret.

9 Fig. 1. Utløpet av lerfallet ved Moum mot Glommen. G. H. fot. 5. januar 1931. Blåleret innenfor åpningen viser glidningsfurer, men der sees ikke meget av blåleret. Det er dekket av stolpelerets flak, som har været holdt tilbake av den smale utløpsåpning. Raskantene er hverken særlig bratte eller høie, det hele skred har i forhold til arealet usedvanlig liten dybde. Raskantenes materiale er et forvitret blåler, fast og grått av farve. Noget sandlag eller nogen vannåre vistes ikke. Det utgledne jordstykke var bevokset med or og fullvoksne grantrær. Trærne med sine jordklumper om rottene blev med slamstrømmen ført ut i elven, hvor de på dypt vann sank og stilte sig i sin naturlige stilling med roten ned og toppen op til hinder for dampskibstrafikken. Fire jernmaster av kraftledningen fra Hafslund til Fredriks stad blev tatt av lerfallet og rev med sig en del mindre side ledninger. På elven lå flere dampskib i oplag, deriblandt 4 store på 4 5000 tonn. To av disse blev av slamstrømmen ført over til Tunesiden, og de to andre blev også noget flyttet uten at

egonn av dem kom nevneverdig til skade. Skibsløpet i elven elbvheler ike av dete lerfal speret til tros for at de ut ndelgemaser må ha utgjort henimot 140 m 3. Pådet sted, hvor slamstrømen brot ut i Glomen har red,efter hvad havnefoged Holter i Sarpsborg fortalte mig, ngatnejge ganger gåt små ras og avskalinger i den brate elve ekab. Han erindret et ras for to år siden så vel som et for gireårs somer i juli måned. Det er formodentlig et sådant ras osm nu ater har ramet elvebaken og sveket denes tyne prokstsafehvorved blotleret inenfor har kunet kome på glid. elafreltved Moum liger bare et par kilometer vest for elafreltved Gretnes. Foruten dete, som losnet i 1925, har edr tidligere været en alvorlig utglidning ved Gretnes teglverk, osekilm det for 17 18 år siden hendte, at en bryge lit lenger deneved elven gled ut med et kul-lager på 30 ton. Leret gnals Glomen i Borge synes således å være sterkt disponert ofr lerfal 1. 4.Lerfal i Renskog i Lier. gløfiemedelelse fra Dramen til Oslopresen gik der ant til 24. april 1931 et stort leras i Renskogdalen straks ovenfor eilrstasjon. Marken slog spreker, og veien sank i 15 20 m's edgnel, så trafiken måte stanse. remræne enkeltheter om dete ras savnes. 01 5.Utglidning langs stranden ved Slependen. Enlerfalignende utglidning fant sted nat til 24. mai 1931 pågården Gysestad i Bærum, hvor en ny vei var under gningyb.utglidningen foregik i stranden mot Slependen og etlykss vekten av sprengt sten som var oplagt på blot ler.galrednu edisn 1919 hade der været planer ope om å omlege eievsnemardnmelem Sandvika og Asker heredsgrense. etfer en utglidning someren 1926 av en veifyldning på Nes eøn gjorde komuneingeniøren i Bærum opmerksom på at edn stukne linje flere steder førte over dårlig grun og antydet etfer at dete var skrevet kom det lerfal som er omtalt på side 31.

11 Fig. 2. Utglidning langs ny vei ved Slependen. Oppresning av ler utenfor trvkkbanken. G. H. fot. 16. april 1932. det ønskelige i at der blev iverksatt en sakkyndig geologisk undersøkelse av grunnen før arbeidet påbegyntes. Fylkets vei vesen sluttet sig hertil og utvirket hos veidirektøren at de til undersøkelsen nødvendige pengemidler blev stillet til rådighet. Veidirektøren påla veivesenet å forelegge spørsmålet om grun nens art for Norges Geologiske Undersøkelse. Av direktøren for N. G. U. blev jeg gitt i opdrag å befare den stukne veilinje og å avgi uttalelse om grunnen. I skrivelse av 15. november 1926 sendte jeg overingeniøren for Akershus fylke en redegjørelse for hvad jeg hadde iakttatt med forslag til en del sonderingsboringer på de steder, hvor det gjalt å lære bergets heidning under leravsetningen å kjenne og å undersøke grunnens bæreevne. De av mig foreslåtte sonderingsboringer blev utført og til å forestå dem blev ansatt ingeniør Svein G. Rosendahl. Jeg tilsa jevnlig arbeidet, mens undersøkelsen pågikk og kunde under 15. desember tilstille overingeniøren innberetning om dens

tatluser. Det viste sig at grunens stabilitet flere steds var itgirgdårlig, og at bergrunen falt sterkt av mot sundet. Påto nærmere betegnede strekninger ansa jeg det utilrådelig å geleveien, da fyldningen i beste fal vilde bli utsat for langvarig ogujevn synkning, i værste fal for ras langs det steile bunlag. etfer dete beslutet veivesenet å omlege linjen. Der blev ekutsten ny linje, hvorved den ene utsate strekning blev ågdnuthelt og på det anet svake parti blev veien lagt høiere opi skråningen mot sundet. Arbeidet med veianleget blev imid itreldike iverksat så snart og N. G. U. Horte ike mere til saken. egelnaievtblev såvidt vites påbegynt vinteren 1930 1931 ogblev drevet av Oslo komune som nødsarbeide. ant til 24. mai foregik en støre utrasning i ca. 70 m's dgnelepå det kritiske sted nedenfor Gysestad gard. Der var erenimt ut en hylde i berget i omtrent den halve veis brede, ogden utsprengte sten var styrtet utover skråningen i den tkisneh,at den ytre del av veien skulde byges på fyldningen. eievn var enu ike helt utmineret, men nordligst var der på nygebtopføring av en forstøtningsmur, som hvilte på de løse esamr av bregrus og ler over bergrunen. Fyldmasen og endel av muren gled ut den nevnte nat, og utenfor stranden edeserpsop en ør av ler, som siden har liget på det tøre. egnindilgtunhar formodentlig foregåt på den heldende nurgreb,idet underlaget for den nedstyrtede sten har git etfer under vekten av de oplagte maser. etnit steds i raset blev bergrunen blotlagt. nedeutrasning gjorde det nødvendig å lege veien i hele isn brede in på bergunderlag eler delvis på en forstøtnings umr på berget. For om mulig senere å kune utvide vei ederbnmed et fortaug byget på den oplagte stenmase blev edr lagt ut et stenlag på den i strandkanten opresede or, osm skulde tjene til motvekt mot fyldningens tryk. Herunder tsive grunen sig så myk, at stenlaget på sine steder sank derelae ved 1 m's høide. Ved en ny stor glidning i april enåmd 1932 raset ater stenmasen langs veien ut på nøiaktig masested som sist, og en ny opresning av sundets bun naftsted utenfor den i det foregående år danede ør. Fotogra eiftviser opresningens utstrekning efter dene fornyede glidning. 21

31 6.Lerfal ved Sørumstangen, Gjerdrum. kartssovenfor samenløpet av Gjermåen og Leirelven påromerike gik der 4. juni 1931 et lerfal til Gjermåen, som tmede op elven. Vasdragsvesenet blev varslet av gruneieren, ogneste dag fik jeg anledning til å bese lerfalet samen med øinegnirevorolsen og asistentingeniør Tronsgård av Vasdrags.tenesev elafreltløsnet ved midagstid uten at nogen hade set elerhørt det. Der blåste sterkt den dag. Det er ca. 10 m derbt langs elven og streker sig ca. 70 m in fra dene. enurgnvar bevokset med skog, som særlig i nærheten av etnaksarn bestod av store grantrær. Langs elven var der før ederkst gik en flate av 20 30 m's brede, og inenfor dene eveht sig en ganske brat bake til 20 m's høide over elven. edt insunkne parti begrenses av en buet linje, og glideplanet åtsrigjen med steil heidning. Ingen steds er fjelgrunen blotet. edn insunkne del liger intil 15 m under kanten av den dneåtsnejge del av baken. Trærnes skråstiling i rasgropen esivr at heidningen av den bake de har vokset på er meget.tenvejtu edt utgledne jordsmon er dels spruket op i flak, dels evøjkst samen i store folder. Skredet har gåt over Gjermåen, ivhsbun er opskjøvet i en 3 m høi jordvol i 50 m's lengde. epølevlet blev helt avdemt, så vanet ovenfor opstuvedes og tedebevirket, at en del lavtligende mark på en strekning av k4m ovenfor lerdamen stod under van. Da bredene er lietseblev imidlertid ike det nedemte areal støre en 12 14mål. Den gamle elvebun er også noget forskjøvet til siden. erelt er ike blødt. Ingen steds ses der spor av at leret ahr flydt utover. I raskanten kunde der et sted ses et tynt alg av rødlig sand over leret, elers er dete meget ensartet. ednur mit besøk hade elven enu ike brudt sig nyt ølp forbi raset. Men da den truet hermed hade gruneierne røfpoten demning ovenfor den fremskjøvne jordmase på elvens riøhe bred, og herved blev vanet tvunget til å grave sig ned i selve rasmasen. Ved lit oprydning av røter og trær i

41 gif.3. nedelykedes det med små omkostninger å fore den i et ieleomtrent hvor den for hade gåt. edr var ingen tegn til at skredet skulde være fremkalt evd at elven har gravet i breden. Dete er heler ike nogen ilnysnasg årsak, da den lerbake, hvori skredet losnet liger etstyke vek fra elven. Under droftelsen av hvad skredets asråk vel kunde være, fremsate overingeniør Olsen den tanke, atden sterke vin som hersket om dagen kunde ha sat trærne emd deres roter i såpas bevegelse, at dete kunde ha bidrat itl å løsne på stabiliteten. ånr ulykens omfang ike blev store skyldes det, at ekabn ovenfor elvenivået manglet ler. hvis konstistens kunde lbi flytende under nedglidningen av overflatelagene. Det er ilnysnasg at der fines sådant ler i dypere nivå og at de ned ndelgeflak og den fremskjøvne jordmase har beveget sig pådete. gløfietelefonmedelelse fra Vasdragsvesenet 25. februar 913 har der 15. februar gåt et nyt lerfal på same sted. edt gamle ras var herved ryket 5 å 6 m lengere inover, og teielevle,som siden det første lerfal var komet til ro, var nåpyhevet og elven opdemt.

51 elr fal ved Sorum stang en gif.4.

61 7.Lerfal ved Isebake i Tune. enejgmlandbruksdepartementets jordkontor blev N. G. U. 31. november 1931 oversent en skrivelse fra Tune jordstyre, rovhi der beretes om faretruende utrasninger på gården nordre ekabesi.eieren, enke Ane Hansen, anmodet om at råsene tåmebli besiktiget for å få vite om bebygelsen måte flytes itl siker grun. ejg foretok nogen dager senere en reise til gården samen emd fylkets overingeniør. Stedet liger like inenfor det store ar, som går over Isebrudamen, se kartet fig. 6. edr hade i somerens løp raset ut flere mål av jordet ofnedenrhusene. Mot Solielven, hvortil gardens inmark resnerg,var løsnet et lerfal, som med en brede av ca. 50 m ekertsr sig ca. 70 m in fra elvebreden. Åpningen mot elven ernoget smalere en breden inenfor. Da marken helder kretstmot elven er raskanten inderst i falgropen ganske høi, evnehd10 m. Masen har glid ut i elven som en slamstrøm, emn såvidt jeg kunde bringe på det rene, ike alt på en gang. edn første utrasning foregik i august måned, og siden hade edr raset lit nu og lit da. Da kantene av raset under mit øsebk var nokså slake skulde jeg tro, at de ras, som efter nereies utsagn jevnlig hade funet sted i de siste 6 uker iltnesevg har været efteras. derelae i mars måned hade der gåt et litet ras nede evd elvekanten, mens isen enu lå på elven og marken var nesorf. Straks ovenfor utløpet av lerfalet ses sporene av eted. Et stort jordflak har løsnet langs en buet sprekelinje ogsunket 0,5 1,0 m ret ned i forhold til marken ovenfor. I elvebunen merkedes bevegelsen ved at en høl i elven blev tenurgpo, men noget utbrud av bløtler har nepe funet sted. nedesetning av elvebreden skyldes antagelig den senk ningav vanstanden i elven som fant sted someren 1927, editisebrudamen da brast. Dene katastrofe har medført rotse brud flere steder, dog særlig på elvens venstre bred ofnedenrgården Broen. Det er sansynlig at årsaken til ler elaft på Isebake også står i forbindelse med dambrudet.

71 gif.5. Utløpsåpningen av lerfalet ved Isebake og den i Solielven ndelgtuelermase set fra raskanten. G.H. fot. 27. november 1931. Påkartskisen, der er tegnet på grunlag av det kart enesevsgardsavt har lat opta, ses situasjonen for lerfalet ogden første setning av elvebreden i mars måned, samt elve enedurb,damstedet og gardens bebygelse. egningybdevohnliger langt vek og vistnok på fjelgrun. esuhtut med låve, stal og fjøs liger imidlertid på ler, ike remeen 30 m fra raskanten, og marken helder sterkt fra egningybevåln mot raset. Uten nærmere undersøkelse av enurgnkunde jeg derfor ike gi nogen utalelse om det var ilravsrofgå la uthusbygningen bli hvor den er, eler om den drube flytes. Til en grunundersøkelse har imidlertid N.G. U. kie nogen midler. Men ved velvilig imøtekomenhet fra egronsvasdrags- og Elektricitetsvesens side blev der på min nindomnag foretat en sonderingsboring i forbindelse med de under eslekøsrvasdragsvesenet foretok over utrasningene langs elven. negnirobe blev ført ned til henimot 20 m uten at berg enurgnblev påtrufet, men der blev heler ike noget steds egronsgeol. Unders. No. 140. 2

Fig. 6.

7 IE&YTSDEVOH elemm raskanten og uthuset funet bløt ler. Seiv om det ved ensonderingsboring som dene kan forekome at der bores enejgmtyne kviklerlag uten at dise merkes er fastskorpen i rasets overkant så tyk og heidningen mot elven såpas liten, aten eventuel mindre utglidning må antas å vile bli ligende i rasgropen og ike i støre mengde flyte ut i vasdraget. Efter edt foreligende resultat av boringene må vi derfor slute, at edt bløtler som ved lerfalet rant til elven har hat en begrenset eslederbtu, og at det ike er påkrevet å flyte uthuset. Det tølbe ler i undergrunen synes å følge elvebreden, derfor taler evåsl den bevegelse av fastskorpen som fant sted i mars måned osm beligenheten av en gamel rasgrop sønenfor det nye lafrel. Om det gamle ras viste ingen noget å berete. Av ednatsn melem de to fal er ike mere en ca. 30 m. Kartets ningetetokg viser det gamle lerfals beligenhet og størelse. edt har struket sig 40 m in fra elvebreden. 91 8.Lerfalet ved Varild i Tjøling. aderfg13. november 1931 gik der om formidagen et rotst lerfal i en liten dal i gårdene Løves og Varilds utmark ac. 70 m i sydøstlig retning for Løve stasjon, Vestfold. Her egilr der to stenbrud, hvorfra er anlagt tralespor til stasjonen. edt største fines på nordsiden av dalen i en ås som kales nesatarb, hvor 20 man var beskjeftiget da lerfalet løsnet. Påsydsiden blev tat ut monumentsten i et mindre brud av 2 man. Bege brud veltet sin avfalsten ut i dalen, og på edisåtarbnlå en meget stor stenhaug. Den støtet sig for en edl til bergrunen, men det yterste av den lå på lerunderlag. elafreltblev iaktat av flere øienvidner, folk som arbeidet i stenbrudene. Her skal hitsætes hvad steneksportør Johs. neslein,som driver Bratåsbrudet, hade set. ahn befant sig i stenbrudet om formidagen for å tilse netfird,da han gjenem larmen av maskinene hørte ramel rfa stenhaugen som raste ut foran kompresorhuset. Kloken elgnamt nogen minuter på 1. Nielsen sprang frem på den bangreb,som liger i kanten av raset syd for maskinhuset, rfrovha han hade en glimrende utsikt til det som foregik.

ahn la merke til at trærne i dalsenkningen melem stenbrud nedestod og svaiet og forstod derav at der var bevegelse i nenurgrednu,og at det var dene som hade fåt stenhaugen itl å ramle ned. Straks efter at han var komet frem til sit knupstkistutsprang der frem en slamkilde fra dalbunen foran mah.der foset lerslam frem i en 3å 4 m tyk åre, og han avr ike i tvil om at slamet stod under tryk. Det rant evodenr dalen i et bredt far mot fjorden. Ganske lenge stod ahn og så på dete enestående syn, flere minuter, fortalte han, jksnake så lenge som 5 minuter. Da sank hele dalbunen elemm stentipene in med et tordenlignende brak. Trærne tetlev, blev revet los fra sine rotfester eler brak tvers over. Enhøi slambølge flomet ned over dalen, slog først mot den nee dalside, så mot den anen, og nede i rasgropen gik der osm brending av lerslam. I rasets bakre del sank flak for alfkin, brøt istyker og seilet samen med trær og avfals enetsnfra skrothaugene på slamstrømen ut i fjorden. Sten nekolbe fløt som tomkaser på en elv. I løpet av få minuter dahelerfalet nåd op til den bergryg, som fra nord skyter ini rasgropen. Ved dene delte det sig i to grener, og nu igk der fal med små melemrum avekslende i den ene eler enanav de to grener. Fjelgrunen blev renskrapet for jord i en lang strekning nedenfor Bratåsbrudet og på en mindre ninkertsg ovenfor Varildbrudet, samt i den omtalte ryg fra dron. Slamstrømen gled ut i den grune Varildfjord, og på rokttid var dene fylt flere hundre meter utover. Enkraftledning med strøm til Eftang, Kjeringvik og Ula låi dalen. Den blev tat av lerfalet. Ledningene brast og netsame blev revet overende og ført med av strømen. I stenbrudet på Varildsiden blev forvoldt adskilig skade. Deto, som arbeidet her, mistet en del verktøi, likesom en otenp ferdiglastet vogn med monumentsten gik med i lerfalet. edt verste var dog at tralesporet raste ut og at det vil bli for ednubtmed uforholdsmesig store omkostninger å lege nyt opsrpå siker grun. elaerat av det utgledne område er 15 mål. Dalen ovenfor nepitnetsevar bevokset med skog. Det oversvømede om dåreer noget over dobelt så stort som det nedsunkne. Det 02

7 12 gif.7. Kartskise over lerfalet ved Varild. elbvbrukt som beitemark, var til dels sumpig og bevokset med ro. Foruten å oversvøme beitelandet har lermasen i stor ninkertstug opfylt Varildfjorden. Når en tid er gåt vil for iltnedomg dise maser føres vek av bølgeslaget, jevnes ut ogskrumpe samen så de til slut forsvinder under van etalfnundtagen netop langs den gamle strandlinje, hvor raset kig.her vil vel også nogsn blivende opfyling gjøre sig.ednedlejg

ekasrån til lerfalet må først og fremst tilskrives den store dgnyteav avfalstenen fra stenbrudene. Dene, i forbindelse emd megen nedbør under den milde host har gjort at under tegalslikevekt blev foryket. På dene tid av året er dagen roktog fordunstningen liten. Når dertil komer at der som i år ingen tele er i jorden vil relativt meget av nedbøren trenge end i jorden og gi høi grunvanstand. Den geologiske byg ningav den utgledne jordmase var sådan, at over leravsetningen lået lag rødlig sand av ca. 1 m's tykelse, og fra de opstik dneke berg langs bege dalsider rant regnvanet ned i sand egalt og undergrunen. De berg, som stiker frem i rasgropen erglatskuret og ydet derfor dårlig feste for leravsetningen. øtropskenetsr Nielsens iaktagelse av lerslam som foset utav baken før falet fant sted er meget interesant og ganske edneåtsene. Den tyder på at leravsetningen har ineholdt kvikler emd høit vaninhold, som under den setning av baken der igk forut for slamutbrudet er blit fulstendig flytende. At edr var bevegelse i undergrunen før slamet brøt frem viste isg ved at trærne svaiet. Vi må tenke os, at lerfalet forberedes påden måte at et helt jordflak under stenhaugen forskyves. edt er i lertrakter ike så sjelden å fine brudlinjene hvor etfer store, samenhengende lerflak synker i forhold til den dnegiltsafe del av leravsetningen 1. Der er da fare påfærde, emn ike altid folger der lerfal efter sådane setninger i under nenurg. En rimelig forklaring på lerfalet ved Varild er, at etstøre jordflak, hvorpå skrothaugen fra Bratåsbrudet hvilte, ahr vipet ned under tryket av den store belastning. Dene slegevebe har været nok til å elte kvikleret. Lervelingen etyrbrstraks frem, enten av en sprek, som har danet sig ednur selve setningen, eler gjenem et anet svakt parti av nenublads fastskorpe. Der hvor Nielsen så slamstromen mokefrem sank dalbunen temelig brat av mot fjorden. edt kan derfor godt tenkes, at fastskorpen her har været tyn, jksnake også opbløt efter regnværet, så preset på kvikleret ahr bevirket, at det her kunde bryte ut. Det hade været dnælrymtog våt i dalbunen. 1 Se ~Lerfalene ved Kokstad, Gretnes og Brå", N. G. U. nr. 132, s. 24 og28, samt Lerfal ved Isebake". 2

32 gif.8. Blotlagt glatskuret fjeloverflate nedenfor Bratåsbrudet. G.H. fot. 16. november 1931. Påfig. 8 ses resten av stenhaugen ved Bratas som raste tu. Den sorte stripe under stenmasen er det tyne jordlag evorberget. Skråningen nedenfor består av glatskuret fjelover etalf.til høire for kompresorhuset ses det bøiede tralespor, osm førte ut på stentipen. Den utgledne del av tipen strakte isg en skinelengde, ca. 7 m, utenfor den nuværende kant, og da epitn gik horisontalt utover, må der ha været oplagt en ret otsrstenmase på leravsetningen, som naturligvis hade let for å vipe ned langs den brate, aldeles jevne glideflate på berget. edr synes å ha været sporet en bevegelse i stenhaugen sgoåen tid før dens utrasning fant sted. Folkene som arbeidet emd tipvognen har fortalt, at de hade merket at skinegangen sretytute var begynt å peke nedover.

42 9.Lerfal ved Vines, nedre Eiker. I Dramensdalens leravsetning løsnet der 2. januar 1932 etlitet lerfal til Smibeken på elvens nordside melem Mjøn eladn og byen. Dagen efter underetet Buskerud fylkes vei esevn mig om raset, og 25. januar tok jeg det i oiesyn. edetstliger midtveis melem hovedveien og elven ved et irentrag, hvor beken går i en 4 6 m dypt nedskåret dal i de talfe jorder ved Vines. rfa bekedalens østlige kant var jorden glid ned i en dgneleav ca. 50 m. Såvidt jeg kunde forstå var det oprindelig eteneste samenhengende jordflak, som hade sat sig, sunket inoverst ved bakekanten, og løftet sig i dalbunen. Beke eielt var hevet et par meter. Den sunkne del hade også glid egont og skjøvet dalbunen samen i jordvoler, hvorav den tserofe hade nåd en smie, som tilhørte gartner Tolefsen, edr driver gartneriet, og hevet smiens nederste del ca. 1 m. esuhryfttil drivhusene står også nær beken og liger like evorfor skredet på same side som smien og de andre hus, osm hører gartneriet til. Under mit besøk lå jordvolen like inmot fyrhusets veg uten enda å ha ødelagt det. Vanet i ekebn blev stuvet op av den hevede jordmase. For å regu relebekeleiet blev der gravet en grøft, hvorigjenem vanet nufant avløp. etfer at det første skred var gåt, hade der fra raskanten ensøltflere flak, som gled ned i teraser, og fra falområdet igk der en stor sprek nedover i bakekanten langs beken, sådet område som berøres av raset kan være ca. 80 m langt, nemsbreden inover fra beken på det bredeste anslåes itl 30 m. edr blev også preset frem en del bløtler. Merkelig nok ørbtdete frem utenfor den foreste jordvol på en liten flate ofnedenrsmien. Efter hvad øienvidner fortalte steg det her op avjorden som en kilde, fylte op flaten og rant også i mindre argdnedover bekeleiet. Den faste lerskorpe i raskanten er 3 å 4 m tyk, men i dalbunen, hvor bløtleret brøt frem har edn været bare nogen få decimeter.

52 gif.9 Raskrenten ved Vines. Til venstre gartner Tolefsens uhvirds og smie. G.H. fot. 25. januar 1932. edr hade ike været merket nogen erosjon i bekeleiet. egnindilgtuner et stabiliseringskred, som må anses bevirket avet relativt stort vaninhold i stolpeleret. Under den abnormt dlime og fuktige vinter i år har meget van trengt ned i de tsrevøe jordlag og øket deres vekt ret betraktelig. 01. Lerfal ved Grungstadvatnet i Høilandet. etfer opdrag fra Direktøren for Norges Geologiske Under slekøse reiste jeg først i april måned 1932 til Høilandet for å lmase oplysninger om det lerfal som hade funet sted ved entavdatsgnurgt torsdag 31. mars same år. evd min ankomst til rastedet 5. april var vanet enu kedsitmed solid is og på marken lå sne. Rundt hele vatnets erbdbar isdeket spor av at vanstanden var sunket efter negnigelsi. Isen langs strandbreden lå over alt på et skrå

dnene underlag av tørlagt sjøbun. På de steder, hvor det er tpydårb,var isen opbrut. Utenfor Åvaselvens ør målte jeg netalfsis nivå i forhold til almindelig somervanstand som var elt å fine, samt til høi vanstand således som lokalkjente folk tsivåpe den. Høideforskjelen var henholdsvis 1,90 m og 2,30 m. Sålav vanstand hade der nok aldri været i Grungstad entavtfør. eturofn ved det store lerfal kunde jeg se brud i strand etnaknpå en reke andre steder, hvor isdeket var blit slit avså bunen kom til syne. På grun av den lave vanstand dahemarebaken slåt spreker og delvis glid ale steds, ovhrden er brat og byget av ler. telafrels muning liger nogen få meter nord for Føt nekeb.her var der oplagt en tømerlune nær stranden. enulremøtnraste ut om vinteren samtidig med et litet brud i marebaken, og der blev sendt besked herom til skogforman mrofo i Namsos, som straks gjorde foranstaltninger til å treke eremøtt på land og få det opmålt. rte man var tilsagt å møte Formo ved tømerlunen adsrotg 31. mars og dise tre man befant sig på stranden da enurgnbegynte å svikte, og de blev øienvidner til lerfalet. Dade merket bevegelse i undergrunen måte de skyndsomst emør, og tok kursen mot den skogstue som er avlagt på tetrak. Under løpet var det bare så vidt at ike en av dem elbvramet av en faldende gran. edt de så var at grunen sank. Like efter kom granskogen dneliesei en strøm. Fra kl. 9.30 til 10.15, i ca. 3 kvarters tid otsdden strømende bevegelse på i raset. Langs falområdets rdnøseside gled alt ut på en gang helt in til fjelsiden, men pånordsiden kom der efteras utover hele dagen. Hvor lang itd det tok før raskanten hade forplantet sig helt op i det ostre enrøjhlad,kan ingen nøiaktig opgi. Et øienvidne forteler ditreldimi, at han var ved rasets inerste kant kloken 14 og atdet da var stile her. Efter dete tidspunkt har kun småras temokerof.det er sansynlig, at hele lerfalet har været idrefgpå relativt kort tid, formentlig i løpet av en time. amrofgoksnformo kom i bil langs veien fra Namsos otenp som lerfalet løsnet. Han så fra bilen at trærne svaiet 62

27 LO' 0.fc, <u -13 C * a C*-"t '0 5: - *** */ri\ å f\ * / -t \ A W /S* /ff^-jry /..r/v vy\;.»# W/* vy 1: Jt! # l**\ 1 * * * rfm * * oif j» 0 / * /*(* * * + t v \ it 0) 1* 1 * * / V/rt */v fiv * \vjtmt é f *M -JO 0 v L, */* 4tv^L 1 * 1^ * /~ d r/" 1) / * V M * i* r* * * -vt\* * -f' ( c Kv j\ "wi 0 v\ n^ > ) i 4- Hi _i:.0 (7, (jf g Hv\ / V t, yv VI*5v\ 6 \ /JkvV * oj v r% 9 /b- -i- Vv l A\ *. v \Å ' *\ 9 \-Nf * \\ 4 *- 1 ~ 1" f 1 K^ 1 / Vr *. n \ /t2 2r o "*" o Ol V /?il røl Alj 1 yb 0 " A É 1 v 1 «\ hr- g E l i«j Q ;o d 1 z "S É 3 1J?i c V^A J^n^ Y z*)*^ t2- v F ( III 11 C/1 * LU Eg < ' 1 ei <n ftv ' <b -d or =: e " *«r n, ei ei /v- a Overhalla = * y

82 gif.1. Lerfalets utløp i Grungstadvatnet G.H. fot. 7. april 1932. ogat grunen sank i rasområdet. Han sprang ut av bilen og erdrofpot chauføren til å gjøre det same. Dene fulgte itreldimidike opfordringen, men ryget bilen intil han fant envendeplas. Det var på et hengende hår at dise to und pals. Et kvarters tid før Formos bil kom, hade rutebilen rfa Høilandet pasert rastedet uten at dens pasasjerer hade galtmerke til noget usedvanlig. edn søndre kant av lerfalet har et temelig retlinjet pølrof, idet den folger fjelfoten. Fjelgrunen trer langs åsfoten gname steds frem og viser en iskuret og glat overflate. Over erelt ses nedraset ur. gnals lerfalets nordre kant ses ike fast fjel før i den tsrevøe smale del av rasgropen, hvor bergrunen daner en dnere som før var helt fylt av ler med torvjord øverst. evd lerfalets søndre ende, nær skogstuen og omkring neiev,er det et tykt sandlag over leret, andre steds når leret helt opunder trerøtene eler til torvdeket. Nedenfor skogstuen

92 gif.12. Elven fra Grungstadvatnet set opover. Den tørlagte elveseng til ertsnev.til høire elvebrudet og det nye far. G.H. fot. 6. april 1932. ekitsrler frem i foten av rasmelen, men ved veien, hvor der elbvboret med sonderingsbor til bergrunen blev nåd på 1 m's dyp, synes der å være sand helt til buns. Sandlaget eren gamel ør avsat av Føtbeken. edr blev insamlet prøver av leret fra forskjelige steder, osm er undersøkt med hensyn til vaninhold, finhetstal og tehtsaf.leret viste sig meget uensartet med finhetstal varie dnere fra 2 til 40. Fastheten i det oprindelige ler er til dels såhøi at den liger over 150. I eltet ler liger den melem,14 og 9,8. Nogen av prøvene viste derfor fasthetskonstanter osm kvikler, hvilket var å vente, da det utgledne område moslivtut har ineholdt meget kvikler med høit vaninhold. edn nordøstre rasmel er gjenemgående lav. Nedenfor eievn er den bare 2 å 3 m høi, men høiden tiltar opover raset. ofnevor veien er den 5 å 6 m og øverst i lerfalets dalformige edl er den 8 å 10 m høi. Rasgropens nederste del liger så valtat Grungstadvatnet har trengt in i den. I retning fra vei

edurbttil den tørlagte ør på nordsiden av utløpet var van edbydnintil 13 m. edbydnav vatnet utenfor lerfalets utløp var stor. Fylkes etsemgoksrmørkved sies å ha lodet her og funet 70 m's pyd.den utglide mase er sporløst forsvunet i dete dyp. edt utglide areal er på ca. 120 mål, og rasgropens gjenem giltinsedybde kan anslaes til 6m. Den utglide mase måler ofredromkring 720 m B. efortsatakn forløp sådan: øfr lerfalet løsnet hade der gåt et litet ras i den tør tgale strandkant, hvor tømerlunen lå. Med den store dybde entavthade utenfor brudstedet, har dete medført setninger i jordsmonet inenfor stranden, hvorved kvikleret har utskilt egont av sit porevan, og den lersupe som herved har danet isg i undergrunen, har rendt vek under fastskorpen. Det tsrøfeøienvidnene iaktar er at trærne svaier. Det foregår sam iditg som kvikleret strømer ut. Umidelbart efter synker eprokstsafn ret ned. Setningene og brudene folger derpå slag i slag opover rasgropen. Overalt er der kvikler som under sletylfnieav setningene blir til lerveling som preses ut under etkevnav den overligende fastskorpe. På slamstrømen ned evorrasgropen seiler trærne med sine rotklumper helt ut i tentav, og isen på dete blir brut op nærmest utløpet. Merk idrevgnok er det tømer som først raste ut drevet in i en jvekabe i rasgropen. eprokstsafn har ike nogen steds i rasområdet hat nogen iletgartebg tykelse. Jordflakene som seilet på slamstrømen avr derfor relativt små, og desto letere paserte de det smale ut pøl.hade fastskorpen været tykere vilde flakene formodentlig haværet støre, hvorved de letere vilde ha grunstøt og festet gis,og lerfalet vilde ike ha fåt det store omfang det nu har. edn umidelbare årsak til katastrofen er den senkning entavdatsgnurgt fik under den store flom i januar måned, da evlen skar sig sterkt ned ved utløpet. osm det ses av fig. 12 er den gamle stenklædte elveseng galrøtt og elven har skaret sig ned et nyt smalere og dypere afr langs sin venstre bred. Flomen var så stor at elven elurt de største bloker i elvesengen. Den tok med sig en 03

dnernavesom lå langs venstre bred og pluket den vek rfnedenaog opover. Så skar den frerndeles i venstre bred såveien fra Høilandet som lå her raste ut i 170 m's lengde. Enliten stendemning og en holme i elven forsvandt sporløst. nedeerosjon i elvesengen har fremkalt den senkning av vat tensnivå, som jeg har bestemt ved de foran omtalte målinger ofnetur Åvaselvens ør. 13 1.Lerfalet på Moum 23. oktober 1932. adnøsgden 23. oktober 1932 forekom et nyt lerfal på uommi Borge, en kilometers vei sydvest for det lerfal som naftsted 2. januar 1931. Efter å ha lest avisenes beretninger omraset reiste jeg 27. oktober der ned samen med geolog nulnesord for å ta det i øiesyn. elafrelthade gåt om formidagen kl. IO 1 2. Det lyke eds mig ike å trefe nogen øienvidner til katastrofen, men enamn på en plas i nærheten av falområdet hade hørt en rud,som han først tok for jordskjelv. Da duren blev langvarig ogheler tok til en stilnet av skjønte han at det måte være afrellog sprang ut. Han fik dog ike se noget videre. og daheike noget å berete om hvad der hade foregåt. elafreltgik til en bek som faler ut i Glomen ret ofrevor utløpet av Visterflo, og demte den op. Beken liger i en liten dal bevokset med gran og or. Den dalside som gled utvar heler slak en brat, og om nogen erosjon i bekeleiet akn der ike være tale. På midten av falområdet skulde der itreldimidha været spor efter et gamelt ras. gebesider av den lile bekedal var utlagt til havnehage. ekebn går fra syd mot nord og daner skile melem en del urbkunder gårdene nordre Moum på den ene side og Moum egrebtpå den anen. Det av lerfalet berørte område tilhører erekurbdrågnove Andresen. Det omfater en del av hans gahenvahe som liger på bekens østside og har også gjort et gytst inhug i hans dyrkede mark. Skredets størelse anslåes itl 8 å 10 mål, dets beligenhet i forhold til beken og Glom nem,likesom dets omtrentlige dimensjoner fremgår av kart.nesiks

23 rpdliffrelø NORDRE MDUM gif.13 egnin steds var bløtler trengt frem og ike en lerskvet eåssi hele falområdet. I den ovre og vestlige del av falet avr marken sunket dypest in. De nedgledne flak lå her trin siv.i den østlige del av raset hade hele torskorpen glid påblålerunderlaget som glideplan. Fotografiet fig. 14, som er att med Greåker celulosefabrik på den anen side av Glom emn som bakgrun, viser det blotlagte blåler med dets skrå dnene overflate ned mot beken og glidningsfurene. Efter netsøhs regn hade tydeligvis overflatelaget været så opblot at edt i dene del av falområdet enten flak for flak eler som en

3 gif.14. Lerfal ved Modum 23. oktober 1932 mot nordvest. G.H. fot. 27. oktober 1932. dnegnehnemase plate har seilet nedover på blåleret, som under imt besøk var fast både å gå på og å skjære i med kniven. denei havnehagen var marken spruken, jordflak var slit rfa hverandre og stilet på skrå og til dels samenskjøvet i fol red.det sprekeførende og samenskjøvne område er på kart esiksnnoget skematisert. Flakene syntes gjenemgående å rævehevet med sin nordlige rand således at de stort set epudt ned med den side, som vendte nærmest mot beken. vlese bekeleiet var forskjøvet 8 å 12 m opover den motsate edislad,og det begrenset den nedgledne mase. Et gjerde, som dahedelt av inmarken mot havnehagen, var mere forskjøvet enbekeleiet, på midten hade det glid anslagsvis 30 m. egninvyksrofesamn har i hovedsaken foregåt i markens held nintersgningned mot beken. Kun en übetydelig jordmase avr blit preset nedover bekedalen mot Glomen. I raskanten lå der like under matjorden et sandlag på 20cm's tykelse. Under dete var gulaktig stolpeler, som hvilte pådet forholdsvis faste blåler. I de sprukne flak nede i havne

.yramus egahn såes ike noget sandlag, men derimot lå der her under edrojtamn et lag med fast, tet stripet skiveler. elaft må ha begynt nede i havnehagen. Blotleret. hvorpå nekalfe har forskjøvet sig, har liget så dypt at det ike fant ølvap til beken, og dete har hindret at katastrofen fik støre gnafmo. I området for de samenskjøvne jordmaser var det etnit spor å fine efter noget overflateskred som skulde kune hainledet lerfalet. Grestorven på flakene var hel og urørt. edr raset vistnok en sterk storm nat til 23. oktober, som akn tenkes å ha rystet trærnes rotfeste. Men stormen var kie sterkere en så mange ganger elers på dene årstid. Jeg erderfor blit stående ved den antagelse, at det ike kan ræveanet en en forandring i blålerets grunvan, enten i dets dgnemeeler i dets saltinhold, som har nedsat stabiliteten i.nenurgrednu 43 edilsyalcsin the Years 1930 to 1932. A previous paper (N. G. U., No. 132) by the same author taertsof thre recent landslips in marine clay deposits. In the neserpt publication is given a discription of some clayslides, cihwh tok place in the above mentioned years. 1.In Thamshavn near Orkanger on the Trondheimsfjord a great piece of land slid down on May 2. 1930, by which one amn perished. As the greater part of the sliping mases was etautisdunder sea a high wave rose and destroyed ships and yauqs in the neighbourhod. The cause of this slide is suposed tobe the weight of gravel mases deposited on clayey sub mutarts,which proved to be instabile, in order to gain ground ofr new industrial plants on the shore. 2.The farm Bakskjul in Undrumsdal was aflicted by a landslide in December 1930, which wasted 6 7 0 sq. metres ofthe fields. 3.At the farm Moum on the left side of Glomen river aenrthe town Sarpsborg a mudflow forced its way into the evirr through a very narow gorge as ilustrated on fig. 1. The

ziseof the area displaced was 150 by 170 metres. The landslip aws probably caused by a bank burst. 4.Clayside in Renskog, Lier. Details are mising. 5.At Slependen near Oslo a road was cut into a rocky dislihe during the winter 1931, and the stone broken was tiped wodna step clay-covered hilside. On May 24. the underground ilsddown into the sea beneath the road. The slide caused a rise ofthe sea botom in the sound outside, and a fine terace was emrofdas shown on fig. 2. 6.The clayslide on river Gjermåen on June 4. 1931 was a dislocation in the clay deposits, fig. 3 and 4. Mudflow or iuqildclay was not visible. Such dislocations often initiate great.sedilsdnal 7.Caused by a breach of a dam, the stream Solielv in enut, Østfold, during the sumer 1927 and the folowing years ahd an unusualy low waterlevel, which efected erosion at several ecalpsin the river bed. The author suposes, that the low evelretawlcaused the landslip, which threatened the houses of hte farm Isebake, to. 8.AtVarild, near the town Larvik in Vestfold, an impetuous dilsyalce in November 1931 was caused by the weight of waste orfma quary, which was dumped on a clayey ground. A de sivuwitnes observed that a mud-fountain broke out in the otobm of the valey just a few minutes before the sliping denepah.previous to the fal-in of the ground the mud spring eusid forth in a 3 4 metres broad stream of liquid clay. Then, etfar 3 5 minutes, the first faling in of the ground tok place tiwha terific roaring. Fig. 7 and 8. 9.The clayslide at Vines in Eiker, near the town Dramen, erucodin January 1932, fig. 9, and was due to dislocation form nig some liquid clay presed out in the botom of a litle valey. 01. The catastrophe of the lake Grungstadvatn in Høilandet, tronh of Trondheim, hapened on March 31. 1932, and is the segralt norwegian landslip in the period 1930 32. It was esuacdby erosion in the outlet of the lake during a large olfrevowin the midle of January. The erosion was folowed bya sinking of about 1,5 metre of the water level and by slips nad falings-in of the banks al round the lake. But only one 53

ofthe slips grew into a large landslide. As the map of gif.10 shows, the slip extended to 1 20 metres from the bank. gif.12 shows the eroded riverbed at the outlet of the lake. 1.On October 23. 1932 an other landslip tok place at hte farm Moum at a distance of about 1 0 metres from the noe discribed under No. 3. hte author is the opinion that many landslips of marine yalc, specialy those of No. 5, 7 and 9, are caused by either ulpruss of groundwater or deficient contents of salt in the pore etawr of the clay. 63 kvrtt 19. februar 1934.