Foto: Forsvarsbygg ULVEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Støykartlegging i henhold til støyretningslinjen T /2017/Miljø

Like dokumenter
Foto: Jarle Foss/Forsvaret RAUØY SKYTE- OG ØVINGSFELT. Støykartlegging i henhold til støyretningslinjen T /2017/Miljø

Foto: Forsvarsbygg SESSVOLLMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Støykartlegging i henhold til støyretningslinjen T /2017/Miljø

Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret HAAKONSVERN SKYTEBANER. Støykartlegging i henhold til støyretningslinjen T /2017/Miljø

SETNESMOEN ØVINGSFELT. Foto: Julie Hjermstad/Forsvaret

REGIONFELT ØSTLANDET OG RØDSMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Fotograf: Olav Standal Tangen / Forsvaret

Fotograf: Marte Brohaug/Forsvaret VÅGAN FELTBANE. Støykartlegging i henhold til støyretningslinjen T Futura rapport 983

Foto: Forsvarsbygg v/turid Winther-Larsen KORSNES FORT. Støykartlegging i henhold til støyretningslinjen T /2017/Miljø

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 511/2013. Haltdalen Skyte- og Øvingsfelt. FUTURA ved Remi Johansen

STØYKARTLEGGING Bodø kortholdsbane

STØYKARTLEGGING Reitan kortholdsbane

STØYKARTLEGGING Evjemoen skyte- og øvingsfelt

STØYKARTLEGGING Rena leir

Foto: Forsvarsbygg STØYKARTLEGGING. Firda skytebane FUTURA 915/2016 REV1

STØYKARTLEGGING. Forsvarsbygg utleie FUTURA RAPPORT 473/2013. Karljohansvern. FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 510/2013. Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt. FUTURA ved Remi Johansen

STO1 KORSNES FORT. Støykartlegging med dagens aktivitet. Futura ved Øystein Valdem

Daniel Nordby/Hæren/Forsvaret STØYKARTLEGGING. Jørstadmoen leir UTLEIE

STØYKARTLEGGING. MO Vest FUTURA RAPPORT 367/2012. Ulven skyte- og øvingsfelt. FUTURA ved Øystein Valdem

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 468/2013. Åsegarden kortholdsbane. FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson

STØYKARTLEGGING. Forsvarsbygg utleie FUTURA RAPPORT 589/2014. Madlatua skytebane. FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson

DREVJAMOEN. Utvikling Øst FUTURA RAPPORT 325/2012. Vurdering av støy fra nye skytebaner. FUTURA ved Øystein Valdem

Sikre løsninger for fremtiden. Støykartlegging. Kjevik Filmskytebane

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 465/2013. Bardufoss sentralskytebane. FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 480/2013. Råvatn skytebaner. FUTURA ved Remi Johansen

LIESLIA SKYTE- OG ØVINGSFELT. Støykartlegging PROSJEKT/AVSENDER

FIRDA KASERNE UTLEIETJENESTER SØF FUTURA RAPPORT 295/2011. Støykartlegging iht. T FUTURA ved Øystein Valdem

Sikre løsninger for fremtiden. Støykartlegging. Steinsjøen Skyte- og Øvingsfelt

Sikre løsninger for fremtiden. Støykartlegging. Trondenes Skyte- og øvingsfelt

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 557/2014. Giskås skyte- og øvingsfelt. FUTURA ved Remi Johansen

RAPPORT. Røros Jeger og Fiskeforening Lerduebanen Kvennhusbekken

Foto: Forsvarsbygg STØY I SESSVOLLMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Grunnlagsdokument for utarbeidelse av reguleringsplan FUTURA 895/2016 REV1

STØY I RAMNESODDEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Grunnlagsdokument for utarbeidelse av reguleringsplan

Støykartlegging skyte- og øvingsfelt.

STØY I SESSVOLLMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Grunnlagsdokument for utarbeidelse av reguleringsplan

STØY I HENGSVANN SKYTE- OG ØVINGSFELT. Grunnlagsdokument for utarbeidelse av reguleringsplan

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levik v/rv 13 - Planlagt hytteområde Lyd

STØYGRUNNLAG. Forsvarsbygg utvikling FUTURA RAPPORT 616/2015. Vatne og Svartemyr skyte- og øvingsfelt. FUTURA ved Hrafn Mar Sveinsson

E134 Vågsli - Røldal

Notat oppsummerer beregninger av utendørs støy samt skjerming av uteplass ved Huseby og Saupstad skoler.

RAPPORT. Røros Jeger og Fiskeforening Lerduebanen Kvennhusbekken. Sign.:

Figur 1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Skytebane markert med mørk grønnfarge

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen

Rapport_. Fv. 185 Njøsavegen. Statens vegvesen Region vest. Støyvurdering OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 20. DESEMBER 2013 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

Støyrapport. Drareima, Frøysland Oppdragsgiver: Lindesnes Bygg. Utarbeidet av: MjøsPlan AS Anders Taralrud

Rapport. Kortholdsbane Reitan. Beregning av støy fra kortholdsbanen. Dato: 8. mars 2005 Divisjon Rådgivning. Kortholdsbanen Reitan

Støysonekart, Grustak og pukkverk på Lyngås

TERNINGMOEN SKYTEFELT. Futura rapport: 377/2012. FUTURA ved Øystein Valdem. Vurdering av grenseverdier ifm. reguleringsplan

NOTAT Støyvurdering - Sole Skog IV, Vestby

RAPPORT. Reguleringsplan for Løten skytebaneanlegg LØTEN KOMMUNE STØYRAPPPORT FOR LØTEN SKYTEBANEANLEGG OPPDRAGSNUMMER

BJØRNAFJORDEN BRU - STØYVURDERING INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2

Sikre løsninger for fremtiden. Støykartlegging. Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt

RAPPORT. Godviksvingene OPPDRAGSGIVER. Opus Bergen AS EMNE. Vegtrafikkstøy. DATO / REVISJON: 21. juni 2017 / 00 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

E8 Riksgrensen - Skibotn

STØYGRUNNLAG. Forsvarsbygg utvikling FUTURA RAPPORT 603/2014. Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt. FUTURA ved Remi Johansen

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Til: Østre Toten kommune Fra: Rieber Prosjekt AS, v/ Dag Rieber Dato: 20. oktober 2017 Emne: Støy fra Viken skytebane og leirduebane i Totenvika

NOTAT. 1 Orientering. 2 Grenseverdier for støy

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser

KRAV OG RETNINGSLINJER...

Prixtomta, Buvika RAPPORT. Solbakken Eiendomsselskap. Støy fra samferdsel RIA-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

AKTUELLE GRENSEVERDIER...

Støyutredning FJORDVEIEN, DEL AV GBNR. 44/211 BEISFJORD FUS BARNEHAGE, NARVIK KOMMUNE

Støyrapport for regulering

STØYVURDERING. Boliger Kvilavegen 18 Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

NOTAT. 1 Orientering. 2 Problemstillingen

Rapport. Rygge Hovedflystasjon. Beregning av støy fra pistol- og geværbanen. Dato: 25. oktober 2006 Forretningsområde Rådgivning.

Rapport Kilde Akustikk AS. Svartveit MC-bane. Støyvurdering. Området sett fra fjorden. for Ullensvang Herad mars 11

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Boligfelt Borgen B1- Ullensaker Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Støysone. Lden 45 LAFmax 75. Aktivitet bør ikke foregå

Raumyr-Edvardsløkka, Kongsberg

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

Støyrapport. Haugland, Modum Oppdragsgiver: Buskerud Bolig og Eiendom. Utarbeidet av: MjøsPlan AS Anders Taralrud

Ingunn Milford Kolbjørn Selvåg Ingunn Milford REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Støyrapport. Trulserudvegen Oppdragsgiver: Lafton Eiendom AS. Utarbeidet av: MjøsPlan AS Anders Taralrud

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Åsen gård. Støyberegninger 6 COO ELIR ELIR Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Støysone. Utendørs støynivå i nattperioden kl Lden 45 LAFmax 75. Aktivitet bør ikke foregå

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

Støyrapport. Niels A. Nielsens veg 1, Gjøvik Revisjon A Støyskjerm Revisjon B Flyttet støyskjerm

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

STØYVURDERING Reguleringsplan for Bråstadvika - Gjøvik Kommune

OBOS. Boliger Sandsli. Støy fra vegtrafikk og skytebane.

skytebaner Bodø kommune Rapport Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfelt Bestemorenga skytebaner Side 1

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser

Pistolskytebane ved Haslemoen

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

Støyrapport for regulering

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

STØYVURDERING. Boligområde i Dal - Eidsvoll Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Vurdering av støy til planlagt utvidelse av eksisterende hyttefelt. Oppdragsnr: Dato:

STØYVURDERING Reguleringsplan for ny tilkomstveg til Sundheim Bo og Treningssenter m.m. Nord Fron Kommune

BEREGNING AV STØY FRA AVFALLSHÅNDTERING

STØYVURDERING Reguleringsplan for Åskollvegen - Gjøvik Kommune

C.O. LUNDSGATE 56 STØYUTREDNING

RAPPORT. Solheimsgaten 23, Bergen Støyutredning. Solheimsgaten 23 AS OPPDRAGSNUMMER RIAKU01

STØYVURDERING. Boligfelt Leirviken Park Lillehammer Kommune

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

Støyrapport. Tukudalen Pukkverk Oppdragsgiver: Hans Petter Skartum. Utarbeidet av: MjøsPlan AS Hallgeir Mork

Transkript:

Foto: Forsvarsbygg ULVEN SKYTE- OG ØVINGSFELT Støykartlegging i henhold til støyretningslinjen T-1442 0028/2017/Miljø

ULVEN SKYTE- OG ØVINGSFELT Støykartlegging i henhold til støyretningslinjen T-1442 RAPPORTINFORMASJON Oppdragsgiver Forsvarsbygg eiendomsforvaltning fag og prosjekt Kontaktperson Thomas Getz Rapportnummer 28/2017/Miljø Forfatter(e) Torstein Eidsnes Penne og Hrafn Mar Sveinsson Serviceordrenummer 2017001071 Arkivnummer 2017/509 Dato 06.04.2018 KVALITETSSIKRET OG/ELLER GODKJENT AV Kvalitetssikring: 06.04.2018 / Remi Johansen, Rådgiver Godkjenning: 06.04.2018 / Øystein Valdem, Fagleder

1 INTRODUKSJON... 6 1.1 BEREGNINGSGRUNNLAG FOR STØY... 6 2 METODE... 8 2.1 RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING... 8 2.2 BEREGNINGSVERKTØY OG DIGITALT KARTGRUNNLAG... 9 2.2.1 Milnoise 3.3... 9 2.2.2 Arcview/ArcGIS... 9 3 RESULTATER... 9 4 OPPSUMMERING... 10 REFERANSER... 10 VEDLEGG... 10 GENERELT OM LYD... 12

1 INTRODUKSJON Ulven skyte- og øvingsfelt (heretter Ulven SØF) ligger ved Ulvenvatnet i Os kommune. Feltet ligger omtrent 22 km i luftlinje sør for Bergen sentrum. Andre støykilder i nærheten er E39 og Vaksinen småflyplass. Forsvarsbygg kartlegger støyen fra feltet slik at kommunen kan ta hensyn til støyen i sin arealplanlegging. Forsvarsbygg kartlegger støyen i henhold til støyretningslinjen T-1442 som er en retningslinje som angir hvordan anleggseier skal synliggjøre støyen fra sin virksomhet [1]. Kartlegginger etter denne retningslinjen skal brukes som grunnlag når kommunen utarbeider sine arealplaner. 1.1 BEREGNINGSGRUNNLAG FOR STØY Forsvaret er den største brukeren i Ulven SØF og øver med både lette og tunge våpen. Politiet/Sivile øver også i feltet. I tillegg til aktivitet på standplassene merket i kartet bruker Forsvaret andre deler av feltet til øving med løsammunisjon. Skyte- og øvingsfeltet har i dag 10 aktive skytebaner, i tillegg til at områder i feltet brukes til øving med blant annet løsammunisjon. Enkle standplassbygg er etablert på banene 9A, 10, 16A og den sivile skytebanen. Bane 10 og bane 11A har bafler, som vil reflektere støy. Beregningsgrunnlaget er oppsummert i Tabell 1 og Figur 1. Det er hentet fra tidligere rapport om støy i Ulven SØF[4], og er basert på innrapportert ammunisjonsforbruk de siste årene og dialog med Forsvaret om antatt fremtidig bruk. Tabell 1: Sammendrag av skyteaktiviteten i Ulven skyte- og øvingsfelt. Bane 6A 7A 8A 9A 10 11A 11B 16A 20A Film Sum Skudd (x1000) 90 97 81 155 219 5 68 121 262 15 1 114 Forsvaret øver i hovedsak på dagtid (kl. 07:00-19:00), men det vil også være noe skyteaktivitet på kvelden og på natten. Skyteaktiviteten foregår fra både liggende og stående posisjon. Skyting fra liggende posisjon er beregnet 0,3 meter over bakken og stående posisjon 1,5 meter over bakken. I beregningene er det inkludert våpen med kaliber 5,56 mm, 7,62 mm, 9 mm, 12,7 mm, cal.22 og 6,5 mm. T-1442 definerer skytebaner: Omfatter faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20 mm samt jegerbaner (lerduebaner og lignende). Forsvaret øver med løsammunisjon i store deler av feltet uten at det er anlagt en fast standplass eller et fast målområde. Forsvaret bruker også tunge våpen (kaliber større enn 20 mm) på noen av banene. Disse aktivitetene faller ikke innenfor definisjonen av en skytebane i T-1442, og er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget. 6 2018_04 Miljørapport 0028 Ulven Skytefelt SØF - Støykartlegging

Figur 1: Oversikt over Ulven skyte- og øvingsfelt. 7 2018_04 Miljørapport 0028 Ulven Skytefelt SØF - Støykartlegging

2 METODE 2.1 RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING Grenseverdiene i T-1442 [1] gjelder etablering av ny virksomhet eller når eksisterende virksomhet endres vesentlig. Grenseverdiene gjelder også etablering av ny støyfølsom bebyggelse 1. Anleggseier skal synliggjøre støykonsekvensene fra sin virksomhet, og informere alle de berørte kommunene. Kommunen skal ta hensyn til denne støyen i arealplanleggingen. T-1442 omtaler i tillegg til skytebaner også støykilder som for eksempel samferdsel og industri. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 2 gjengir grenseverdiene for skytebaner fra tabell 1 i retningslinjen. Retningslinjen definerer skytebaner som faste anlegg hvor det skytes med lette våpen. Tabell 2. Kriterier for inndeling av støysoner rundt skytebaner. Alle verdier er gitt som innfallende lydtrykknivå (db). (Utdrag fra tabell 1, T-1442 side 5) [1] Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Skytebaner L den 35 db L AF,max 65 db Aktivitet bør ikke foregå L den 45 db L AF,max 75 db Aktivitet bør ikke foregå 1 T-1442 definerer støyfølsom bebyggelse som boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. 8 2018_04 Miljørapport 0028 Ulven Skytefelt SØF - Støykartlegging

2.2 BEREGNINGSVERKTØY OG DIGITALT KARTGRUNNLAG 2.2.1 Milnoise 3.3 MilNoise er et beregningsverktøy som er spesialutviklet for å beregne støy fra militær aktivitet. Alle beregningene er gjort med MilNoise versjon 3.3.16. Beregningsmetoden er basert på rapporten NT ACOU 099, Shooting ranges. Prediction of noise [2]. Som grunnlag for modellen av terrenget er det brukt 1 meters høydekoter. Ut ifra denne informasjonen er det laget et terrenggrid med oppløsning på 5 x 5 m. Alle flateberegninger er gjort med en oppløsning på 50 x 50 m og mottakerhøyde på 4 m. Den beregnede størrelsen er frittfelt lydnivå angitt i db, som danner grunnlaget for støysonekartene. 2.2.2 Arcview/ArcGIS Støyen er visualisert i kart produsert i ArcView/ArcGIS versjon 10.3. Det digitale kartgrunnlaget er i Toporaster format etter Forsvaret sin avtale med Statens Kartverk. 3 RESULTATER Resultatet fra denne støykartleggingen er synliggjort som gul og rød støysone i kartet i vedlegget. Gul støysone brer seg omtrent en kilometer utenfor feltets grenser i enkelte retninger. Rød støysone brer seg på enkelte steder inntil 300 m utenfor feltets grenser. Støysonene er dimensjonert av maksimalnivået (L p, AF,max). Sonene er derfor ikke avhengig av skuddmengdene, kun hvilke våpen som brukes på hvilke baner. Det er likevel så tett mellom maksimalt og ekvivalent støynivå at en økning i antall skudd vil kunne øke utbredelsen av støysonene enkelte steder. Baflene på bane 10 og 11A reflekterer støy og øker utberedelsen av støysonene i motsatt retning av skyteretningen til nærliggende baner. Gul støysone krysser E39. Dersom det blir aktuelt med utbyggingstiltak må en støyvurdering inkludere støynivået fra begge støykildene. Forsvarsbygg vil komme med innsigelse hvis kommunen planlegger etablering av ny støyømfintlig bebyggelse i rød støysone. I gul støysone anbefaler vi at kommunen krever dokumentasjon fra utbygger som viser at ny bebyggelse får tilfredsstillende støyforhold. Vi viser til Veileder for Forsvarets arealbruksinteresser i arealplanleggingen som forteller om hva Forsvarsbygg anser som viktig å ta hensyn til i arealplanleggingen [3]. Forsvarsbygg sender SOSI-filen fra kartleggingen til kommunen og laster den også opp i Geonorge. Geonorge er en kartportal som inneholder offentlige digitale kartdata, for eksempel støysoner. Ved forespørsel kan SOSI-filene også sendes til dem som måtte ønske det. Forsvarsbygg oppdaterer denne kartleggingen hvis ekvivalent støynivå øker med 3 db, maksimalt støynivå øker med 5-10 db eller mer, eller hvis vi av andre grunner synes det er nødvendig. 9 2018_04 Miljørapport 0028 Ulven Skytefelt SØF - Støykartlegging

4 OPPSUMMERING Forsvarsbygg har kartlagt støyen fra Ulven skyte- og øvingsfelt i henhold til støyretningslinjen T-1442. Støysonene er synliggjort i et kart. Vi sender digital informasjon om støysonene (SOSI-filene) til kommunen og laster opp informasjonen på portalen Geonorge. Til informasjon har Forsvarsbygg kommet med en søknad om Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Ulven SØF, og har derfor kartlagt støyen i feltet[4]. Denne kartleggingen inkluderer også støykilder som retningslinjen ikke omhandler. Hvis skytefeltet får juridisk bindende støykrav, gjelder de samme kravene ved nye bygninger med støyfølsom bruk. Det betyr at kommunen må sikre at støyen fra skytefeltet ved nye bygninger tilfredsstiller disse kravene i tillegg til støygrensene i T- 1442. REFERANSER [1] Klima- og Miljødepartementet. (2016). T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. [2] Nordtest Method. (2002, November). Shooting ranges: Prediction of noise. NT ACOU 099 [3] Forsvarets arealbruksinteresser i arealplanleggingen. http://www.forsvarsbygg.no/no/publikasjoner/arealplanlegging, tilgjengelig per 16. mai 2017 [4] 2016 05 Futura 873 Støyutredning Ulven SØF Grunnlagsdokument forurensingstillatelse (2016) VEDLEGG [A] Støyvarselskart iht. T-1442 [B] Generelt om lyd 10 2018_04 Miljørapport 0028 Ulven Skytefelt SØF - Støykartlegging

11 2018_04 Miljørapport 0028 Ulven Skytefelt SØF - Støykartlegging

GENERELT OM LYD Lyd er svingninger i lufttrykket som brer seg utover som bølger med en hastighet på 340 m/s som tilsvarer 1225 km/t. Disse kan bli skapt av blant annet en høytalermembran (vibrerende flate), utløpet av et eksosanlegg (pulserende luftstrøm) eller skudd og eksplosjoner (rask forbrenning). Lufttrykk, og variasjoner i lufttrykk måles i Pascal (Pa) mens lydtrykknivå angis i desibel (db). Den minste variasjonen i lufttrykket vi kan høre er på 0 db (0,020 mpa) som tilsvarer lydtrykknivået fra en mygg på omtrent 3 meters avstand. Ved smerteterskelen er variasjonen i lufttrykket på ca. 120-140 db (20-200 Pa) som tilsvarer en jetmotor på omtrent 100 meters avstand. Se Figur 2 for eksempler på lydtrykknivået til vanlige lydkilder vi opplever i hverdagen. Figur 2: Lydtrykknivåer i desibel for noen vanlige lydkilder Støy: Uønsket lyd. Det varierer veldig hva ulike personer oppfatter som forstyrrende. Impulslyd: Impulslyd karakteriseres ved å være kortvarig. Impulsrelatert lyd kan oppleves som mer sjenerende enn kontinuerlig lyd. Lyd fra skytevåpen er et eksempel på impulslyd. Frittfelt lydtrykknivå: Lyden kommer direkte fra lydkilden til målepunktet, uten lydbidrag fra reflekterende flater i nærheten. Tilsvarer lydutbredelse i åpent landskap. Innfallende lydtrykknivå: Lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ses bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal regnes med. 12 2018_04 Miljørapport 0028 Ulven Skytefelt SØF - Støykartlegging

Frekvensspekter: De fleste lyder med unntak av rentoner er sammensatt av mange frekvenser med ulike lydtrykknivå. En fordeling som viser lydtrykknivået for ulike frekvenser kalles et spekter. Dype toner (bass) består av lave frekvenser mens lyse toner (diskant) består av høye frekvenser. Frekvensveiing: Ved å benytte en veiekurve, kan de ulike frekvensbidragene fra en lyd vektes ulikt. Da kan for eksempel lave frekvenser gis mindre vekt enn høye frekvenser. Veiekurver er mye brukt for å etterligne ørets oppfattelse av sammensatte lyder. A-veiing: Frekvensveiekurve A etterligner ørets følsomhet ved lave lydnivåer (under 80 db) og er mye brukt når lydens styrke skal bedømmes. Øret vårt er mest følsomt for frekvenser omkring 1000 Hz. Følsomheten avtar gradvis mer og mer ned til omtrent 20 Hz hvor lyder ikke lenger høres. C-veiing: Ved høye lydnivåer (over 80 db) vil øret være mer følsomt for lavfrekvente lyder enn ved lave lydnivåer. For å etterligne ørets følsomhet ved høye lydnivåer er frekvensveiekurve C derfor mye flatere enn A-veiekurven. Figur 3: A-veiing og C-veiing demper lyden forskjellig avhengig av frekvensen. A-veiing demper lydnivået sterkt ved lave frekvenser. Maksimalnivå: Det høyeste lydtrykknivået i løpet av en gitt tidsperiode. Tidskonstantene slow, fast og impulse svarer til tidsperioder på hhv. 1 s, 125 ms og 35 ms. Ekvivalentnivå: Det ekvivalente lydnivået er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode. Ekvivalentnivå gjelder for en bestemt tidsperiode som for eksempel ½ time, 8 timer, 24 timer eller 1 år. L AFmax: A-veid maksimalt lydnivå med tidskonstanten Fast, 125 ms. L den: A-veid årsekvivalent lydtrykknivå med døgnvekting. Det gis et tillegg på 5 db for aktivitet i kveldsperioden, (kl.19-23) og 10 db for aktivitet om natta (kl. 23-07). 13 2018_04 Miljørapport 0028 Ulven Skytefelt SØF - Støykartlegging

Figur 4: Figuren viser forskjellen mellom maksimalt- og ekvivalent lydnivå 14 2018_04 Miljørapport 0028 Ulven Skytefelt SØF - Støykartlegging

15 2018_04 Miljørapport 0028 Ulven Skytefelt SØF - Støykartlegging

Forsvarsbygg Postboks 405 sentrum 0103 Oslo Telefon: 815 70 400 www.forsvarsbygg.no Forsvarsbygg 16 2018_04 Miljørapport 0028 Ulven Skytefelt SØF - Støykartlegging Postboks 405 sentrum 0103 Oslo