[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Samfunnsfag. KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121

Like dokumenter
[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Samfunnsfag. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E TALET PÅ ELEVAR: 140

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Helene Lunde. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Monica S. Holmen, Mari Hestvik, Frode Småmo og Bjørnar Thengs

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule.

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10 Klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Årsplan Samfunnsfag 9. klasse

Årsplan Samfunnsfag 8. klasse

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag utkast

Årsplan i samfunnsfag

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG:Samfunnsfag

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Lokal læreplan i samfunnsfag Trinn: 10 ( ) Arild Gulbrandsen, Alf Tor Abrahamsen og Aina W Bjelland

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Årsplan for Samfunnsfag 9 trinn 2018/2019

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan: Samfunnsfag

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

Rettferdig handel pensum i skolen

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Filmar - Læreboka om Tyskland si etterkrigshistorie

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Forelesning. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Samfunnsfag 10.kl / 2017

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2018/19

Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016. Læringsressurser. Alt er politikk (kap 1 i Samf.boka) Forelesning. Valgbrosjyrer. Diskusjon.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2014/15. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar frå TV og filmar.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 9.TRINN SKUDENES UNGDOMSSKOLE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2017/18

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

Årsplan i SAMFUNNSFAG 8.klasse

Års- og vurderingsplan Samfunnsfag Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

BE THE CHANGE. BE THE CHANGE YOU WISH TO SEE IN THE WORLD - Ghandi

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

Obj103 KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Vurdering: * Munnleg karakter i faget * Munnleg eksamensfag. Sidan læringsmåla er så omfattande, legg eg ved kopi av dei tre hovudområda i læreplanen.

FAG - OG VURDERINGSRAPPORT [2019] FAG: Samfunnsfag (SAF0010) KLASSE/GRUPPE: 10 TALET PÅ ELEVAR: 15. SKULE: Undheim. FAGLÆRAR: Runar Haarr

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

[ 12. sept 2018] Års- og vurderingsplan. Samfunnsfag. Selsbakk skole 10.trinn. skoleåret

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn 2018/2019

Årsplan Samfunnsfag

Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar frå TV og filmar.

Lokal læreplan 10. Trinn

Årsplan Samfunnsfag /2016

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Års- og vurderingsplan Samfunnsfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

Års- og vurderingsplan Samfunnsfag Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) IGP. TV2skole Lese og gjenfortelle

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Vurdering: * Munnleg karakter i faget * Munnleg eksamensfag. Sidan læringsmåla er så omfattande, legg eg ved kopi av dei tre hovudområda i læreplanen.

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan samfunnsfag 8. klasse Læreverk: Kosmos 8: Historie, geografi, samfunn Fagbokforlaget. Kopier Internett

Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020

Årsplan Samfunnsfag /2019

Årsplan Samfunnsfag /2019

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Samfunn. Trinn: 8.

Årsplan SKOLEÅR: 2018/2019. KLASSE/GRUPPE: 10. klasse. FAG: Samfunnsfag. LÆREVERK: Fagbokforlaget; Kosmos 10. FAGLÆRER: Hege Boklund Knudsen

Årsplan Samfunnsfag /2017

Årsplan Samfunnsfag /2020

Årsplan Samfunnsfag /2018

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan, 9.trinn FAG: Samfunnsfag

Årsplan samfunnsfag 8. klasse

Transkript:

[2018] Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT FAG: Samfunnsfag. kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A,B,C,D,E TALET PÅ ELEVAR: 121 SKULE: Klepp Ungdomsskule. FAGLÆRAR: Stian Slethei, Bente-Siri Ims, Inger-Marie Orre, Børge Finnbakk, Side 1 av 31

Fag og vurderingsrapporten sitt føremål I fag - og vurderingsrapporten finn du alle kompetansemåla i faget. Faget er delt i hovudområde, og dei ulike kompetansemåla er fordelt under desse. Hovudområda utfyller kvarandre og må derfor sjåast i samanheng. Lærestoffet viser kva for emne, tema, problemstillingar, prosjekt eller liknande som du har arbeida med frå 8.-10. trinn for å nå læreplanens kompetansemål. Dagen før eksamensdagen vil du få eit tema eller ei problemstilling som dekkjer fleire av kompetansemåla. Temaet/problemstillinga skal være så vid at du får moglegheit til å vise kompetansen din i faget. Grunnlaget for vurderinga finn du i kriteria under kvart tema/problemstilling. Det er viktig at du set deg godt inn i kva som er krava til kompetanse på de ulike karakternivåa. Du skal ha god kjennskap til fag og vurderingsrapporten og føremålet for den i god tid før eksamen. INFORMASJON OM Læreverk Underveis historie, geografi og samfunnskunnskap 8-10 Litteratur Andre kjelder Eventuelle merknader Atlas NRK skole Kosmos 10 Side 2 av 31

Tema 1 Temaet skal omfatta fleire av kompetanse-måla i faget Kompetansemåla som temaet dekker Historie Konflikter - Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konflikter på 1900- og 2000-talet. - Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar. - Finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis. - Drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv. Geografi - Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar. - Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt. Samfunnskunnskap - Gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen. - Utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere,og samanlikne to eller fleire samfunn. Side 3 av 31

- Gjere greie for grunnleggande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte. Utforskeren - Bruke omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre. - Vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning. - Reflektere over spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. Kompetansemåla som skal vurderast Lav Karakter 1 og 2 Vurdering av oppnådd kompetanse etter kompetansemåla Grad av måloppnåing Middels Karakter 3 og 4 Historie Høy Karakter 5 og 6 Lærestoffet me har arbeidd med som skal brukast for å visa oppnådd kompetanse Kunnskap om Finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde Kunne nemne nokre hendingar som har forma Noreg. Eleven kan i liten grad reflektere over korleis utviklinga kunne ha gått dersom utviklinga hadde vore annleis.. Kunne forstå kva hendingar som har forma Norge, og kunne begrunne sine valg av hendingar på ein god måte. Kunne gjere seg nokre tankar om korleis utviklinga kunne ha gått dersom utviklinga hadde vore annleis, og grunngje det. Kunne forklare kva hendingar som har forma Norge, og kunne grunngje sine valg av hendingar på ein svært god måte. Kunne tenke seg korleis utviklinga kunne ha gått dersom utviklinga hadde vore annleis, og grunngje dette på ein særs god måte. Historie 9, kap. 8-10Den andre verdskrig(berre s.165,166,193,194) Historie 10, kap.1-3 Den kalde krigen Historie 10, kap 7 EUsamarbeid og samling i Europa Side 4 av 31

utvikla seg annleis Drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv Gjere greie for begrepene og gje eksempler fra historia og samfunnet i dag. Identifisere og gjere greie for begrepene. Gje eksempel og sammenligne hendingar fra historia og samfunnet i dag. Eleven må være i stand til å diskutere begrepene og kritisk sette dei inn i ein historisk sammenheng, gjerne med eigne refleksjonar. Historie 9, kap. 8-10Den andre verdskrig(berre s. 165,166,193,194) Historie 10, kap.1-3 Den kalde krigen Historie 10 kap 10 Midtausten,Iran og Afghanistan. Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet Velge ut enkelte sentrale internasjonale konflikter på 1900- tallet og i vårt eige århundre. Velge ut enkelte sentrale internasjonale konflikter på 1900- tallet og i vårt eige århundre. Forklare nokre årsaker til konfliktene og diskutere konsekvensane av desse. Velge ut og tidfeste sentrale internasjonale konflikter på 1900- tallet og i vårt eget århundre. Formulere årsaksforklaringer, lage spørsmål og diskutere konsekvenser av konfliktene. Historie 9- Den andre verdskrig, kap. 8-10(berre s. 165,166,193,194) Historie 10 kap 1-3 Den kalde krigen Historie 10, kap 11 Midtausten,Iran og Afghanistan Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens Gje eksempler på korleis samfunnet har endra seg i nyare tid. Kva nye endringer kan vi sjå for oss? Trekke ut viktige omveltningar i samfunnet i nyare tid, og finne ut korleis samfunnet i dag opnar for nye omveltninger. Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis samfunnet i dag opnar for nye omveltingar. Historie 10, kap 7 Eusamarbeid og samling i Europa Side 5 av 31

samfunn opnar for nye omveltingar Geografi Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar Ha kjennskap til nokre geografiske hovedtrekk i verden og sammenlikne ulike land og regionar. Ha kjennskap til dei viktigaste geografiske hovedtrekka i verda og sammenlikne ulike land og regioner. Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verda og sammenlikne ulike land og regioner. Geografi 10, Kap. 1 Verdsdelane Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt Vurdere bruk og misbruk av ressursar. Gje nokre eksempel på konsekvensar dette kan få for miljøet og samfunnet. Gjenkjenne begrepet bærekraftig utvikling. Vurdere bruk og misbruk av ressursar. Identifisere noen konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og om korleis dette kan skape konflikter lokalt og globalt. Viser middels forståinge for begrepet bærekraftig utvikling og kva som må ligge til grunn for dette. Vurdere bruk og misbruk av ressurser. Diskutere kva konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og kva konflikter det kan skape lokalt og globalt. Definere bærekraftig utvikling og drøfte kva premissar som må ligge til grunn for dette. Geografi 10 Kap. 1 Verdsdelane Samfunnskunnskap Gjere greie for hovudprinsippa i FNpakta, FNs menneskerettserklæri ng og sentrale FNkonvensjonar, mellom anna ILOkonvensjonen om urfolks rettar, vise Gje eksempler på nokre menneskerettar. Kunne seie noko om kvifor det er viktig at dei vert respektert. Gjere greie for nokre grunnleggande menneskerettar. Kunne seie noko om kvifor det er viktig at dei vert respektert. Drøfte grunnleggande menneskerettar og verdien av at dei blir respektert. Kjenne til nokre sentrale punkt i FN-konvensjonen og kan drøfte konsekvensar av brudd på menneskerettar. Samfunn 10, Kap 11 Noreg og internasjonale lover Side 6 av 31

korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på dei. Utforskeren Bruke omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre Kan i liten grad begreper og kunne bruke desse i fagsamtaler og presentasjonar med ulike digitale verktøy. I noko grad kjenne til begrep og kunne bruke disse i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy. I stor grad kjenne til begrep og kunne bruke desse i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy. Vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning Kunne fortelle om korleis aktuelle nyheiter kan fremstillast ulikt ut fra forskjellige interesser og ideologiar. Kunne fortelle om aktuelle nyheiter og sjå korleis ulike interesser og ideologiar kan ha vore med å forme dei. Kunne finne korleis aktuelle nyheiter kan ha blitt forma av ulike interesser og ideologiar. Reflektere over spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til Kunne finne informasjon om samfunnsaktuelle saker i partiprogram. Kunne finne ut korleis dei forskjellige politiske partia stiller seg til samfunnsaktuelle saker. - Kunne bruke partipolitiske program til å reflektere over forskjellige syn på spørsmål, korleis desse blir presentert og kvifor. Side 7 av 31

kjeldene Merknader Kjelder: Side 8 av 31

Tema 2 Temaet skal omfatta fleire av kompetanse-måla i faget Kompetansemåla som temaet dekker Historie Aust-Vest - Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet. - Finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis. - Drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv. - Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar. Geografi - Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar. Samfunnskunnskap - Gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn. - Gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar. Utforskeren Side 9 av 31

- Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg. - Bruke omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre. - Vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning. Kompetansemåla som skal vurderast - Reflektere over spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. Vurdering av oppnådd kompetanse etter kompetansemåla Grad av måloppnåing Karakteren 1 og 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Lærestoffet me har arbeidd med som skal brukast for å visa oppnådd kompetanse Kunnskap om Finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis Kunne nemne nokre hendingar som har forma Noreg. Eleven kan i liten grad reflektere over korleis utviklinga kunne ha gått dersom utviklinga hadde vore annleis. Historie Kunne forstå kva hendingar som har forma Noreg, og kunne grunngje sine valg av hendingar på ein god måte. Kunne gjere seg nokre tankar om korleis utviklinga kunne ha gått dersom utviklinga hadde vore annleis, og grunngje det. Kunne forklare kva hendingar som har forma Noreg, og kunne grunngje sine valg av hendingar på ein svært god måte. Kunne tenke seg korleis utviklinga kunne ha gått dersom utviklinga hadde vore annleis, og grunngje dette på ein særs god måte. Historie 9, kap. 8-10Den andre verdskrig(berre s. 165,166,193,194) Historie 10, kap.1-3 Den kalde krigen Historie 10, kap 7 Eusamarbeid og samling i Europa Drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og Gjere greie for begrepa og gje eksempel fra historia og samfunnet i dag. Identifisere og gjere greie for begrepa. Gje eksempel og samenlikne hendingar fra historia og samfunnet i dag. Eleven må vere i stand til å diskutere begrepa og kritisk sette dei inn i ein historisk sammenheng, gjerne med eigne Historie 9, kap. 8-10Den andre verdskrig(berre s. 165,166,193,194) Side 10 av 31

utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv refleksjoner. Historie 10, kap.1-3 Den kalde krigen Midtøsten, Underveis 10 kap. 10 Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet Velge ut enkelte sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eige århundre. Velge ut enkelte sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eige århundre. Forklare nokre årsaker til konfliktene og diskutere konsekvensene av desse. Velge ut og tidfeste sentrale internasjonale konflikter på 1900- tallet og i vårt eige århundre. Formulere årsaksforklaringar, lage spørsmål og diskutere konsekvenser av konfliktene. Historie 9, 2 verdskrig Den kalde krigen kap. 1-3 Historie 10, kap 11 Midtausten,Iran og Afghanistan Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Gje eksempel på korleis samfunnet har endra seg i nyare tid. Kva nye endringer kan vi sjå for oss? Trekke ut viktige omveltningar i samfunnet i nyare tid, og finne ut korleis dagens samfunn åpnar for nye omveltningar. Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyareere tid, og reflektere over korleis dagens samfunn åpner for nye omveltingar. Historie 10, kap 7 EUsamarbeid og samling i Europa Geografi Ha kjennskap til dei viktigaste geografiske hovedtrekka i verda og sammenlikne ulike land og regioner. Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar Ha kjennskap til nokre geografiske hovedtrekk i verden og sammenlikne ulike land og regioner. Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verda og sammenligne ulike land og regionar. Geografi 10, Kap. 1 Verdsdelane Side 11 av 31

Gjere greie for hovudprinsippa i FNpakta, FNs menneskerettserklæri ng og sentrale FNkonvensjonar, mellom anna ILOkonvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar Gje eksempel på nokre menneskerettar.kunne seie noko kvifor det er viktig at dei blir respektert. om Samfunnskunnskap Gjøre rede for noen grunnleggande menneskerettigheiter. Kunne seie noko om kvifor det er viktig at dei blir respektert. Drøfte grunnleggande menneskerettar og verdien av at dei blir respektert. Kjenne til nokre sentrale punkt i FNkonvensjonen og kan drøfte konsekvenser av brudd på menneskeretter. Samfunn 10, Kap 11 Noreg og internasjonale lover Formulere spørsmål om forhold i samfunnet,planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg. Planlegge, gjennomføre og presentere undersøkingar. Kan seie noko om arbeidsprosessen og resultata. Utforskeren Planlegge, gjennomføre og presentere undersøkingar. Gjere greie for arbeidsprosessen og resultata. Planlegge, gjennomføre og presentere samfunnsfaglige undersøkelser. Vurdere og reflektere over arbeidsprosessen og resultata. Side 12 av 31

bruke omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre Kan i liten grad begrep og kunne bruke disse i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy. I noko grad kjenne til begrep og kunne bruke desse i fagsamtaler og presentasjonar med ulike digitale verktøy. I stor grad kjenne til begrep og kunne bruke desse i fagsamtaler og presentasjonar med ulike digitale verktøy. vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning Kunne fortelle om korleis aktuelle nyheiter kan framstillast ulikt ut fra forskjellige interesser og ideologiar. Kunne fortelle om aktuelle nyheter og sjå korleis ulike interesser og ideologiar kan ha vore med å forme dei. Kunne finne korleis aktuelle nyheiter kan ha blitt forma av ulike interesser og ideologiar. Reflektere over spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene Kunne finne informasjon om samfunnsaktuelle saker i partiprogram. Kunne finne ut korleis dei forskjellige politiske partiene stiller seg til samfunnsaktuelle saker. - Kunne bruke partipolitiske program til å reflektere over forskjellige syn på spørsmål, korleis desse blir presentert og kvifor. Merknader Kjelder: Side 13 av 31

Tema 3 Temaet skal omfatta fleire av kompetansemåla i faget Kompetansemå la som temaet dekker Historie Globalisering - Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar - Finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis - Gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag Geografi - Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar. - Undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling. - Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt. - Kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling. Samfunnskunnskap - Gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle Side 14 av 31

samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn. - Gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen. - Gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar. - Beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien. Utforskeren - Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg. - Bruke omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre. - Bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon. - Vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning. - Reflektere over spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. Side 15 av 31

Kompetansemå la som skal vurderast Vurdering av oppnådd kompetanse etter kompetansemåla Lav Karakter 1 og 2 Grad av måloppnåing Middels Karakter 3 og 4 Historie Høy Karakter 5 og 6 Lærestoffet me har arbeidd med som skal brukast for å visa oppnådd kompetanse Kunnskap om Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Gje eksempel på korleis samfunnet har endra seg i nyare tid. Kva nye endringer kan vi sjå for oss? Trekke ut viktige omveltningar i samfunnet i nyare tid, og finne ut korleis dagens samfunn åpnar for nye omveltningar. Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis samfunnet i dag opnar for nye omveltingar. Historie 10, kap 7 EUsamarbeid og samling i Europa Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar Undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og Ha kjennskap til nokre geografiske hovedtrekk i verda og sammenlikne ulike land og regioner. Kjenne til og gje nokre eksempel på korleis menneske i Noreg og andre deler av verden gjør seg nytte av natur og teknologi Geografi Ha kjennskap til dei viktigaste geografiske hovedtrekka i verda og sammenlikne ulike land og regioner. Undersøke og gjere greie for korleis menneska i Noreg og andre land i verden gjer seg nytte av naturen, andre ressursar og teknologi. Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verda og sammenlikne ulike land og regionar. Begrunne og reflektere over korleis menneska i Noreg og andre land i verda gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi. Geografi 10, Kap. 1 Verdsdelane Geografi 10, kap 10 Mot ein global økonomi Geografi 10, kap 7 Flytting Side 16 av 31

teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling Gjere greie for hovudprinsippa i FNpakta, FNs menneskerettserklæri ng og sentrale FNkonvensjonar, mellom anna ILOkonvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar Gje eksempel på nokre menneskerettar.kunne seie noko kvifor det er viktig at dei blir respektert. om Samfunnskunnskap Gjere greie for nokre grunnleggande menneskerettar. Kunne seie noko om kvifor det er viktig at dei vert respektert. Drøfte grunnleggende menneskerettar og verdien av at dei blir respektert. Kjenner til nokre sentrale punkt i FN-konvensjonen og kan drøfte konsekvensar av brudd på menneskerettar. Samfunn 10, kap 11Norge og internasjonale lover Beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomie Kunne seie noko om norsk økonomi og om korleis den heng sammen med andre land sin økonomi. Kunne nevne nokre hovedtrekk i norsk økonomi. Kunne sjå sammenhengar mellom vår og andre land sin økonomi. Beskrive hovedtrekk i norsk økonomi og korleis vår økonomi heng sammen med den globale økonomien. Samfunn 10, kap 13 Norsk økonomi, og 14 Norsk økonomi i verdssamanheng. Side 17 av 31

formulere spørsmål om forhold i samfunnet,planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg. bruke omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på Planlegge, gjennomføre og presentere samfunnsfaglige undersøkingar Kan seie noko om arbeidsprosessen og resultata. Kan i liten grad begreper og kunne bruke desse i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy. I liten grad kunne vurdere truverde av statistiske kilder, når dei skal berekne og beskrive tendensar og variasjonar i drøftingar. Kunne fortelle om korleis aktuelle nyheiter kan fremstillast ulikt ut fra forskjellige interesser og ideologiar. Utforskeren Planlegge, gjennomføre og presentere samfunnsfaglige undersøkelser. Gjøre rede for Arbeidsprosessen og resultatene. I noen grad kjenne til samfunnsfaglige begreper og kunne bruke disse i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy. I noko grad kunne vurdere truverde av statistiske kjelder, når dei skal berekne og beskrive tendensar og variasjonar i drøftingar. Kunne fortelle om aktuelle nyheiter og sjå korleis ulike interesser og ideologier kan ha vært med å forme dei. Planlegge, gjennomføre og presentere samfunnsfaglige undersøkelser. Vurdere og reflektere over arbeidsprosessen og resultatene. I stor grad kjenne til samfunnsfaglige begreper og kunne bruke disse i fagsamtaler og presentasjoner med ulike digitale verktøy. I stor grad kunne vurdere truverde av statistiske kjelder, når dei skal berekne og beskrive tendensar og variasjonar i drøftingar. Kunne finne hvordan aktuelle nyheter kan ha blitt formet av ulike interesser og ideologier. Side 18 av 31

kva som blir opplevd som fakta og sanning reflektere over spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene Kunne finne informasjon om samfunnsaktuelle saker i partiprogram. Kunne finne ut hvordan de forskjellige politiske partiene stiller seg til samfunnsaktuelle saker. - Kunne bruke partipolitiske program til å reflektere over forskjellige syn på samfunnsfaglige spørsmål, hvordan disse blir presentert og hvorfor. identifisere argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internet. Kunne finne informasjon om samfunnsaktuelle saker på internett. - Kunne finne fram til diskusjonar på internett og seie noe om innholdet i diskusjonane. Kunne finne informasjon om samfunnsaktuelle saker på internett. - Kunne skille mellom fakta og påstandar på diskusjoner på internett. - Kunne seie nokre rettigheiter og mulige konsekvenser av å legge noko ut på internett. Kunne drøfte debattar og på internett. - Kunne drøfte rettigheiter og plikter knytta til offentliggjering av informasjon på internett. Internett Aviser Merknader Kjelder: Side 19 av 31

Tema 4 Temaet skal omfatta fleire av kompetansemåla i faget Kompetansemå la som temaet dekker Noreg i etterkrigstida Historie - Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar - Finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis - Gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag Geografi - Undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling. - Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt. - Forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda. - Gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering. Samfunnskunnskap - Gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn. Side 20 av 31

- Gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen. - Gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar. - Beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien. Utforskeren - Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg. - Bruke omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre. - Bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon. - Vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning. - Reflektere over spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. Side 21 av 31

Kompetansemå la som skal vurderast Vurdering av oppnådd kompetanse etter kompetansemåla Lav Karakter 1 og 2 Grad av måloppnåing Middels Karakter 3 og 4 Historie Høy Karakter 5 og 6 Lærestoffet me har arbeidd med som skal brukast for å visa oppnådd kompetanse Kunnskap om Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Gje eksempler på korleis samfunnet har endra seg i nyare tid. Kva nye endringer kan vi sjå for oss? Trekke ut viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid, og finne ut hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger. Drøfte viktige omveltinger i samfunnet i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltinger. Historie kap 7 EUsamarbeid og samling i Europa Geografi Undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og Kjenne til og gje nokre eksempel på korleis menneska i Noreg og andre deler av verden gjer seg nytte av natur og teknologi Undersøke og gjere greie for korleis menneska i Noreg og andre land i verden gjer seg nytte av naturen, andre ressursar og teknologi. Begrunne og reflektere over korleis menneska i Noreg og andre land i verden gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi. Geografi 10, kap 5(berre s. 160,161) Geografi 10 Kap 7 Flytting Side 22 av 31

drøfte premissar for berekraftig utvikling Gjere greie for hovudprinsippa i FNpakta, FNs menneskerettserklæri ng og sentrale FNkonvensjonar, mellom anna ILOkonvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar Gje eksempel på nokre menneskerettar. Kunne seie noko om kvifor det er viktig at dei blir respektert. Samfunnskunnskap Gjere greie for nokre grunnleggande menneskerettar. Kunne seie noko om kvifor det er viktig at dei vert respektert. Drøfte grunnleggande menneskerettar og verdien av at dei blir respektert. Kjenne til nokre sentrale punkt i FN-konvensjonen og kan drøfte konsekvensar av brudd på menneskerettar. Samfunn 10 Norge og internasjonale lover kap. 11 Beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomie Kunne seie noko om norsk økonomi og om korleis den heng sammen med andre land sin økonomi. Kunne nevne nokre hovedtrekk i norsk økonomi. Kunne sjå sammenhengar mellom vår og andre land sin økonomi. Beskrive hovedtrekk i norsk økonomi og korleis vår økonomi heng sammen med den globale økonomien. Samfunn 10, kap 11-14 Norge og internasjonale lover/forbrukersamfu nnet/norsk økonomi/norsk økonomi i verdssamanheng. Side 23 av 31

Beskrive korleis forbruksmønster har utvikla seg i Noreg og gjere greie for rettane til forbrukarane formulere spørsmål om forhold i samfunnet,planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg. bruke omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i drøftingar og vurdere om statistikken gjev Kunne nemne nokre rettar. Planlegge, gjennomføre og presentere undersøkingar. Kan seie noko om arbeidsprosessen og resultata. Kan i liten grad begrep og kunne bruke desse i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy. I liten grad kunne vurdere truverde av statistiske kjelder, når dei skal berekne og beskrive tendensar og variasjonar i drøftingar. Kunne seie noko om utviklinga av forbrukarsamfunnet Utforskeren Planlegge, gjennomføre og presentere samfunnsfaglige undersøkelser. Gjøre rede for Arbeidsprosessen og resultatene. I noko grad kjenne til begrep og kunne bruke desse i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy. I noko grad kunne vurdere truverde av statistiske kjelder, når dei skal berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfageige drøftingar. Kunne reflektere over korleis forbruk heng saman med livsstil og verdivalg, og kva rettigheitar og plikter vi har som forbrukarar. Planlegge, gjennomføre og presentere undersøkingar. Vurdere og reflektere over arbeidsprosessen og resultata. I stor grad kjenne til begrep og kunne bruke desse i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy. I stor grad kunne vurdere truverde av statistiske kjelder, når dei skal berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfageige drøftingar. Samfunn 10, kap 12 Forbrukersamfunnet Side 24 av 31

påliteleg informasjon vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning Kunne fortelle om korleis aktuelle nyheiter kan freamstillast ulikt ut fra forskjellige interesser og ideologiar. Kunne fortelle om aktuelle nyheiter og sjå korleis ulike interesser og ideologiar kan ha vore med å forme dei. Kunne finne korleis aktuelle nyheiter kan ha blitt forma av ulike interesser og ideologier. reflektere over spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene Kunne finne informasjon om samfunnsaktuelle saker i partiprogram. Kunne finne ut korleis dei forskjellige politiske partia stiller seg til samfunnsaktuelle saker. - Kunne bruke partipolitiske program til å reflektere over forskjellige syn på spørsmål, korleis desse blir presentert og kvifor. identifisere argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internet. Kunne finne informasjon om samfunnsaktuelle saker på internett. - Kunne finne fram til diskusjonar på internett og seie noko om innholdet i diskusjonane. Kunne finne informasjon om samfunnsaktuelle saker på internett. - Kunne skille mellom fakta og påstandar på diskusjonar på internett. - Kunne seie noko om rettigheiter og mulige konsekvensar av å legge noko ut på internett. Kunne drøfte debattar, og på internett. - Kunne drøfte rettigheiter og plikter knytta til offentliggjering av informasjon på internett. Internett Aviser Side 25 av 31

Merknader Kjelder: Tema 5 Temaet skal omfatta fleire av kompetansemåla i faget Kompetansemå la som temaet dekker Historie Befolkning og busetjing - Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar - Finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis - Gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag - Skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar. Geografi - Beskrive og og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. - Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, Side 26 av 31

og konfliktar det kan skape lokalt og globalt. - Forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda. - Gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering. - Drøfte premissar for ei berekraftig utvikling. Samfunnskunnskap - Gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn. - Utforske kva som krevs for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn. - Beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien. Utforskeren - Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg. - Bruke omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre. - Bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon. - Vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning. Side 27 av 31

- Reflektere over spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. Kompetansemå la som skal vurderast Vurdering av oppnådd kompetanse etter kompetansemåla Lav Karakter 1 og 2 Grad av måloppnåing Middels Karakter 3 og 4 Historie Høy Karakter 5 og 6 Lærestoffet me har arbeidd med som skal brukast for å visa oppnådd kompetanse Kunnskap om Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Gje eksempler på korleis samfunnet har endra seg i nyare tid. Kva nye endringer kan vi sjå for oss? Trekke ut viktige omveltningar i samfunnet i nyare tid, og finne ut korleis dagens samfunn åpnar for nye omveltningar. Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis samfunnet i dag opnar for nye omveltingar. Historie 10, kap7 EUsamarbeid og samling i Europa Geografi Undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og Kjenne til og gje nokre eksempel på korleis menneska i Noreg og andre deler av verden gjer seg nytte av natur og teknologi Undersøke og gjere greie for korleis menneska i Noreg og andre land i verden gjer seg nytte av naturen, andre ressursar og teknologi. Begrunne og reflektere over korleis menneska i Noreg og andre land i verda gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi. Geografi 10, kap 2,3,4,5(berre s. 160,161), 6 og 7. Side 28 av 31

drøfte premissar for berekraftig utvikling Gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering. Geografi 10, kap 2,3,4,5(berre s. 160,161), 6 og 7. Utforske kva som krevst for at samfunnskal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn. Samfunnskunnskap Samfunn8-10, Norge og internasjonale lover kap. 11 og kap 14 Norsk økonomi i verdssamanheng.+ formulere spørsmål om forhold i samfunnet,planleggje og gjennomføre ei undersøking og Planlegge, gjennomføre og presentere undersøkingar. Kan seie noko om arbeidsprosessen og resultata. Utforskeren Planlegge, gjennomføre og presentere undersøkingar. Gjøre greie for arbeidsprosessen og resultata. Planlegge, gjennomføre og presentere undersøkingar. Vurdere og reflektere over arbeidsprosessen og resultata. Side 29 av 31

drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg. bruke omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre Kan i liten grad begrep og kunne bruke disse i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy. I noko grad kjenne til begrep og kunne bruke desse i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy. I stor grad kjenne til begrep og kunne bruke desse i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy. bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon I liten grad kunne vurdere truverde av statistiske kjelder, når dei skal berekne og beskrive tendensar og variasjonar i drøftingar. I noko grad kunne vurdere truverde av statistiske kjelder, når dei skal berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfageige drøftingar. I stor grad kunne vurdere påliteligheten av statistiske kilder, når de skal beregne og beskrive tendenser og variasjoner i samfunnsfaglige drøftinger. vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning. Kunne fortelle om korleis aktuelle nyheiter kan freamstillast ulikt ut fra forskjellige interesser og ideologiar. Kunne fortelle om aktuelle nyheter og sjå korleis ulike interesser og ideologiar kan ha vore med å forme dei. Kunne finne korleis aktuelle nyheiter kan ha blitt forma av ulike interesser og ideologiar. reflektere over spørsmål ved hjelp Kunne finne informasjon om samfunnsaktuelle saker i partiprogram. Kunne finne ut korleis dei forskjellige politiske partiene stiller seg til samfunnsaktuelle saker. - Kunne bruke partipolitiske program til å reflektere over forskjellige syn på samfunnsfaglige spørsmål, korleis desse blir presentert og kvifor. Side 30 av 31

av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene identifisere argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internet. Kunne finne informasjon om samfunnsaktuelle saker på internett. - Kunne finne fram til diskusjonar på internett og seie noko om innholdet i diskusjonane. Kunne finne informasjon om samfunnsaktuelle saker på internett. - Kunne skille mellom fakta og påstandar på diskusjonar på internett. - Kunne seie noko om rettigheiter og mulige konsekvenser av å legge noko ut på internett. Kunne drøfte debattar og på internett. - Kunne drøfte rettigheiter og plikter knytta til offentliggjering av informasjon på internett. Internett Aviser Merknader Kjelder: Side 31 av 31