INNLEDNING UTREDNING MYR NOTAT

NOTAT Oppdragsgiver: Hadsel Kommune Oppdrag: 615710-01 BØ34 Boligområde på Børøya områderegulering Dato: 30.01.2017 Skrevet av: Rolf Egil Martinussen Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg UTREDNING MYR INNLEDNING Myr har stor betydning som både karbonlager og for utslipp eller opptak av klimagasser. En utbygging av områder som ligger på myr er derfor lite ønskelig fordi det vil medføre at torvmasser fjernes og dreneres, dette fører til at luft kommer til og at organisk bundet karbon i torvmassene omdannes til CO 2. Sør-øst på Børøya i Hadsel kommune er det planlagt et boligområde (Figur 1) for 22 nye eneboliger og 5 kommunale boliger (rekkehus, tomannsbolig) med tilhørende veier, vann og avløp. I forbindelse med oppstart med reguleringsplan har fylkesmannen i Nordland kommet med innspill om at det bør gjennomføres en utredning som viser konsekvensene i form av drenert myrareal, med forslag til avbøtende tiltak. Figur 1: Plankart.

NOTAT Side 2 av 13 BAKGRUNNSDATA 2.1 Grunnundersøkelser Det er utført grunnundersøkelser på planområdet av Rambøll. Undersøkelsene viser at grunnen består av sand, grus og morene ned til berg med et topplag av torv med varierende mektighet. Dybde til berg i borpunktene varierer fra 1,5-5,2 meter (Zamani, 2017). Hadsel kommune har gjennomført prøvegravinger i myra for å finne dybden over fastere masser se Figur 2 og Tabell 1. Figur 2: Plassering til prøvegravingene (Hadsel kommune). Tabell 1: Dybder av myr i de forskjellige gravepunktene (Hadsel kommune). Hadsel Kommune Asplan Viak AS

NOTAT Side 3 av 13 2.2 Myr- karakterisering og nedbørsforhold Myra som er planlagt utbygd er karakterisert som en kystnedbørsmyr (Renna, 2017), dvs. at myra kun får tilførsel av vann og næringsstoffer gjennom nedbøren. Myra er trolig kun helt vannmettet ved større nedbørsepisoder. I naturmangfold kartlegging er det observert spredte forekomster og oppslag av tre, som bjørk og rogn på myrområdet (Renna, 2017). Dette viser at myra lokalt er ganske tørr i toppen. Bilder av myra er vist i vedlegg. Relieff data antyder at vann fra overliggende strøk på motsatt side av Måkeveien som drenerer naturlig mot myrområdet nå dreneres i grøft langs veien og forbi myra, se Figur 3. Figur 3: Relieff data over myra/planområdet hentet fra høydedata.no. Blå piler viser antatt drenering av overvann. Topografisk kart over myrområdet viser at myra har relativt stor gradient ned mot sjøen, se Figur 4. Dette indikerer at torva må holde godt på vannet. Ut ifra bilder tatt av prøvegroper (se vedlegg) ser det ut som at myr massene under topplaget/rotsonen er middels til sterkt omdanna. Økende omdanning av myr holder bedre på vannet og har gradvis mindre vanngjennomstrømning. Myra er sannsynligvis relativt vannmettet mot dypet, selv om det ikke er observert noe vannspeil i prøvegropene. Ved store nedbørsmengder som faller på myra vil mye av vannet drenere ned mot sjøen i topplagene. Hadsel Kommune Asplan Viak AS

NOTAT Side 4 av 13 Figur 4: Topografisk kart over myra. CO2 UTSLIPP FRA UTGRAVDE MASSER 3.1 Masseberegning Masseutskifting i forbindelse med utbygging av vei, vann og avløp utgjør ca. et areal på ca 8200 m 2. Ved utgraving av 1,5 meter, ned til generelt gravenivå + masseutskifting utgjør dette ca. 13000 m 3 myrjord. Totalt areal på utbyggingsformål for bygninger utgjør ca. 21600 m 2. Tomtearealet for eneboliger utgjør ca. 19400 m 2. Tomtearealet hvor det skal bygges kommunale boliger er på ca. 2200 m 2. Det foreligger ingen detaljerte planer om hvordan eiendommene skal utvikles, men utnyttelsesgraden er satt til 25%. Tomtene skal selges til private som selv bestemmer hvordan den videre utviklingen på eiendommene vil bli. Det er derfor vanskelig å si hvor mye myrmasser som vil bli gravd bort i planområdet. For videre beregning settes det opp to alternativer: A: Det antas at ca. 25 % av enebolig tomtene masseutskiftes (bygg, garasje, oppstillingsplass, uthus, etc.) og 50 % av den kommunale tomta masseutskiftes. Med gjennomsnittlig myrdybde på ca. 2 meter utgjør dette ca. 11900 m 3 myrjord. Hadsel Kommune Asplan Viak AS

NOTAT Side 5 av 13 B: Det antas at ca. 50% av myrmassene på eneboligtomtene masseutskiftes (bygg, garasje, oppstillingsplass, uthus, etc.) og hele myra på den kommunale tomta masseutskiftes. Med gjennomsnittlig myrdybde på 2 meter utgjør dette 23800 m 3 myrjord. Total for veg og bolig graves det ut 24900 m 3 myrmasser ved alternativ A. Ved alternativ B graves det ut 36800 m 3 myrmasser. 3.2 Klimagassberegning Total tap av karbon fra den vannmetta (anaerobe) delen av torvsøyla ved utgraving av myr (C loss) kan beregnes ved hjelp av formelen (Joosten, et al., 2015): Der: C loss = tap av karbon (kg m -2 ) C loss = S t BD l 0,55 S t = total reduksjon av høyde på myr (m). For arealer hvor vei, vann og avløp skal etableres er gjennomsnittlig gravedybde (S t) på ca. 1,5 meter. For arealer som er avsatt til boligformål er det anslått en gjennomsnittlig gravedybde på ca. 2 meter. Det antas videre at de øverste 20 cm er friske myrplanter, og dermed ikke nedbrutt myr og da er aerobe (ikke vannmetta). BD l = volumvekt(tetthet) hos torv i anaerobe torvlag (kg m -3 ) = 150 kg/m 3. For alternativ A blir total tap av karbon: Vei, vann og avløp 1,3 m x 150 kg/m 3 x 0,55 = 107 kg C/m 2 107 kg C/m 2 x 8200 m 2 = 879450kg C 879 tonn C. Eneboliger 1,8 m x 150 kg/m 3 x 0,55 = 149 kg C/m 2 149 kg C/m 2 x ¼ x 19400 m 2 = 722650 kg C 723 tonn C. Kommunale boliger 1,8 m x 150 kg/m 3 x 0,55 = 149 kg C/m 2 149 kg C/m 2 x ½ x 2200 m 2 = 163900 kg C 164 tonn C. Dersom all denne karbonmassen omdannes til CO 2 utgjør dette for alternativ A ca. 6460 tonn CO 2. For alternativ B blir total tap av karbon: Vei, vann og avløp 1,3 m x 150 kg/m 3 x 0,55 = 107 kg C/m 2 107 kg C/m 2 x 8200 m 2 = 879450 kg C 879 tonn C. Eneboliger 1,8 m x 150 kg/m 3 x 0,55 = 149 kg C/m 2 149 kg C/m 2 x ½ x 19400 m 2 = 1445300 kg C 1445 tonn C. Kommunale boliger 1,8 m x 150 kg/m 3 x 0,55 = 149 kg C/m 2 149 kg C/m 2 x 2200 m 2 = 327800 kg C 328 tonn C. Hadsel Kommune Asplan Viak AS

NOTAT Side 6 av 13 Dersom all denne karbonmassen omdannes til CO 2 utgjør dette for alternativ B ca. 9708 tonn CO 2. Det vil ta tid før den utgravde torva brytes ned. Nedbrytningshastigheten vil avhenge av hvordan massene håndteres og deponeres. Nedbryting av torv (organisk materiale) varierer fra 0,5-1 cm pr. år dersom massene gjøres om til permanent eng (Hauge, 2012). Dersom torva (organiske materiale) legges i åpen åker er nedbrytningshastigheten 1-3 cm pr. år (Hauge, 2012). Utslipp fra utgravd myr vil variere fra 182 tonn CO 2/ år (alternativ B med 3 cm/år i nedbrytningshastighet) til 19 tonn CO 2/år (alternativ A og 0,5 cm/år). CO2 UTSLIPP FRA DRENERT MYR Godt/sterkt omdannet myr er relativ tett, har liten vanngjennomstrømning og holder godt på vannet. For å drenere godt omdannet myr tilsier erfaringer fra andre myrer at grøfteavstanden bør være på 4-8 meter (Tajet). Det forventes derfor at en sone på 4-8 meter av myr fra gravekanten vil dreneres. Settes dreneringssonen til 8 meter vil i størrelsesorden 12700 m 2 av randsonen rundt tiltaket dreneres i ulik grad. Hvis det er områder i myra som ikke er så godt omdanna vil dreneringssonen være enda større. Nedbrytningshastigheten av myra antas å være ca. 1 cm/år og dersom det antas at inntil 30 cm kan brytes ned i randsonen vil det innebære et utslipp på ca. 38 tonn CO 2/år i 30 år. I tillegg vil områder som ikke graves ut mellom tomtene sannsynligvis dreneres. Ettersom det ikke foreligger detaljerte planer er det er vanskelig å si hvor store områder dette dreier seg om. Men med en dreneringssone på 8 meter fra veg, eller bygg vil størstedelen av arealet kunne dreneres. Med nedbrytningshastighet på 1 cm/år vil utslipp fra drenert myr mellom bygg og veier anslagsvis variere fra 60 tonn CO 2/år (alternativ A) til 42 tonn CO 2/år (alternativ B). AVBØTENDE TILTAK For å hindre minst mulig drenering med påfølgende nedbryting av myr vurderes følgende tiltak til å være aktuelle: Overvann fra tette flater innenfor tiltaksområdet ledes til infiltrasjonsgrøfter i randsonen mellom utgravd myr og gjenværende myrmasser for å opprettholde vannivået i torvmassene i randsonen rundt tiltak som vil bli drenert. Utgravde torvmasser kan brukes til rehabilitering av myrer i nærområdet. Massene kan da brukes til å tette igjen dreneringsgrøfter for å heve grunnvannsnivået. Dette bidrar både til å redusere nedbrytningen av utgravde myrmasser og en redusert nedbrytning av grøftet myr. Omgraving av myrmassene, dvs. at det legges mineraljord på toppen over drenerte myrmasser for redusere tilgangen til luft. Undersøkelser har vist at dette tiltaket gir reduserte CO 2 utslipp over tid (Fossland). Hadsel Kommune Asplan Viak AS

NOTAT Side 7 av 13 REFERANSER Fossland, G. R. (u.d.). Forbud mot nydyrkning av myr? Myr - klimaversting? Landbruk Nordvest SA. Hadsel kommune. (u.d.). Dybdeundersøkelse myr B5 Børøya. Hadsel kommune. Hauge, A. (2012). Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Bioforsk. Joosten, H., Barthelmes, A., Couwenberg, J., Hassel, K., Moen, A., Tegetmeyer, C., & Lyngstad, A. (2015). Metoder for å beregne endring i klimagassutslipp ved restaurering av myr. NTNU. Renna, R. (2017). Rapport om biologisk mangfold: BØ34 Boligområde på Børøya sørøst, Hadsel kommune. Norsk landbruksrådgivning Nordland. Tajet, T. (u.d.). Grøfting eller drenering. Norsk Landbruksrådgivning. Zamani, N. (2017). Reguleringsplan for Børøya-B5-Geoteknisk vurdering. Rambøll. Hadsel Kommune Asplan Viak AS

NOTAT Side 8 av 13 VEDLEGG Bilder av myr fra dybdeundersøkelsene til Hadsel kommune Hadsel Kommune Asplan Viak AS

NOTAT Side 9 av 13 Hadsel Kommune Asplan Viak AS

NOTAT Side 12 av 13 Bilder av myr tatt av Asplan Viak v/dagmar Kristiansen Hadsel Kommune Asplan Viak AS

NOTAT Dato 17.01.2017 Oppdrag Kunde Notat nr. Til Reguleringsplan for Børøya-B5 Hadsel kommune G-Not-001-1350019187 Hadsel Kommune v/hans Christian Haakonsen Rambøll Mellomila 79 Pb. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 11 10 www.ramboll.no Fra Navid Zamani Rambøll Norge AS Kopi Vår ref. 1350019187/NAZA REGULERINGSPLAN FOR BØRØYA-B5 - GEOTEKNISK VURDERING 1. Orientering Hadsel kommune planlegger regulering av et nytt boligfelt på Børøya. Arealet som er et myrområde i dag, skal reguleres for ca. 24 nye boliger. Det er så langt ikke utarbeidet detaljerte planer for bebyggelsen på området. Som grunnlag for de nødvendige vurderinger ble det utført grunnundersøkelser av Rambøll AS på området. Det er utarbeidet en datarapport ref. /7/. 2. Grunnforhold På grunn av at tiltaksområdet ligger under marin grense, ble det gjennomført en grunnundersøkelse med tanke på å avdekke eventuelle bløte leirlag i dybden. Kvartærgeologiske kart antyder at grunnen i tiltaksområdet består av tykk strandavsetning, se illustrasjon i figur 1. Utførte grunnundersøkelser tyder på at grunnen i hovedsak består av sand, grus og morene ned til berg med et topplag av torv med varierende mektighet. For nærmere detaljer rundt grunnforholdene vises det til vår datarapport ref. /7/. Figur 1: Kvartærgeologisk kart over området (www.ngu.no). Marin grense i området ligger på ca. +40 ifølge NVE sine nettsider. Kotenivå i tiltaksområdet ligger på mellom ca. +4 - +14. 1/5 Arkiv ref.: M:\2016-Oppdrag\1350019187 Børøya B5\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\G-not\G-Not-001-1350019187.docx Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

3. Vurdering av myndighetskrav Geoteknisk vurdering for tiltaket er underlagt følgende regelverk: Eurokode 0 «Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner», ref. /1/. Eurokode 7 «Geoteknisk prosjektering», ref. /2/. Eurokode 8 «Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning», ref. /3/. Plan- og bygningsloven, ref. /4/. Byggeteknisk forskrift (Tek10), ref. /5/. Byggesakforskriften (Sak10), ref. /6/. 3.1 Geoteknisk kategori Eurokode 7 stiller krav til prosjektering ut fra tre geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 «Krav til prosjektering». Krav til prosjektering er vurdert til å være iht. geoteknisk kategori 2. 3.2 Konsekvensklasse Bestemmelse av konsekvensklasse er utført iht. Eurokode 0, tabell B1. Prosjektet plasseres i konsekvensklasse CC2, Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser. 3.3 Pålitelighetsklasse (CC/RC) Bestemmelse av pålitelighetsklasse er utført iht. Eurokode 0, tabell NA. A1 (901). Pålitelighetsklasse 1 velges for tiltaket, under forutsetning at det ikke bygges noe annet enn eneboliger eller rekkehus inntil 3 etasjer (eller andre byggverk inntil 2 etasjer). 3.4 Kontrollklasse og utførelseskontroll Bestemmelse av kontrollklasse og utførelseskontroll er utført i henhold til Eurokode 0, tabell NA. A1 (902) og NA. A1 (903). For pålitelighetsklasse 1, gjelder prosjekteringskontrollklasse PKK1 og utførelseskontrollklasse UKK1. For prosjektering og utførelse er det dermed krav om egenkontroll. Regler om uavhengig kontroll er også gitt i plan- og bygningsloven (pbl.) kap. 24 og byggesaksforskriften (SAK 10) kap. 14. For geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3 skal det utføres uavhengig kontroll både av prosjektering og utførelse. 3.5 Tiltaksklasse iht. SAK10 og krav om uavhengig kontroll I henhold til tabell 2 «kriterier for tiltaksklasseplassering for prosjektering» i «veiledning om byggesak» (SAK10 9-4), vurderes grave- og fundamenteringsarbeidene å kunne plasseres i tiltaksklasse 1. Dette med bakgrunn i (Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht. NS- EN 1990 + NA plasseres i pålitelighetsklasse 1). For geoteknikk i tiltaksklasse 1 er det ikke krav om uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse, i henhold til SAK 10 14-2 punkt c. 3.6 Seismisk dimensjonering Vurdering av behov for seismisk dimensjonering er utført i henhold til Eurokode 8, ref. /3/. Seismisk klasse er bestemt etter tabell NA.4 (902), og tiltaket plasseres i seismisk klasse II med seismisk faktor γ l = 1,0. Ut ifra sonderingsresultater og i henhold til tabell NA.3.1 tilfaller prosjektet grunntype A og får da forsterkningsfaktor S = 1,0 i henhold til tabell NA.3(903). 2/5 Arkiv ref.: M:\2016-Oppdrag\1350019187 Børøya B5\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\G-not\G-Not-001-1350019187.docx

Spissverdien for berggrunnens akselerasjon i Hadsel kommune er a g40hz = 0,5 m/s 2. Det gir referansespissverdi a gr = 0,8 a g40hz = 0,8 0,5 m/s 2 = 0,4 m/s 2. Grunnens dimensjonerende akselerasjon blir da a g S = γ l a gr S = 1,0 0,4 m/s 2 1,0 = 0,4 m/s 2. Verdien er mindre enn utelatelseskriteriet for lav seismisitet som er a gs < 0,49 m/s 2, punkt 3.2.1(5)P. Tiltaket må dermed ikke dimensjoneres for jordskjelv. 3.7 Flom- og skredfare I henhold til TEK10 7-1 skal byggverk plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger (flom, stormflo og skred). I følge NVE's karttjeneste skrednett.no ligger utbyggingstomta rett ved et område som er markert som aktsomhetsområde for flom. Risiko mht. eventuelle fare som følge av dette må vurderes i detaljprosjekteringsfase. Det er ikke påtruffet kvikkleire eller sprøbruddsmateriale i området. Byggetomta ligger ikke i en registrert kvikkleiresone eller i utløpssonen for en kvikkleiresone. Prosjektet er således ikke utsatt for kvikkleireskred. 3.8 Skredfare lokalt Løsmassene består av faste friksjonsmasser og grunnforholdene er gode. Da selve byggetomten har en viss helning, kan det skape dårlig lokalt stabilitet hvis utgravingen blir stor. Eventuelle graveskråninger kan midlertid legges på 1:1,5. For å ivareta lokalstabilitet rundt byggegropa, skal det ikke mellomlagres masser på toppen av graveskråninger. Utover dette vil prosjektet ikke være utsatt for lokal skredfare. 4. Masseutskiftning Da øverste løsmasselaget på området er av torv, anbefaler vi at dette masseutskiftes med sprengstein eller andre gode friksjonsmasser. Nye masser legges lagvis med normal komprimering iht. NS 3458. Største steinstørrelse i fyllingen må ikke overskride 60 % av lagtykkelsen. 5. Setninger Løsmassemektigheten og løsmassenes beskaffenhet varierer en del på området. Masseutskifting av opptil flere meter torv, erstattet med steinmasser vil påføre grunnen betydelig tilleggsbelastning. Med varierende forhold kan dette gi lokale differansesetninger (skjevsetning). I slike tilfeller kan det være aktuelt å gjennomføre setningsreduserende tiltak i de områdene hvor setninger er lite ønskelig: Oppfylling med lette masser Senking av plannivå for mindre oppfylling Forbelastning og setningskontroll Da det er forholdsvis friksjonsmasser under torva, er det å forvente at setninger forløper relativt raskt. I områder med strenge setningskrav vil vi anbefale en forbelastning i form av en overfylling på f.eks 1 meter sprengstein. I områder hvor noe setning kan tolereres, kan setningsmåling på planum gjennomføres i en periode etter planering. Overvåking av forbelastning gjennomføres ved at det etableres målepunkter på fyllingen som nivelleres/måles inn ukentlig. Når setningene har stanset opp kan forbelastningen fjernes og bygging starte. Forløp av setninger forventes i løpet av noen få uker. Området er i tillegg preget av mye bart berg. Dette kan føre til at deler av fremtidige bygg fundamenteres på berg, mens resten fundamenteres på løsmasser. I slike tilfeller er det viktig å undersprenge berget for å jevne ut overgangen mellom berg og løsmasser. Fortrinnsvis bør det 3/5 Arkiv ref.: M:\2016-Oppdrag\1350019187 Børøya B5\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\G-not\G-Not-001-1350019187.docx

planlegges for ca. 1 meter undersprenging. Ved god oppknusing av berget kan massene ligge, alternativt graves de ut og replasseres med like masser som resten av tomta. 6. Bæreevne Det er utført en vurdering av bæreevne. Beregningen gjelder for maksimalt tillat grunntrykk i bruddgrensetilstand for vertikalt påkjente fundamenter. Dimensjonerende bæreevne i bruddgrensetilstand kan tas ut fra tabell 1. Det er satt en begrensning på 250 kpa for fundamenter på løsmasse. Fundamenter direkte på fjell kan tillates grunntrykk på 300 kpa, uavhengig av fundamentbredde. 300 Dimensjonerende bæreevne, kpa 250 200 150 100 0.50 1.00 1.50 2.00 2.50 3.00 Fundamentbredde, Bo (m) Tabell 1- Dimensjonerende bæreevne I beregningene har vi forutsatt at en har minimum 0,5 meter overdekning over uk. fundament med «tunge masser», dvs. med fratrekk for evt. isolasjon under gulv på grunn etc. Det er også forutsatt at torvlaget blir fjernet og eventuelt erstattet med sprengstein eller andre gode friksjonsmasser. Følgende beregningsparametere er lagt til grunn: - Attraksjon a = 0 - Friksjonsvinkel tan φ = 0,65 - Partialfaktor Y m = 1,25 - Tyngdetetthet over/under grunnvannstand g/g' ' = 18/ 8 kn/m 3 (grunnvannstand antatt ved underkant fundament) - Overlagringstrykk over fundamentene, pv' 9 (0,5 meter over UK fundament) 4/5 Arkiv ref.: M:\2016-Oppdrag\1350019187 Børøya B5\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\G-not\G-Not-001-1350019187.docx

Minimum fundamentbredde Bo à 0,5 meter (effektiv fundamentbredde) Friksjonsforhold r = 0,1 Fundamentplan kontrolleres av geoteknikker i detaljprosjektering. 7. Konklusjon Masseutskiftning av torv/myr kan som følge av en mulig tilleggslast medføre noe setning. Setningens størrelse vil være avhengig av nivå for ok. fundament. Endelig setningsbilde samt bæreevne må vurderes nærmere av ansvarlig geoteknikker idetaljprosjektering. I den forbindelse kan det bli behov for supplerende grunnundersøkelser i neste fase. Ut i fra grunnundersøkelser utføft av Rambøll, ligger det godt til rette for utbygging i Børøya-95. Navid Zamani Ingeniør geoteknikk M 906 15 065 Navid.Zamani@ramboll. no tu( Kvalitetskontroll Avdelingsleder grunnboring og laboratorium M 901 79 259 Bjornar. Kristia nsen@ ramboll. no Referanser: Ref 1 Eurokode 0, NS-EN 1990:2002 + A1:2005 + NA:2016 Ref 2 Eurokode 7, NS-EN 1997-7:2004 + A1:2013 + NA:2016 Ref 3 Eurokode B, NS-EN 1998-1:2004 + A1:2013 + NA:2014 Ref 4 Lov om planlegging og byggesaksbehandling, http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2008-06-27-71 Ref 5 Byggeteknisk forskrift (Tek10), http://dibk.no/no/byggeregler/cjeldendebyg gereg lerlvei led n i n g -om -tekn iske-krav-ti I - byg gv erk/ Ref 6 Byggesakforskriften (Sak10) http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2010-03-26-488 Ref 7 Rambølls rappoft G-rap-001-1350019187 Reguleringsplan for Børøya-85, av 20. 12.20t6. sls Ark v ref.: M:\2016-OppdragU350019187 Børøya B5\7-PROD\G-ceoteknikk\DOK\c-noi\c-Not-001-1350019187.docx

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE Hadsel kommune Reguleringsplan for Børøya-B5 Oppdrag nr: 1350019187 Rapport nr. 1 Dato: 20.12.2016 DIVISJON GEO

Fylke Nordland Kommune Hadsel Sted Børøya UTM - Sone 33 04983 76060 Byggherre Oppdragsgiver Hadsel kommune Hadsel kommune Oppdrag formidlet av Oppdragsreferanse Oppdragsbekreftelse av 10.11.2016 Antall sider 4 Tegn.nr 101-108 Bilag.nr. - Antall tillegg 2 Prosjekt-tittel Reguleringsplan for Børøya-B5 Rapport-tittel Grunnundersøkelser Datarapport Oppdrag nr: 1350019187 Rapport nr: 1 Rev: Dato: 20.12.2016 Kontr: BKN Oppdragsleder: Navid Zamani Utarbeidet av: Navid Zamani SAMMENDRAG Rambøll Norge AS ved divisjon Geo er engasjert av Hadsel kommune for å utføre grunnundersøkelser for reguleringsplan i område B5, på Børøya. Følgende grunnundersøkelser er utført i den forbindelse: - 10 totalsonderinger. - Opptak av representative prøver i 3 av punktene. Sondering og prøvetaking viser at grunnen i hovedsak består av sand, grus og morene ned til berg med et topplag av torv med varierende mektighet. Området er også preget av mye bart berg. Dybde til berg varierer mellom 1,5-5,2 meter i borpunktene. Alle sonderingene er avsluttet med ca. 2-4 meter boring i berg. Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA Arkiv ref.: M:\2016-Oppdrag\1350019187 Børøya B5\7-PROD\G-Geoteknikk\DOK\G-rap\G-rap.docx

- 2 - INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Prosjekt... 3 1.2 Innhold... 3 2 UNDERSØKELSER... 3 2.1 Feltundersøkelser... 3 2.2 Oppmåling... 3 2.3 Laboratorieundersøkelser... 3 2.4 Resultater... 3 3 GRUNNFORHOLD... 3 3.1 Løsmasser... 3 3.2 Grunnvann... 3 3.3 Berg... 4 TEGNINGER Tegn. nr. Rev. nr. Tittel Målestokk 101 OVERSIKTSKART 1 : 50 000 102 SITUASJONSPLAN 1 : 1 500 103 BORERESULTATER, PKT 1-4 1 : 200 104 BORERESULTATER, PKT 5-8 1 : 200 105 BORERESULTATER, PKT 9 OG 10 1 : 200 106 BOREPROFIL, PKT 2 1 : 100 107 BOREPROFIL, PKT 5 1 : 100 108 BOREPROFIL, PKT 6 1 : 100 TILLEGG I II MARKUNDERSØKELSER LABORATORIEUNDERSØKELSER Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

- 3-1 INNLEDNING 1.1 Prosjekt Grunnundersøkelser er utført som grunnlag for reguleringsplan i område B5, på Børøya. 1.2 Innhold Rapporten inneholder samlede resultater fra grunnundersøkelsen med data fra felt og laboratorium. Geoteknisk vurdering rapporteres separat. 2 UNDERSØKELSER 2.1 Feltundersøkelser Det er i uke 48 utført 10 totalsonderinger slik det fremkommer av situasjonsplanen på tegning 102. På samme tegning er det i tillegg registrert blotninger av berg på det aktuelle området. For nærmere klassifisering av løsmassene er det tatt opp prøver fra 3 av punktene. 2.2 Oppmåling Borpunktene er satt ut og innmålt med GPS. Målingene er utført i Euref89, sone 33, vertikal datum NN1954. 2.3 Laboratorieundersøkelser Prøver som er levert til geoteknisk laboratorium er klassifisert og undersøkt med hensyn på måling av vanninnhold. 2.4 Resultater Resultater fra totalsonderingene er presentert som enkeltboringer med en enkel jordartsoversikt i prøvetakingspunktene, på tegning 103-105. Resultater fra laboratorieundersøkelsene er presentert i eget borprofil på tegning 106-108. Tillegg I og II gir forklaring og metodebeskrivelse på henholdsvis utførte feltog laboratorieundersøkelser. 3 GRUNNFORHOLD 3.1 Løsmasser Sondering og prøvetaking viser at grunnen i hovedsak består av sand, grus og morene ned til berg med et topplag av torv med varierende mektighet. Området er også preget av mye bart berg. Da kommunen selv har foretatt en dybdemåling på torvlaget og laget en rapport for torvdybden, har vi ikke lagt vekt på det i våre grunnundersøkelser. 3.2 Grunnvann Grunnvannsstand og poretrykksforhold er ikke målt i denne omgang. Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

- 4-3.3 Berg Dybden til fjell er i borepunktene målt til 1,5-5,2 meter under terreng. Blotninger av berg er observert og kartlagt på området. Det er boret ca. 2-4 meter ned i fjell for fjellkontroll. Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

Oppdrag nr: 1350019187 Målestokk: 1:50 000 Status: Reguleringsplan for Børøya-B5 Hadsel kommune Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b. 9420 Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim 0 20.12.2016 NAZA NAZA BKN Rev Dato Tekst Utarb Kontr Godkj SITUASJONSPLAN UTM-ref (Sone 33) 04983 76060 Tegning nr: 101 Rev:

00 20.12.2016 NAZA NAZA BKN REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b. 9420 Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60 OPPDRAG Reguleringsplan for Børøya-B5 OPPDRAGSGIVER INNHOLD SITUASJONSPLAN Totalsondering Prøveserie OPPDRAG NR. 1350019187 MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. Hadsel kommune www.ramboll.no Bart berg 102 0 1:1500 AV 01 01 REV.

00 20.12.2016 NAZA NAZA BKN REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b. 9420 Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60 OPPDRAG Reguleringsplan for Børøya-B5 OPPDRAGSGIVER INNHOLD BORERESULTATER Totalsondering Prøveserie OPPDRAG NR. 1350019187 MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. Hadsel kommune www.ramboll.no 103 0 1:200 AV REV.

Enkelt trykkforsøk : (strek angir def.% v/brudd) Konusforsøk - Omrørt/uforstyrret: Penetrometerforsøk Konsistensgrense Andre forsøk: T= Treaksialforsøk Ø= Ødometerforsøk K= Kornfordeling Oppdrag nr. 1350019187Målestokk: 1:100 Status: Reguleringsplan for Børøya-B5 Hadsel kommune Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b. 9420 Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim 20.12.2016 NAZA NAZA BKN Rev. Dato Tekst Utarb Kontr Godkj BORPROFIL HULL NR.: 2 TERRENGHØYDE: +11.7 PRØVETYPE: Skovel www.ramboll.no Tegning nr. 106 Rev.