Internasjonalt samarbeid i akuttsaker Akuttsaker med barn som har tilknytning til andre land Foredragsholder Bente Therese Bekkhus Side 1 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996
Hvilke verktøy har vi i saker der barn har tilknytning til andre land? Barnevernloven 1-2 Vanlig bosted er avgjørende for anvendelse av barnevernloven, ikke nasjonalitet Haagkonvensjonen 1996 Herunder sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 Konsulær bistand Ressurser i særskilte saker: Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barnebortføringssaker: Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet Side 2
Haagkonvensjonen 1996 Ratifisert av Norge 1. april 2016 og trådte i kraft 1. juli 2016 Konvensjon om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid om foreldremyndighet og beskyttelsestiltak for barn. Formål: økt vern til barn i internasjonale situasjoner styrke samarbeidet med andre land i slik saker bidra til å forebygge og løse foreldretvister, barnebortføringssaker og barnevernssaker der barn har tilknytning til flere land finne gode, langsiktige omsorgsløsninger for barn 46 konvensjonsstater de fleste europeiske land, foruten Island noen sør-amerikanske land Russland, Marokko, Australia, Tyrkia Side 3 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996
Kroatia Sveits Ukraina Armenia Albania Bulgaria Ungarn Slovenia Litauen Latvia Ecuador Marokko Estland Slovakia Tsjekkia Monaco Australia Uruguay Den Dominikanske republikk Kypros Polen Luxemburg Spania Romania Tyskland Irland Frankrike Finland Østerrike Nederland Malta Portugal Danmark Hellas Montenegro Lesotho Storbritannia Russland Sverige Georgia Belgia Italia Serbia Tyrkia Cuba Norge
Hovedbestemmelser Det er staten der barnet har vanlig bosted som kan treffe beskyttelsestiltak (jurisdiksjon) Staten der barnet oppholder seg kan likevel treffe hastevedtak og midlertidig vedtak. En sak eller deler av en sak kan overføres mellom stater der dette er til barnets beste (overføring av jurisdiksjon) Myndigheten i den stat som treffer beskyttelsestiltaket skal anvende sin egen stats lov (lovvalg) Åpner for plassering av barn over landegrenser Avgjørelser om beskyttelsestiltak truffet i en konvensjonsstat anerkjennes og kan gjennomføres (fullbyrdes) i andre konvensjonsstater Konvensjonen legger til rette for økt samarbeid og informasjonsutveksling. Side 5 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996
JURISDIKSJON Hvilken stats myndighet kan fatte vedtak vedrørende barnet? Side 6 Navn på seminar / 29.01.2018
«Vanlig bosted» Hovedregel: staten der barnet har «vanlig bosted» har jurisdiksjon Hvor barnet har vanlig bosted beror på en konkret vurdering: Der har barnet etter en samlet vurdering sentrum for sine livsinteresser Hvor bor barnet "til vanlig" Stilles et visst krav til lengden på oppholdet Skoleopphold på inntil ett år, antakelig ikke nok Faktiske omstendigheter ved tvil kan intensjon kan vektlegges. Side 7 Navn på seminar / 29.01.2018
Barnevernloven 1-2 Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder når barn har vanlig bosted og oppholder seg i riket. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder også for barn som er flyktninger eller er internt fordrevne, eller når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette. For barn som har vanlig bosted i riket, men som oppholder seg i en annen stat, gjelder 4-12 og 4-24. For barn som oppholder seg i riket, men som har vanlig bosted i en annen stat, gjelder 4-4, 4-6, 4-7, 4-9, 4-10, 4-11, 4-25, 4-26 og 4-29. Side 8 Navn på seminar / 29.01.2018
Barn med vanlig bosted og opphold i Norge Barneverntjenesten kan fatte samtlige av barnevernlovens tiltak for barn som har vanlig bosted i Norge og oppholder seg i landet. Side 9 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996
Flyktninger og barn uten avklart bosted Barneverntjenesten kan treffe samtlige tiltak for barn som oppholder seg i Norge når barnet er flyktning, internasjonalt fordrevet, eller hvis barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette Aktuelt for blant annet: Asylsøkere Omreisende Side 10 Navn på seminar / 29.01.2018
Barn med vanlig bosted i Norge som oppholder seg i utlandet Barnevernloven gjelder for barn med vanlig bosted i Norge, også når barna oppholder seg i utlandet Barneverntjenesten skal/kan: Gjennomgå bekymringsmeldinger Opprette undersøkelsessak Eventuelt fremme sak for Fylkesnemnda Barnevernet kan fremme sak om omsorgsovertakelse etter bvl. 4 12 og plassering på institusjon etter 4 24. Kan motvirke at familier unndrar seg nødvendige barneverntiltak ved å reise fra landet Vanlig bosted vil etter hvert gå over til oppholdsstaten Side 11 Navn på seminar / 29.01.2018
Barn med vanlig bosted i en annen stat som oppholder seg i Norge Barneverntjenesten kan vedta hjelpetiltak og akuttvedtak Bvl. 4-4, 4-6, 4-7, 4-9, 4-10, 4-11, 4-25 jf. 4-26 og 4-29 Vedtaket består frem til staten der barnet har vanlig bosted eventuelt treffer tiltak Viktig at kontakt med bostedsstaten opprettes raskt Eksempler: Sesongarbeidere Ferierende Side 12 Navn på seminar / 29.01.2018
Overføring av jurisdiksjon En sak kan helt eller delvis overføres til en annen konvensjonsstat når dette er til barnets beste Vilkår i Haagkonvensjonen 1996 artikkel 8 og 9 Lov om Haagkonvensjonen 1996 5 regulerer prosedyrer mv. i Norge Beror på samtykke fra begge staters kompetente myndigheter Ingen plikt til å påta seg jurisdiksjon Barneverntjenesten har kompetanse til å fatte vedtak om overføring dersom saken ikke er fremmet for Fylkesnemnda Barneverntjenestens vedtak om overføring er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen Side 13 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996
Anerkjennelse og fullbyrdelse Tiltak truffet i en konvensjonsstat skal anerkjennes direkte i kraft av loven jf. artikkel 23. Kan kreves fullbyrdet i andre konvensjonsstater jf. artikkel 26 Side 14 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996
FRIVILLIG PLASSERING I EN ANNEN KONVENSJONSSTAT Side 15 Navn på seminar / 29.01.2018
Plasseringer i annen konvensjonsstat Ny bvl. 4 4 a første ledd om frivillig plassering i fosterhjem eller institusjon i et annet konvensjonsland Skal kun gjøres i unntakstilfeller Barn kan plasseres i annen konvensjonsstat når: Vilkårene for hjelpetiltak i 4-4 er oppfylt Foreldre og barn over 12 år samtykker Staten har en forsvarlig tilsynsordning, og tilsyn, oppfølging og utgiftsfordeling er nærmere avtalt Vilkår for plassering etter konvensjonen art. 33 er oppfylt Barnas rettigheter i bvl. 4-1 og 6-3 er ivaretatt Plasseringen er forsvarlig og til barnets beste. Side 16 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996
Frivillig plassering i andre konvensjonsstater I vurderingen av barnets beste skal det legges særlig vekt på barnets tilknytning til staten der barnet ønskes plassert Momenter i vurderingen: Barnets tilknytning til aktuelle omsorgspersoner Barnets eget ønske Nærhet til eventuell søsken Om barnet kjenner språk og kultur Statsborgerskap m.m. Må vurderes opp mot barnets tilknytning til den andre konvensjonsstaten: Språk, kultur, skole, familie og nærmiljø Side 17 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996
Samarbeid mellom konvensjonsland Barneverntjenesten har nå et bedre system for å samarbeide med andre land for å opplyse barnevernssaker Barneverntjenesten kan innhente informasjon via sentralmyndigheten Anmode om informasjon fra utenlandske myndigheter for å opplyse en barnevernssak i Norge Sosialrapporter Oversende bekymringsmeldinger Bistand til å lokalisere en forelder/andre slektninger Bistand til å lokalisere barn Side 20 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996
Samarbeid mellom konvensjonsland forts.. Kan få forespørsel om opplysninger fra kompetente myndigheter i andre konvensjonsstater Plikt til å gi ut opplysninger i noen sakstyper Tilrettelagt for å gi ut opplysninger i andre Taushetsplikt ikke til hinder for å gi ut opplysninger i noen av tilfellene jf. Lov om Haagkonvensjonen 1996 3 Kommunen har plikt til å bistå sentralmyndigheten med å samle inn opplysninger jf. Lov om Haagkonvensjonen 4 Side 21 Sentralmyndigheten til Haagkonvensjonen 1996
Sentralmyndighetens oppgaver Kommunikasjonskanal Samarbeide med andre sentralmyndigheter Legge til rette for samarbeid mellom norske myndigheter for å fremme konvensjonens formål Veilede norske myndigheter Lette kommunikasjon og tilby assistanse i saker om overføring av jurisdiksjon Bistå i saker om plassering over landegrenser Bistå med å gjennomføre beskyttelsestiltak, for eksempel samværsrett Bistå med å lokalisere barn (etter anmodning) eller foreldre Side 22 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996
Barnevernssaker utenfor Haag96 Sentralmyndigheten i Bufdir har også ansvar for barnevernssaker der barn har tilknytning til land som ikke er medlem til konvensjonen. Gir råd og veiledning til norske myndigheter Samarbeider med andre stater Møter med utenlandske myndigheter Andre stater ingen forpliktelser til samarbeid Sentralmyndigheten kan bistå med å oversende bekymringsmeldinger Sentralmyndigheten kan forspørre informasjon fra ikkekonvensjonsstater Side 24 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996
Konsulær bistand i barnevernssaker Konsulærkonvensjonen utenlandske borgeres rett til å motta konsulær bistand Konsulær bistand kan være verdifullt både for foreldrene og for opplysning av saken Barneverntjenesten bør opplyse foreldre om muligheten for å kontakte sin utenriksstasjon for bistand Dersom foreldre og barn ønsker konsulær bistand skal barneverntjenesten som hovedregel tilrettelegge for dette I noen tilfeller har barneverntjenesten plikt til å varsle utenriksstasjonen Side 26 Navn på seminar / 29.01.2018
Internasjonal barnebortføring Der barn ulovlig tas ut av landet eller ulovlig tilbakeholdes i utlandet i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder Brudd på utreiseforbudet i bvl. 4-31 = ulovlig bortføring Barnebortføring er straffbart, jf. strl. 261 Haagkonvensjonen 1980 om sivile sider ved bortføring - Retur til bostedslandet - Justisdepartementet sentralmyndighet - Kontakt JD på tlf: 22 24 54 51, barnebortforing@jd.dep.no Utenfor konvensjonssamarbeidet: - UD bistår - Kontakt UD på tlf: 23 95 00 00 www.barnebortforing.no Side 27 Navn på seminar / 29.01.2018
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Nasjonal tverretatlig team Gir råd og veiledning i enkeltsaker som omhandler tvangsekteskap, æresrelatert vold, negativ sosial kontroll og kjønnslemlestelse. Bidrar med kompetanseheving av tjenesteapparatet Kontaktpunkt for UD i saker der de utsatte befinner seg i utlandet Administrerer refusjonsordning ved behov for økonomisk hjelp til hjemreise fra utlandet. Koordinerer botilbudet for utsatte personer over 18 år Kontaktinformasjon: Telefon: 478 09 050 (hverdager fra kl. 9.00-15.00) E-post: kompetanseteamet@bufdir.no Side 28 Navn på seminar / 29.01.2018
Rundskriv Q-2015-42 Retningslinjer om behandling av barnevernssaker der barn har tilknytning til andre land Utgitt i 2015 av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Bufdir er i gang med å revidere dette Planlagt at skal inneholde: Informasjon om Haag96 Informasjon om samarbeid mellom barneverntjenesten og utlendingsmyndighetene Informasjon om samarbeid mellom barneverntjenesten og andre lands myndigheter, herunder informasjon om rett til konsulær bistand Nyttig informasjon til barneverntjenesten om spørsmål slike internasjonale saker reiser på de ulike trinn i saksbehandlingen Maler for anmodning om opplysninger, bekymringsmeldinger som skal oversendes utenlandske myndigheter etc. Side 29 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996
Kontaktinformasjon SentralmyndighetHaag1996@bufdir.no Rådgiver Bente Therese Bekkhus Telefon: + 47 456 04 932 E-post: BenteTherese.Bekkhus@bufdir.no Seniorrådgiver Agnete Krogvig Telefon: + 47 466 16 492 E-post: Agnete.Krogvig@bufdir.no Avdelingsdirektør Kristin Ugstad Steinrem Telefon: +47 466 16 809 E-post: Kristin.Ugstad.Steinrem@bufdir.no Seniorrådgiver Elisabeth Sættem Telefon: +47 466 19 072 E-post: Elisabeth.Saettem.@bufdir.no Side 30 Sentralmyndigheten til Haagkonvensjonen 1996
Takk for meg! Side 31 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996