Norsk kulturindeks 217 Resultater for Fredrikstad kommune SVENJA DOREEN RONCOSSEK OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 49/217
Tittel: Norsk kulturindeks 217 Undertittel: Resultater for Fredrikstad kommune TF-notat nr.: 49/217 Forfatter(e): Svenja Doreen Roncossek og Bård Kleppe Dato: 7.3.218 ISBN: 978-82-336-1-3 ISSN: 1891-53X Pris: På forespørsel (kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Istock.com Prosjekt: Norsk kulturindeks 217 Prosjektnr.: 21796 Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): Fredrikstad kommune Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf.: +47 911 97 543 Epost: kleppe@tmforsk.no www.telemarksforsking.no Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler og fra oppdragsgiver. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 3 forskere fordelt på tre fagområder som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag åtte forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge arrangerer Telemarksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand. Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon 911 97 543 eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune
Forord Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Fredrikstad kommune, utvalgte sammenlignbare kommuner, Østfold og landsgjennomsnittet. Norsk kulturindeks er utarbeidet av Bård Kleppe i samarbeid med en intern referansegruppe bestående av følgende forskere: Knut Vareide, Ole Marius Hylland, Ola K. Berge, Mari T. Heian, Heidi Stavrum og Knut Løyland. Fredrikstadrapporten er skrevet av Svenja Doreen Roncossek og Bård Kleppe. Vi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 7. mars 218 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 3
4 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune
Innhold Innledning... 6 Norsk kulturindeks... 6 Kjennetegn ved gode kulturkommuner... 8 Fredrikstad sine forutsetninger... 1 Plassering i Norsk kulturindeks... 16 1. Kunstnere... 17 2. Kulturarbeidere... 19 3. Museum... 22 4. Konserter... 23 5. Kino... 24 6. Bibliotek... 26 Bokbestand og tilvekst... 26 Besøk... 27 Utlån... 28 Aktive lånere... 29 7. Scenekunst... 3 8. Kultur for barn og unge... 32 Kulturskolen... 32 Den kulturelle skolesekken... 35 9. Sentrale tildelinger... 36 1. Frivillighet... 38 Mva.-refusjon... 38 Korps, kor, husflidslag, historielag og voksenopplæring... 39 Kommunale utgifter til kultur... 41 Innbyggertilfredshet... 44 Hovedtrekk... 46 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 5
Innledning Hva er statusen for kulturlivet i Fredrikstad kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut? Er det områder innenfor kulturlivet hvor Fredrikstad har en jobb å gjøre, eller motsatt utmerker seg som spesielt gode? I dette notatet presenterer vi tall fra Norsk kulturindeks 217 som kan si noe om dette. Fredrikstad kommune blir sammenlignet med fire utvalgte kommuner: Kristiansand, Tromsø, Drammen og Sarpsborg. Norsk kulturindeks Beskrivelsen av kulturtilbud og kulturaktivitet i Norsk kulturindeks tar utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge (kulturskole + DKS), sentrale tildelinger og frivillighet. Alle kategorier er vektet likt, men delindikatorer innen hver kategori er vektet ulikt. I Norsk kulturindeks har vi fokusert på den såkalte ytringskulturen. Dette kulturbegrepet innbefatter kulturvern, men ikke generell frivillig aktivitet og idrett. Idretten har vi behandlet i en egen idrettsindeks (se våre nettsider for mer informasjon om dette). Valg og vekting av kategorier og datakilder tar utgangspunkt i hvilke deler av kulturlivet som vektlegges i den statlige kulturpolitikken. I Norge har det vært bred politisk enighet om hovedtrekkene i kulturpolitikken i mange år. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som kan beskrive kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. Vi har her dratt nytte av Telemarksforskings kompetanse innen kulturpolitikk, kommunalpolitikk og regional utvikling. Når vi i denne rapporten sammenligner kulturnivået i kommunene, tar vi utgangspunkt i tall per innbygger. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikum per innbygger. På denne måten kan man sammenligne kulturtilbud og kulturbruk på tvers av kommuner med ulik størrelse. I utvalget av delindikatorer har vi etterstrebet delindikatorer som ikke på en systematisk måte favoriserer små eller store kommuner. Vi redegjør for hva som ligger bak indikatorene i en egen metodedel i rapporten. Norsk kulturindeks 217 er basert på tall fra 216. I denne rapporten presenteres tall for Fredrikstad, utvalgte sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for landet. Også denne utgaven av Norsk kulturindeks er forbedret på enkelte områder, likevel er de fleste delindikatorene som vi brukte i 216 beholdt i år. Endringene i årets rapport er som følger: Frivillighet: Vi har i år inkludert indikatoren «Antall kunstforeningsmedlemmer» for å utvide bredden i frivillighetskategorien. Data er hentet fra organisasjonen Norske kunstforeninger. 6 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune
Tabell 1: Kategorier, kilder, årstall og vektinger for Norsk kulturindeks 217. Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 216 5 % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 216 2,5 % 1c Tildelinger fra Statens kunstnerstipend Statens kunstnerstipend 216 2,5 % 2 KULTURARBEIDERE 2a Sysselsatte innen kunstnerisk produksjon SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 216 3,3 % 2b Sysselsatte innen kulturformidling SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 216 3,3 % 2a Sysselsatte i media SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN27) 216 3,3 % 3 MUSEUM 3a Kommunale midler til museum KOSTRA/SSB 216 3,3 % 3b Totalt Besøkstall Norsk kulturråd 216 3,3 % 3c: Besøkstall, betalende Norsk kulturråd 216 3,3 % 4 MUSIKK 4c Antall konserter billettselskaper Ticketmaster, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla, Aurora, Ringbillett, Linticket og Tikkio 216 5 % 4d Billettinntekter for konserter billettselskaper Ticketmaster, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla, Aurora, Ringbillett, Linticket og Tikkio 216 5 % 5 KINO 5a Antall filmfremvisninger totalt Film og Kino 216 2,5 % 5b Antall kinobesøk totalt Film og Kino 216 2,5 % 5c Mangfold filmframvisninger Film og Kino 216 2,5 % 5d Mangfold kinobesøk Film og Kino 216 2,5 % 6 BIBLIOTEK 6a Totalt utlån fra folkebibliotek (alle medier) Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 216 2,5% 6b Antall besøk i folkebibliotek KOSTRA/SSB 216 2,5 % 6c Voksne aktive lånere Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 216 2,5 % 6d Antall deltagere på arrangementer i folkebibliotekene Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 216 2,5 % 7 SCENEKUNST 7a Antall teaterforestillinger NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 216 3,3 % 7b Teaterpublikum NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 216 3,3 % 7c Antall danseforestillinger Danseinformasjonen 216 3,3 % 8 KULTUR FOR BARN KULTURSKOLE 7,5 % 8a Antall årstimer totalt i kulturskolen GSI 216 2,5 % 8b Bredden i kulturskoletilbudet GSI 216 2,5 % 8c Antall elever fra kommunen i kulturskole KOSTRA/SSB 216 2,5 % DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 2,5 % 8d Antall besøk Den kulturelle skolesekken DKS-sekretariatet 216 1,25 % 8d Bredden i DKS tilbudet DKS-sekretariatet 216 1,25 % 9 SENTRALE TILDELINGER 9a Kulturfondtildelinger + tilskudd over statsbudsjettet Norsk kulturråd og Statsbudsjettet 216 3,3 % 9b Tildelinger Frifond Frifond 216 3,3 % 9c Tildelinger Riksantikvaren RA og Norsk kulturminnefond 216 3,3 % 1 FRIVILLIGHET 1a MVA refusjon siste tre år Lotteri- og stiftelsestilsynet 216 2,5 % 1b Antall korpsmedlemmer Norges musikkorps forbund og Korpsnett 216 1,25 % 1d Antall historielagsmedlemmer Landslaget for historielag 216 1,25 % 1c Antall kormedlemmer 4 korforbund + KOSTRA (se metode) 216 1,25 % 1e Antall husflidsmedlemmer Norges husflidslag 216 1,25 % 1f Deltagere voksenopplæring VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk 216 1,25 % 1g Antall kunstforeningsmedlemmer Norske kunstforeninger 216 1,25 % Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 7
Kjennetegn ved gode kulturkommuner Hvert år siden 211 har Telemarksforsking målt kulturnivået i norske kommuner. Tendensen over tid er slående: De samme kommunene rangerer i toppsjiktet år etter år. Hvorfor er det slik? Hvorfor har noen kommuner har et godt kulturtilbud og en høy aktivitet innenfor kultursektoren, mens andre ikke har det? Er det bevisste kulturpolitiske satsinger som ligger bak? Hva kan kommunene selv påvirke dersom de vil bedre det lokale kulturlivet og hva kan de ikke gjøre noe med? Telemarksforsking har et pågående forskningsprosjekt der vi undersøker hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som har betydning for kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Denne kunnskapen skal brukes til å utvikle forklarings-modeller for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. Slike modeller kan bli viktige utviklingsverktøy for norske kommuner og fylkeskommuner. De aller fleste kommuner og kulturadministrasjoner er opptatt av hvordan man kan legge til rette for kulturell aktivitet og, ikke minst, hva som skal til for å fremme en høy mengde kulturell aktivitet. Men selv om både kulturbyråkrater, politikere, lokale kreative næringer og frivillige gjør sitt beste for å fremme et levende kulturliv, kan vi anta at det finnes flere strukturelle forhold som ikke kan styres av kommunene, men som påvirker og begrenser kulturnivået. For å finne ut av hvordan de strukturelle faktorene påvirker kulturnivået, har vi gjennomført en enkel multippel regresjonsanalyse basert på kvantitative data som beskriver kulturtilbud og kulturdeltakelse i alle (426) norske kommuner. Disse dataene ble testet på et sett av variabler som vi antok kan påvirke lokalt kulturliv. Variablene er plukket ut på bakgrunn av tidligere forskning og samlinger med de 1 partnerkommunene 1 i prosjektet. Strukturelle variabler For hver kommune har vi samlet inn data på: 1.Utdanningsnivå. Andel innbyggere med 3 år eller mer høyere utdanning. Data fra SSB. 2.Befolkningsstørrelse. Logaritme av antall innbyggere i hver av de 426 (217-) norske kommunene. Data fra SSB. 3.Sentralitet / urbanisering. De sentrale variablene er arbeidsmarkedsintegrasjon og netto pendling. Arbeidsmarkedsintegrasjon måler pendlermønstre mellom kommuner i en bestemt region. En høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr at det er en høy grad av pendling innenfor en region. Hvis en kommune har en positiv netto pendling, betyr det at de har flere personer som pendler inn til kommunen enn ut av kommunen. Og motsatt dersom netto pendling er negativ. Data om pendlingsmønstre er hentet fra SSB. 4.Besøksnæringer. Her bruker vi variabelen: antall arbeidsplasser i turistsektoren / totalt antall arbeidsplasser. Turistsektoren inkluderer overnatting, restauranter, detaljhandel, underholdning. Data fra SSB. 5.Universiteter og høyskoler. Binær variabel: 1 for kommuner der et universitet eller en høgskole er lokalisert. Innsatsfaktorer: 1 Larvik (prosjekteier), Ål, Notodden, Oslo, Bergen, Asker, Trondheim, Drammen, Telemark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune. 8 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune
Vi har nå presentert både sosioøkonomiske og geografiske faktorer som kan tenkes å spille en rolle. I tillegg antar vi at tilstedeværelsen av ameniteter som høyskoler eller bedrifter innen besøksnæringene kan påvirke. Vi har også inkludert to faktorer som er strukturelle, men som kommunene kan påvirke direkte: nettoutgiftene til kultur og bygging av kulturhus. 6.Kommunale utgifter. Data er hentet fra Kostra/ SSB og beskriver netto driftsutgifter i kultursektoren. For de fleste av de kulturelle indikatorene bruker vi samlede netto utgifter til kultur. Imidlertid er dataene underkategorisert i 1 kategorier som beskriver utgifter i ulike kulturelle felt. I noen tilfeller gjenspeiler underkategorien den kulturelle indikatoren. Vi ser på netto utgifter til kulturskoler når vi måler mot indikatorer om kulturskoler, for eksempel. Det samme gjelder for biblioteker, museer og kinoer. 7.Kulturhus. Vår liste over kulturhus er utviklet av Storm (215). Listen er delvis basert på en artikkel i den norske avisen Aftenposten samt medlemslisten fra interesseorganisasjon for norske kulturhus som heter Norsk kulturhusnettverk. Interessegruppen hevder å omfatte om lag 95% av kulturhusene i Norge. Listen blir løpende oppdatert, dersom vi får kunnskap om kulturhus som ikke er inkludert i vår nåværende liste. Binær variabel: 1 for kommuner der ett eller flere kulturhus er plassert. Metode Studien er satt opp som en kausal analyse som tar sikte på å avgjøre om de 37 indikatorene for en kommunes kulturtilbud og deltakelse (målt gjennom Norsk kulturindeks) påvirkes av noen av de strukturelle variablene. Vår tilnærming til denne analysen var å gjennomføre en enkel multippel regresjonsanalyse. Denne metoden ble valgt først og fremst på grunn av sin enkelhet i bruk. De strukturelle variablene (A, B, C, D...) utgjør de uavhengige variablene og er testet mot hver av de 37 indikatorene (X) for kulturtilbud og deltakelse som blir de avhengige variablene. Funksjonen er som følger: XX ii = ββ + ββ 1 AA ii + ββ 2 BB ii + ββ 3 CC ii + ββ 4 DD ii Antallet uavhengige variabler som inngår i de 37 ulike analysene av kulturindikatorer varierer avhengig av om et signifikansnivå er funnet. Derfor utførte vi en pre-analyse der de strukturelle variablene som ikke har en signifikant effekt på indikatorene ble utelatt. Dette resulterte i 37 forskjellige modeller, hvor antallet forklaringsvariabler varierer etter innvirkningen på kulturindikatorene i pre-analysen. Ubetydelige variabler ble utelatt fra funksjonen. Etter pre-analysen for hver av de 37 modellene, er analysen av hver av de 37 indikatorene utført på nytt med den valgte undergruppen av uavhengige variabler. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 9
Resultater Tabell 2: Tabellen viser statistisk signifikante sammenhenger mellom de strukturelle variablene og kategorier i kulturindeksen. Blått indikerer en positiv sammenheng, mens rødt indikerer en negativ sammenheng. Feltene som er blanke indikerer ingen statistisk signifikant sammenheng. Besøk Andel Kulturbudsjett Utdanningsnivå Høyskole Kulturhus Størrelse Arbeidsmarked integrasjon Nettoutpendling Kunstnertetthet + + - - + Kunstnermangfold - + + + + + SKS-tildelinger + - - - Kulturformidling + + - - Kunstnerisk Produksjon + + + - - + Media - + + - + - - Kommunale Midler + - - + - Total Besøk + + - Betalende Besøk + + + - TONO Arrangementer + + + - - TONO Avregning + + + - - - Billettselskap Arrangementer + + + - - Billettselskap Omsetning + - - - Filmfremvisninger + + + + + + - Kinobesøk + + + + + + + - Mangfold filmfremvisninger + + + + + + - - Mangfold kinobesøk + + + + + - - Utlån + + + + Besøk + + + + Voksne aktive lånere + + + + + Teater Forestillinger - - Teater Publikum + + - - Dans Forestillinger + + - - Timer + + - - Mangfold Timer + - + - + Elever + + - - - + Publikum + - - Mangfold Publikum + - Frifond + + + - Riksantikvar og Kulturminnefond - + - + + - - Statsbudsjett og Kulturråd + - - - Historielag - + - Husflidslag + + - - Kor + + - - Korps + - - - - MVA Refusjon - + - - Voksenopplæring + + - 1 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune
Hva skaper variasjoner på kulturindeksen? 1. Kommunens utgifter til kultur fører til mer kultur, men ikke flere kunstnere eller mer frivillighet. De statistiske analysene viser at kommunens utgifter til kultur er en vesentlig faktor for et godt, lokalt kulturtilbud. Dette er likevel ikke gjeldende for alle områder. Vi ser blant annet at mva.-refusjon er negativt korrelert med kommunale utgifter. Dette tyder på at frivillig kulturaktivitet er høyere i kommuner der kommunen bruker lite penger på kultur. Dette kan forklares på bakgrunn av at frivillige lag og organisasjoner er mer motivert til å søke om mva.-refusjon på steder der kommunen har få økonomiske midler til å tilby. En mulig forklaring på den negative korrelasjonen kan også være at den frivillige aktiviteten fungerer som et substitutt for den kommunale kulturadministrasjonen. 2. Utdanningsnivået i befolkningen betyr mye for plassering på kulturindeksen. Vi finner en positiv sammenheng mellom et høyt utdanningsnivå og nesten alle kategorier. Funnet støtter argumentet om at høyt utdannede mennesker konsumerer mer kunst og kultur enn folk som er lavere utdannet. Ikke bare konsumerer de mer, de ser også ut til å bidra mer til lokale kulturaktiviteter. Kunstnere og kulturarbeidere initierer gjerne kulturaktiviteter lokalt og bidrar til å styrke det kulturelle livet i lokalsamfunnet, noe som også kan forklare den positive sammenhengen. 3. Kommuner med høgskoler har mer kultur (men mindre for barn). Studier av kulturbruk viser at unge i tjueårene, og særlig studenter, er hyppige brukere og forbrukere av kultur. Personer i alderen 16-24 er de hyppigste brukerne av kinoer, konserter og kulturfestivaler i Norge (Vaage et al. 212). Det er derfor grunn til å tro at det å ha et universitet eller en høyskole vil øke kulturaktiviteten i kommunen. Resultatene viser at kommuner med en høyskole eller et universitet har en høyere aktivitet og tilbud innenfor konserter, kino og scenekunst. Det er også flere kunstnere og kulturarbeidere i slike kommuner. 4. Kommuner med kulturhus har et større kulturtilbud. Det har vært en omfattende etablering av kulturhus i flere norske kommuner (Henningsen et al. 215, Storm 215). Innholdet i slike hus varierer imidlertid ganske mye. Noen av dem har bibliotek eller idrettsanlegg. De fleste kulturhusene inneholder en kino og en eller flere scener. Vi finner at kommuner med kulturhus er sterke på kino og konserter. 5. Besøkskommuner har stort sett mer kultur enn andre. Flere studier viser hvor viktige turister er som brukere av kultur: Museet i Bilbao (Plaza 26), eller teatrene i West End (Hughes 1998) er eksempler på det. Vår hypotese i forkant av de statistiske analysene var at besøkskommuner ville ha en høyere kulturaktivitet. Vi finner at besøkskommuner har en høyere kulturaktivitet og et bredere tilbud innenfor kategorier som museum, konserter, kino og bibliotek. 6. Byer har flere besøkende i kino og bibliotek, men mindre av annen kultur (per innbygger). Mange kulturtilbud trenger en kritisk masse av forbrukere for at de skal være økonomisk levedyktige. I kommuner med mange innbyggere, som byer og regionsentre, er det lettere å oppnå slike terskler (Werck et 27). Vi finner positive korrelasjoner mellom kommunestørrelse og tilbud og aktivitet innenfor kino og bibliotek. Byene og regionsentrene har en fordel fordi de kan oppnå stordriftsfordeler. Et bibliotek med et stort og oppdatert omfang av bøkene eller en kino med en hyppig og variert sett av filmtitler, vil potensielt tiltrekke seg folk fra hele regionen, på tvers av kommunegrensene. Dette kan forklare hvorfor frammøte på kino og biblioteket er høyere i større kommuner. De små kommunene gjør det bedre i de fleste andre kategoriene, noe som kan forklares på bakgrunn av at vi i Norge har en desentralisert kulturpolitikk og et relativt godt utbygd kulturtilbud i hele landet. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 11
Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet verdi på de ulike indikatorene i kulturindeksen, noe som kan gi en antydning av det vi kaller «mulighetsrom for forbedring gitt dagens strukturelle forhold». Den statistiske modellen har imidlertid ulik forklaringskraft for de ulike indikatorene. Det betyr at vi treffer det «reelle» mulighetsrommet for forbedring bedre for noen indikator enn andre. I figuren nedenfor viser vi dette. 1 er full forklaringskraft, er ingen forklaringskraft.,1,2,3,4,5,6,7 Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole DKS Tildelinger Frivillighet Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS tildelinger Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk TONO Arrangemanger TONO Avregning Billettselskap Arrangemanger Billettselskap Omsettning Filmfremvisninger Kinobesøk Mangfold filmframvisniger Mangfold kinobesøk Utlån Besøk Voksne aktive lånere Teater Forestillinger Teater Publikum Dans Forestillinger Timer Mangfold Timer Elever Publikum Mangfold Publikum Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond Statsbudsjett og Kulturråd Historielag Husflidlag Kor Korps MVA Refusjon Voksenopplæring,32,36,12,19,13,2,28,16,11,9,1,17,3,38,24,14,3,5,1,23,38,7,3,1,4,5,2,9,3,5,2,3,54,56,61,61,54 Figur 1: Forklaringskraft (R2) for de ulike indikatorene i kulturindeksen. Basert på regresjonsanalyser av strukturelle variabler sett opp mot hver enkelt indikator. 12 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune
Forbedringspotensial Avviket mellom de forventede verdiene og de faktiske verdiene kaller vi forbedringspotensial. Forbedringspotensialet indikerer mulighetsrommet kommunene har for forbedring innen de ulike kategoriene gitt de strukturelle forutsetningene og dagens pengebruk. Vi deler forbedringspotensialet inn i 1, der 1 indikerer at tilsvarende kommuner generelt scorer bedre på dette området. Dermed burde det være gode muligheter for å styrke dette området. Dersom forbedringspotensialet er 1, indikerer dette at kommunen scorer langt høyere enn tilsvarende kommuner på dette feltet, og at mulighetene til ytterligere forbedring dermed er begrenset innenfor dagens rammer. Metodisk er forbedringspotensialet delt inn i 1 prosentkvantiler for alle 426 kommuner i landet i de ulike kategoriene. Et forbedringspotensial på 1 tilsvarer et forbedringspotensial lik de ti prosent av kommunene i landet som har lavest forbedringspotensial. Et forbedringspotensial på 1 tilsvarer et forbedringspotensial lik de ti prosent av kommunene i landet som har høyest forbedringspotensial. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 13
Fredrikstad sine forutsetninger Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt kulturtilbud. Nedenfor presenterer vi Fredrikstad sine forutsetninger for å ha et høyt kulturnivå i kommunen. I kapitlet «Kjennetegn ved gode kulturkommuner» gikk vi gjennom hvordan utvalgte strukturelle faktorer påvirker kulturnivået i kommunene. Her vil vi presentere hvilke forutsetninger Fredrikstad har for å kunne være en kommune med et bredt kulturtilbud og en høy kulturaktivitet. Kulturutgiftene i Fredrikstad er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Utdanningsnivået er høyere enn landsgjennomsnittet. Det samme gjelder andelen ansatte i besøksnæringer. Fredrikstad er en befolkningssterk kommune som har både høgskole og kulturhus. Det høye utdanningsnivået gjør at Fredrikstad har gode forutsetninger i de fleste kategoriene i kulturindeksen. Tilstedeværelsen av både høgskole og kulturhus påvirker kulturnivå positivt, dog ikke i alle kategorier. Kulturutgiftene i Fredrikstad ligger på et nivå som tilsier at Fredrikstad har under middels forutsetninger for et rikt kulturliv. Tabell 3: Fredrikstad sine strukturelle forutsetninger. Kilde: SSB/ KOSTRA. Strukturelle forutsetninger Fredrikstad Gjennomsnitt Median Kulturutgifter kroner pr. innbygger (eks. idrett) 1 166 1 792 1 47 Utdanningsnivå (andel med U/H-utdannelse) 35 % 28 % 26 % Andel arbeidsplasser i besøksnæringer 23 % 21 % 2 % Folketall 8 121 12 52 4 769 Arbeidsmarkedsintegrasjon (sum av utpendling og innpendling, avvik fra gjennomsnitt i %) 2-6,14 Netto utpendling 13 15 12 Høgskole 1 Kulturhus 1 I figurene under viser vi utvikling i folketallet i Fredrikstad. Fredrikstad har hatt sterk befolkningsvekst, særlig i perioden 28-21. Det meste av befolkningsveksten i de siste årene skyldes nettoinnflytting. Fredrikstad er en ettertraktet bostedskommune. I motsetning til de fleste andre kommuner i landet har Fredrikstad befolkningsmessig også profitert fra innvandring i de siste kvartalene. 85 8 867 2 Fødsel Innenlands flytting Innvandring Nettoflytting 8 1,5 75 1 7,5 65 67 759 6 1999K4 2K4 21K4 22K4 23K4 24K4 25K4 26K4 27K4 28K4 29K4 21K4 211K4 212K4 213K4 215K1 216K1 217K1 -,5 217K2 216K2 215K2 214K1 213K1 212K1 211K1 21K1 29K1 28K1 27K1 26K1 25K1 24K1 23K1 22K1 21K1 2K1 Figur 2: Folketallsutvikling i Fredrikstad målt hvert kvartal fram til 3. kvartal 217, absolutt (til venstre) og dekomponert (til høyre). 14 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune
Fredrikstad har flere utpendlere enn innpendlere i 216. I tabell 4 og 5 presenterer vi en oversikt over hvor sysselsatte som jobber i Fredrikstad er bosatt, og motsatt, hvor sysselsatte bosatt i Fredrikstad jobber. Mens omtrent 8 781 personer velger å bosette seg utenfor Fredrikstad og pendle inn til kommunen, er det 13 654 personer som velger Fredrikstad som bosted og pendler ut av kommunen. Det er omtrent 22 929 personer i Fredrikstad som både bor og jobber i kommunen. Både utpendlingen og innpendlingen er preget av at det er en høy arbeidsmarkedsintegrasjon mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Til Oslo er det også enn høy netto utpendling. Dette kan gjenspeiles i også i kulturbruken. Tabell 4: Bosted for sysselsatte som jobber i Fredrikstad i 216. Fredrikstad 22 929 Sarpsborg 4 2 Halden 817 Hvaler 623 Råde 555 Oslo 471 Moss 424 Rygge 272 Rakkestad 153 Andre 1 464 SUM 8 781 Tabell 5: Arbeidssted for sysselsatte som bor i Fredrikstad i 216. Fredrikstad 22 929 Sarpsborg 6 429 Oslo 2 127 Moss 884 Råde 691 Halden 637 Rygge 333 Hvaler 315 Vestby 211 Bærum 21 Ski 147 Andre 1 679 SUM 13 654 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 15
Plassering i Norsk kulturindeks Fredrikstad havner totalt sett på en 91. plass blant landets 426 kommuner i Norsk kulturindeks 217. Fredrikstad scorer best i kategoriene kino og kunstnere. I kulturskole scorer kommunen lavt. Rangeringsmessig har Fredrikstad forbedret seg fra 212. Fra en rangering på om lag 134. til en 91. plass. Tabell 6: Kommunens rangering (av 426) sammenlignet med andre, relevante kommuner. Kommune Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole DKS Tildelinger Frivillighet Norsk Kulturindeks Kristiansand 23 12 56 73 34 54 3 361 87 23 35 12 Tromsø 16 15 85 58 22 11 27 279 268 85 39 22 Fredrikstad 3 67 215 88 25 279 98 421 294 71 252 91 Drammen 7 16 127 174 14 176 41 393 367 193 357 94 Sarpsborg 284 259 89 66 111 334 148 396 3 227 266 225 Tabell 7: Fredrikstads rangering (av 426) på Norsk kulturindeks over tid. Kommune Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole DKS Tildelinger Frivillighet Norsk Kulturindeks 212 47 67 212 179 28 231 237 42 137 154 264 134 213 4 74 223 19 21 264 174 369 14 99 251 95 214 4 86 218 18 26 23 161 419 284 135 231 113 215 35 65 244 14 22 254 83 418 231 151 263 92 216 3 67 215 88 25 279 98 421 294 71 252 91 Kulturindeks-analysene forteller oss noe om forbedringspotensialet og hvilket mulighetsrom kommunen, statistisk sett, har for å forbedre seg i ulike deler av det lokale kulturlivet. Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet resultat på de ulike indikatorene i kulturindeksen. Fredrikstad har forholdsvis stort forbedringspotensial når det gjelder teaterbesøk og danseforestillinger, bibliotekbesøk og voksne aktive lånere, samt når det gjelder museumsbesøk og antall kulturarbeidere innen media. En by med Fredrikstads struktur, burde også hatt flere kulturarbeidere innen kunstnerisk produksjon og kulturformidling, samt flere kulturskoleelever. Det er sannsynlig at Fredrikstad kan bli bedre innen disse kategoriene uten å måtte gjøre vesentlige strukturelle endringer. Fredrikstad har et lite forbedringspotensial når det gjelder blant annet antall årstimer i kulturskolen. For å kunne øke undervisningstilbud i kulturskolen, må Fredrikstad økepenge bruken på dette området. Tabell 8: Forbedringspotensial for Fredrikstad på en skala fra 1 (svært lite forbedringspotensial) til 1 (svært høyt forbedringspotensial) og tilsvarende rangering blant Norges 426 kommuner. Kategori Forbedringspotensial Rang Kunstnertetthet (pr. 1 innb.) 4 54 Kulturarb. - Formidling (pr. 1 innb.) 6 218 Kulturarb. - Kunst. prod. (pr. 1 innb.) 4 46 Kulturarb. - Media (pr. 1 innb.) 9 92 Museumsbesøk (pr. innb.) 9 211 Konserter (pr. 1 innb.) 4 117 Filmfremvisninger (pr. 1 innb.) 2 47 Kinobesøk (pr. innb.) 2 35 Biblioteksbesøk (pr. innb.) 8 251 Utlån (pr. innb.) 4 184 Voksne aktive lånere (pr. 1 innb.) 9 233 Teaterfor. (pr. 1 innb.) 5 113 Teaterpublikum (pr. innb.) 1 74 Dansefor. (pr. 1 innb.) 1 11 Kulturskole - Elever (pr. barn) 6 416 Kulturskole - Timer (pr. barn) 5 418 Total 6,1 91 16 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune
1. Kunstnere Antallet kunstnere, deres kunstneriske aktivitet og deres kunstneriske kvalitet vil svært sannsynlig påvirke kulturlivet i kommunen. Kunstnerne iverksetter ofte kulturtiltak lokalt og bidrar til å styrke kulturlivet i lokalsamfunnet. Oversikten vi her presenterer tar utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Vi presenterer også oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen. I følge vår oversikt er totalt 273 kunstnere bosatt i Fredrikstad kommune. Dette tilsvarer 3,4 kunstnere per tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 15 % under landsgjennomsnittet. Kunstnertettheten i Fredrikstad har økt med 7 % siden 21. Av de 273 kunstnerne i Fredrikstad kommune er 153 musikere eller komponister, 27 scenekunstnere, 87 visuelle kunstnere og 6 forfattere (med medlemskap i forfatterforeningen). Basert på våre analyser av hva som påvirker kunstnertettheten vet vi at kunstnere bosetter seg i kommuner der utdanningsnivået blant befolkningen er høyt, i kommuner med høy andel av besøksnæringer slik som butikker eller hoteller, i kommuner der innbyggerne i liten grad pendler for å komme på jobb, men samtidig steder der utpendlingen er høyere enn innpendlingen. I Fredrikstad har man en høyere utdanning enn gjennomsnittskommunen, antallet besøksnæringer er noe høyere enn gjennomsnitt og totalt sett har kommunen en netto utpendling av kommunen. De fleste av disse strukturelle kjennetegnene skulle tilsi at Fredrikstad er en attraktiv by for kunstnere. Basert på statistiske analyser kan vi regne oss fram til at Fredrikstad burde hatt 3,3 kunstnere per tusen innbyggere, noe som er på linje med det faktiske nivå. Kommunen utnytter altså sitt potensialet i arbeidet med å tiltrekke seg kunstnere. 6, 5,4 5, 4,4 4, 3,4 3, 2,9 Kunstnertetthet Kunstnertetthet Forventet 2, 1,5 1,, Tromsø Kristiansand Fredrikstad Drammen Sarpsborg Figur 3: Antall kunstnere per tusen innbyggere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 17
Statens kunstnerstipend er den viktigste ordningen for direkte støtte til kunstnere. Tildelingene gjøres på bakgrunn av en kvalitativ vurdering av kunstproduksjonen. Samlet SKS-tildeling til kunstnere bosatt i Fredrikstad var på nesten 3,2 millioner kroner i 216. Disse er fordelt på totalt 17 tildelinger. Samlet tildeling utgjør 4 kroner per innbygger og er 19 % under landsgjennomsnittet. Ser vi på tildelingene fordelt på hvor mange kunstnere som er bosatt i Fredrikstad, finner vi at samlet tildeling per kunstner er over 11 kroner. Dette er desidert høyest av de valgte kommunene. Kulturrådet mottok 11 søknader fra Fredrikstads-kunstnere i 216. 84 av disse fikk avslag. Innvilgningsprosenten (17 %) er litt under landsgjennomsnittet (19 %) og fylkesgjennomsnitt (18 %). 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 46,4 39,6 37,9 24,3 4,3 Tromsø Fredrikstad Kristiansand Drammen Sarpsborg Figur 4: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Kroner per innbygger. 14 12 11 635 1 8 8 678 8 583 8 59 6 4 2 886 2 Fredrikstad Kristiansand Tromsø Drammen Sarpsborg Figur 5: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Kroner per kunstner. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 21 211 212 213 214 215 216 Fredrikstad Norge Østfold Figur 6: Endring i antall kunstnere per 1 innbyggere for Fredrikstad, Østfold, hele landet. 18 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune
2. Kulturarbeidere Sysselsettingstall for kulturyrker kan fortelle noe om kulturlivet generelt i kommunen. Kulturyrker genererer i stor grad kulturtilbud lokalt. Flere steder jobbes det også målrettet for å styrke det kulturbaserte næringslivet. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Oversikten inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende, i både privat og offentlig sektor. Sysselsatte er registrert på arbeidsadresse. I Fredrikstad jobber 466 personer innenfor ulike kulturyrker. Av disse jobber 137 innen media, 152 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 177 personer jobber med kulturformidling, f.eks. museums- og bibliotekansatte, kulturskolelærere m.m. Andelen kulturarbeidere i Fredrikstad er 5,8 ansatte per tusen innbyggere. Dette er 36 % under landsgjennomsnittet. Generelt finner man flest ansatte innen kulturyrker i de større byene og regionsentrene. De største kulturaktørene i Fredrikstad hva gjelder antall ansatte er som følger: Norsk Rikskringkasting AS, Fredrikstad kino, Fredrikstad Blad AS, Fredrikstad Underholdning AS, Fredrikstad Kommune Hovedbiblioteket, Fredrikstad Museum, Fredrikstad Kommune Kulturskole, Måneproduksjoner AS, Gamlebyen Festivaldrift AS og Barnas Kulturhus AS. Dersom vi studerer antallet sysselsatte i lys av strukturelle forventninger, finner vi at Fredrikstad ikke innfrir disse i noen av kategoriene. Innen alle kategorier er det bare Sarpsborg av kommunene i utvalget som har færre sysselsatte innen kulturyrker. Andelen ansatte innen disse yrkene har samlet sett gått ned i Fredrikstad fra 28 til 214. Andelen som jobber innen media og kulturformidling har gått ned siden 28, mens andelen ansatte innen kunstnerisk produksjon har økt fram til 215, men har gått ned fra 215 til 216. På landsbasis har andelen gått ned med 3 % fram til 214 og fra 215 til 216, mens den i Østfold har gått ned med 4 % fram til 215 og med nesten 8 % fra 215 til 216. Utviklingen er beskrevet for årene 28-216. I 215 ble metodikken bak sysselsettingsstatistikken endret slik at tidsseriene ikke er sammenlignbare. 215 og 216 er igjen sammenlignbare. I tabell 9 og 1 presenterer vi en oversikt over hvor kulturarbeidere som jobber i Fredrikstad er bosatt, og motsatt, hvor kulturarbeidere bosatt i Fredrikstad jobber. Det er flere kulturarbeidere som pendler ut av Fredrikstad enn inn til kommunen. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 4,4 2,8 2,3 1,9,6 Kristiansand Drammen Tromsø Fredrikstad Sarpsborg Kunstnerisk Produksjon Kunstnerisk Produksjon Forventet Figur 7: Antall sysselsatte innen kunstnerisk produksjon per 1 innbyggere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 19
6 5 4 3 2 3,7 3,6 3,2 2,2 1,7 Kulturformidling Kulturformidling Forventet 1 Tromsø Kristiansand Drammen Fredrikstad Sarpsborg Figur 8: Antall sysselsatte innen kulturformidling per 1 innbyggere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. 7 6 5 4 3 2 1 3,2 3,2 2,8 1,7,8 Media Media Forventet Drammen Tromsø Kristiansand Fredrikstad Sarpsborg Figur 9: Antall sysselsatte innen media per 1 innbyggere i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. 12 1 8 6 4 Fredrikstad Norge Østfold 2 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Figur 1: Antall sysselsatte i kulturyrker per 1 innbyggere i Fredrikstad kommune, Østfold og hele landet i perioden 28-216. Metodikken for telling av antall sysselsatte ble endret i 215, noe som forklarer at vi ser et brudd i dataserien. 2 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune
3,5 3 2,5 2 1,5 Kunstnerisk Produksjon Kulturformidling Media 1,5 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Figur 11: Endring i antall sysselsatte per 1 innbyggere innen kunstnerisk produksjon (blå), kulturformidling (grønn) og media (grå) fra 28 til 216 i Fredrikstad. Metodikken for telling av antall sysselsatte ble endret i 215, noe som forklarer at vi ser et brudd i dataserien. Fredrikstad 369 Sarpsborg 3 Oslo 17 Hvaler 8 Moss 6 Halden 6 Råde 6 Andre 24 Sum 97 Tabell 9: Bosted for kulturarbeidere som jobber i Fredrikstad i 216. Fredrikstad 369 Oslo 99 Sarpsborg 29 Halden 8 Hvaler 6 Råde 5 Moss 5 Andre 27 Sum 179 Tabell 1: Arbeidssted for kulturarbeidere som bor i Fredrikstad i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 21
3. Museum Norsk kulturråd samler inn store mengder museumsstatistikk hver år. Det meste av dette er samlet inn for de store konsoliderte museene som ofte dekker flere kommuner. Statistikk for den enkelte museumsavdeling er primært avgrenset til besøk. Det er dette vi presenterer her. Fredrikstad Museum er det eneste museum i Fredrikstad kommune som inngår i vårt tallgrunnlag. Museet hadde et totalbesøk på 2 369 i 216. Av disse var 9 % barn på gruppebesøk, 3 % enkeltbesøk barn, 7 % gruppebesøk av voksne og 53 % enkeltbesøk av voksne. 65 % av de besøkende var betalende besøk. Det totale museumsbesøket tilsvarer på,3 besøk per innbygger. Det totale besøket er 88 % under landsgjennomsnittet. Det er også betydelig lavere enn det man strukturelt kan forvente av en by som Fredrikstad. Museum er imidlertid en spesiell kulturinstitusjon siden museer etableres på steder med en interessant kultur- eller naturhistorie. De strukturelle forventningene målt her tar utgangpunkt i en kommune som har en «gjennomsnittlig» interessant historie. Den sier da noe om hvilket besøk man kunne forventet. Vår oversikt inkluderer kun museer som rapporterer til Norsk kulturråd, det betyr at museer og lokale samlinger som ikke faller inn under Norsk kulturråds museumsdefinisjon, er utelatt. 1 48 1 87 Enkeltbesøk voksne Enkeltbesøk barn 6 23 1 888 Gruppebesøk voksne Gruppebesøk barn Figur 12: Totalt besøk på museer i Fredrikstad i 216 fordelt på type besøk. 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Annet Besøk Betalende Besøk Total Besøk Forventet,5 Kristiansand Tromsø Sarpsborg Fredrikstad Drammen Figur 13: Betalende besøk (blå) og annet besøk (grønn) på muséer i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Antall besøk per innbygger. 22 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune
4. Konserter Kategorien konserter tar utgangspunkt i konserttall fra de største billettselskapene i Norge: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket. Tidligere har vi også hentet inn tall fra TONO. Slike tall var ikke tilgjengelige i 216. Antall konserter solgt gjennom billettselskapene var på ca. 16 i 216. Det er hos de største billettselskapene registrert 255 konserter i Fredrikstad kommune i 216. Det utgjør 3,2 konserter per 1 innbyggere i kommunen og ligger 4 % over landsgjennomsnittet. Ser vi dette opp mot de strukturelle forutsetningene, finner vi at antallet konserter er litt høyere enn det man kan forvente i kommunen. Forklaringsmodellen forteller oss at gode konsertkommuner har følgende strukturelle trekk: lavt innbyggertall, høy andel besøksnæringer og høyt utdanningsnivå. Fredrikstad kommune har et høyere utdanningsnivå, en høyere andel besøksnæringer og et kulturhus, noe som trekker opp forventningen. Den samlede omsetningen knyttet til konsertene i Fredrikstad var på omtrent 1 millioner, som tilsvarer en omsetning på 126 kroner per innbygger. Dette er 58 % under landsgjennomsnittet. 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 4,4 3,2 2,9 2,4 1,3 Sarpsborg Fredrikstad Tromsø Kristiansand Drammen Konserter Konserter forventet Figur 14: Antall registrerte konserter per 1 innbyggere hos billettselskapene Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. 6 5 4 3 511 423 2 1 152 126 124 Kristiansand Tromsø Drammen Fredrikstad Sarpsborg Figur 15: Omsetning i kroner per innbygger knyttet til konserter registrert hos billettselskapene Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo, Hoopla, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 23
5. Kino Kino er det kulturtilbudet som størst andel av befolkningen benytter seg av. I følge SSBs kulturbarometer er kino også et tilbud som befolkningen benytter seg av på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer. I kinokategorien presenterer vi tall fra bransjeorganisasjonen Film og Kino. Totalt ble det vist 8 473 kinoforestillinger i Fredrikstad kommune. Dette utgjør totalt 16 forestillinger per 1 innbyggere og er 65 % over landsgjennomsnittet. Antallet forestillinger per innbygger i Fredrikstad har vært stabilt over landsgjennomsnittet. Fra 28 til 216 har antallet forestillinger per innbygger imidlertid hatt en nedgang på 14 % i Fredrikstad kommune, mens tilsvarende har holdt seg stabilt både på landsbasis og i Østfold. I løpet av 216 ble det vist 291 ulike filmer fra 36 ulike land. Sammenligner vi med de andre utvalgte kommunene, finner vi at Kristiansand er den kommunen med det bredeste kinomangfoldet målt både på antall ulike filmer og opphavsland. Fredrikstad har like mange ulike titler som Kristiansand, men færre ulike opphavsland. Totalt ble kinoen i Fredrikstad besøkt 299 334 ganger i 216. Dette gir et besøk på 3,7 per innbygger, 76 % over landsgjennomsnittet. Vi ser at kinobesøket har gått opp i de siste to år. De 1 filmene med flest besøk i Fredrikstad i 216 var som følger (besøk i parentes): Kongens nei (12 63), Et helt halvt år (1 26), Snekker Andersen og Julenissen (9 999), Børning 2 (9 95), Kjæledyrenes hemmelige liv (3D, norske stemmer) (8 433), Suicide Squad (3D) (7 935), Bridget Jones' Baby: Alle gode ting er tre (7 69), Istid: På Kollisjonskurs (3D, norsk tale) (7 595), Deadpool (7 16) og Rogue One: A Star Wars Story 3D (6 762). Våre statistiske analyser viser at det er mange strukturelle fakturer som påvirker kinotilbudet i en kommune og at slike faktorer har en høy forklaringsverdi. Et høyt innbyggertall er viktig, et høyt utdanningsnivå, en høy andel besøksnæringer, tilstedeværelsen av en høgskole og kulturhus samt en netto innpendling til kommunen. Generelt kan man altså si at det er store kommuner med sentrumsfunksjoner som har et godt kinotilbud. I tillegg til dette påvirker den kommunale pengebruken på kino tilbudet i en positiv retning. Fredrikstad har de fleste av disse kjennetegnene. Både innbyggertall, utdanningsnivået, antallet besøksnæringer og tilstedeværelsen av både høgskole og kulturhus skulle tilsi at kommunen hadde et godt kinotilbud. Utpendlingen av kommunen trekker i den andre retningen. Basert på de statistiske analysene, kunne man forventet seg et kinotilbud bestående av 83 forestillinger per tusen innbyggere. Dette er lavere enn den faktiske situasjonen, så Fredrikstad utnytter potensialet sitt godt på kinoområdet. Fredrikstad har også et høyere kinobesøk enn forventet. 14 12 1 8 6 4 2 13,7 112,3 15,8 85,6 65,4 Drammen Tromsø Fredrikstad Kristiansand Sarpsborg Filmfremvisninger Filmfremvisninger Forventet Figur 16: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per 1 innbyggere. Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. 24 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune
7 6 5,8 5 4 3 4,1 3,9 3,7 Kinobesøk Kinobesøk Forventet 2 1,5 1 Drammen Tromsø Kristiansand Fredrikstad Sarpsborg Figur 17: Antall kinobesøk per innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per innbyggere. Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Tabell 11: Antall forestillinger, titler, opphavsland og besøk i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Kommune Forestillinger Titler Opphavsland Besøk Drammen 8 933 25 29 395 543 Kristiansand 7 639 291 36 349 165 Tromsø 8 368 279 29 36 19 Fredrikstad 8 473 291 26 299 334 Sarpsborg 3 64 143 13 8 935 14 12 1 8 6 4 2 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Fredrikstad Norge Østfold Figur 18: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere. Fredrikstad, Østfold og landet i perioden 28-216. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Fredrikstad Norge Østfold Figur 19: Antall kinobesøk per innbyggere. Fredrikstad, Østfold og landet i perioden 28-216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 25
6. Bibliotek Bibliotek er en lovpålagt tjeneste for kommunene og er en viktig del av både kunnskapsog kulturpolitikken i Norge. Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunene og fungerer som en viktig møteplass. Her presenterer vi tall hentet fra Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Bokbestand og tilvekst Bokbestand og tilvekst i bibliotekene forteller noe om tilbudet ved det enkelte bibliotek. Det er likevel problematisk å sammenligne bokbestand og tilvekst på tvers av kommuner med svært ulike innbyggertall. Større kommuner har en større bokbestand totalt, men grunnet stordriftsfordeler trenger ikke bokbestanden per innbygger være så høy for at tilbudet skal være godt. Samtidig er ikke bokbestand noe entydig tegn på kvalitet. En høy bokbestand kan like gjerne skyldes at biblioteket har vært dårlige til å kassere bøker. Bokbestand og tilvekst er av nevnte grunner ikke en av indikatorene i Norsk kulturindeks. Folkebiblioteket i Fredrikstad kommune har per 1.1.216 en samlet bokbestand på 129 932 eksemplarer. Hvor mange ulike titler dette utgjør, har vi ikke oversikt over. Bokbestanden ved disse bibliotekene tilsvarer 1,6 bøker per innbygger. Av kommunene i utvalget har Tromsø, Kristiansand og Sarpsborg en høyere bokbestand enn Fredrikstad. Den samlede tilveksten ved folkebiblioteker i Fredrikstad var 9 895 eksemplarer av ulike typer medier. Dette utgjør,12 eksemplarer per innbygger, 39 % under landsgjennomsnittet. 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 3,4 2,9 2, 1,6 1,6 Tromsø Kristiansand Sarpsborg Fredrikstad Drammen Figur 2: Bokbestand per innbygger i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216.,25,2,19,18,15,12,11,1,8,5, Tromsø Kristiansand Fredrikstad Sarpsborg Drammen Figur 21: Tilvekst (antall) siste år for alle medier per innbygger i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. 26 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune
Besøk Samlet besøk ved folkebiblioteket i Fredrikstad kommune var 228 976 i 216. Dette tilsvarer 2,9 besøk per innbygger, 37 % under landsgjennomsnittet. Arrangementer på biblioteket i Fredrikstad trakk 3 217 deltagere. Arrangementsbesøket er 72 % lavere enn landsgjennomsnittet. Bibliotekbesøk er høyere i kommuner med kulturhus og høyskole, i kommuner med høyt utdanningsnivå og med høy andel arbeidsplasser i besøksnæringer. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek stor betydning for tilbudet og dermed for besøket. Fredrikstad kommune har et kulturhus og en høyskole, har høyt utdanningsnivå og en høy andel arbeidsplasser i besøksnæringer. Utgifter til bibliotek er omtrent 17 % lavere enn i gjennomsnittskommunen. Gitt Fredrikstads strukturelle forutsetninger, kunne man forventet at besøket var 4,9 ganger høyere enn innbyggertallet. Besøket er altså lavere enn forventet. Bibliotekbesøket i Fredrikstad har hele veien ligget under både lands- og fylkesgjennomsnitt, men har vært forholdsvis stabilt over tid. 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 8,2 5, 4,7 2,9 2,7 Tromsø Drammen Kristiansand Fredrikstad Sarpsborg Besøk Besøk Forventet Figur 22: Bibliotekbesøk (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Fredrikstad og utvalgte kommuner i 216. Antall besøk per innbygger.,25,2,15,1,5,,1,19,6,12,5,4,3 Kristiansand Drammen Tromsø Fredrikstad Sarpsborg Eksterne arrangement deltakere Egne arrangement deltakere Figur 23: Deltakere på arrangement i folkebibliotekene i 216 i Fredrikstad og utvalgte kommuner. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Fredrikstad Norge Østfold Figur 24: Antall bibliotekbesøk per innbygger. Fredrikstad, Østfold og landet i perioden 28-216. Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune 27
Utlån Det totale utlånet for alle medier i Fredrikstad var 356 746 i 216, derav var 229 834 førstegangslån og 126 912 fornyelser. Voksenlitteratur utgjorde rundt 142 54 utlån, mens barnelitteratur utgjorde 133925 utlån. De resterende utlånene var andre medier, som dvd-er, cd-er osv. Deler vi dette på antall innbyggere, finner vi at det ble lånt ut 4,5 eksemplarer per innbygger. Dette er 5 % over landsgjennomsnittet. Utlån i en kommune påvirkes først og fremst av kommunens utgifter til bibliotek samt andelen ansatte i besøksnæringer. Fredrikstad har en forholdsvis høy andel av ansatte i besøksnæringene, mens utgifter til bibliotek er lavere enn landsgjennomsnitt. Det faktiske utlånet er omtrent som forventet. Mens det forventede utlånet er 4,4 eksemplarer (bøker eller andre medier) per innbygger, er det faktiske utlånet 4,5 eksemplarer per innbygger. Fredrikstad har hatt en forholdsvis stabilt utvikling i utlånet. På landsbasis har utlånet sunket med 17 %, mens i Østfold har det sunket med 16 %. 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 5,8 5, 4,5 3,3 2,9 Kristiansand Tromsø Fredrikstad Drammen Sarpsborg Utlån Utlån Forventet Figur 25: Utlån i folkebibliotekene i 216 (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Fredrikstad og utvalgte kommuner. Antall utlån per innbygger. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Fornyelser Førstegangslån Fornyelser - Norge Førstegangslån - Norge Figur 26: Antall fornyelser og førstegangslån alle medier per innbygger. Fredrikstad kommune og hele landet i perioden 28-216. 6 5 4 3 2 1 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Fredrikstad Norge Østfold Figur 27: Antall utlån alle medier per innbygger. Fredrikstad kommune, Østfold, hele landet og utvalgte kommuner i perioden 28-216. 28 Norsk kulturindeks 217. Resultater for Fredrikstad kommune