Vannområde Referat fra møte i arbeidsgruppa i Møte: 24. januar 2017, Til stede: Tysvær kommune Marlin Øvregård Løvås X Haugesund kommune Ingrid Ebne Meldt forfall Haugesund kommune Svanhild Lygre Andersen X Karmøy kommune Peder Christiansen X Vindafjord kommune Harald Olav Stuhaug X Bokn kommune Anne Elisabet Askeland Meldt forfall Bokn kommune Kjell Arne Valentinsen X Fylkesmannen, Ørjan Simonsen X miljøvernavdelingen Fylkesmannen, Nono Dimby X landbruksavdelingen Sekretariat Sven-Kato Ege X 1
Sak 1 Godkjenning av referat fra forrige møte i arbeidsgruppa Vedtak sak 1: Arbeidsgruppa i godkjenner referatet fra møtet i arbeidsgruppa (1.11.17). Sak 2 Felles overvåking i Ryfylke og r 2017 Karl Otto Mikkelsen fra COWI presenterte fjorårets overvåking av vannforekomster i, og hensikten bak jobben som har blitt utført. Han gjennomgikk resultatene og tilstandsklassene som var gitt for innsjøene, elvene og bekkene. Videre gikk han litt bak resultatene, og diskuterte mulige årsaker til de ulike forekomsters tilstandsklasser. Karl Otto Mikkelsen påpekte viktigheten av å forstå at flere påvirkninger kan slå ut på kvalitetselementene. I praksis betyr det at den mest åpenbare påvirkningen ikke alltid ene og alene vil bestemme tilstandsklassen. Gjennom eksempelbilder viste Karl Otto Mikkelsen gode og dårlige elve- og bekkehabitater, slik at representantene fikk et visuelt inntrykk av hva som påvirker livet i vannet. Avslutningsvis forklarte konsulent hvordan man skal bruke disse resultatene i det videre arbeidet rettet mot tiltak. Han oppfordret kommunene til å ta tak i de vannforekomstene/nedbørfeltene som har kjente og få påvirkninger først. Det vil gjøre det lettere å starte på mer komplekse prosjekter siden. Sak 3 Kommunene informerer Tysvær kommune - Kommunen har søkt midler til en kartlegging av laks og sjøørret i Årvikelva. Kartleggingen vil gjelde både elfiske og undersøkelse av artenes habitatforhold. - Tysvær kommune har tidligere politianmeldt et forhold knyttet til ulovlig håndtering av gjødsel. Dette har blitt fulgt opp av politiet, som har forelagt foretaket en bot. - Gjennom lektor2-programmet skal elever fra Frakkagjerd ungdomsskolen ta vannprøver i Aksdalsvatnet. Bakgrunnen for elevenes undersøkelser, er forslaget om Aksdalsvatnet som ny drikkevannskilde. Vindafjord kommune - Det skal i februar, og muligens mars, gjøres en miljøkartlegging av gårdsbruk rundt Vatsvassdraget i regi av Aksjon Vatsvassdrag. - Kommunens koordineringsgruppe for vannforskriften skal ha møte i uke 5. Bokn kommune - Det er mye som skal skje fremover på Bokn. Det bygges blant annet et nytt vannverk. 2
Karmøy kommune - Man har avtalt med en skole at elevene skal utføre enkle undersøkelser i vann. Dette er i regi av lektor2-programmet. - Man har jobbet med en nydyrkingssak ved Hilleslandsvatnet. Status er at bonde får nydyrke hvor det allerede er spredeareal, men ikke på område der man ikke har spredeareal. - Forhåpentligvis får man rapporten om elvemuslingen i Blikshavnbekken snart. - Sammen med Friluftsrådet Vest har Karmøy kommune åpnet en bekk. I tillegg nevnte Ørjan Simonsen at vann-nett nå er operativt igjen. Sekretariatet forespurte ham om han kunne tenke seg å vise representantene i arbeidsgruppa det reviderte verktøyet på neste møte. Det sa han seg villig til å gjøre. Sak 4 Frivillige tiltak i landbruket på På bakgrunn av utvalgets vedtak ønsket man en leveranse fra arbeidsgruppen før neste utvalgsmøte, om mulighetene for økt gjennomføring av frivillige tiltak i landbruket. Sekretariatet presenterte «frivillige tiltak i landbruket» på Jæren gjennom en powerpointpresentasjon. Presentasjonen inneholdt litt om bakgrunnen for opprettelsen av prosjektet, organisering, finansiering, gjennomførte aktiviteter og prosjektledernes hovedoppgaver. I tillegg viste sekretariatet til Sunnhordland s arbeid for å få på plass en stilling som skal motivere bøndene til frivillige tiltak. Etter presentasjonen forklarte sekretariatet at det er avgjørende at man får avklart om det kan være aktuelt for kommunene å starte en prosess for å få på plass et slikt prosjekt. I et eventuelt forarbeid må man definere problemet/arealene i hver enkelt kommune. Videre bør man utarbeide en beskrivelse av prosjektet som kan dokumentere behovene for en stilling og stillingsbrøk. Sekretariatet vil kunne påta seg oppgaven med å utarbeide en slik prosjektbeskrivelse. Det ble åpnet opp for en diskusjon om hvorvidt man ønsker å ha en person som skal følge opp bøndene i regionen (frivillige tiltak i landbruket på ). Det ble påpekt at bakgrunnen for saken, foruten utvalgets bestilling, har dreid seg om en opplevd kapasitetsmangel for oppfølging av bønder i RMP-områdene hos kommunenes landbruksavdelinger. Marlin Øvregård Løvås poengterte at landbruk ikke ser på det som sin oppgave, eller har tilstrekkelig med tid til å drive utstrakt rådgivningsaktivitet blant bøndene. Man skal først og fremst opptre som kontrollorgan. Nono Dimby fra Fylkesmannens landbruksavdeling repliserte med at en eventuell prosjektstilling kan være både tids- og ressursbesparende for kommunene. I det la han at det forebyggende arbeidet vil kunne bety færre avvik og saker å følge opp for kommunen. Han nevnte også at det å få bøndene til å gjøre frivillige tiltak mot en økonomisk kompensasjon i forkant av en eventuell innstramming av gjødselhåndtering (ny gjødselvareforskrift), vil gjøre overgangen lettere. Ørjan Simonsen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling tilføyde at kommunene i årene som kommer, vil få store mengder overvåkingsdata fra ts overvåking. Disse vil utløse en hel del tiltak som kommunene skal følge opp. Han mente en slik stilling kan være med på å iverksette relevante tiltak, som på sikt skal bidra til at man når miljømålene. 3
Harald Olav Stuhaug var positiv, men usikker på et slikt prosjekt og stilling. Det begrunnet han i at det er allerede nå er mange å forholde seg til for bøndene. Det gjelder både i kommunen, men ikke minst andre eksterne sektormyndigheter/aktører som fører tilsyn med det enkelte bruk. En ny prosjektstilling kan dermed føre til sammenblanding og forvirring, som videre kan spre usikkerhet blant bøndene. Selv om han innrømmet at man helst skulle hatt enda mer tid til å følge opp RMP og bøndene i Vindafjord, så har man nok hatt større fokus på dette i Vindafjord kommune enn i de andre Haugalandskommunene. Det relateres til Vindafjords høye landbruksaktivitet og store arealer tilknyttet tilskuddsordningen RMP. Man er usikker på om kommunen vil se behovet for å være med på å delfinansiere en stilling, ettersom landbruksbudsjettet i kommunen er ganske stramt. Foruten dette, stilte Harald Olav Stuhaug seg positiv til at man jobber videre med en prosjektbeskrivelse, og pekte på at det finnes flere elveeierlag i kommunen som kan fungere som lokale strukturer i kommunens/prosjektets oppfølging av vannforskriften og RMP. Avslutningsvis måtte arbeidsgruppa gjøre seg opp en mening om man ønsket at t skal jobbe videre med prosjektet «frivillige tiltak i landbruket» på. Peder Christiansen påpekte at prosjektet har pågått over lang tid på Jæren, og at det jobbes med lignende prosjekter i Hordaland. Det er dermed naturlig at man også på tenker i samme baner. Samtlige av de kommunalt ansatte i gruppa var positive til å jobbe videre med prosjektet. Samtidig var det stor usikkerhet rundt både organisering av prosjektet/stillingen og finansieringen. Nono Dimby påpekte at det ikke er noe mål i seg selv å ha en identisk struktur og organisering som «frivillige tiltak i landbruket» på Jæren, fordi Jærens løsning ikke nødvendigvis vil være det beste for. Peder Christiansen eksemplifiserte dette ved peke på at det muligens ikke trengs en egen styringsgruppe for prosjektet, men at arbeidsgruppa tar seg av dette. Til forskjell fra Jæren, understreket også flere i gruppa at en konsulent tilknyttet landbruksrådgivningen kunne være aktuell. Som Harald Olav Stuhaug nevnte tidligere i saken, vil finansiering kunne bli den største utfordringen i realiseringen av prosjektet. Nono Dimby tydeliggjorde at ønsket om et slikt prosjekt må ligge hos kommunene. Det betyr også at kommunene må gå inn i prosjektet med en økonomisk forpliktelse. Hvis kommunene, i samarbeid med sekretariatet, utarbeider en grundig prosjektbeskrivelse vil det være grunnlag for å søke ekstern finansiering. Marlin Øvregård Løvås viste til at det er avgjørende at utvalget involveres i det videre arbeidet. Konklusjon: Arbeidsgruppa ble enige om at koordinator utarbeider en prosjektbeskrivelse. Det vil kreve en dialog med kommunene underveis. Foreløpig prosjektbeskrivelse vil tas opp i neste arbeidsgruppemøte for videre diskusjon. Da vil også representanter fra kommunenes landbruksavdelinger bli invitert. Den endelige prosjektbeskrivelsen vil så være en sak i neste utvalg. Vedtar utvalget å gå videre med prosjektet, vil dette løftes politisk. Da vil representantene i utvalget kunne ta dette med seg inn til sitt respektive utvalg. 4
Sak 5 Vannområdets disponering av egne midler til vannmiljøtiltak Sekretariatet informerte om status for ts egne midler. To prosjekter har vært diskutert på de seneste møtene i arbeidsgruppa. - Kunnskapskampanje rettet mot overvann - Heldagsseminar rettet mot anleggsbransjen/entreprenørforetak om sprengning og arbeid nær vann. Det er sistnevnte prosjekt som har vært mest aktuelt å jobbe videre med. I den forbindelse har sekretariatet vært i kontakt med Rogaland fylkeskommune. Det kom frem at et seminar knyttet til forskriften om fysiske tiltak i vassdrag kan være av interesse for hele fylket. Dermed vil det være naturlig at fylkeskommunen og Fylkesmannen utreder mulighetene for et slikt seminar. Et slikt seminar vil kunne avholdes på. Peder Christiansen henviste til diskusjonen i sak 4 «frivillige tiltak i landbruket på» og prosjektets finansiering, og om ikke ts penger kan brukes som en del av finansieringen av prosjektet. Ved å ha tilgjengelige «startmidler» vil det være lettere å initiere en finansieringsprosess hos de aktuelle kommuner, og hos andre som tenkes å kunne bidra inn økonomisk. Nono Dimby mente det ville være positivt med et spleiselag. Det virket å være en konsensus blant møtets kommunerepresentanter, om at dette er fornuftig bruk av ts midler. Vannområdeutvalget vil underrettes på neste utvalgsmøte om arbeidsgruppas forslag til bruk av midlene. Samtidig påpekte Kjell Arne Valentinsen at hvis det ikke avsettes midler til å avholde et seminar om arbeid i og nær vassdrag for entreprenører, vil dette kunne la seg gjennomføre mot en deltakeravgift. Videre oppfølging av et slikt prosjekt bør samordnes internt mellom arbeidsgruppas representanter. Konklusjon: Kommunene på ønsker at ts midler skal være en delfinansiering av «frivillige tiltak i landbruket på», såfremt prosjektet blir vedtatt av utvalget. En eventuell videre oppfølging av prosjektene «kunnskapskampanje overvann» og «seminar om entreprenørenes rolle og arbeid i og nær vassdrag» gjøres mellom kommunene. Sak 6 Sekretariatet orienterer På grunn av lite tid, ble representantene oppfordret til å lese punktene selv. 5
Sak 7 Møteplan for (2018) Dato, tid 28. februar Kl. 8.30-11.30 11. april Kl. 10.15-13.15 Utvalg/gruppe/seminar ol. Arbeidsgruppa i Vert/sted Tema/saker - Videre arbeid i prosjektet «Frivillige tiltak i landbruket på» 17. april Kl. 9.00-11.00 2. mai Kl. 13.00-16.00 22. august (muligens én uke senere) Kl. 10.15-13.15 13. september Kl. 8.30-11.30 2. oktober Kl. 9.00-11.00 14. november Kl. 10.15-13.15 3. desember Kl. 9.00-11.00 4. desember Kl. 13.00-16.00 utvalg Arbeidsgruppa i utvalg Arbeidsgruppa i utvalg Eventuelt: På grunn av lite tid, fikk ikke Nono Dimby informert om Fylkesmannens landbruksavdelings SMIL- og RMP-strategi under «eventuelt». Dette vil bli fremlagt på neste arbeidsgruppemøte. 6