Risikovurdering av kjemikalierommene i Laboratoriebygget Medisinsk Servicedivisjon v/direktør Helge Bøe har oppnevnt en gruppe skal foreta risikovurdering av de fire kjemikalierommene i Laboratoriebygget. Mandat: 1. Beskrive planlagt bruk av rommene... 1 2. Kartlegge og beskrive fysiske forhold... 2 3. Identifisere farer som kan oppstå... 3 4. Vurdere konsekvens av skader som kan oppstå... 3 5. Vurdere sannsynlighet og hyppighet... 3 6. Beregne risiko... 3 7. Vurdere risikoreduserende tiltak (sjekk mot tidligere utført arbeid)... 3 8. Konklusjon og anbefalinger mht om rommene kan brukes til det de er planlagt for... 3 Tidsfrist: 15. april 2011. Medlemmer oppnevnt av Helge Bøe Lars Fauske, MGM (leder) Torunn Totland, LKB Sissel Wahlstrøm, HMS Nina Kildedal, HVO i MSD Elin Theodorsen, HVO UiB/Lab-bygg Representant fra Teknisk avdeling (Geir Brügger kommer med navn) Kommentar / endring Navn: Roald Sæhle Gruppen ønsket at Universitetet skulle være representert i større grad, så vi valgte å knytte til oss Kjetil Aursland fra HMS-avd. UiB. 1. Beskrive planlagt bruk av rommene 1.1 Rom 9290, brennbare væsker Kalt risikoavfall på de første tegningene. Dernest foreslått som lager for uåpnede flasker av brannfarlig væske. En kombinasjon av disse er beskrevet i rapporten fra Gruppe 8 (bruk av farlige kjemikalier i Laboratoriebygget) fra 13/1-2009. 1.2 Rom 7285, Syre- base-rom Kalt syrer på de første tegningene. Lager for uåpnede flasker med syrer og baser.
1.3 Rom 1012, Spritrom Lager for uåpnede flasker med etanol og isopropanol. 1.4 Rom 1170, stort kjemikalierom, brennbare væsker Lager for uåpnede flasker, brannfarlig væske. 2. Kartlegge og beskrive fysiske forhold 2.1 Etasje 9, rom 9290, 10.2 m2. Branndør. Branntetting ved rør. Branndetektor, sprinkleranlegg. Ventilasjonen, golv og tak går rett ut. Undertrykk i rommet (120 m3/t inn 160 m3/h ut). Viftemotor er plassert i teknisk rom tvers over korridor og luften kastes ut på vegg mot uteplass i nivå med 8. etasje. Ventilasjon er ikke koblet til nødstrøm. Ventilasjonsviften er koblet til SD-anlegget men det er pr. i dag ingen etablert rutine for rask handling ved registrering av stopp i ventilasjonen. Rommet er innredet med hyller med låsbare gitterdører (til nye kjemikalier) på en side og hyller uten dører (til avfall) på den andre siden. Armatur og lysbryter er av vanlig (ikke gnistsikker) type. Rommet er forsynt med øyespyler, kum med rennende vann, informasjonstavle (med info om rom-instruks, romansvarlig og inkompatible kjemikalier). Her finnes også brannteppe, diverse verneutstyr og utstyr til oppsamling ved kjemikaliesøl. 2.2 Etasje 7, rom 7285, 10.0 m 2. Branndør. Branntetting ved rør. Branndetektor, sprinkleranlegg. Rommet er fylt opp med spesialskap (ventilerte) for syrer og baser. "Ut-luften fra spesialskapene blir ført inn på byggets hovedventilasjonen i området, som igjen har avkast over tak i etasje 10. Hovedventilasjonen er koblet på nødstrøm (men kapasiteten vil redusereres til 25% ved utfall av nettstrøm)". Ventilasjonsviften er koblet til SD-anlegget men det er pr. i dag ingen etablert rutine for rask handling ved registrering av stopp i ventilasjonen. Armatur og lysbryter er av vanlig (ikke gnistsikker) type. Rommet er forsynt med øyespyler, nøddusj, kum med rennende vann, informasjonstavle (med info om rom-instruks og romansvarlig. Her finnes også brannteppe, diverse verneutstyr og utstyr til oppsamling ved kjemikaliesøl. 2.3 Etasje 1, rom 1012, 8.1 m 2. Branndør. Branndetektor, sprinkleranlegg. Rommet er fylt opp med ventilerte kjemikalieskap. Viftemotor er plassert i rommet. Ventilasjon er ikke koblet til nødstrøm. Ventilasjonen går rett ut til gate utenfor.ventilasjonsviften er koblet til SD-anlegget men det er pr. i dag ingen etablert rutine for rask handling ved registrering av stopp i ventilasjonen. Armatur og lysbryter er av vanlig (ikke gnistsikker) type. Rommet er forsynt med informasjonstavle (med info om rom-instruks og romansvarlig. Her finnes også brannteppe, diverse verneutstyr og utstyr til oppsamling ved kjemikaliesøl. 2.4 Etasje 1, rom 1170, 25.1 m 2. Branndør. Branndetektor, sprinkleranlegg. Ventilasjonen, golv og tak går rett ut til gate utenfor. Luft suges fra tenisk rom innenfor. Spjeld i kanal mellom rommene skal lukke seg automatisk ved brann (smeltesikring). Viftemotor er plassert i rommet. Ventilasjon er ikke koblet til nødstrøm. Ventilasjonsviften er koblet til SD-anlegget men det er pr. i dag ingen etablert rutine for rask handling ved registrering av stopp i ventilasjonen. Rommet er innredet
med hyller med låsbare gitterdører (til nye kjemikalier). Armatur og lysbryter er av vanlig (ikke gnistsikker) type. Rommet er forsynt med øyespyler, kum med rennende vann, informasjonstavle (med info om rom-instruks, romansvarlig og inkompatible kjemikalier). Her finnes også brannteppe, diverse verneutstyr og utstyr til oppsamling ved kjemikaliesøl. Det ble i byggeprosessen satt inn en oksygenalarm i rommet. Denne er havnet bak et låst gitterskap. Den er koblet til SD-anlegget men det er pr. i dag ingen etablert rutine for rask handling ved alarm. En situasjon med så mye kjemikaliedamp at oksygenet kommer under en faregrense er lite tenkbar. Her skulle heller vært en detektor som reagerer på små mengder kjemikalier / løsemidler. Slike finnes. De neste punktene i mandatet: 3. Identifisere farer som kan oppstå 4. Vurdere konsekvens av skader som kan oppstå 5. Vurdere sannsynlighet og hyppighet 6. Beregne risiko 7. Vurdere risikoreduserende tiltak (sjekk mot tidligere utført arbeid) Alle disse er dekket i eget dokument: ROS-analyse av kjemikalierommene april 2011 8. Konklusjon og anbefalinger mht om rommene kan brukes til det de er planlagt for 8.1 Noen mangler i rutiner og systemer ble oppdaget ved denne gjennomgangen 8.1.1 Rot På rom 1170 var det plassert ting som ikke skal være i rommet (kasserte apparater pluss noen tørrkjemikalier). Etter kontakt med eierne er det meste av dette fjernet. 8.1.2 Renhold Noen av rommene så ikke ut til å ha vært vasket på lenge. Ved kontakt med hospitalvert, som igjen snakket med vaskepersonalet, kom det frem at det hadde vært noen misforståelser om nøkler etc. Nå skal dette være ordnet og golvvask skal følge denne rutinen: Rom 9290: Daglig vask Rom 7285: Ukentlig vask Rom 1012: Månedlig vask Rom 1170: Månedlig vask 8.1.3 Avfallstømming Brannfarlig avfall i rom 9290 tømmes i dag 2 ganger pr. uke. Vi har sjekket med portørformannen at hyppigheten kan økes hvis det er påkrevet (uten ekstra kostnad). Gruppen vil i en 14-dagersperiode fra og med 5. mai 2011 sjekke daglig avfallsmengde i rommet for å se om det er behov for oftere tømming. Resultatet av dette vil bli formidlet til divisjonsdirektør.
8.1.4 Utnevning av romansvarlige Det stod oppslag på tavlene i de ulike rommene om hvem som var romansvarlige og for hvilket tidsrom. I følge listene var de nevnte personene ansvarlige frem til 31/12-2010. Det er tydelig at det ikke foreligger noen rutine for å fornye disse vervene 8.1.5 Opplæring Hvis noen knuser en flaske med et giftig / brannfarlig kjemikalium føler vi oss ikke trygge på at flertallet av brukerne vet hvordan de skal bruke kjemikalieoppsamlingsutstyret. Det burde sannsynligvis vært gitt noe opplæring i dette. 8.1.6 Teknisk alarm (SD-anlegg), rutiner Vi har forstått det slik at viftene fra alle de 4 rommene og oksygenalarmen i rom 1170 er koblet til SD-anlegget, - men at det ikke er utarbeidet noen rutiner for rask reaksjon ved teknisk avdeling hvis noen av disse alarmene utløses. Man kan da lett se for seg at et slikt rom kan bli stående i lengre tid uten ventilasjon f. eks. i en ferietid. - Her bør det sørges for rutiner som sikrer at slike feil blir raskt utbedret! 8.2 Detektor Som nevnt i omtalen av rom 1170 ble det der i byggeprosessen satt inn en oksygenalarm i rommet. En situasjon med så mye kjemikaliedamp at oksygenet kommer under en faregrense er lite tenkbar. Her skulle heller vært en detektor som reagerer på små mengder kjemikalier / løsemidler. Det samme gjelder kanskje også for rom 9290. Slike finnes. Et eksempel: TVOC, pris rundt kr. 30 000 (Lambrechts Instruments). 8.3 Sikkerhet mot gnister Ved vurdering av brannsikkerhet utført av Skansen Consult under byggeprosessen ble ikke gnistfrie elektriske armaturer og brytere påkrevet på grunn av den gode ventilasjonen. Det ble derfor montert vanlig elektrisk utstyr (brytere og armaturer). Viftemotoren i rom 1012 er gnistfri men dette gjelder ikke viftene til rom 1170 og den i kanalen fra 9290. En ev. eksplosjon i den sistnevnte vil da komme i teknisk rom over gangen for kjemikalierommet. En situasjon med utfall av ventilasjon ble ikke beskrevet vurderingen fra Skansen Consult. Hvis vi tenker at laboretoriebygget skal være i drift i minst 50 år og at kjemikalierommene etter all sannsynlighet vil bli mer og mer fylt opp er det ikke helt utenkelig at en kombinasjon av en lengre viftestans og lekkasje av eksplosiv damp en gang kan oppstå. Hvordan går det da ved lystenning eller igangsetting av viften? Hvis man velger å satse på at ventilasjonen alltid går vil det være desto viktigere å få gjort noe med forholdet som er nevnt i punkt 8.1.6.
8.4 Oppsummering av anbefalte tiltak Hvis avfallsmengden i rom 9290 (som nå skal kontrolleres i 2 uker) tilsier hyppigere henting enn 2 ganger pr. uke må dette vurderes. Avfall av løsemidler bør ikke stå i rommet mer enn 1 døgn og spesielt ikke over helg. Det er større sjanse for lekkasje fra avfallskanner som har vært åpnet enn fra nye flasker. Brukerne bør være drillet i bruk av verneutstyr og kjemikalieoppsamlings-utstyr. Det bør utarbeides rutiner ved Teknisk Avdeling for respons ved alarm fra kjemikalierommene. Det må finnes rutiner som sikrer at det til enhver til er utpekt romansvarlige og at disse fungerer i sine verv. Det bør monteres detektorer som reagerer på små mengder kjemikalier i luften (koblet til alarm) på rom 9290 og 1170. 5. mai 2011 Lars Fauske leder av arbeidsgruppen