VI BYGGET SKIPENE - om skipsbyggingsindustrien i Haugesund
HER LIGG VÅR EIGEN GILDE BY (På sildabein e byen lagt) Og byen vaks for kvart eit år. Her bygdest mang ei fine skuta, som strauk til havs når det vart vår i byens soga no dei står. Det gjeng med damp, så gneistar spruta, halli, hallo, halla, for flåten vår hurra! Med Norges flagg i topp i dag: Hurra for byens sjømanns-lag. Lars Meling
Innhold Forord 9 Karmsund Skibsbyggeri 10 Hauges Jernskibsbyggeri Verftets historie 12 Skipenes historie 16 Haugesund Mekaniske Verksted Verftets historie 22 De som jobbet der, HMV 32 Skipenes historie 40 Haugesunds Slip Verftets historie 106 Skipenes historie 110 Brødrene Lothe Verftets historie 140 Skipenes historie 146 Kilder 190 Litteraturliste 190 HMVs verftsliste 191 Haugesunds Slips verftsliste 193 Brødrene Lothes verftsliste 194 7
KARMSUNDS SKIBSBYGGERI & DOK A/S Karmsund Skibsbyggeri & Dok Under første verdenskrig hadde rederne i Haugesund planer om å bygge et gigantisk skipsverft ved Salhus. Rederne hadde opsjon på å kjøpe et område på 180 mål, inkludert en kilometer med strandlinje. Det nye verftet kunne blitt Haugesunds svar på Gøtaverken. Faar Haugesund Vestlandets største skibsbyggeri? Et konsortium har kjøpt tomter til anlæg av dok, slip o.s.v. Et konsortium bestaaende av byens skibsredere har kjøpt 1 km. strandlinje nordenfor Salhus paa fastlandssiden med tilliggende holmer og skjær. Der skal anlægges tørdok og slip og moderne skibsbygningsverksted. Anlægget blir saa stort, at de største her i byen hjemmehørende skibe ogsa Amerikalinjens vil kunne doksettes. 1 Den 11. mai 1916 hadde byens aviser store oppslag om planene for det nye skipsverftet ved Karmsundet. Bak disse storslåtte planene sto kjente skipsredere som Knut Knutsen O.A.S., H.M. Wrangell og T.H. Skogland. Det nye skipsverftet, Karmsund Skibsbyggeri & Dok A/S, skulle kunne bygge skip opp til 15.000 tonn. Det var svært mye den gang. I følge avisene hadde enkefru Lande allerede solgt det nødvendige tomtearealet, og planeringsarbeidet skulle starte i nærmeste fremtid. Men ting tok tid også i 1916. I Europa raste første verdenskrig, og norske redere tjente seg rike på å være krigens fraktemenn. Først to år senere, nærmere bestemt den 18. mai 1918, ble det invitert til aksjeinnbydelse i det nye storverftet. Planene var ikke blitt mindre i løpet av de to årene. Mens man i 1916 snakket om 15.000- tonnere, skulle det nye verftet nå ha kapasitet til bygging av 2 skip på 18.000 t. dw., 2 skip på 12.000 t.dw. og flere skibe paa 6.000 tons og derunder. Og det på en gang. Det var ikke små dimensjoner en så for seg for det nye verftet. Ferdig planert ville verftet ha et areal på 180 mål med en kailinje på mellom 800 og 900 meter. Formålet med disse enorme planene var ikke bare et fromt ønske fra den lokale rederstanden om å tilføre byen sårt tiltrengte arbeidsplasser. Det viktigste motivet for å bygge et storverft i Haugesund var at rederstanden fryktet at de ikke ville få hånd om nok tonnasje når krigen tok slutt. I aksjeinnbydelsen kunne en blant annet lese følgende: Norge har under krigen mistet en stor del av sin tonnage og skibsprisene er steget optil 1000 prosent. Dertil kommer at det er vanskelig at faa exportlicence for den i utlandet bestilte tonnage. Forholdene blir visstnok ikke stort bedre etter krigen, thi man maa gaa ut fra, at utlandet ikke vil gi exportlicence for tonnage til de neutrale, føren de har erstattet sine egne tab. I Norge vil det bli vanskelig at faa den tapte tonnage erstattet, thi skibenes størrelse er ogsaa tiltat i den sidste tid, saa at de fleste av vore skibsbyggerier er sterkt begrenset med hensyn til størrelsen av skibe, som kan bygges. 2 Under første verdenskrig hadde skipsrederne i Haugesund store planer om å bygge landets største skipsverft her langs Salhus. 10
KARMSUNDS SKIBSBYGGERI & DOK A/S Frykten for at norske redere ikke ville bli prioritert ved utenlandske verft når krigen sluttet, var ikke ubegrunnet. Det mange norske redere hadde fått erfare under første verdenskrig, var nemlig at amerikanske myndigheter overtok kontrakter som utenlandske redere hadde under bygging i USA. Da USA kom med i første verdenskrig fra sommeren 1917, fikk stats-eide US Shippingboard tillatelse til å overta skip som var under bygging ved amerikanske verft. Mange norske redere ble regelrett fratatt sine skip i 1917, deriblant Knut Knutsen O.A.S. og B. Stolt-Nielsen. Norske redere måtte gjennom lange rettssaker før de fikk erstatning for tap de hadde blitt påført. Hvis planene hadde blitt realisert, kunne Karmsund Skibsbyggeri & Dok A/S blitt Haugesunds svar på Gøtaverken i Gøteborg. I aksjeinnbydelsen sto det blant annet følgende om selskapets Selskapets formaal er at anlægge et fuldt moderne, stort skibsbyggeri med maskinværksteder, tørdok og slipper, at bygge og reparere skibe for egen eller andres regning, samt naar forholdene tilsiger det, sælge egne skibe, at istandbringe overenkomster med andre værksteder om arbeide i det øiemed i størst mulig utstrekning at fordele og specialisere tilvirkning av enkelte dele, samt av størrelser og typer at skibe (Standardisering). Aksjekapitalen skulle være på minimum 2 og maksimum 3 millioner kroner. Da aksjeinnbydelsen ble lagt ut i mai 1918, var minimumskapitalen på 2 millioner kroner allerede garantert. Deler av aksjekapitalen, nærmere bestemt 500.000 kroner, skulle brukes til å kjøpe det store tomteområdet. Dette tomteområdet hadde de opsjon på å kjøpe. Øverst på listen over de som innbød til aksjetegning var Rich. Amlie, Knut Knutsen O.A.S., T.H. Skogland, David Tjøswold og H.M. Wrangell. Med noen få unntak sto hele rederstanden i Haugesund bak planene om et nytt stort verft. Den 11. november 1918 var første verdenskrig over. 915 norske handelsskip hadde forlist i løpet av de fire krigsårene. 71 av de 915 skipene var fra Haugesund. De mange forlisene gjorde at det ble stor mangel på tonnasje både under og etter krigen. Ratene holdt seg derfor høye i nærmere to år etter krigens slutt. Fra høsten 1920 stupte imidlertid både ratene og skipsprisene. Hva som gjorde at planene om et nytt storverft ikke ble realisert er ukjent. I februar 1920 fikk aksjonærene tilbud fra selskapet om å få pengene tilbake. Begrunnelsen var..at Selskapet paa grund av forskjellige vanskelige omstendigheter ikke var kommet i gang. 3 I all stillhet ble planene om et storverft ved Salhus gravlagt for godt. 11
HAUGES JERNSKIBSBYGGERI Hauges Jernskibsbyggeri Det minste av våre skipsverft i Haugesund er Hauges Jernskibsbyggeri. Verftet ble etablert i 1907 under navnet Hauges Skibsbyggeri og Patentslipp av skipsbygger John Hauge og hans sønn, ingeniør Alexander Hauge. Verftet lå østsiden av Hasseløy, der hvor Haugesund Motorbåtforening i dag har sitt flytebryggeanlegg. Det nye skipsverftet gikk til anskaffelse av en patentslipp fra et nedlagt skipsbyggeri i Grimstad. Den nye patentslippen kunne ta skip på opp til 3.000 tonn dødvekt. Avisen Haugesunderen dekket begivenheten da det første skipet ble dratt opp på den nye slippen i januar 1908. Under hurraer og salutt ble damper Mercur onsdag trukket opp på Hauges nye slipp. Alt gikk utmerket. Takket være den nye patentslippen fikk verftet mange oppdrag. I 1911 var Hauges Skipsbyggeri og Patentslipp det største verftet i byen med 100 ansatte. 4 Som en liten kuriositet kan det nevnes at Hauges Skipsbyggeri og Patentslipp var det første verkstedet i Haugesund som fikk sveiseapparat. I mai 1910 ble byens aviser invitert til en demonstrasjon av nyvinningen: Etter den oppvisning som i går ble foretatt med det nye sveiseapparat, må man slutte at det vil spille en stor rolle for skipsfarten ved reparasjon av propeller, kjeler etc. Acetylengass blandet med syre er det som frembringer den sterke hete som muliggjør den hurtige prosess. 5 Hauges Skibsbyggeri og Patentslipp fikk ingen lang levetid verken som reparasjonsverft eller skipsbyggeri. Verftet fikk sin første kontrakt sommeren 1913 på bygging av to små rutebåter. Rederiet som kontraherte de to båtene var Nordre Bergenshus Amts Dampskib. I 1919 endret selskapet navn til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. I løpet av Hauges Skipsbyggeris korte karriere som skipsbyggere ble det bygget fem skip. Samtlige skip ble bygget for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. De to første rutebåtene fikk navnet Florøy og Vaagsøy og ble overlevert rederiet i 1914. Båtene var 34 bruttotonn og hadde en lengde på 63 fot. I 1917 trakk skipsbygger John Hauge seg fra virksomheten og overlot verftet til sønnen. I september samme år ble verftet gjort om til et aksjeselskap. Det ble i går holdt konstituerende generalforsamling i A/S Hauges Jernskibsbyggeri, som har overtatt og fortsetter det av hr. skibsbyggmester J. Hauge hittil drevne skibsbyggeri og mekanisk verksted. Som selskapets adm. direktør er ansatt hr. ingeniør Alexander Hauge. 6 Hauges Jernskibsbyggeri, ca. 1913. I forgrunnen ser vi D/S Imbs, tilhørende Gjerdsjø & Bakkevig. Til høyre for den ligger fiskebåten Resolut, tilhørende B. Stolt-Nielsen. På slippen ligger D/S Corona, tilhørende H.M. Wrangell & Co. 12
HAUGES JERNSKIBSBYGGERI Merkelig nok ble det ikke bygget flere skip ved Hauges Jernskibsbyggeri under første verdenskrig. Først i 1922 ble byggenummer tre overlevert Fylkesbaatane. Båten var nesten lik de to første båtene og fikk navnet Kvamsøy. Byggenummer fire er den mest kjente av de fem båtene som ble bygget ved Hauges Skibsbyggeri. Båten fikk navnet Svanøy og ble overlevert rederiet i juni 1925. Med sine 75 bruttotonn og en lengde på 75 fot, var Svanøy litt større enn de tre første båtene. Noen år senere ble Svanøy forlenget til 89 bruttotonn. 80 år etter at Svanøy forlot Haugesund som en hvit vakker svane, kom den tilbake som et rustvrak. Båten står nå ved Killingøymoloen og ruster videre i påvente av en mulig restaurering. Den siste båten som ble bygget ved Hauges Jernskibsbyggeri fikk navnet Måløy. Båten ble overlevert i mai 1930. Måløy var 97 bruttotonn og hadde en lengde på 83 fot. Etter overleveringen av Måløy i mai 1930 ble det stille ved Hauges Jernskibsbyggeri. Først i mars 1933 ble det på nytt liv ved verftet da noen av de tidligere formennene fikk leie virksomheten. 7 Så sent som i 1934 ble det meldt at verftet hadde rundt 25 ansatte. Det var imidlertid Bergen Privatbank som hadde kontrollen med verftet. Til tross for at tidene bedret seg på slutten av 1930-tallet, besluttet banken i 1937 å selge anlegget med maskiner og utstyr til Fredrikstad skipsopphugning. 8 Haugesjøen sett mot vest ca. 1916. På sjøen ligger et stort damskip tilhørende B. Stolt-Nielsen. 13
HAUGES JERNSKIBSBYGGERI Motorskipet Kvamsøy glir ut fra beddingen til Hauges Jernskibsbyggeri våren 1922. Maaløy forlater Haugesund i 1930 for å settes inn i rutefart for Flykesbåtane i Sogn. 14