R s M E L D I N A G 1993 FISKERIRETTLEDEREN.I VESTVAGØY
190 Hacsesand!OY /85 210 151 67 IJ1 o IO 65 'Skarv~oman 152 2 FLAKSTAD/,,. fj. Rorbucamping (Sevbetjent)' 105 /"! i i -.j. I i.j,. i 250 / 3~2 Eng~ 170: '.. Svarvan 'Buho~..,A :':'~osken!j \ JSO S\<:.arhom 321 171 U9 JJ!
INNHOLDSFORTEGNELSE. KORT OM VESTVÅGØY side 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 4 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen 5 3.4. Avedende virksomhet 6 3.5. Utvikingstrekk/Foketaet 6 3. 6. Foketaet 8 9 4. FISKEFLÅTEN 4.. 1.. Merkeregisteret O 4.. 2. Utvikingstrekk O 4.3. Fåtens beskjeftigesejfiskeriaktivitet 11 4.4. Konsesjoner i fiske i 1993 12 13 5. FISKEINDUSTRIEN/FOREDLINGSLEDDET 5.1. Fiskebedrifter 14 14 6.. RÅSTOFFSITUASJONEN/ILANDFØRT KVANTUM 6.1. Fiskesag 15 15 7. HAVBRUKSNÆRINGEN 7.2. Konsesjoner/tiateser 16 16 8. ANNEN VIRKSOMHET 8.3. Kystoppsyn 17 8.5. Fiskeri utdanning 17 17
- KORT OM VESTVÅGØY Vestvågøy kommune igger midt i Lofoten og med sine 10.630 innbyggere er det den 5. største i Nordand fyke og den største i Lofoten og Vesteråen, den er Nordands største fiskeri- og andbrukskommune. Godt over havparten av innbyggerne bor angs hovedveien Fyge-Leknes-Gr~vda-Bastad; Kommunen er et Norge i miniatyr, for det meste omkranset av stupbratte fje som går rett i sjøen, innenfor er det fate bygder og fjorder,med homer og. skjær. Med andre ord: vill OG VAKKER Steder med mottaksanegg for fisk er: Bastad, Stamsund, Steine, Ure, Mortsund, Tangstad, Eggum, Vestresand og Keivan. Bastad og Stamsund har fietanegg. Leknes er kommunens administrasjonssted med fypass (20. min. fra Bodø), et meget godt utbygd skoetibud for videregående og b.a. Teesenter og administrasjon for Lofoten Trafikkag A/S. Regionsykehuset for Lofoten igger på Gravda, her er også Nordand Fiskerifagskoe med et godt utbygd skoetibud på fere pan, samt teematikkstudio. Skoen driver også sikkerhetsoppæring for fiskere. På Ure igger senteret for havbruksteknoogi - Lofiab A/S. Stamsund er knutepunktet for hurtigruta (snaut fire timer fra Bodø) og godstransport. Her har også Lofoten Tråerrederi A/S, med andets største ferskfisktråerfåte, sin administrasjon. Vestvågøy Kystrederi, er eier av kommmunens eneste autoinebåt, og har også sin administrasjon i Stamsund. Store deer av godstransporten skjer også over Gravda og Leknes havn.
2- SAMMENDR.AG Vestvågøy Leknes. fiskerikontor har tihod i 3. etasje i rådhuset på Kontoret har 3 faste stiinger som for tiden er bemannet sik: Fiskerirettederjutvagsformann for Lofotoppsynet Knut Markussen. Konsuent Inger Ann Zakariassen. Kontorfumektigvikar Ann-Karin Pedersen. Kontoret har et godt samarbeid med andre offentige organer i kommunen, og er nært knyttet ti andbruks- og næringsetatene. 3 av fiskerinemndas medemmer er også medem av andbruksnemnda, og samtige er medem av Hovedutvaget for næringssaker. Vi har også et meget godt samarbeid med Garantikassen for fiskere, Norges Fiskarag og Fiskernes Gjensidige Trygdeag under deres årige informasjonstur i Lofotsesongen og eers i året. De senere år er kvoter og fiskestopp bitt vanig, og da er et godt samarbeid meom etatene bitt et krav for å få tingene ti å fungere best muig. Dette innebærer også at kontakten med Norges Råfiskag må være god. Nye krav ti sikkerheten på de mindre fartøyene har også gjort at samarbeidet med Skipskontroen har vært sterkt økende. 3 I mai ~93 dro Hans med sin arbeidsstokk på en ukes kursing i Hardanger. Rasten av Norges Rettedningstjeneste var også med.
3- SYSSELSETTING 3.1. FISKERMANNTALLET Anta fiskere i Vestvågøy. pr. 31.12.93, fordet på poststeder. Gjennomsnittsader Kretser Bad A Bad B Bad A Bad B Bastad 6 90 65,3 38,2 Fyge 33 45,0 42,5 Gravda 9 100 64,6 39,9 Leknes 5 43 61,0 39,3 Vestresand 9 14 67,9 44,5 Bøstad 6 87 68,2 37,7 Smedvik 3 10 68,3 39,7 Mortsund 2 7 68,0 36,4 Sennesvik 6 19 70,5 45,9 Stamsund 7 70 63,2 38,3 Vaberg - 19-48,6 Totat 1993 54 492 64,2 41,0 Totat 1992 41 527 69,7 42,4 KOMMENTARER: Etter å ha oppevd en økning i anta personer på Bad B går det nå nedover igjen. Dette skydes devis at en de personer er gått over på Bad A p.g.a. nedgang i aktivitet kombinert med høy ader. At gjennomsnittsaderen på Bad A er gått ned ti ca. 65 år, samt at denne også har sunket på Bad B kan tyde på at aktiviteten i fiskeriene i dag er så høy at fere av de edre føer seg utsitt og ikke karer å føge med enger. 4
3.2 SYSSELSETTING I FOREDLINGSLEDDET Heårsansatte + sesongansatte Heårsansatte Sesongansatte Tis. Tis. kvinner menn kvinner menn heårs. sesong Bastad 25 59 21 104 84 125 Stamsund 35 32 40 56 67 96 Steine 3 21 24 U re 2 O 12 Mortsund 4 6 4 6 Tangstad 5 6 Vestresand 2 2 8 2 10 Keivan 3 3!Totat 1993 i 60 98 i!totat i i 69 213 i i i 158 i i 282 1992 45 85 84 220 130 304 Kommentarer: Eggum har mottaksstasjon, som drives av Jentoft A/S, og de ansatte går derfor under Bastad. Lofot-Deikatesser A/S i Stamsund syssesetter ca. 10 personer. En stor de av arbeidsstokken på fietfabrikken er kvinner, i tiegg er mange kvinner i sesongarbeid ved omegging av satfisk og ved inntaking, sortering og pakking av tørrfisk og guano. Som en kan se av tabeen har antaet sesongsansatte gått noe ned, mens vi har en positiv øknin g på heårsansatte. 5
3.3 SYSSELSETTING I OPPDRETTSNÆRINGEN r::- Hetidsansatte 11 sesongansatte ~~ Totat ~ Totat bji :: 11 :: 3.4 AVLEDENDE VIRKSOMHET 3.4.1 Sipper og Mekaniske Verksted.!steder Ant. anegg Bastad 2 Mortsund Haugen (Vaberg) Finstad (Stamsund) ITis. 5 Kommentarer: Lofoten Tråerrederi A/S i Stamsund driver i tiegg eget mekanisk verksted for sin fåte, samt ossetermina og isanegg~ Under normae forhod beskjeftiger rederiet ca. 85 personer (ink. fast avøsermannskap) på heårsbasis. 6
3.4.2 Annen fiskerireatert virksomhet. Navn sted Ant.anegg Lofoten Fiskeriservice Vestresand Lofiab A/S Leknes Fåteservice Bastad Kemers Norske Gravda Havbruksservice Gravda Johansen's Garnservice Gravda Eektro Verkstedjforr. Bastad/Leknes 3 Nofus A/S Gravda Poseidon Simuation Systems A/S Leknes Totat 11 Under Lofotsesongen driver Norges Fiskarag veferdsstasjon i Stamsund og på Bastad. 7
3 5 UTVIKLINGSTREKK Garantiott:. pr. 1993 Anta fartøy i O Anta pers i Utbetat G-ott i kr 13 111.700. pr. 1992 3 4 40.400 i 2. pr. 1993 22 28 231.200 i 2. pr. 1992 23 28 373.700 3. pr. 1993 44 62 564.900 i 3. pr. 19,92 45 70 680.700 i i i Arbeidsedighetstrygd: EJ utbet pr. edige utbet. person kr. dager tis. kr. personer. pr. 6.952 27 126 876.000 2. pr. 11.392 44 143 1.629.000 3. pr. 12.363 48 124 1.533.000 bj 2 Utbetat A-trygd i kr i Utbet. pr. pers. 4.038.000 10.275 9.235.000 11.916 8
1991 i 1992 i 1993 Utbetaing G-ott -1.186.104 1.094.800 907.800 Utbetaing A-trygd 10.128.000 9.235.000 4.444.000!Totat ti Vestvågøy i 11.314.000 I o 3 2 9. 8 o o i 5.351.800 Kommentarer: Fra 1992 ti 1993 har vi hatt en havering av A-trygdutbetaingen. Det er næriggende å tro at årsaken ti dette er forskriftsendringen om at båteierejenefiskere ikke har rett ti A trygd når fartøyet bir agt i oppag p.g.a regueringer, oppfisket kvote, sesongavsutning, uønnsomt fiske eer everingsvansker. 3.6. FOLKETALLET 1992 11 1993 o. 6 2 8 i o. 6 2 9 9
4- FISKEFLÅTEN 4.1. MERKEREGISTERET. Anta fartøyer Lengde i m status pr. EJI Tigang Status pr. 1.1.1993 31.12.1993 0,0-4,9 20 2 3 21 5,0-7,9 153 25 13 141 8,0-9,9 47 4 O 53 10,0-14,9 58 7 6 57 15,0-19,9 33 33 20,0-29,9 6 - - 6 Over 30 m 8-9 Totat i 325 i 39 i 34 i 320 Bygge år i [5[]11950 111960 111970 111980 Lengde i m Etter [ij - 39-49 - 59-69 -79-89 1990 r 0,0-4,9 - - - 4 8 8 15,70 5,0-9,9 3 11 34 79 61 5 18', 05 10,0-14,9 4 4 6 1 23 16 3 21,32 15,0-19,9 3 3 7 4 14 2-29,19 20,0-29,9 - - 1 2 2-24,17 over 30 m - - - 1 6 16,89 Totat 10C!J~EJEJGI O i 20,88 O
4. 2. UTVIKLINGSSTREKK Regeverket tiater ikke overføring av fartøykvoter meom fykene, og dette setter sevføgeig en bremse på tiføringen av meget nye fartøykvoter ite. ti kommunen da markedet for kjøp og sag bir Et resutat av regueringsforskriftene er at da eieren av en fartøykvotebåt (8,9 m) omkom i en uykke be kvoten inndratt, og fartøyet måtte da seges uten kvote. De feste større kystfiskefartøyene har en høy ader (het opp ti 40 år). Med de kvotene som regueringen tisier er det små muigheter for å finansiere et nybygg, i tiegg er renta i Statens Fiskarbank høy. Men ti tross for dette kunne vi den 9. desember registrere nybygget "Poaris" som er 14,77 m og er hjemmehørende i Stamsund. Det er da tragisk å måtte konstantere at fartøyet ikke fikk torskekvote etter faktisk engde, men kun etter utskiftingsfartøyet på 10,62 m som be sogt 19.10.93. Dette p.g.a. at "Merkebrevet" be utskrevet 6 dager for sent. Hadde derimot det game fartøyet bitt sogt med kvote vie nye "Poaris" fått fu torskekvote under nyrekrutteringen. 11
4.3. FLÅTENS BESKJEFTIGELSE/FISKERIAKTIVITET TORSKEKVOTER I PR. 31.12.93 Anta fartøy!lengde i m!fartøy- Maksimakvoter kvoter o,o- 4,9 5,0-7,9 8,0-9,9 10,0-14,9 15,0-19,9 20,0-29,9 over 30 m Totat 1993 Totat 1992 i i 4 i 11 i 35 i 54 i 33 11 i 6 i ~ o 19 128 18 3 168 179 i Ikke kvote 9 11 i i I 11 i i 1 i CJ Maksima- kvoter Fartøykvoter Tonn 12,2 i 89,3 61,6 i 756,2 830,0 I 225,0 2.174,4 50,0 2.797,5 840,4 190,4 6.906,5 1.120,5 6.101,8 1.050,4 Torskekvantum tidet Vestvågøy kommune i 1993 (taene er ansagsvis) Fartøykvoter: Maksimakvoter: Tråerne: 52,02 % 8,26 % 40.72 % Kommentarer: Lofoten Tråerrederi A/S med sine 7 ferskfisktråere i Vestvågøy hadde tisammen ca. 5.516 tonn torsk. Rederiet har i tiegg en tråer registrert i Berevåg. Det er en merkbar overgang ti snurrevadfiske hovedsakeig fra garnfartøyer. Den mindre fåten (under 13 m) driver i hovedsak kombinert ine og juksafiske, men også her ser vi en overgang ti snurrevad. 12
Fartøyer over 13 m: - 8 ferskfisktråere - ringnotfartøy - autoinefartøy - 22 inefartøyer - 5 garnfartøyer - 7 snurrevadfartøyer, noen av disse har også sidenot og iner - 4 fartøyer driver kombinasjon av reketrå/inerjsnurrevadjgarn - 8 fartøyer driver kombinasjon av garn/iner. Etter kvoteregueringene på torsk har disse også gått over ti juksa. Det vi i praksis si at mann kan være aene på et fartøy på 50 f. Sikkerhet er iferd med å bi et ukjent begrep. 4.4. KONSESJONER I FISKE I 1993 Kvafangst 5 Torsketrå 8 Ringnot Torskekvoter 141 Kommentarer: Det var en økning på 2 fartøykvoter fra 1992 ti 1993. (9 fartøyer er tiført kommunen, mens 7 er sogt). F.o.m 1993 var det igjen tiat å fange kva, og i Vestvågøy var det 3 fartøyer som detok i fangsten, mens et fartøy var på forsøksfangst. 13
5- FISKEINDUSTRIEN/FOREDLINGSLEDDET 5.1. FISKEBEDRIFTER sted \Fryseri Konv. Tran- Fiske- Mot- EJ. fietan. f.bruk damp. matf. takss.. Bastad 7 - - 7 7 Tangstad - - - Eggum - - - - - Vestresand - 2 - - - - 2 Keivan - - - - - Stamsund 2 - - - 2 Steine - 2 - - - 2 U re - - - - Mortsund - 2 - - - 2!Totat 2 17 2 2 2 10 ~ Kommentarer: 12 av fiskebedriftene har mottak hee året. 14
6- RÅSTOFFSITUASJONEN/ ILANDFØRT KVANTUM 6 1 FISKESLAG Iandbrakt kvantum i tonn: ~~ Torsk IEJI Annet I Totat Verdi i 1000 kr ~ 15.634 2 Kommentarer: 22.918 116.061 ULd 14.512 o 488 15.001 118.638 Vestvågøy kommune har en meget stor "Finnmarksfåte", som sedvanemessig driver vår-, sommer- og høstfiske. Kvantumet som bir iandbrakt på Finnmarka av denne fåten har vi ikke oversikt over, me.n det er betydeig. ANVENDELSE (ansagsvis): Fersk: Frysing: Sating: Henging: 9 % 19 % 41 % 31 % Det har vært kommunen, men sikt mottak. minima interesse for mottak av sid og sei i det arbeides nå på kommunat hod for å få igang 15
7- HAVBRUKSNÆRINGEN 7.2. KONSESJONER/TILLATELSER 5 matfiskkonsesjoner på aks/ørret 2 matfiskkonsesjoner på torsk kekkeri/settefisk - Settefiskjaksjtorskjkveite Kommentarer: Ae 5 matfiskaneggene igger på innersiden av Vestvågøy, 1 på Bastad, 2 på Ure og 2 i Mortsund. Ure og Mortsund har egne sakteinjer. Torskeoppdrett er et poprosjekt. Ae skjeanegg er avviket. Lofiab A/S, marin havbruksstasjon i Lofoten, har sitt kontor med 6 ansatte på Leknes. Bedriften har i dag 2 konsesjoner for oppdrett av torskeynge - en av disse er i bruk i form av et poeprosjekt (Meøypoen"), en konsesjon for matfiskoppdrett av torsk, konsesjon for kveiteoppdrett. I årene fremover ska bedriften, i samarbeid med PUSH-programmet, sette store mengder torskeynge ut på havbeite i fere fjordområder i Nordand. Lofiab driver også, gjennom et datterseskap, utprøving, import, produksjon og sag av utstyr for å hode skadedyr (se, oter, mink og.fuger) borte fra oppdrettsanegg. PRINSIPP-SKISSE MEØYPOLLEN ~/ / \\~ ===== ==... tof 1 a b
8- ANNEN VIRKSOMHET 8.3. KYSTOPPSYNET Som kjent be Fiskerikontoret i Vestvågøy påagt Lofotoppsynets utvagsansvar, med Knut Markussen som utvagsformann, f.o.m. 1989. Dette arbeidet er svært omfattendene, og i vinterhavåret krever det store ressurser fra kontorets side, b.a. ti oppdatering/ endring innen den generee oppsynstjenesten. Jeg vi også presisere det gode samarbeidet med den øvrige de av tjenesten både på hav og and; sev om dette også medfører at utvagsansvaret også må forsvares utover vanig arbeidstid. 8.5. FISKERIUTDANNING Nordand Fiskerifagskoe på Gravda har føgende tibud: - Grunnkurs Fiske og fangst - Grunnkurs Kokk/hushodning - Grunnkurs Næringsmidde - Grunnkurs Hese og mijø - VK 1 Kokk - VK 1 Akvakutur - VK 1 Teknisk fagskoe, næringsmidde - VK 1 Barnepeie/barnehageassistent - VK 2 Fiskeskipper - VK 2 Akvakutur - VK 2 Teknisk fagskoe, næringsmidde VK 3 Nautisk/sjøfart - Bestmannskurs (nytt kurs hvert havår) 2 kasser 3 kasser kasse 2 kasser 2 kasser 1 kasse kasse kasse 1 kasse 1 kasse kasse 1 kasse kasse AMO I 1993 var det ca. 180 eever, 40 ærere og 30 andre ansatte ved skoen. 8370 At~e.P~Ji )'994 ~, 'd4/um4v Knut Mar ussen
Bo? VESTRESAND X U~tad o () Smart en o. ~. ~)(Nord i 1 and STAMSUND BALLSTAD.