Lokaliteten ble undersøkt av to person i løpet av en halv dags feltarbeid. Så å si hele øya ble undersøkt.

Like dokumenter
Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Ytterøya ** Referanse:

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men kaldt, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle de aktuelle artsgruppene.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bjørnstad. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Topografi Øya er nesten helt flat bortsett fra svakt småkupert i de grunnlendte delene i vest og sør.

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Det er ingen tidligere avgrensede naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet (Naturbase 2018).

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%

Vegetasjonsone: boreonemoral 95% (ca 870daa) sørboreal 5% (ca 50daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog2017. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Feltarbeid ble utført av Anders Thylén og Madlaina Bichsel i BioFokus og området ble rimelig godt undersøkt.tidspunkt og værets betydning

Undersøkelsesområdet er på 606 daa, og er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern.

Feltarbeidet ble utført den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Klamreheia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var godt for de fleste artsgrupper og været var fint og ikke til hinder for kartleggingen.

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var god for de fleste viktige artgrupper. Været var ikke til hinder for befaringen.

Området ble undersøkt av Sigve Reiso i slutten av august Tiden på året var gunstig for ettersøkte artsgrupper.

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet, og tidspunktet på året var greit for de fleste artsgrupper.

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Området ligger i Åmli kommune i Aust-Agder. Det er området nordøst for Husstøylvatn ved Eikeliknuten og ved Venelitjønn

Vegetasjonsone: nordboreal 50% (ca 1230daa) alpin 50% (ca 1230daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Tidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Vegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog2017. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle aktuelle artsgrupper. Moser er ikke ettersøkt.

Området ble kartlagt 26/9- og 27/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Hele området vurderes som godt kartlagt.

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Lokaliteten ligger i Vegårdshei kommune i Aust-Agder. Lokaliteten ligger på en kolle i sørenden av Sør-fjorden.

Tilbudsområdet er ikke tidligere undersøkt, hverken i naturtypekartlegging eller i miljøregistrering i skog (MiS).

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Området er kartlagt av Sigve Reiso Været var fint og forholdene gode for å fange opp vegetasjon, sopp, lav og moser

Sandvann, øst for Verdi: 2

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er trolig MIS kartlagt men ingen figurer finnes innenfor kjerneområdet. Forøvrig kjenner vi ikke til relevante undersøkelser

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet. Tidspunktet var greit for kartlegging av de fleste artsgrupper.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var god for de fleste viktige artgrupper. Været var ikke til hinder for befaringen.

Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004

Kolås ** Topografi Området utgjør i all hovedsak en slag vestvendt skråning ned mot eksisterende reservat.

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 70% mellomboreal 30% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området inngår i arbeidet med Frivillig vern i regi av Miljødirektoratet i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Vegetasjonsone: nordboreal 50% (ca 530daa) mellomboreal 50% (ca 530daa) Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

Vegetasjonsone: mellomboreal 70% (ca 400daa) nordboreal 30% (ca 170daa) Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet, og tidspunktet var bra for de fleste artsgrupper.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Feltabeidet ble utført av Arne E. Laugsand, BioFokus, i løpet av en feltdag. Alle deler av området ble befart.

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Feltarbeid ble utført i løpet av en arbeidsdag og hele lia ble befart inkludert øvre grandominert skårli og flommarksskogen langs Øyeren.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Området ble kartlagt 12- og 13/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Hele området vurderes som godt kartlagt.

Transkript:

Nesøya, Aremarksjøen ** Referanse: Blindheim T., Krog O. M. 2018. Naturverdier for lokalitet Nesøya, Aremarksjøen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6224) Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Aremark Inventør: OWK, TBL H.o.h.: 106-119moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (100 daa) Areal: 102 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Det undersøkte området er 102 daa stort og utgjør en øy nord i Areamarksjøen rett sør for Strømsfoss. Området er kartlagt i forbindelse med frivillig vern vurderinger. Det undersøkte området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon i boreonemoral vegetasjonssone drøyt 100 meter over havet. Vegetasjonen i området er overveiende fattig og intermediær med bærlyngskog og lyngskog på skrinnere partier i sør og nord, samt på kolleparti midt på øya. På de flatere og produktive partiene med mer løsmasser er det noe vanskelig å tolke vegetasjonen da denne er dårlig utviklet på grunn av tett skog, men det er trolig snakk om blåbærskog eller svak lågurtskog. mens det er men med noe svak lågurtskog på mer produktiv mark med tykkere løsmassedekke. Furu dominerer typisk på skrinn mark, men det er mer bjørk og gran i områer med noe dypere løsmasser. Området har lite kontinuitetspreg da det har vært hogster gjevnlig og øya har trolig hatt større arealer åpne som kulturmark tidligere. Øya har tekniske inngrep og er lite brukt i rekreasjonssammenheng. Den produktive granskogen har i senere år begynt å gå inn i en oppløsningfase hvor det er dannet mye død ved som på sikt kan bli viktig som habitet for dødved tilknyttede arter. Det ble ikke gjort funn av rødlistede arter og potensial for sjeldne og truete arter vurderes som lavt per i dag. Det er ikke registrert rødlistede naturtyper på øya. Lokaliteten skårer fra lavt til på nesten alle vurderte verdiparametere og vurderes derfor, med særlig fokus på de store dødved konsentrasjonene på produktiv mark, å være av noe svak regional verdi (**). Området skårer totalt sett på oppfyllelsen av mangler ved skogvernet selv om det samlede arealbidraget er lite grunnet øyas begrensede størrelse. Feltarbeid Lokaliteten ble undersøkt av to person i løpet av en halv dags feltarbeid. Så å si hele øya ble undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Vær og tidspunkt for kartlegg var ikke til hinder for å gjøre en kvalifisert vurdering av området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er 102 daa stort og er undersøkt i forbindelse med vurdering av det for frivillig vern. Undersøkelsen er gjort på oppdrag for Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent tidligere undersøkelser fra øya. Beliggenhet Nesøya ligger rett sør for Stømsfoss nord i Aremarksjøen i Østfold. Naturgrunnlag Topografi Øya har lite topografisk variasjon, men har små kollepartier med skrinnere skog på opptil 10 meters de. Geologi Området ligger på gneis og vegetasjonen er tilsvarende fattig i hele området. Løsmassedekket varierer fra svært tynt til noe tykkere. Området ligger under marin grense. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (100 daa).

Nesøya ligger i boreonemoral vegetasjonssone på overgangen mellom svakt- og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Klima Lokalitetens beliggenhet i en innsjø kan gi enkelte lokalklimatiske forhold som kan være viktig på sikt for arter som etablerer seg i den aldrende skogen. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i området er overveiende fattig og intermediær med bærlyngskog og lyngskog på skrinnere partier i sør og nord, samt på kolleparti midt på øya. På de flatere og produktive partiene med mer løsmasser er det noe vanskelig å tolke vegetasjonen da denne er dårlig utviklet på grunn av tett skog, men det er trolig snakk om blåbærskog eller svak lågurtskog. Øya er også noe flompåvirket noe som fører til innslag av svartor og vier i kantene. Dette gjelder særlig i områdene som ligger under en meter over normal vannstand. Sør på øya er det åpen flommark med våtmarksvegetasjon i to små bukter og på det smale eidet er det engvegetasjon som synes og holdes åpen hvertfall delvis pga. flompåvirkning. Ytre deler av flomsonen må betegnes som helofyttsump. Det er spredt med vierkratt og noe svartor i tilknytning til disse områdene som trolig har vært beitet/slått i tidligere tider. Trolig har også større deler av det som i dag er til dels gammel og grov granskog vært åpent beite eller slåttemark tidligere. Skogstruktur og påvirkning Både nordre og søndre del av øya har en stor andel med forholdsvis ensjiktet eldre granskog. Her er det få stubber noe som kan tyde på at disse rikeste delene av øya tidligere har vært kulturmark og brukt til slått eller beite. Granskogen er stedvis i ferd med å bli ganske grov og det er i ferd med å dannes mye død ved og enkelte små glenner. Død ved i tidlig nedbrytningsfase dominerer, men enkelt læger er godt nedbrudd. På den produktive marka er det også noe innslag av enkelte grove furuer som trolig har vær mer vanlig her tidligere. Det er også noe løvskog, men gamle trær finnes ikke. På grunnlendt mark dominerer flersjiktet og fleraldret furuskog typisk for denne delen av landet. Enkeltfuruer kan nok være ganske gamle, men furuskogen kan ikke betegnes som spesielt gammel og grove trær og død ved av furu mangler. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Nesøya, Aremarksjøen. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Nesøya Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: B Areal: 58,2daa Innledning: Lokaliteten er registrert høsten 2017 av Terje Blindheim og Ola M. W. Krog i forbindelse med vurdering av Nesøya for frivillig vern. Det er ikke tidligere registrert naturtyper på øya. Beliggenhet og naturgrunnlag: Nesøya ligger nord i Aremarksjøen og har partier med noe dypere og litt rikere løsmasser, men også grunnlendt skogsmark med lite løsmasser. Berggrunnen er fattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog med utforming gammel lavlandsgranskog. Blåbærskog er dominerende vegetasjonstype, men det er også innslag av lyngskog og lavskog på de skrinneste furukollene, samt mindre partier med svak lågurtmark i partier. Grana dominerer nesten helt på områder med litt tykkere løsmasser, men her finnes også noe løvinnblanding med selje, rogn, osp og bjørk. Stedvis også noe forholdsvsis grovvokst furu, men furua finnes først og fremst på de skrinne partiene med lite løsmasser. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen som er avgrenset er lite påvirket i senere tid, men trolig har mye av øya tidligere vært brukt til slått eller beite. Det er få hogstspor og det kan være snakk om første generasjon gran i mye av denne biotopen. Skogen på de mest produktive stedene har nå begynt å gå i oppløsning og trær som måler helt opp i 70 cm i diameter har falt. Stedvis er det mye liggende død ved hovedsaklig i tidlige nedbrytningsstadier. Skogen er forholdsvis ensjiktet, men i overgang mot skrinnere furumark er det mer flersjiktet skog og i området med mye død ved er det dannet små glenner. Det vil trolig ikke ta veldig lang tid før skogen på Nesøya får en mer sjiktet skog nå det kommer opp mer ungskog i områder med mye død ved. Artsmangfold: Ingen spesielle arter eller rødlistede arter ble registrert. Orkideen knerot ble funnet i tykke mosematter i nord, men spesielle vedboende arter av sopp ble registrert til tross for en del leiting etter slike. Trolig er kontinuiteten i død ved for til at området enda huser noen sjeldne og truete arter. Potensiale på sikt også for insekter knyttet til dødvedrike områder i lavlandet. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Kvalitetene som er kartlagt er ikke veldig vanlig forekommende i landskapet og kvalitetene som er kartlagt må vurderes som ganske isolerte. Verdivurdering: Lokaliteten skårer på størrelse og på tilstand, men lavt på rikhet og artsmangfold. Samlet vurderes derfor området som viktig (B verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens kvaliteter er kontinuitetsavhengige og ikke avhengige av skjøtsel. Artsmangfold Det ble ikke gjort funn av rødlistearter på lokaliteten og dette skyldes nok et krafig brudd på kontinuitet i tilgang på gamle trær og død ved i området over lang tid. Den døde veden som finnes her nå og som stadig nyskapes vil på noe sikt være et potensielt viktig habitat for en rekke arter av sopp og insekter knyttet til denne typen solvarme lokaliteter. Sidera lunata, månetagg, en barksopp som ble funnet på svartor eller furu i flomsonen sør på øya. Arten er sjelden i hele landet og

kun funnet en gang tidligere i Østfold. Knerot ble kartlagt i tykk mosematte nord på øya. De blomsterrike åpne arealene i tilknytning eidet i sør kan ha en viktig funksjon for dødved tilknyttede insektarter som er nektar og pollen søkende i deler av sin livssyklus. Dette er en positiv egenskap ved området. Det samme er naturlige flommer som holder disse arealene åpne over tid. Tabell: Artsfunn i Nesøya, Aremarksjøen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Sopp Sidera lunata månetagg Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Goodyera repens knerot 1 Avgrensing og arrondering Hele øya danner en naturlig avgrening som vurderes som meget god for å i vareta og videreutvikle naturkvalitetene på øya. Andre inngrep Området har tekniske inngrep, hverken nye eller gamle. I motsetning til Fangeøya lenger øst har Nesøya lite besøk av folk og fremstår som urørt i den sammenheng. Vurdering og verdisetting Lokaliteten er gitt vekt på urørthet selv om all skogen på øya vurderes som eldre. Verdien for denne parameteren er senket da skogen enda bærer tydelig preg av tidligere tiders påvirkning. Granskogen begynner å bli grov i partier og har begynt å produsere mye død ved og slik at død ved mengde gis to stjerner, men kun en for kontinuitet i død ved. Treslagsfordel vurderes som selv om grana dominerer øya. Innslaget av flompåvirket våtmark og tilhørende vegetasjon trekker verdien av parameteren vegetasjonsvariasjon opp fra en til to stjerner. For øvrig skårer området en stjerne bortsett fra for arrondering som vurderes som meget god (***). Området har ikke grunnlendte rike partier, men generelt vurderes de noe løsmasserike områdene over flomsonen som forholdsvis produktive. Det er også positivt at kjerneområdet som er registrert med B verdi dekker mer enn 50 % av totalarealet. Samlet gis øya verdi som regionalt viktig (**) selv om området er forholdsvis lite og mangfoldet av arter er begrenset. Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Nesøya, Aremarksjøen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Nesøya *** *** ** * * 0 ** * * * * - ** Samlet verdi Samlet vurdering ** ** * * * 0 ** * ** * * * *** ** Mangeloppfyllelse Det verneverdige arealet skårer lavt til på oppfyllelse av mangelen naturtyper med manglende dekning i fylket, vurderes å ha godt restaureringspotensial for gammel produktiv granskog. Området har lav med tanke på artsmangfold og skårer lavt til på de generelle manglende de og rik skog skog. Området har internasjonale ansvarsnaturtyper eller rødlistede naturtyper, selv om deler av de åpne flommarkene kanskje kan defineres som en variant av åpen flomfastmark. Dette er uansett svært små arealer. Arealene som oppfyller mangler er små for denne lokaliteten så det kan diskutteres om totalvurder bør være lav- eller. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Nesøya, Aremarksjøen Naturtype - fylkesvis ansvar: Høy Internasjonale ansvarstyper: Ingen Restaureringsarealer: Middels Artsmangfold: Lav Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Middels Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Lav Storområder: Ikke aktuell Totalvurdering : Middels

Figur: Blå sirkel angir området Nesøya, Aremarksjøen sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. *** *** *** *** ** ** ** ** * * * * * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A. 2017. Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport 1352. 149 s.

Nesøya, Aremarksjøen (Aremark, Østfold). Areal 102daa, verdi ** Lund Nes 76 Nesødegård 1 Lervik Nesøya midtre 6575 000mN Lervik Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordn "frivillig vern" 2017 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer søndre Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) 651000mE Eksisterende verneområder Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 ±Produsert 20.03.2018

Bilder fra området Nesøya, Aremarksjøen Soloppgang over søndre del av Nesøya. Bildet er tatt fra øst. Foto: Terje Blindheim Grov granlåg innenfor kjerneområdet studeres nøyere. Foto: Terje Blindheim I partier var det mye grov død ved i noe ulike nedbrytningsstadier. Foto: Terje Blindheim Flompåvirket helofyttsump og engmark. Foto: Terje Blindheim