Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994

Seksjon for intervjuundersøkelser. 10. mai 1995 Arne Faye: Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994 Utvalg, gjennomføring og frafall INNHOLD Side 1. INNLEDNING... 2 2. SKJEMA OG UTVALG... 3 3. GJENNOMFØRING... 3 3.1. Datainnsamlingen........ 3 3.2. Dataregistrering og filetablering... 7 4. FRAFALL OG UTVALGSSKJEVHET... 7 4.1. Frafallsprosent... 7 4.2. Utvalgsskjevhet... 8 5. ANDRE FEILKILDER... 12 5.1. Utvalgsvarians... 12 5.2. Innsamlings- og bearbeidingsfeil... 12 5.3. Motivasjon og svartilbøylighet... 13 5.4. Sluttmerknader... 15

2 2 1. INNLEDNING Undersøkelsen er gjennomført etter oppdrag fra Diakonhjemmets sykehus, Revmatisk avdeling. Sykehuset tok en første kontakt med Intervjuseksjonen i Statistisk sentralbyrå (SSB) i mars 1993 og skisserte et opplegg for en postal undersøkelse med et utvalg på 40 000 personer i Oslo og Nordland med sikte på å finne fram til potensielle leddgiktpasienter, anslagsvis 400 personer. En regnet med et lite antall spørsmål og optisk lesing av svarene. Senere ble opplegget revidert. Utvalget ble redusert til 20 000 personer, likt fordelt på Oslo og Nordland fylker. Formålet ble utvidet i forhold til første utkast og omfattet spørsmål om forekomst av revmatisk lidelser generelt pluss bakgrunnsfaktorer som kan ha sykdomsutløsende årsak. Etter nærmere vurdering gikk en bort fra tanken om optisk lesing av svarene, hovedsakelig fordi skjemaet ville bli mer omfattede enn en tidligere hadde regnet med. Etter avtalen har SSB ansvaret for trekking av utvalg, utsending av postalt spørreskjema og påminning, dataregistrering og kontroll av materialet, utarbeiding av datafil og dokumentasjonsrapport. Diakonhjemmets sykehus har hovedansvaret for utformingen av spørreskjemaet og orienteringsbrev til oppgavegiverne, mens SSB medvirker i dette arbeidet. SSB står for trykking av skjema og brev. Undersøkelsen gjennomføres i oppdragsgivers navn. Det vil si at de utfylte spørreskjemaene, som ikke inneholder direkte identifikasjonsopplysninger, kan utleveres til oppdragsgiver. Videre kan oppdragsgiver i forbindelse med egen innhenting av tilleggsinformasjon eller tilbud om konsultasjon eller behandling, få navn og adresse på personer som har sagt seg villig til å delta i undersøkelsen. Dette er presisert i SSBs melding til Datatilsynet 14.1.94 og godtatt av Datatilsynet i brev av 25.1.94. Et av formålene med undersøkelsen er å anslå omfanget av muskel-, ledd- og rygglidelser i hele befolkningen. Slik undersøkelsen er lagt opp, har en ingen direkte informasjon om omfanget av slike lidelser i frafallet til undersøkelsen. Etter at datainnsamlingen var avsluttet sommeren 1994, søkte derfor SSB Datatilsynet, etter anmodning fra oppdragsgiver, om å få gjennomføre en tilleggsundersøkelse pr telefon i et utvalg på 800 av de personer som ikke svarte i den postale undersøkelsen. Formålet var å få et anslag på omfanget av revmatiske lidelser i frafallet, med sikte på å få mer korrekte anslag for hele befolkningen. Dette ble avslått av Datatilsynet i brev av 8.6.94. I en undersøkelse som bygger på frivillighet, selvutfylling og postal innsending av skjemaet, er det oppgavegiverene selv som avgjør om skjemaet skal bli fylt ut eller ikke. Det kan være grunn til å tro at temaet for undersøkelsen har innvirkning på denne avgjørelsen. Under behandlingen av feilkilder nedenfor, vil vi diskutere disse spørsmålene nærmere. 2. SKJEMA OG UTVALG

3 SSB mottok første utkast til spørreskjema og orientering til oppgavegiverne fra Diakonhjemmets sykehus 7.10.93. Utkastet bygde til en viss grad på skjemaer til bruk for pasienter ved sykehusets revmatologiske poliklinikk. I løpet av oktober og november ga SSB uttalelser til skjemautkast fra sykehuset. Uttalelsene gikk stort sett på spørsmålsformulering og skjemateknisk utforming, men det var også forslag om nye spørsmål og spørsmål som kunne gå ut. I begynnelsen av desember forelå skjemaet i SSBs utforming, og ble med mindre endringer godtatt av Sykehuset. Orienteringsbrev og spørreskjema er tatt inn som vedlegg 1 og vedlegg 2 til denne rapporten. Spørreskjemaet inneholder ikke navn og adresse på oppgavegiveren, bare et løpenr som refererer til navn og adresse i utvalgsregisteret. Utvalget til undersøkelsen ble trukket fra Det sentrale personregister i begynnelsen av desember. Det er et representativt utvalg på 10 000 personer fra Oslo og 10 000 personer fra Nordland fylke, i alderen 20-79 år. Alder er regnet pr 31. desember 1993. 3. GJENNOMFØRING 3.1. Datainnsamlingen Skjema og orienteringsbrev forelå ferdig trykt i midten av desember 1993. Det ble nyttet SSBvinduskonvolutter med personens navn og adresse printet på orienteringsbrevet, nøytralt løpenummer på spørreskjemaet og returkonvolutt til SSB vedlagt. Utsending ble i det alt vesentlige foretatt mellom jul og nyttår. Av hensyn til postgangen ble brevene til Nordland sendt ut først. Noen av brevene til Oslo ble sendt ut 3. januar 1994. Skjemaene begynte å komme inn allerede i uke 1 i 1994. Ved innsjekkingen ble det i tillegg til løpenummer også avmerket om personen ønsket å delta i undersøkelsen eller ikke. (Se innledningsspørsmålet i skjemaet). I løpet av de fire første ukene var det kommet inn skjema fra 9 209 personer, 46 prosent av hele utvalget. Av disse opplyste 1 316 personer eller 14,3 prosent at de ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Se tabell 1. 26.1. tok SSB opp spørsmålet om det skulle foretas påminning til de som ikke svarte innen slutten av måneden. Det ble også drøftet om en skulle sløyfe påminnelsen, for å redusere kostnadene. Oppdragsgiver kom til at det skulle foretas purring. Påminningen til Nordland ble sendt ut 14.2 og til Oslo et par dager senere (uke 7). I alt ble det sendt påminning til ca 10 000 personer. I de fire ukene etter påminningen kom det inn 4 003 skjema, av disse 27 prosent med påskrift om at personen ikke ønsket å delta. Alt i alt fikk en inn utfylte skjema fra 71,7 prosent av utvalget. Av disse var det 12,8 prosent som ga beskjed om at de ikke ønsket å delta. Fra 28,3 prosent av utvalget mottok en ikke noen form for opplysninger. De samme hovedtrekkene gikk igjen i Oslo og Nordland.

4 1 Figur 1 viser skjemainngangen etter kalenderuke. Antall innkomne skjema øker jevnt fra uke 1 til 3 og avtar så kraftig fram til uke 7. 67 prosent av skjemaene kommer inn i løpet av de 4 første ukene. Etter påminningen i uke 7, kommer 25 prosent av skjemaene inn i uke 8-11.. Skjemaene som kom inn i uke 12-18 utgjorde bare ca 2 prosent av totalen. Den sterke nedgangen fra uke 8 til uke 9, har ikke noe med oppslutningen om undersøkelsen å gjøre. Den skyldes at SSBs dataanlegg var ute av drift det meste av denne uken på grunn av flytting.

Tabell 1. Oversikt over skjemainngangen etter kalenderuke. Absolutte tall 5 UKE NR I ALT OSLO NORDLAND Utfylt skjem a Vil ikke svare Skjema ubesva rt Utfylt skjema Vil ikke svare Skjema ubesva rt Utfylt skjema Vil ikke svare Skjema ubesvart Uke 52.93 - - 20000 - - 10000 - - 10000 Uke 1.94 1770 218 18012 593 69 9338 1177 149 8674 Uke 2.94 2499 644 14869 1389 410 7539 1110 234 7330 Uke 3.94 2666 330 11873 1490 159 5890 1176 171 5983 Uke 4.94 958 124 10791 518 59 5313 440 65 5478 Uke 5.94 422 62 10307 221 35 5057 201 27 5250 Uke 6.94 160 16 10131 84 8 4965 76 8 5166 Uke 7.94 1) 106 24 10001 74 14 4877 32 10 5124 Uke 8.94 1427 488 8086 662 225 3990 765 263 4096 Uke 9.94 2) 262 210 7614 143 101 3746 119 109 3868 Uke 10.94 1031 324 6259 475 149 3122 556 175 3137 Uke 11.94 206 55 5998 109 29 2984 97 26 3014 Uke 12.94 93 26 5879 45 13 2926 48 13 2953 Uke 13.94 60 20 5799 29 12 2885 31 8 2914 Uke 14.94 0 4 5795 0 3 2882 0 1 2913 Uke 15.94 64 16 5715 28 10 2844 36 6 2871 Uke 16.94+ 40 8 5667 19 3 2822 21 5 2845 Sluttresulta t 11764 2569 5667 5879 1299 2822 5885 1270 2845 Prosent 3) 58,8 12,8 28,3 58,8 13,0 28,2 58,9 12,7 28,5 1) Påminning sendt ut 2) SSB flyttet fra Skippergaten til Kongens gate. Dataanlegget ute av drift 3) Prosent av bruttoutvalg, i alt 20 000, Oslo 10 000, Nordland 10 000. Andelen som gav beskjed om at de ikke ønsket å delta i undersøkelsen var 13,0 prosent i Oslo og 12,7 prosent i Nordland (tabell 2). Det er forholdsvis små forskjeller mellom ulike grupper av personer. Høy andel som gav beskjed om at de ikke ville svare finner vi i begge fylkene blant 'hovedpersoner' sammenliknet med 'ektefeller' og 'barn', blant personer med sivilstand 'enke/enkemann' og blant personer 60 år og over sammenliknet med yngre personer. Det samlede frafallet i undersøkelsen består av personer som ikke vil svare og

6 personer som ikke har sendt inn skjema i det hele tatt. Dette vil vi se nærmere på i kapittel 4. Tabell 2. Bruttoutvalg, andel utfylte skjema og frafall for ulike grupper av personer. Oslo og Nordland. Absolutte tall og prosenter OSLO NORDLAND Persongrupper Brutto utvalg Andel utfylte skjema Andel som ikke vil svare Andel skjema ubesvar t Brutto utvalg Andel utfylte skjema Andel som ikke vil svare Andel skjema ubesvart Antall Prosent Prosent Prosent Antall Prosent Prosent Prosent Alle personer 10000 58,9 13,0 28,1 10000 58,9 12,7 28,4 KJØNN Mann 4813 56,7 13,0 30,4 5024 57,6 12,3 30,1 Kvinne 5187 60,8 13,1 26,0 4976 60,3 13,2 26,5 PERSONTYPE Hovedperson 7278 57,1 13,8 29,1 6227 57,0 13,3 29,6 Ektefelle 2165 65,4 11,0 23,5 2604 63,5 13,0 23,5 Barn 557 56,2 10,2 33,6 1169 58,7 8,9 32,4 SIVILSTAND Ugift 3574 55,4 13,8 30,8 3263 56,4 11,6 32,0 Gift 4532 63,6 11,1 25,2 5212 63,0 12,3 24,7 Enke/Enkemann 581 49,2 21,5 29,3 682 43,4 22,6 34,0 Skilt 1069 56,1 12,9 31,0 663 56,4 11,5 32,1 Separert 243 55,1 16,0 28,8 180 55,0 12,2 32,8 ALDER 20-24 år 899 55,6 11,5 32,9 1099 60,4 8,5 31,1 25-29 år 1461 58,5 12,7 28,7 1127 59,3 10,7 30,0 30-39 år 2404 59,0 11,2 29,8 1991 62,0 9,1 28,9 40-49 år 1830 61,0 10,5 28,5 2004 62,3 9,4 28,3 50-59 år 1144 60,7 12,0 27,4 1375 60,9 12,8 26,3 60-69 år 1136 63,6 15,7 20,8 1271 57,5 17,0 25,5

7 70-79 år 1126 51,5 20,7 27,8 1133 45,2 26,0 28,8 3.2. Dataregistrering og filetablering For dataregistreringen, som omfatter alle svar i skjemaet, ble det utarbeidet et dataprogram som også omfatter kontroll av svarene. I programmet inngår kontroll av sprang i skjemaet, at bare valide koder forekommer og at mengdeopplysninger, f.eks. høyde og vekt, ligger innenfor rimelige grenser. Dataregistreringen startet i midten av februar. Det ble satt strek for datainnsamlingen i slutten av april. Dataregistreringen ble avsluttet i begynnelsen av mai. I forbindelse med etablering av datafilen ble det i samråd med oppdragsgiver rettet opp noen åpenbare feil i høyde og vekt. I brev av 4. mai 1994 oversendte SSB endelig datafil som inneholdt opplysninger for personer som hadde samtykket i å delta i undersøkelsen. Filen var i ASCII format med oppsett for innlesing i SPSS. Det ble også sendt filbeskrivelse og tabeller med oversikt over resultatene. I SSBs melding til datatilsynet står det at "Undersøkelsen går i oppdragsgivers navn. Spørreskjema og datafil er bare identifisert ved løpenummer som refererer til navn og adresse i register. Datafil med navn og adresse for personer villig til å delta, blir levert oppdragsgiver." Oppdragsgiver har på dette grunnlag fått oppgitt navn og adresse for utvalg på ca 200 personer med sikte på tilbud om undersøkelse og behandling. 9. september 1994 ble de utfylte spørreskjemaene til undersøkelsen oversendt Diakonhjemmets sykehus. 4. FRAFALL OG UTVALGSSKJEVHET 4.1. Frallsprosent I og med at undersøkelsen er gjennomført postalt, har vi ikke noen opplysninger om årsakene til frafallet. På grunnlag av kjennetegn i personregisteret som utvalget er trukket fra, kan vi imidlertid si noe om variasjonen i frafallet etter enkelte kjennetegn hentet fra registeret: Kjønn, persontype, sivilstand og alder. Persontype er basert på personens familietilknytning. 'Hovedperson' er som regel hovedinntektstaker i familien, 'Ektefelle' er gift med hovedpersonen. I den første gruppen er det overvekt av menn, i den andre overvekt av kvinner. 'Barn' er ektefellenes felles barn. 'Samboende' regnes som hovedpersoner, dette gjelder også enslige personer. Sivilstand bygger på personens formelle ekteskapelige status, det vil si at samboere regnes som ugifte. Alder er regnet pr utgangen av 1993.

8 Som frafall er her regnet personer som har sendt inn skjema men ikke samtykket i å delta, og personer som ikke har svart i det hele tatt. Frafallsprosenten for alle personer i utvalget er 41,1 og det er ingen forskjell mellom Oslo og Nordland (Tabell 2). Frafallet er er høyere for menn enn for kvinner. I Oslo er forskjellen 4,3 prosentpoeng, i Nordland 2,7. Ser vi på Persontype for begge fylkene under ett, er frafallet for 'hovedpersoner' og for 'barn' klart høyere enn for 'ektefeller', med forskjeller på henholdsvis 7,3 og 6,5 prosentpoeng. Frafallet for 'barn' er 2,5 prosentpoeng høyere i Oslo enn i Nordland. Med hensyn til Sivilstand er det små forskjeller mellom fylkene, med unntak for enker/enkemenn, der frafallet er svært høyt i Nordland. For begge fylkene under ett er frafallsprosenten for 'ugifte', 'skilte' og 'separerte' 7-8 prosentpoeng høyere enn for 'gifte', mens den for for enker og enkemenn er 17 poeng høyere. Ser vi på Alder er frafallsmønsteret noe forskjellig i Oslo og Nordland. Det laveste frafallet finner vi begge steder i aldersgruppen 40-49 år med henholdsvis 39,0 og 37,7 prosent, det høyeste i aldersgruppen 70-79 med 48,5 og 54,8 prosent. For aldersgruppene 20-39 år er frafallet høyere i Oslo enn i Nordland, mens det motsatte er tilfellet i aldersgruppen 60-69 år. 4.2. Utvalgskjevhet: Frafall fører til utvalgsskjevhet når fordelingen etter et bestemt kjennemerke for personer som svarte (nettoutvalget) avviker fra fordelingen for alle personer som ble kontaktet (bruttoutvalget). Utvalgsskjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører nødvendigvis ikke at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. Omvendt innebærer godt samsvar mellom fordelingene i netto- og bruttouvalget for ett eller flere kjennemerker, ikke noen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker. Tabell 3 viser for hvert av fylkene hvordan kjennemerkene kjønn, persontype, sivilstand og alder er fordelt i bruttoutvalg, frafall og nettoutvalg. Tabell 4 viser avvikene i prosentpoeng mellom bruttoog nettutvalg, og det er denne sammenstillingen som viser hvorvidt forskjellene i svarprosent, som ble omtalt i pkt 4.1, har gitt andre fordelinger i netto- enn i bruttoutvalg. Vi ser at menn har fått redusert sin andel i nettoutvalget med 1,8 prosentpoeng i Oslo og 1,1 poeng i Nordland, mens kvinnene har fått økt sine andeler tilsvarende. Under Persontype har skjevheter i frafallet ført til at 'ektefeller' er blitt overrepresentert med henholdsvis 2,0 og 2,2 poeng, 'hovedpersoner' underrepresentert med 2,4 og 2,1 poeng. De største utslagene finner vi under Sivilstand hvor 'gifte' er blitt klart overrepresentert med 3,7 prosentpoeng i Oslo og 3,6 poeng i Nordland, mens ugifte og til en viss grad også de andre sivilstandsgruppene er blitt underrepresentert. Aldersgruppen 40-49 år, som hadde lavest frafall, ble overrepresentert i Oslo med 0,6 prosentpoeng

9 og i Nordland med 1,2 poeng. Aldersgruppen 70-79 år, som hadde høyest frafall, fikk en underrepresentasjon på henholdsvis 1,5 og 2,6 poeng. Grupper med høyt frafall er menn, 'hovedpersoner', 'enker/enkemenn' og personer 70 år og over. Ettersom det blant hovedpersoner er stor overvekt av menn, er prosenten i de to første gruppene i realiteten et uttrykk for en forskjell mellom menn og kvinner, eller en kjønnseffekt. Enker/ enkemenn er hovedsakelig eldre personer, slik at de to siste gruppene uttrykker en alderseffekt.

Tabell 3. Bruttoutvalg, frafall og nettoutvalg prosentvis fordelt etter personkjennetegn. Oslo og Nordland 10 BRUTTOUTVALG FRAFALL NETTOUTVALG Persongrupper: Oslo Nordland Oslo Nordland Oslo Nordland Alle Personer 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 KJØNN Mann 48,1 50,2 50,6 51,9 46,3 49,1 Kvinne 51,9 49,8 49,3 48,1 53,6 50,9 PERSONTYPE Hovedperson 72,8 62,3 75,9 65,1 70,6 60,3 Ektefelle 21,7 26,0 18,2 23,1 24,1 28,1 Barn 5,6 11,7 5,9 11,8 5,3 11,6 SIVILSTAND Ugift 35,7 32,6 38,7 34,6 33,6 31,2 Gift 45,3 52,1 40,0 46,9 49,0 55,7 Enke/Enkemann 5,8 6,8 7,2 9,4 4,9 5,0 Skilt 10,7 6,6 11,4 7,0 10,2 6,3 Separert 2,4 1,8 2,6 2,0 2,3 1,7 ALDER 20-24 år 9,0 11,0 9,7 10,6 8,5 11,3 25-29 år 14,6 11,3 14,7 11,2 14,5 11,3 30-39 år 24,0 19,9 23,9 18,4 24,1 20,9 40-49 år 18,3 20,0 17,4 18,4 18,9 21,2 50-59 år 11,4 13,8 10,9 13,1 11,8 14,2 60-69 år 11,4 12,7 10,1 13,1 12,3 12,4 70-79 år 11,3 11,3 13,3 15,1 9,8 8,7 Tallet på personer 10000 10000 4114 4106 5886 5894

11 Tabell 4. Grupper som på grunn av skjevhet i frafallet er overrepresentert (+) eller underrepresentert (-) i kjennetegnene kjønn, sivilstand og alder. Avvik på 1,0 prosentpoeng eller mer er uthevet Oslo Nordland Begge fylker Prosent Prosent Prosent KJØNN Menn -1,8-1,1-1,5 Kvinner +1,7 +1,1 +1,4 PERSONTYPE Hovedperson -2,2-2,0-2,1 Ektefelle +2,4 +2,1 +2,2 Barn -0,3-0,1-0,1 SIVILSTAND Ugift -2,1-1,4-1,8 Gift +3,7 +3,6 +3,6 Enke/enkemann -0,9-1,8-1,4 Skilt -0,5-0,3-0,4 Separert -0,1-0,1-0,1 ALDER 20-24 år -0,5 +0,3-0,1 25-29 år -0,1 0,0 0,0 30-39 år +0,1 +1,0 +0,5 40-49 år +0,6 +1,2 +0,8 50-59 år +0,4 +0,4 +0,4 60-69 år +0,9-0,3 +0,3 70-79 år -1,5-2,6-2,0 Tabell 3 og 4 viser at frafallet fører til ganske store avvik i nettoutvalget sammenliknet med bruttoutvalget. I tabell 5 nedenfor er gitt noen resultater fra undersøkelsen beregnet på grunnlag av svarene i nettoutvalget uten noen form for vekting. For å undersøke effekten av frafallsskjevheten på resultatene har vi regnet om andelene i tabell 5 med sammensetningen av bruttoutvalget som vekter. Resultatet av denne beregningen, som ikke er gjengitt her, viser at det praktisk talt ikke gir noe utslag i tallene for alle personer om en nytter netto- eller bruttoutvalget som vekter. De største avvikene er 0,2 prosentpoeng. Riktig nok er mange grupper med høye andeler av revmatiske plager overrepresentert, men det er også unntak. Dessuten er avvikene relativt sett små. Tabell 5. Andel som siste måned har hatt smerter eller stivhet i ledd, rygg eller muskler og Andel som i løpet av det siste året har vært hos allmennpraktiserende lege for plagene, etter personkjennetegn for Oslo og Nordland. Prosent av personer som svarte

12 OSLO NORDLAND Persongrupper: Smerter siste måned Vært hos lege siste år Smerter siste måned Vært hos lege siste år Alle Personer 62,4 28,2 64,0 30,0 KJØNN Mann 56,6 23,5 60,0 25,6 Kvinne 67,3 32,2 67,9 34,2 PERSONTYPE Hovedperson 60,7 27,2 63,8 29,3 Ektefelle 69,7 34,2 71,6 37,7 Barn 51,8 14,1 46,5 15,3 SIVILSTAND Ugift 55,9 20,8 53,4 20,7 Gift 63,2 29,5 68,1 33,1 Enke/Enkemann 78,0 46,5 72,3 44,6 Skilt 71,7 37,0 73,0 38,8 Separert 65,7 28,4 67,7 23,2 ALDER 20-24 år 54,0 17,8 51,8 16,4 25-29 år 54,7 20,7 49,4 18,1 30-39 år 58,4 23,8 61,0 27,5 40-49 år 64,4 29,9 69,2 35,2 50-59 år 70,3 37,3 71,0 34,2 60-69 år 69.3 34,3 74,2 38,6 70-79 år 68,5 36,7 67,8 37,7 5. ANDRE FEIKILDER 5.1. Utvalgsvarians Utvalgsvariansen er et mål for usikkerheten en får i resultatene fordi de bygger på et utvalg av befolkningen. Standardavviket er lik kvadratroten av utvalgsvariansen. For å beregne standardavviket (σ) til en anslått prosentandel P i delpopulasjonen j, kan en benytte følgende formel:

13 = P(100- P) ) n - 1 n (1- N j j j Størrelsen av totalpopulasjonen (N) og nettoutvalgene (n) i de to fylkene er gitt nedenfor. Fylke Totalpopulasjon (N) Nettoutvalg (n) Oslo 356 486 5 879 Nordland 167 458 5 885 Standardavikene til andelen med smerter siste måned, er både i Oslo og Nordland 0,6. Med et sannsynlighetsnivå på 95 prosent, ligger den sanne verdien i Oslo i intervallet 60,2 til 63,6 prosent og i Nordland mellom 62,8 og 65,2 prosent. 5.2. Innsamlings- og bearbeidingsfeil I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. Erfaringen er at etter at en har rettet opp feil så langt dette er mulig, påvirkes de statistiske resultatene fra undersøkelsene i de fleste tilfeller forholdsvis lite av slike feil. Men virkningen av feil kan i noen tilfeller være av betydning. Feil under innsamlingen, målingsfeil, oppstår ved at oppgavegiveren avgir feil svar eller krysser av for svaret i feil rubrikk eller skriver ufullstendige opplysninger i skjemaet. Bearbeidingsfeil er feil koding, avledninger eller feil som oppstår når opplysningene fra spørreskjemaet overføres til maskinlesbart medium. Gjennom manuell skjemarevisjon og maskinelle kontroller har man søkt å finne feil og rette opp disse. Det er imidlertid klart at ikke alle målings- og bearbeidingsfeil oppdages. Målefeil kan oppstå på mange måter. De kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. De kan også skyldes misforståelser av spørsmål. Når en spør om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Målefeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. Respondentene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar eller at de vurderinger som ligger til grunn for svaret blir påvirket av hva respondenten oppfatter som sosialt ønskelig. Det er ikke foretatt spesielle beregninger av effekten av innsamlings- og bearbeidingsfeil i denne undersøkelsen 5.3. Motivasjon og svartilbøylighet I undersøkelser hvor det er helt opp til den enkelte å svare, kan det være grunn til å tro at interesse for temaet som tas opp i undersøkelsen har betydning for om personen svarer eller ikke. Vi kan ikke se bort fra at en slik effekt kan ha gjort seg gjeldende i undersøkelsen om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994. Dette vil i såfall bety at andelen med revmatiske lidelser er høyere blant dem som svarte enn i

frafallet, og at omfanget av revmatiske lidelser i hele befolkningen dermed blir overestimert. 14 Uten å foreta en kontrollundersøkelse blant et utvalg av frafallet, for eksempel i form av besøks- eller telefonintervju, kan vi ikke si noe sikkert om omfanget av revmatiske lidelser blant dem som ikke svarte. Det vi vil si noe om i dette avsnittet er om andelen med revmatiske lidelser endrer seg over innsamlingsperioden. Dersom vi finner en slik tendens, kan det være en indikasjon på at andelen i frafallet er lavere enn blant dem som svarte. Hvor mye lavere har vi ikke noe grunnlag for å si noe sikkert om. For å måle graden av revmatiske lidelser vil vi bruke tre mål hentet fra spørreskjemaet: a. Andel som i løpet av den siste måneden har hatt smerter eller stivhet i ledd, rygg eller muskler (Ja på spm 1) b. Andel som idag er plaget av smerter eller stivhet i ledd, rygg eller muskler (Ja på spm 3) c. Andel som i løpet av det siste året har vært hos allmennpraktiserende lege for plagene (Ja på spm 12). Alle andeler er regnet i prosent av antall personer som svarte på spørsmål 1. Tabell 6. Andel med revmatiske plager i ulike innsamlingsperioder. Prosent I ALT UKE 1-7 UKE 8-18 UKE 1-5 UKE 8-11 OSLO Smerter siste måned 62,4 63,0 60,5 63,0 59,5 Smerter i dag 52,1 52,7 50,3 52,7 49,5 Besøkt lege siste år 28,2 28,7 26,7 28,7 26,3 NORDLAND Smerter siste måned 64,0 63,9 64,3 63,8 63,5 Smerter i dag 55,9 56,0 55,6 56,0 55,2 Besøkt lege siste år 30,0 30,6 28,6 30,7 27,8

15 Ser vi på endringene fra uke 1-7 til uke 8-18 i tabell 6 -periodene før og etter påminning- finner vi for Oslo en nedgang for de tre typene plager på henholdsvis 2,5, 2,4 og 2,0 prosentpoeng. For Nordland viser "smerter siste måned" en økning på 0,4 prosentpoeng, "smerter i dag" en nedgang på 0,4 og "besøkt lege siste år" en nedgang på 2,0 prosentpoeng. Ser vi på ukene 1-5 og 8-11 (periodene hvor hovedtyngden av skjemaene kom inn) er nedgangen sterkere for alle grupper, for Oslo henholdsvis 3,5, 3,2 og 2,4, for Nordland 0,3, 0,8 og 2,9. "Besøkt lege siste år" viser en mer entydig tendens til nedgang enn "smerteindikatorene". Grunnen kan være at dette er vidt forskjellige typer spørsmål. Det første er et faktaspørsmål, hvor det bare er ett riktig svar. De andre er holdningsspørsmål hvor en kan vente større variasjon fordi "smerte" er et subjektivt begrep og på grunn av individuelle og geografiske forskjeller. Selv om vi ikke har funnet noen entydig tendens ovenfor, kan det være av interesse å antyde hvor stor virkningen kan bli. Vi regner med at andelen som svarer positivt på spørsmål nært knyttet til temaet for undersøkelsen, avtar over innsamlingsperioden og er lavere i frafallet enn blant de siste som svarte. Vi vil illustrere noen metoder ved hjelp av regneeksempler bygd på standardiserte forutsetninger: Svarandel; før påminning: 40 prosent, etter påminning: 20 prosent. Frafall: 40 prosent. "Smerteandel"; før påminning: 63 prosent, etter påminning: 61 prosent. Gjennomsnitt: 62,3 pst. "Legeandel"; før påminning: 30 prosent, etter påminning: 28 prosent. Gjennomsnitt: 29,3 pst. Eksempel 1: Samme smerte-/legeandel i frafallet som i besvarte skjema etter påminning A. Korrigert smerteandel: 0,4 63 + 0,6 61 = 61,8 B. Korrigert legeandel: 0,4 30 + 0,6 28 = 28.8 Denne metoden fører til en nedgang i begge anslagene på 1,2 prosentpoeng. Eksempel 2: Trinnvis avtakende smerte-/legeandel i frafallet Vi tenker oss frafallet delt i 2 like store grupper. A. Smerteandelen settes til 59 prosent i første frafallsgruppe, 57 prosent i den andre. Korrigert smerteandel blir da: 0,6 62,3 + 0,2 59 + 0,2 57 = 60,6 Denne korreksjonsmåten reduserer smerteandelen totalt fra 62,3 til 60,6 prosent, eller med 1,7 prosentpoeng. B. Legeandelen settes til 26 prosent i første frafallsgruppe, 24 prosent i den andre. Korrigert legeandel blir da:

16 0,6 29,3 + 0,2 26 + 0,2 24 = 27,6 Denne korreksjonsmåten reduserer legeandelen fra 29,3 til 27,6 prosent, eller med 1,7 prosentpoeng. 5.4. Sluttmerknader Oppslutningen om undersøkelsen må sies å ha vært meget god. Frafallet har ført til en viss skjevhet i nettoutvalget sammenliknet med bruttoutvalget (som er et rent tilfeldig utvalg). Utvalgsskjevheten har i den grad vi har sett på den, ikke ført til nevneverdige utslag i totaltallene. Innsamlingsmetoden kan ha ført til at personer med revmatiske plager er blitt noe overrepresentert i nettoutvalget. Hovedtall for andel som plages av smerter og andel som har besøkt lege siste år, antas å være høyst 2 prosentpoeng for høye.