Årsrapport 2014 Fra Fra Fondsstyret fondsstyret februar Mars 2015 2013
Innhold 3 Forord 4 Fondsstyrets medlemmer 5 Styrets årsberetning 7 Resultatregnskap 8 Balanse pr. 31.12 9 Noter til regnskapet for 2014 11 Revisors beretning 12 Formålet med regionale verneombud 13 Avgift 15 Byggebransjen rapport fra Fellesforbundet 19 Anleggsbransjen rapport frå Norsk Arbeidsmandsforbund 23 Avgiftspliktige virksomheter etter Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering 28 Oversikt over regionale verneombud
Forord Ordningen med regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen har en over 30-årig historie og er i stadig utvikling. Fundamentet for ordningen er et godt fungerende trepartssamarbeid og ordningen finansieres ved at det kreves inn en avgift fra virksomhetene. Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund har arbeidsgiveransvaret for sine regionale verneombud og Arbeidstilsynet har ansvaret for at ordningen har et velfungerende sekretariat. Økonomien i stiftelsen er svært solid. Planlagt underskudd gjør at egenkapitalen over tid blir redusert til et hensiktsmessig nivå. De regionale verneombudene er hver dag ute på bygg- og anleggsplasser rundt omkring i landet. De har et godt blikk for hvilke farer arbeidet er forbundet med, og er hver dag i dialog med bedriftene om hvordan risikoen kan reduseres. I 2014 ble det gjennomført over 7200 arbeidsplassbesøk. I tillegg bidrar de regionale verneombudene med kunnskapen sin på diverse kurs og samlinger. Byggeplassbesøkene er rettet mot små og mellom store virksomheter som ikke selv har egne valgte verneombud i virksomheten, dette utgjør 90 % av de regionale verneombudenes aktiviteter. De regionale verneombudene i bygg, har stanset arbeid i henhold til AML 6-3, umiddelbar fare for liv og helse 1899 ganger. Dette er en økning fra 2013 som begrunnes i blant annet bedre og mer samordnede registreringsrutiner. De regionale verneombudene i anlegg stanset arbeid 145 ganger i 2014, dette er 34 flere enn i 2013. De regionale verneombudene opplever at de i stor grad blir godt mottat av entrepenørene ute på arbeidsplassene. De ser positivt på den jobben RVO-ene gjør med å informere og fokusere på at alle skal komme trygt hjem etter endt arbeidsdag. En godt fungerende RVO-ordning er avhengig av et godt og hensiktsmessig samarbeid med Arbeidstilsynet. Det er etablert samarbeidsavtaler i alle Arbeidstilsynets regioner, og det er gledelig å registrere at dette samarbeidet fungerer bra. Det dreier seg om opplæringsaktiviteter og møter hvor det gjensidig orienteres om planer og tiltak. Det må i denne sammenheng presiseres at samarbeidet er tuftet på at regionale verneombud og Arbeidstilsynet har ulike roller og dette legges til grunn for samarbeidet. Avslutningsvis vil jeg takke alle som i 2014 har bidratt til et konstruktivt samarbeid til beste for arbeidsmiljøet i bygge- og anleggsbransjen. En spesiell takk til regionale verneombud i Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund. Takk også til kollegaer i styret og til medarbeiderne i sekretariatet Ørnulf Halmrast Leder av fondsstyret RVO BA ÅRSRAPPORT 2014 3
Fondsstyrets medlemmer Leder Ørnulf Halmrast Arbeidstilsynet Oslo Vara: Postboks 8174 Dep., 0034 Oslo Lene Moum Tlf.: 917 85 129 Medlemmer Heine Nilsen Fellesforbundet Vara: Postboks 9199 Grønland, 0134 Oslo Steinar Krogstad Tlf.: 02306 Helge Haukeland Norsk Arbeidsmandsforbund Vara: Postboks 8704 Youngstorget, 0028 Oslo Erna C. Hagensen Tlf.: 815 45 100 Roar Skjetne Byggenæringens Landsforening Vara: Postboks 7187 Majorstuen, 0307 Oslo Thomas Scheen Tlf.: 23 08 75 00 Trond Johannesen Maskinentreprenørenes Forbund Vara: Postboks 505 Sentrum, 0105 Oslo Siri Ulvin Tlf.: 22 40 29 00 Sekretariat Lene Moum Fondet for regionale verneombud i Kari Jorde Bø bygge- og anleggsbransjen Heidi K Andresen Postboks 22 Sentrum, 0101 Oslo Ingunn Dale Tlf.: 815 58 070 Monja Lunde Fax: 22 17 47 07 Monica Wibecan E-post: BAfondet@arbeidstilsynet.no Marianne Stamland Solvi 4 RVO BA ÅRSRAPPORT 2014
Styrets årsberetning Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen har som formål å bidra til at sikkerhets-, helse- og arbeidsmiljøforholdene på bygge- og anleggsplasser er i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Fondets grunnkapital er på kr 10 000 000 (10 millioner kroner). Fondet er organisert som en privat stiftelse. Fondets virksomhet er regulert i to forskrifter, henholdsvis forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (kapittel 3 og 14-2) og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (kapittel 5). Stiftelsen, som drives i Oslo, har ingen ansatte forurenser ikke det ytre miljøet og har heller ikke utslipp som skader dette er ikke skattepliktig tilstreber å følge likestillingsprinsippet ved oppnevning av nytt styre Fondet ledes av et styre med fem medlemmer, hvorav to oppnevnes av arbeidstakernes organisasjoner, to av arbeidsgivernes organisasjoner og ett av Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets representant er styrets leder. I 2014 var alle fondsstyrets faste medlemmer menn. To av fire varamedlemmer er kvinner. Fondsstyret har i 2014 bestått av: Ørnulf Halmrast (styreleder), Heine Nilsen og Helge Haukeland (arbeidstakersiden) og Trond Johannesen og Roar Skjetne (arbeidsgiversiden). Fondsstyret har det overordnede ansvaret for fondets økonomi og for at ordningen med regionale verneombud fungerer etter intensjonene. Det er i 2014 gjennomført 5 styremøter der totalt 73 saker er behandlet. De fleste sakene har vært knyttet til spørsmål om drift av ordningen, avgiftsinnkrevingen og søknader om tilskudd til prosjekter og oppfølging av pågående prosjekter. Videre har arbeidet med å se på en ev. ny avgiftsstruktur, spørreundersøkelse og årlig samarbeidsmøte stått sentralt i flere styremøter. Fondsstyret har som policy at noe av fondets midler kan brukes til prosjekter, analyser og utredninger når dette skjer innenfor forskriftens rammer. Utbetaling av tilskudd til slike tiltak skjer i tråd med inngåtte prosjektavtaler. Det er utarbeidet en 2-årig handlingsplan for prosjekter, analyser og utredninger. Satsingsområder for perioden 2014 15 er: 1. Forebygging av arbeidsulykker, også med vekt på unge arbeidstakere og ulykkesrisiko på arbeidsplasser i forhold til kulturforskjeller og språk 2. Forebygging av belastningsskader (herunder ergonomi og vibrasjonsskader) 3. Kjemisk helserisiko 4. Sosial dumping (herunder sanitær- og boforhold) 5. Livsfasepolitikk 6. Byggherreforskriften (erfaringer og effekter) 7. Veiledningsmateriell Fondsstyret har i 2014 besluttet å finansiere følgende prosjekter: Proaktiv sikkerhetsstyring i bygge- og anleggsbransjen kompleks organisering og dynamisk risikobilde, kr 1 000 000 (med mulighet for ytterligere kr 1 000 000) HMS- og produktivitetsstudier i forbindelse med utvikling av Borerobot, kr 360 000 Sikkerheit i kvardagen, kr 1 790 000 (oppstart 2015) Veileder for sikker bruk av masseforflytningsmaskiner, kr 360 000 (oppstart 2015) Fondsstyret fastsetter hvert år refusjon til fagforbundene til dekning av lønn og sosiale utgifter for de regionale verneombudene. For 2014 har Fellesforbundet fått refundert kr 11 932 892 og Norsk Arbeidsmandsforbund kr 13 299 621. RVO BA ÅRSRAPPORT 2014 5
Det er forbundene som har arbeidsgiveransvaret for de regionale verneombudene. Forbundene har rapporterings- og regnskapsplikt overfor fondsstyret. Arbeidstilsynet utfører sekretariatsfunksjonen for fondsstyret og fondet refunderer kostnadene ved dette. Regnskapet viser at fondsstyret pr. 31.12.2014 forvaltet en egenkapital på kr 112 529 314. Fondet er bygget opp av de overskudd som er akkumulert siden ordningen ble etablert i 1981. Et grunnleggende prinsipp for ordningen er at de avgiftspliktige bedriftene skal nyte godt av fondets midler. En hovedoppgave for fondsstyret er derfor å sørge for at fondets midler forvaltes forsvarlig og i henhold til forskriftens bestemmelser om dette. Styret har valgt å plassere fondsmidlene på bankinnskudd, rentefond og garantikonto. Årsregnskapet for 2014 gir et rettvisende bilde av utviklingen av fondet. Etter fondsstyrets opp fatning er forutsetningen for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2014 er satt opp under denne forutsetningen. Oslo, 23. februar 2015 Ørnulf Halmrast Helge Haukeland Trond Johannesen styrets leder styremedlem styremedlem Heine Nilsen Roar Skjetne Lene Moum styremedlem styremedlem daglig leder Som det fremgår av regnskapet, fikk fondet inn 24,5 millioner kroner i avgift i 2014, samme som for 2013 da det kom inn 24,6 millioner. Årsresultatet viser et underskudd på kr 9 millioner i 2014, for 2013 var underskuddet på kr 5,4 millioner. Årsaken til underskuddet er at avgiften ble satt ned i 2013 etter initiativ fra fondsstyret fra 0,05 % til 0,03 %, da underskudd og nedbygging av fondets reserve var ønsket. Med utgangspunkt i redusert avgiftsnivå, legger fondsstyret opp til en gradvis reduksjon av fondets midler. 6 RVO BA ÅRSRAPPORT 2014
Resultatregnskapet for 2014 Driftsinntekter Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Avgifter 24 526 894 24 602 514 Sum driftsinntekter 24 526 894 24 602 514 Driftskostnader Refusjoner NAF 13 299 621 12 569 057 Refusjoner Fellesforbundet 11 932 892 11 593 482 Refusjoner samlinger 217 280 387 142 Sum refusjoner 25 449 793 24 549 681 Prosjekter 2 3 447 760 2 492 999 IT-Prosjektet 1 141 641 575 750 Avskrivninger 3 1 707 716 1 707 716 Administrasjonskostnader 1 4 695 842 4 446 786 Sum driftskostnader 36 442 752 33 772 932 Driftsresultat -11 915 858-9 170 418 Finansinntekter og kostnader Renteinntekter 3 222 238 3 764 484 Verdiendring finansinvestering 5 (228 147) Finanskostnader, Garantikonto (116 219) Resultat av finansposter 2 877 872 3 764 484 Årsoverskudd (årsunderskudd) (9 037 986) (5 405 934) RVO BA ÅRSRAPPORT 2014 7
Balanse pr. 31.12 Eiendeler Note 2014 2013 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Programvare 3 693 937 2 401 652 Sum immaterielle eiendeler 693 937 2 401 652 Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler - Omløpsmidler Fordringer Påløpte inntekter 250 000 400 000 Påløpte renteinntekter 253 900 200 000 Andre fordringer Sum fordringer 503 900 600 000 Investeringer Rentefond 5 40 589 405 10 237 000 Garantikonto 10 155 669 10 000 000 Sum investeringer 50 745 074 20 237 000 Bankinnskudd 4 61 852 512 98 607 496 Sum eiendeler 113 795 423 121 846 148 Egenkapital og gjeld Egenkapital Grunnkapital 10 000 000 10 000 000 Fri egenkapital 01.01 111 567 300 116 973 234 Årets resultat (9 037 986) (5 405 934) Sum egenkapital 31.12 112 529 314 121 567 300 Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 90 242 98 684 Prosjekter kostnadsført, ikke utbetalt 1 003 564 Annen kortsiktig gjeld 172 303 180 164 Sum gjeld 1 266 109 278 848 Sum egenkapital og gjeld 113 795 423 121 846 148 Oslo, 23. februar 2015 Ørnulf Halmrast Heine Nilsen Helge Haukeland Roar Skjetne Trond Johannesen Lene Moum styrets leder styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem daglig leder 8 RVO BA ÅRSRAPPORT 2014
Noter til regnskapet for 2014 Regnskapsprinsippet Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskaps loven og god regnskapsskikk for små foretak. Fondet inntektsfører den årlige avgiften fra virksomhetene i bygge- og anleggsbransjen for det år avgiften kreves inn for. Utestående avgifter inntektsføres basert på beste estimat. Klassifisering og vurdering av balanseposter Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelses kost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Note 1 Ansatte/godtgjørelse Fondet har ingen ansatte, og har ikke plikt til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Arbeidstilsynet utfører sekretariats funksjonen og fondet refunderer kostnadene ved dette, det er bl.a. lønn og sosiale utgifter, husleie m.m. Det er Norsk Arbeidsmandsforbund og Fellesforbundet som har arbeidsgiveransvaret for de regionale verneombudene. Fondsstyret fast setter hvert år refusjon til forbundene til dekning av lønn og sosiale utgifter for de regionale verneombudene. Forbundene har rapporterings- og regnskapsplikt overfor fondsstyret. Styret har samlet mottatt styrehonorar med kr 105 000. Godtgjørelse til revisor for revisjon er kr 24 800 ekskl. merverdiavgift. Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til ledende personer. Note 2 Prosjekter Fra 2014 kostnadsføres tilskudd til prosjekter når vedtatt i styret Livslangt yrkesliv, forprosjekt kr 200 105 Mekaniske vibrasjoner ved bruk av trykkluftbor og risiko for HAVS (Hånd Arm Vibrasjonssyndrom) kr 41 184 Proaktiv sikkerhetsstyring i BA kompleks organisering og dynamisk risikobilde kr 1 000 000 Akutte helseeffekter av høy vibrasjonseksponering og betydning for Ulykkesrisiko ved fjellsikringsarbeid kr 385 000 Unge arbeidstakere kr 400 000 Privatmarkedet i byggenæringen: Usynlig arbeidsmarked i de tusen hjem? kr 467 709 HMS- og produktivitetsstudier i forbindelse med utvikling av Borerobot kr 360 000 Sikkerhetsveiledninger kr 893 750 Ergonomiportalen, returnerte ubrukte midler kr -299 988 Sum kr 3 447 760 Note 3 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Programvare Kostpris 01.01 kr 9 879 649 Akkumulert avskrivninger 31.12 kr 9 185 712 Bokført verdi 31.12 kr 693 937 Årets ordinære avskrivninger kr 1 707 716 Avskrivningstid 5/3 år RVO BA ÅRSRAPPORT 2014 9
Note 4 Bundne midler I posten bankinnskudd inngår skattetrekksmidler med kr 5 593. Note 5 Investeringer Rentefond Anskaffelseskost 40 817 552 Bokført verdi 40 817 552 Markedsverdi 40 589 405 Verdiendring - 228 147 10 RVO BA ÅRSRAPPORT 2014
Revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet for 2014 Vi har revidert årsregnskapet for stiftelsen Fondet for regionale verneombud i bygg- og anleggsbransjen som viser et underskudd på kr 9 037 986. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, resultatregnskap, for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskaps skikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards om Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for stiftelsens utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av stiftelsens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Fondet for regionale verneombud i bygg- og anleggsbransjen per 31. desember 2014 og av fondets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Uttalelse om øvrige forhold Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet til Fondet for regionale verneombud i bygg- og anleggsbransjen som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av stiftelsens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Konklusjon om utdelinger og forvaltning Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000, mener vi stiftelsen er forvaltet og utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig. Stabekk, 23. februar 2015 Nitschke AS Rune Bergseng statsautorisert revisor RVO BA ÅRSRAPPORT 2014 11
Formålet med regionale verneombud Fondets virksomhet var i 2014 regulert av Forskrift om administrative ordninger på arbeids miljølovens område (kapittel 3 og 14-2) og Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (kapittel 5). Ordningen med regionale verneombud ble etablert i 1981. Formålet med ordningen er å bidra til økt sikkerhet og bedre arbeidsmiljø for arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen. Et særtrekk ved bransjen er at arbeidstakerne flytter seg fra arbeidsplass til arbeidsplass. For å redusere risikoen for arbeidsulykker, belastningslidelser og andre arbeidsrelaterte helseproblemer, herunder faren for utstøtning fra arbeidslivet, besluttet staten å opprette en ordning hvor også verneombudene er mobile og kan operere på tvers av bedriftene innen et geografisk område. Risikoen for ulykkeshendelser og helseskader er høy på arbeidsplasser innen bygg og anlegg. En stadig skiftende arbeidsstokk i den enkelte virksomhet og stadig nye arbeids- og oppdragssteder gjør vernearbeidet vanskelig for virksomhetene. Innslaget av flere arbeidsgivere og utstrakt bruk av utenlandsk arbeidskraft og underentreprenører på samme bygge- og anleggsplass, gjør forholdene uoversiktlige og vernearbeidet komplisert. Det er derfor etablert en ordning med faste regionale verneombud som er i stand til å vurdere forholdene på de midlertidige arbeidsplassene og som kan stimulere virksomhetene til økt egeninnsats på arbeidsmiljøområdet. Dette bidrar til å redusere risikoen for ulykkeshendelser og helseskader og til å skape trygge, gode og ordnede forhold i bygge- og anleggsbransjen. Ved forebyggende arbeid unngår man at arbeidstakere og deres pårørende får redusert sin livskvalitet, samtidig som bransjen kan unngå arbeidsrelaterte budsjettoverskridelser og blir i stand til å levere sine produkter og tjenester innen fastsatt frist. arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i byggeog anleggsbransjen. Et partssammensatt styre har det overordnede ansvaret for fondets økonomi og for at ordningen med regionale verneombud fungerer etter intensjonene. Fondsstyret kan i tillegg bevilge midler til utredninger, analyser og prosjekter som de regionale verneombudene kan gjøre seg nytte av i sitt arbeid. En oversikt over pågående og avsluttede prosjekter i 2014 finnes på side 14. Mer informasjon om ordningen finnes på fondets nettsider: rvofond.no. Oppnevning av regionale verneombud De regionale verneombud for anleggsvirksomhet oppnevnes av Norsk Arbeidsmandsforbund, mens ombudene for byggevirksomhet oppnevnes av Fellesforbundet. Ordningen har i 2014 hatt 28 ombud, 14 i byggebransjen og 14 i anleggsbransjen. En oversikt over de regionale verneombudene, adresser mv. finnes på side 28. Virksomheter som omfattes av ordningen Alle virksomheter innen bygge- og anleggsbransjen er avgiftspliktige. Dette gjelder selv om virksomheten ikke sysselsetter arbeidstakere. I virksomheter som produserer flere typer varer eller tjenester, omfattes bare de aktiviteter som foregår innen bygg og anlegg. De regionale verneombudene skal arbeide på de arbeidsplassene som ikke har valgt verneombud eller opprettet arbeidsmiljøutvalg i samsvar med arbeidsmiljølovens regler. Ordningen med regionale verneombud er et trepartssamarbeid mellom Arbeidstilsynet, 12 RVO BA ÅRSRAPPORT 2014
Avgift Driftsmidler til den regionale verneombudsordningen skaffes til veie gjennom innkreving av en årlig avgift fra virksomheten. Avgiftens størrelse er fastsatt i forskriften og var i 2014 0,03 % av virksomhetens lønnsutgifter. Minimumsbeløpet er satt til kr 250. For enkeltpersonforetak (uten ansatte) er avgiften kr 250. Avgiftsplikten omfatter all bygge- og anleggsvirksomhet, dvs. alle aktiviteter som er knyttet til oppføring, forandring, vedlikehold og riving av bygninger, og til bygging og reparasjon av anlegg. Register over virksomhetene Fondet har i 2014 registrert ca. 47 500 bedrifter som omfattes av ordningen. Av disse bedriftene er ca. 29 000 enkeltpersonforetak, mens ca. 18 500 sysselsetter en eller flere arbeidstakere. Fondets register ble i 2014 elektronisk oppdatert fra enhetsregisteret i Brønnøysund og på grunnlag av opplysninger fra de regionale verneombudene. En oversikt over avgiftspliktige virksomheter, basert på Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering, finnes på side 23. Hvordan avgiften beregnes Beregningsgrunnlaget for avgiften er den del av virksomhetens lønnsutgifter som er direkte knyttet til bygge- og anleggsvirksomhet. I praksis innebærer dette at avgiften beregnes av virksomhetens brutto lønnsutgifter (grunnlaget for arbeidsgiveravgiften) foregående år, fratrukket lønnsutgiftene for personell innen administrasjon og/eller annen virksomhet utenom bygg og anlegg. Resultatet danner beregningsgrunnlaget for avgiften. For arbeidsgivere med flere ansatte var avgiften i 2014 satt til 0,03 % av beregningsgrunnlaget, men slik at avgiften minst skal være kr 250. For enkeltpersonforetak er avgiften kr 250. Innkreving av avgiften Fondets sekretariat krever inn avgiften en gang i året. Normalt skjer dette i mars måned. Virksomheter som ikke betaler avgiften innen fristens utløp, vil få purring/varsel om inkasso. Betales ikke avgiften innen varselets frist, går saken til inkasso. Innbetalinger til fondet Tabellen nedenfor viser hvor mange bedrifter som har betalt avgiften for 2014 og innkommet beløp etter Arbeidstilsynets distriktsinndeling i februar 1981. Av innbetalingene kommer kr 5 900 000 fra 23 600 enkeltpersonforetak. Oslobedriftene betalte inn mest penger i 2014, mens de fleste betalende bedriftene ligger i Akershus og Østfold. Som forventet er det færrest registrerte bedrifter i Nord-Norge og lave innbetalingsbeløp fra denne landsdelen. Innbetaling fordelt på distrikter 2014 2013 2012 Distrikt Antall Innbetalt beløp Antall Innbetalt beløp Antall Innbetalt beløp 1 6570 3 581 147 6780 3 564 943 7030 4 384 672 2 3108 4 223 265 3153 4 011 973 3538 5 370 776 3 3531 1 687 003 3625 1 636 522 3794 2 459 132 4 3026 1 645 861 3065 1 565 528 3201 2 152 544 5 3648 1 943 551 3751 1 986 055 3905 2 487 729 6 2764 1 506 288 2814 1 546 583 2926 1 976 551 7 3135 2 279 583 3166 2 210 032 3322 2 950 629 8 4095 2 354 348 4138 2 296 562 4341 2 952 247 9 2822 1 533 985 2837 1 496 205 2941 1 855 392 10 2917 1 774 498 2962 1 810 528 3132 2 280 080 11 1528 1 023 271 1590 1 010 249 1631 1 306 019 12 1583 973 575 1621 982 416 1704 1 254 707 Sum 38727 24 526 375 39502 24 117 596 41465 31 430 479 RVO BA ÅRSRAPPORT 2014 13
Informasjon om pågående og avsluttede prosjekter finansiert av fondet Fondsstyret kan bevilge midler til utredninger, analyser og prosjekter. Tilskudd kan gis dersom tiltaket gjelder bygge- og anleggsvirksomhet, ligger innenfor forskriftens formålsparagraf og er av en slik art at de regionale verneombudene kan gjøre seg nytte av tiltaket i sitt arbeid. Nedenfor følger en oversikt over pågående prosjekter og prosjekter avsluttet i 2014. Mer informasjon om prosjektene finnes på http://ba.rvofond.no/prosjekter. Pågående prosjekter pr 31.12 2014 Ansvarlig Bevilget beløp Status Borerobot Vintervoll AS Kr 360 000 Ferdigstilles januar 2015 Proaktiv sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen SINTEF Teknologi og samfunn Kr 1 000 000 (med mulighet for ytterligere kr 1 000 000) Første del ferdigstilles april 2015 (andre del desember 2017) Akutte helseeffekter av høy vibrasjonseksponering og betydningen for ulykkesrisiko ved fjellsikringsarbeid Mesta AS Kr 385 000 Ferdigstilles juni 2015 Informasjonsmateriell om helse og eksponering ved driving av tunnel Norsk Arbeidsmandsforbund, Bergarbeidsgruppen Kr 145 000 Ferdigstilles våren 2015 Avsluttede prosjekter 2014 Ansvarlig Bevilget beløp Status Sikkerhetsveiledninger Norsk Utleieforening Kr 2 743 750 Ferdigstilt Livslangt yrkesliv innen bygg- og anleggsbransjen (forprosjekt) Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) avd. Trøndelag og Fellesforbundet Sør-Trøndelag Kr 263 605 (brukt kr 200 105) Ferdigstilt Privatmarkedet i byggenæringen: Usynlig arbeidsmarked i de tusen hjem? Byggenæringens Landsforening, Norsk Teknologi og Fafo Kr 1 403 125 Ferdigstilt Mekaniske vibrasjoner ved bruk av trykkluftbor og risiko for HAVS (Hånd Arm Vibrasjons Syndrom) Mesta AS Kr 380 000 Ferdigstilt 14 RVO BA ÅRSRAPPORT 2014
Byggebransjen rapport fra Fellesforbundet Situasjonsbeskrivelse Byggeaktiviteten i 2014 har som de siste årene store regionale og geografiske forskjeller. Oslofjord- og Vestlandsområdet har en stor byggeaktivitet, hvor bedrifter fortsatt melder om mangel på fagarbeidere. Sør- og Midt-Norge har fortsatt en lavere aktivitet på byggsiden. Det er fortsatt flere arbeidsgivere og ansatte som ønsker opp følgningsbesøk fra RVO-ene etter første byggeplassbesøk, noe som RVO-ene alltid prioriterer å følge opp. Det er en klar utvikling at de større entreprenørene ikke permitterer, men sier opp ansatte. De begrunner dette i de nye permitteringsreglene og de ekstra økonomiske kostnadene dette påfører virksomheten. Rapportene fra 2014 viser som de siste årene at det fortsatt er en økning i utenlandske firma/ selskaper som utfører eget arbeid, hvor grunnleggende regelverks kunnskap ofte er fraværende. Problemer med språklig forståelse gjør at RVO-ene ofte synes dette er vanskelig å følge opp, da kommunikasjonsmulighetene med virksomhetens ledelse og ansatte er begrenset. Dette arbeidet er også en tidkrevende prosess. Det er vesentlig i rapportene for 2014 at det stadig blir påpekt fra RVO-ene at det er færre lærlinger og utviklingen går i retning av flere utenlandske arbeidstakere. En økning er at de har sin ansettelse i bemanningsselskaper og de er vanskelig å få i tale med hensyn på egen og andre sin sikkerhet på byggeplassene. Et gledelig utviklingstrekk som RVO-ene påpeker er at hos de seriøse aktørene ser det ut til at koordinatorskolen er i ferd med å etablere seg som en bransjestandard. Personalsituasjon De regionale verneombudene opplever i større grad enn tidligere år at tryggheten i egen arbeidssituasjon enkelte ganger er truet. Med klare tendenser av kriminell virksomhet/miljøer på byggeplasser, må hensynet til egen sikkerhet vurderes oftere og nøyere. Det har vært en langtidssykmelding i 2014, vedkommende er tilbake i arbeid. RVO-ene har sin bakgrunn i byggenæringens yrkesgrupper og mange av RVO-ene påpeker at en del håndverksmessig utførelse de ser i løpet av året ikke har den faglige kvaliteten, noe som RVOene mener fører til alvorlige byggefeil. RVO-ene stiller spørsmål om hvordan det er mulig å få lokal/ sentral godkjenning med så lite kunnskap i det fag lige arbeidet og HMS-kunnskaper som er fraværende eller i beste fall har et meget lavt faglig nivå. RVO BA ÅRSRAPPORT 2014 15
Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak 2013 2014 Endring Kurs, seminarer osv. for de regionale verneombudene 87 64-23 Kommentar til uttrekket over De fleste deltar på HMS-konferansen for bygge- og anleggsbransjen som arrangeres av partene i felleskap, samt at fagsamlingen i Drammen blir oppgitt av samtlige verneombud som den viktigste arenaen for faglig oppdatering og læring. Det er også gjennomført en rekke lokale aktiviteter sammen med Arbeidstilsynet etter intensjonen i samarbeidsavtalen. Samtlige har deltatt på samarbeidsmøter med RVO, Arbeidstilsynet og fondsstyret. I tillegg er noen av de regionale verneombudene invitert på møter for å delta sammen med skattemyndigheter, politi/kripos, Arbeidstilsynet, NAV og bransjerepresentanter fra BNL/EBA lokalt på tema om arbeidsmiljøkriminalitet. Samtlige verneombud har deltatt aktivt ved revidering av arbeidsmiljømateriellet som blir brukt til 40 timers grunnopplæringskurs. Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak 2013 2014 Endring Kurs, seminarer osv. gjennomført av de regionale verneombudene 79 75-4 Kommentar til uttrekket over De regionale verneombudene har bidratt med sine kunnskaper ved en rekke kurs, ovenfor skoler og en rekke henvendelser fra virksomhetene og deres ansatte. Temaene er alt fra verneombudets oppgaver og roller til forebygging av ulykker/skader. De har i 2014 totalt gjennomført 40 timers grunnopplæring i arbeidsmiljø for 120 deltagere. Det er dessverre en negativ utvikling ved asbestsaneringsopplæring. Det er flere som bruker bl.a. nettløsninger og flere virksomheter gjennomfører opplæringen selv. Flere av RVO-ene har allerede sett at denne opplæringen har i seg en rekke forhold som i praksis fører til helseskader for den enkelte arbeidstaker. Dette er formidlet til ansvarlige tilsynsmyndigheter på fagsamlingen for de regionale verneombudene i 2014. RVO-ene har arrangert asbestsaneringsopplæring i samarbeid med Norsk Industri. RVO-ene har deltatt på en rekke prosjekter initiert av fondsstyret, dette oppgis av samtlige som deltar som tidkrevende. De fleste ønsker en mindre aktivitet ved ekstern prosjektdeltagelse og mer fokus på informasjonsmateriell de selv trenger og bruker ved sine byggeplassbesøk. De har deltatt aktivt ved gjennomføringen av koordinatorskolen ved bl.a. å finne byggeplasser til deltagerne. Her er kontakten med de store offentlige byggherremiljøene viktig. Gjennomførte arbeidsplassbesøk 2013 2014 Endring Antall gjennomførte anleggs-/byggeplass 3897 3962 +65 Kommentar til uttrekket over Fellesforbundets regionale verneombud har som i tidligere år nedlagt et betydelig arbeid på det forebyggende plan. De har i 2014 gjennomført 3962 byggeplassbesøk. De regionale verneombudene har minimale justeringer til de oppsatte mål i handlingsplan og tidligere sammenlignbare år. Byggeplassbesøkene er rettet mot små og mellomstore virksomheter som ikke selv har egne valgte verneombud i virksomheten, dette utgjør 90 % av de regionale verneombudenes aktiviteter. Det må i dette bildet også nevnes at rapportene fra RVO-ene viser at det er 150 virksomheter påtruffet i 2014 som ikke finnes i Brønnøysundregisteret eller annen offentlig informasjon. Disse blir ikke registrert som en del av tallmaterialet i RVO-systemet fordi nødvendige bedriftsopplysninger ikke finnes eller kan fremskaffes. Så i realiteten er de i kontakt med 4112 virksomheter. 16 RVO BA ÅRSRAPPORT 2014
Registrerte stans 2013 2014 Endring Totalt antall stans etter arbeidsmiljøloven 6-3 1725 1899 +174 Fordelingen på de ulike stansingsgrunnlagene (omfang) Rekkverk 422 436 +14 Taksikring 438 417-21 Sager 178 183 + 5 Stiger/adkomst 108 134 +26 Dekkekanter 117 123 +6 Fallsikring 81 122 +41 Forankring/avstivn. 88 120 +32 Åpninger 104 111 +7 Enderekkverk 43 61 +18 Armeringsjern 12 48 +36 Andre punkter 134 144 +10 Kommentar til uttrekket over Verneombudene har stanset arbeid i henhold til AML 6-3, umiddelbar fare for liv og helse 1899 ganger. Dette er en økning fra 2013 som begrunnes i bedre og mer samordnede registreringsrutiner. Det er vesentlig om det er ofte er flere grunner ved bruk av AML 6-3 men at alt skal registreres inn i systemet og ikke bare 1 av de påpekte tiltakene. Det er en stor økning i stans av utenlandske foretak, de stansene som de gjør mot utenlandske foretak beskrives av RVO-ene som tidkrevende grunnet manglende regelverkskunnskap hos virksomhet og en språklige barrierer. Registrerte gjengangere av påviste feil/mangler 2013 2014 Endring Totalt antall 7065 7402 +337 Fordelingen på de ulike typer påviste feil (omfang) ID- kort 933 1071 +138 Rekkverk 909 859-50 Vernerunder 596 564-32 Taksikring 516 510-6 Forhåndsmelding 481 450-31 SHA-plan 322 323 +1 Brakkeforhold 288 266-22 Sager 228 257 +29 Skilting 277 227-50 Stiger/adkomst 220 227 +7 Andre punkter 2295 2648 +353 Kommentar til uttrekket over Det registrerte gjengangere av påviste feil/mangler kan i stor grad oppsummeres i punkter som taksikring, rekkverk, adkomst, åpninger i dekkekant og generell manglende forankring av stillaser der hvor de fleste får merknader fra verneombudene. Byggesager utgjør også en forholdsvis stor andel, sammen med manglende ID-kort. Når det gjelder sistnevnte er det en økning på 138 fra 2013 til 2014, RVO-ene videresender denne informasjonen til Arbeidstilsynet, samtidig som de gir informasjon til virksomhetene om hvor de selv kan anskaffe ID-kort. Manglende rutiner på vernerunder, tilsier at det i praktisk arbeid på byggeplass er alt for mange som ikke har enkle systemer for internkontroll i egen virksomhet. RVO BA ÅRSRAPPORT 2014 17
Det er kun feil/mangler med flere anmerkninger enn 100 som er listet i modellen. Listen hadde blitt svært omfattende om alle merknader listes opp. Merknader av påviste feil/mangler som ikke kommer frem i tabellen er førstehjelpsutstyr, HMS- plan, plattforms gulv, asbestsanering, enderekkverk, opplæring og ikke valgt verneombud. Spise-/skiftebrakker og sanitærforhold 2013 2014 Endring Brakkeforhold 288 266-22 Orden og renhold 79 55-24 Kommentar til uttrekket over Brakkeforholdene er forverret de siste årene. Det spises oftere inne i bygg og i biler enn tidligere, og toalett med vaskemuligheter er ofte fraværende fra byggeplassen. Dette gjelder spesielt på steder med utenlandske arbeidere. Samarbeid mellom de regionale verneombudene og Arbeidstilsynet Samarbeidet med RVO og AT blir opplevd som tilfredsstillende av de aller fleste. Det er enkelte som føler at det i alt for stor grad er RVO-enes ansvar å ta kontakt eller å sette av nødvendig tid til samarbeidsmøter. Det fremkommer også at de møtene og den aktiviteten dette fører til kan oppleves som personavhengig. Mange har veldig gode relasjoner til inspektørene og har godt kontakt med dem. Det er gode samarbeidsformer mellom NAF og FF sine verneombud og de kontakter hverandre ved behov. Dialogen går i følge Fellesforbundets verneombud begge veier. Andre kommentarer RVO-ene i Fellesforbundet ønsker å følge opp det som de selv har tatt opp i handlingsplan om veiledningsmateriell. De ser samtidig at de økende arbeidsskadedødsfallene som skjer i byggenæringen med språkbarrieren og manglende regelverkskunnskap, kunne blitt bedre belyst, men anser det som vanskelig å bidra uten andre parter tilstede og ledende og deltagende i prosessen. Noe av dette har også fått økt fokus hos myndigheter og partene som alle er en del HMS-charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring. Det fremkommer fra samtlige RVO-ere at det nye registreringssystemet har økt kvaliteten. Dette medfører bedre og mer nøyaktig tilbakemeldinger til virksomheten og de ansatte etter byggeplassbesøkene. 18 RVO BA ÅRSRAPPORT 2014
Anleggsbransjen rapport frå Norsk Arbeidsmandsforbund Situasjonsbeskrivelse Året 2014 vart eit særdeles mildt år med gjennomsnittstemperaturar langt over det normale mange stader i Norge. Vinteren var snøfattig og kort sørpå, medan Nord Norge fekk ein sein vår. Dette var óg året der vi fekk fleire flomkatastrofar både på Aust- og Vestlandet. Samla sett ga dette jamt over stor aktivitet både i maskin- og anleggssektoren. Etter fleire år med mange alvorlege ulykker og døds ulykker, såg 2014 lenge ut til å kunna forbedra dette. I august var det gje 1 år utan dødsulykke. Diverre fekk vi ei alvorleg sprengningsulykke på Geilo som tok med seg 3 mann. Totalt mista 4 mann livet i ulykker innafor anlegg i samferdselssektoren i 2014. Den vedvarande ulykkessituasjonen over år har blant anna førd til at mange aktørar frå myndigheiter til arbeidstakarorganisasjonar har undertegna eit Charter. Her forpliktar alle parter seg til å gjennomføra tiltak for å førebyggje nye ulykker. I Finnmark pågår det fortsatt større vegarbeid vest for Alta, og Troms har óg store samferdselsprosjekt. I tillegg foregår det utbygging av ny helikopterbase i regi av Forsvaret, der er óg ein del skredførebygging på Senja. I Nordland er der no fleire tyngre anleggsprosjekt, med nybygging, tunnelrehabilitering, rassikring og 4-felts vei inn til Bodø. I tillegg er no Hålogalandsbrua godt synleg. Fleire riksentreprenørar er på plass, og mange av dei lokale firma blir underentreprenørar. I Trøndelagsfylka er anleggsaktiviteten jamt god innafor samferdsel. Store prosjekt er avslutta, men nye er på gang. I kommunane er det i hovudsak vann og avløp (VA) som dominerer. Også i Møre og Romsdal er der jamn aktivitet frå Ålesund i sørvest til Oppdal i aust. Så langt ingen permitteringar, men det kan komma. Maskinbransjen slit fortsatt med å få nok sjølvstendige maskinførare. I anleggssektoren ser ein óg inntog av fleire utanlandske arbeidarar. Medan aktiviteten er låg i indre og ytre Sogn, er der bedre i frå Førde i vest og nordover til Fosnavåg. Filefjell nærmar seg ferdigstilling, medan det pågår større aktivitet på E-39 inklusiv to ferjekaier ved Sognefjorden, Lavik-Oppedal. Der pågår også fortsatt arbeid med «monstermastene». Utanom mange små og store samferdsels prosjekt i Hordaland, er dei største utbyggingane no Flesland flyplass og forlenging av bybana ut til flyplassen. I tillegg er der oppjustering av VA-anlegg rundt Bergen, og fleire småkraftanlegg er under bygging. Aktiviteten i Stavangerområdet har óg vore jamt god innafor maskin og anlegg, fordelt på veier og boliger. Store prosjekt pågår med Eiganestunnelen og Ryfast prosjekt på 9,3 milliardar. I tillegg fleire prosjekt i Suldal, Sauda og Etne området. Når alle desse prosjekta etter kvart blir ferdige, vil ein ha døgnopne samband mellom regionane. Kristiansandsområdet opplever fortsatt laber aktivitet. Det er liten aktivitet innafor bolig, samferdsel og kraftutbygging. Fleire av riksentreprenørane har i løpet av året redusert sin aktivitet i landsdelen. Vestfold og Telemark har derimot usedvanleg stor aktivitet. Fleire store veiprosjekt, motorvei og dubbelspora jernbane er under utførelse. I tillegg er der kraftlinjeutbygging, VA-prosjekt rundt dei største byane, husbygging og litt hytteprosjekt, men langt mindre enn tidligare på dette området. Etter påske tok aktiviteten seg betrakteleg opp i Buskerud. Mange infrastrukturanlegg er i gang, deriblant større utbyggingar i øvre Hallingdal. Rehabilitering på damanlegg, VA utbygging, bolig- RVO BA ÅRSRAPPORT 2014 19
og sjukeheimsutbyggingar er andre pågåande prosjekt. I området er det fortsatt mangel på maskinførerar. Også her er mange av dei små entreprenørane inne som underentreprenørar, i tillegg vert ein del av dei oppkjøpt av dei større. Entreprenørbransjen i Østfold har hatt rikeleg med oppdrag. Dette har diverre førd til at gammalt og utrangert utstyr er teken i bruk. I tillegg har altfor mange tekje snarveiar når det gjeld sikkerheit og grøftearbeid. Det pågår ein omfattande utbygging av E-18, i tillegg til at Jernbaneverket er under oppstart med si Follobane. Osloområdet har som tidligare år mange ulike prosjekt på gang. Der er óg mange mindre arbeidsplassar og bedrifter som har vore besøkt dette året. Ein mild vinter i 2013/2014 førde til jamn stor aktivitet blant både små og store bedrifter, men hausten 2014 har vore rolegare. I Akershus er fleire større prosjekt i sluttfasen, samtidig som nye er under oppstart. Der er også bra aktivitet innafor boligbygginga. Der er óg mange mindre arbeidsplassar og bedrifter som har vore besøkt dette året. Ein viss innleige er registrert, og her står ikkje alltid HMS i høgsete. Små bedrifter finn ein óg på dei store prosjekta, og desse burde fått fleire besøk. Anleggsaktiviteten er stor i Gudbrandsdalen, men også andre delar av Oppland har store anleggsprosjekt. Hedmark har litt mindre aktivitet. I området pågår det også kraftutbygging. Innafor hus- og leilighetsbygging er det registrert ein viss nedgang. Personalsituasjon Det har i 2014 ikkje vore endringar i blant dei 14 regionale verneombuda, og der har heller ikkje vore langtidssjukemeldingar. Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak 2013 2014 Endring Kurs, seminarer osv. for de regionale verneombudene 90 73-17 Kommentar til uttrekket over Regionale verneombud har delteke på ulike kompetansetiltak. Her kan nevnast blant anna sikkerheitskurs for vei- og jernbane, krankurs, asbest og studieledarkurs. Det har vore tre ulike workshop samlingar i regi av Arbeidstilsynet i Trondheim. Mange deltok óg på MEF sine anleggsdagar på Gardermoen, der HMS sto sterkt på programmet. I tillegg var det óg ein stor HMS-konferanse på Fornebu i oktober. Samarbeids- og regionmøter er andre arenaer for læring. Grenseverdiar for dieselgassar og arbeidsmiljø under jord har vore tema på andre samlingar. 2013 2014 Endring Kurs, seminarer osv. gjennomført av de regionale verneombudene 38 44 +6 Kommentar til uttrekket over Dei regionale verneombuda har også i 2014 bidrege med ulike kurs. Fleire har hatt kurs om verneombudet og verneombudets oppgaver og roller. Det har vore forelese i OKABs sikkerheitskurs, og informert til entreprenørar om byggherreforskrifta, risikovurdering og internkontrollforskrifta. Sikkerheit i grøft har vore tema, og på workshoppen i Trondheim i oktober forelas to RVOar om mange farlege situasjonar med tyngre kjøretøy i anleggsbransjen. Fleire har óg hatt forelesning om HMS i klassar på VG2 anleggsteknikk. Kunnskapsnivået hjå elevane er vesentleg høgre i dag enn for få år sidan. Det har óg vore forelese på Koordinatorskulen, for lærlingar, for bedriftshelsetjeneste og andre har bedt om tema arbeidstid. 20 RVO BA ÅRSRAPPORT 2014
Gjennomførte arbeidsplassbesøk 2013 2014 Endring Antall gjennomførte anleggs-/byggeplass 2828 3242 +414 Kommentar til uttrekket over Med eit fulltalligt RVO-korps, ingen sjukdom, mindre prosjekt og systematiske besøksrundar, har antal arbeidsplass auka og passert 3000. På to år har ein auka besøkja til små og mellomstore bedrifter med over 1000 besøk. Dette har nok óg samanheng med ein mild vinter og stor aktivitet i maskin- og anleggsbransjen. Registrerte stans 2013 2014 Endring Totalt antall stans etter arbeidsmiljøloven 6-3 111 145 +34 Fordelingen på de ulike stansingsgrunnlagene (omfang) 6 Adkomst/Rømningsvei 13 29 +16 4 Avstiv./personsikring 21 24 +3 4 Sertifisering / kontroll 4 9 +5 2 Dokumentasjon fører 12 9-3 1 Nødstopp 6 8 +2 5 Lagring av gravemasser 7 8 +1 5 Generell tilstand 0 6 +6 2 Planer/Instruks 12 5-7 11 Verneutstyr 2 4 +2 1 Skilting 1 4 +3 Andre punkter 33 39 +6 Kommentar til uttrekket over På grunn av umiddelbar fare for arbeidstakars liv og helse, har dei regionale verneombuda stansa arbeidet 145 ganger. Dette er 34 fleire enn i 2013. Med auka besøkstal vil naturleg óg fleire stans følgja med. Grunnlag for å stansa kjem fram i tabellen ovanfor. Registrerte gjengangere av påviste feil/mangler 2013 2014 Endring Totalt antall 1851 1988 +137 Fordelingen på de ulike typer påviste feil (omfang) 13 ID - Kort 455 453-2 4 Sertifisering / kontroll 239 251 +12 12 Risikovurdering 94 112 +18 2 Dokumentasjon fører 107 110 +3 6 Toalett 77 92 +15 7 Spiserom 75 92 +17 11 Verneutstyr 32 69 +37 4 Verneombud 95 65-30 11 Manglende personalrom 38 3 +15 2 Planer/Instruks 31 48 +17 Andre punkter 608 643 +35 Kommentar til uttrekket over Opplistinga ovanfor viser kjende områder med feil og manglar hjå dei mindre entreprenørane. Igjen er det mangel ved ID-kort som toppar suverent, men det er å håpa at dette no kjem meir på plass med Arbeidstilsynets kontrollmulighet i samtid. RVO BA ÅRSRAPPORT 2014 21
Spise-/skiftebrakker og sanitærforhold 2013 2014 Endring Totalt antall 206 249 +43 6 Toalett 77 92 +15 7 Spiserom 75 92 +17 11 Manglende personalrom 38 53 +15 5 Vaskerom 4 5 +1 3 Garderobe 2 3 +1 1 Rengjøring 6 2-4 2 Orden og Utstyr 2 1-1 4 Tørkerom 0 1 +1 8 Innkvartering 2 0 +2 Kommentar til uttrekket over Det bør utarbeidast ein tabell som gir bedre oversikt på feil og manglar. I kommentarane frå RVOane, får dei store entreprenørane ros for god tilrettelegging. Dei i mellomsjiktet er bra, men reinhald kan vera mangelfullt. Når det gjeld dei små er det vorte bedre, men der er fortsatt store mangler, og på små og korte oppdrag (opptil ei vekes varigheit) er gode barakkeforhold fråverande. Det same gjeld vaskemuligheit og toalett. Samarbeid mellom de regionale verneombud og Arbeidstilsynet Samarbeidet mellom regionale verneombud innafor bygg og anlegg varierar litt, men er i det store og heile godt. Det er óg jamt over gode tilbakemeldingar om samarbeidet mellom Arbeids tilsynet og RVO anlegg. I fleire regionar har det no utvikla seg til gjensidig respekt og konstruktive fellesbesøk og møter, men der er ulikheiter mellom regionane. Andre kommentarer Det blir meir og meir utanlandske bedrifter som leige maskiner og tar på seg oppdrag for private byggherrar. Grøfter og byggegroper blir farligare og antal stans har blitt fleire. Dette indikerer at regionale verneombud absolutt trengs i arbeidslivet. Dei regionale verneombuda blir i stor grad godt mottatt av entreprenørane ute på arbeids plassane. Disse ser positivt på jobben som gjøres med å informere og fokusere på at alle skal komme trygt hjem etter endt arbeidsdag. Mange av kommunane er dessverre ikkje «oppe og går» med tanke på byggherreforskrift. Mangelfulle og til dels heilt fråverande SHA-planer, der innleigd entreprenør får ansvaret for det meste på prosjektet. Det er avdekka fleire kommunale prosjekter der HMS i det hele tatt ikkje etterspørjast av byggherre. 22 RVO BA ÅRSRAPPORT 2014
Avgiftspliktige virksomheter etter Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering Næringshovedområdet omfatter generell byggeog anleggsvirksomhet og bygge- og anleggsvirksomhet som krever spesialisering. Den omfatter nybygging, reparasjoner, tilbygging og ombygging, oppføring av prefabrikkerte bygninger eller konstruksjoner på stedet, samt bygninger og konstruksjoner av mer midlertidig karakter. Generell bygge- og anleggsvirksomhet omfatter oppføring av boligbygninger, kontor- og forretningsbygninger, lager- og industribygninger, offentlige bygninger, driftsbygninger til jordbruket mv. eller anlegg som veier, bruer, tunneler, jernbaner, lufthavner, havner og andre vannprosjekter, vanningssystemer, kloakksystemer, industrianlegg, rørledninger og kraftledninger, idrettsanlegg mv. Arbeidet kan utføres for egen regning eller på honorar- eller kontraktbasis. Deler av arbeidet og alt praktisk arbeid kan settes bort til underentreprenører. Enheter som har det overordnede ansvar for et byggeprosjekt er gruppert her. Næringshovedområdet omfatter også reparasjon og vedlikehold av bygninger og anlegg. Næringshovedområdet er delt inn i tre næringer: Oppføring av bygninger (næring 41), Anleggsvirksomhet (næring 42) og Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet som utelukkende utføres som et ledd i bygge- og anleggsprosessen (næring 43). Utleie av bygge- og anleggsmaskiner og utstyr med operatør grupperes sammen med den spesifikke bygge- og anleggsaktiviteten som utføres med dette utstyret. 41 Oppføring av bygninger Omfatter oppføring av alle typer boligbygninger, fritidsbygninger kontor- og forretningsbygninger, lager- og industribygninger, offentlige bygninger og driftsbygninger i jordbruket mv. Næringen omfatter nybygging, reparasjoner, tilbygging, ombygging, oppføring av prefabrikkerte bygninger på stedet og bygninger av midlertidig karakter. 41.2 Oppføring av bygninger Omfatter komplett oppføring av bygninger til bolig eller annet enn bolig, for egen regning for salg eller på honorar- eller kontraktbasis. Deler av eller hele byggeprosessen kan settes bort til underentreprenører. Dersom bare spesialiserte deler i byggeprosessen gjennomføres, grupperes aktiviteten under Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet (næring 43). 41.20 Oppføring av bygninger Omfatter oppføring av alle typer boligbygninger: eneboliger, flerbolighus, boligblokker mv. alle andre bygningstyper: bygninger for industriell produksjon f.eks. fabrikker, verksteder mv., sykehus, skoler, kontorbygninger, hoteller, butikker, kjøpesentra, restauranter, lufthavnsbygninger, idrettshaller, parkeringshus, lagerbygninger, kirker mv. og oppføring av prefabrikkerte bygninger på stedet. Omfatter også ombygging, reparasjon og vedlikehold av alle typer bygninger. Oppføring av industrianlegg unntatt bygninger grupperes under 42.99 Bygging av andre anlegg ikke nevnt annet sted. Arkitekt- og ingeniørvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. Byggeprosjektledelse grupperes under 71.1 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet. RVO BA ÅRSRAPPORT 2014 23
42 Anleggsvirksomhet Næringen omfatter generell anleggsvirksomhet, dvs. nybygging, reparering, tilbygging, ombygging, oppføring av prefabrikkerte konstruksjoner på stedet samt anlegg av midlertidig karakter. Inkludert er større anleggsarbeider som motorveier, veier, bruer, tunneler, jernbaner, lufthavner, havner og andre vannprosjekter, kunstvanningssystemer, kloakksystemer, industrianlegg, rør ledninger og kraftledninger, utendørs idrettsanlegg mv. Dette arbeidet kan utføres for egen regning eller på honorar- eller kontraktbasis. Deler av arbeidet og alt det praktiske arbeidet kan settes bort til underentreprenører. 42.1 Bygging av veier og jernbaner 42.11 Bygging av veier og motorveier Omfatter bygging av motorveier, veier, gater og andre ferdselsårer for kjørende og gående trafikanter, asfaltering av veier, maling og annen oppmerking av veier, oppsetting av motorvern, trafikkskilt o.l. og anlegg av landingsbaner. Installasjon av gatebelysning og elektriske signalanlegg grupperes under 43.21 Elektrisk installasjonsarbeid. Arkitekt- og ingeniørvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.12 Bygging av jernbaner og undergrunnsbaner Omfatter bygging av jernbaner og undergrunnsbaner. Installasjon av belysning og elektriske trafikksignalanlegg grupperes under 43.21 Elektrisk installasjonsarbeid. Arkitekt- og ingeniørvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. Byggeprosjektledelse grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.13 Bygging av bruer og tunneler Omfatter bygging av bruer herunder konstruksjoner for motorvei over bakkenivå og tunnelanlegg. Installasjon av belysning og elektriske trafikksignalanlegg grupperes under 43.21 Elektrisk installasjonsarbeid. Arkitekt- og ingeniørvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. Byggeprosjektledelse grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.2 Bygging av vann- og kloakkanlegg, og anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon 42.21 Bygging av vann- og kloakkanlegg Omfatter bygging av forsyningsledninger for transport av væsker med tilhørende bygninger og konstruksjoner som er integrert i disse systemene, slik som: rørledninger over lange avstander i byområder og hovedledning og fordelingsnett for vannforsyning, kunstvanningssystemer (kanaler), reservoarer, renovasjonsanlegg inklusiv reparasjon, renseanlegg og pumpestasjoner. Omfatter også brønnboring. Prosjektledelse i forbindelse med anleggsvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.22 Bygging av anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon Omfatter bygging av ledningsnett til elektrisitetsforsyning og telekommunikasjon og byggverk som er en integrert del av systemet. Omfatter også kraftanlegg. Prosjektledelse i forbindelse med anleggsvirksomhet grupperes under 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. 42.9 Bygging av andre anlegg 42.91 Bygging av havne- og damanlegg Omfatter bygging av kanalsystemer, havne- og damanlegg, lystbåthavner (marinaer), sluser mv. og diker og demninger. Omfatter også oppmudring av havne- og kanalsystemer. 24 RVO BA ÅRSRAPPORT 2014