Driftsplan Driftsplan for steinbrudd ved Pæskanasen i Alta kommune Plandato: 20.11.2013 Saksnr.: 201103866 Revidert: Kommune: Alta NVE Region Nord Fylke: Finnmark Kongens gate 14 18, 8514 Narvik Tlf.: 095 75 Faks: 22 95 96 01
Innhold 1. Innledning 3 2. Uttaksvolum og uttakstid 4 3. Uttaks-/driftsplan 5 3.1. Driftsmetode... 5 3.1.1. Tiltak for å hindre forurensing 5 3.2. Produksjonsmetode/bemanning... 5 3.3. Etappevis utvinning... 5 3.4. Fjerning av vegetasjon... 5 3.5. Fjerning og deponering av vegetasjonsdekke... 5 3.6. Etappevis istandsetting... 6 3.7. Drivretning, uttaksnivå... 6 3.7.1. Uttak 6 3.7.2. Masselager 7 3.7.3. Avslutning av virksomheten i områder 7 3.8. Sikkerhet... 7 3.9. Inngjerding... 7 3.10. Oppfølging og tilsyn... 7 3.11. Drenering... 7 3.12. Hekketid for fugler... 7 3.13. Ulemper og innsyn... 7 3.14. Adkomstveg... 7 4. Kart og tegninger 8
1. Innledning NVE har siden midten av 1980-tallet brukt steinbruddet ved Pæskanasen til deponi for overskuddsmasser og er beredskapslager for stein til bruk ved flom- og naturskader i Alta kommune. Steinbruddets nærhet til både Eibyelva og Altaelva gjør dette til et veldig nødvendig og lett tilgjengelig steinbrudd og beredskapslager hvis det skulle oppstå behov i disse elvene. Bruddet er også relativt nært riksveg og dermed tilgjengelig for NVE og Alta kommune innenfor rimelig avstand. Området er ikke tidligere regulert, kun satt av i kommuneplanens arealdel som råstoffutvinning/masseuttak. Avtale med grunneier FeFo vil bli inngått. Denne driftsplanen er en beskrivelse for hvordan driften og uttaket i området skal foregå. For detaljer rundt avslutningen av bruddet, se avslutningsplanen av 20.11.2013.
2. Uttaksvolum og uttakstid På oversiktkartet er tenkt uttak merket. Området som er regulert er på ca 45 mål, men selve masseuttaket omfatter ca 17 mål. Det er beregnet et teoretisk uttak på ca 96 000 fm 3 innenfor dette området. I tillegg er det et lager av grus på ca 17 000 m 3 og et lager med jordmasser på ca 7 000 m 3 som henholdsvis brukes som skjerm for innsikt og som revegeteringsmasser ved avslutning av bruddet. Ettersom det er vanskelig å forutse hvor stort behov det er for stein fra år til år, er det også vanskelig å forutsi hvor lang tid det vil ta før bruddet er fullt utvunnet. Det kan gå lange perioder uten noen drift i steinbruddet. Derfor tar man utgangspunkt i en uttaksperiode på 20 år, med mulighet for forlengelse. Avtaler med grunneier utformes i forhold til dette. Tegning 102 Utvinnbart område
3. Uttaks-/driftsplan 3.1. Driftsmetode Ved uttak av masser benyttes tradisjonelle driftsmetoder. Det benyttes fri sprengning uten overdekning ved uttak av masser. Anleggsutstyr i bruk under drift vil være gravemaskiner, hjullastere og borerigg. 3.1.1. Tiltak for å hindre forurensing I forhold til beredskap mot forurensing, skal NVEs internkontrollsystem følges ved driften av steinbruddet. 3.2. Produksjonsmetode/bemanning Driften i steinbruddet vil begrense seg til omtrent 3 uker i året, men i og med at steinbehovet til et vassdragstiltak er vanskelig å forutse, kan det være aktuelt med uttak og deponering hele året. Masseuttak vil skje i regi av NVE Anlegg eller underentreprenører. 3.3. Etappevis utvinning Uttaket vil mest sannsynlig skje i små mengder om gangen, i tillegg er uttaksfrekvensen uforutsigbart med tanke på massebehov. Derfor planlegges uttaket oppdelt i etapper, for eksempel hvis bruddet blir liggende urørt over lengre perioder kan dette være nødvendig. På tegning 103 vises det hvordan etappene er delt opp. Når etappe 1 er ferdig utvunnet, vil dette området avsluttes i henhold til avslutningsplan før man begynner på etappe 2, osv. I tillegg planlegges det å bruke bruddet som deponi for en del steinmasser, som skal brukes ved skadeflommer og ordinære vassdragstiltak. 3.4. Fjerning av vegetasjon Vegetasjon fjernes innenfor et område tilsvarende 1 2 års produksjon av gangen. Trær kappes så nær rotsonen som mulig, og fjernes fra området i samråd med grunneier. Busker og kratt brennes eller kappes i små lengder og blandes med vegetasjonsdekke for deponering og til senere gjenbruk. 3.5. Fjerning og deponering av vegetasjonsdekke Det finnes en del vegetasjonsdekke og røtter som kan benyttes til revegetering. Dette lagres til venstre for bruddet, der det allerede finnes en del jord som er tilkjørt og som planlegges å bruke til avslutning av bruddet. Se avslutningsplan av 20.11.2013 for steinbruddet.
3.6. Etappevis istandsetting Massetaket skal istandsettes jevnlig etter hva den driftsmessige situasjonen tillater. På denne måten unngås det at hele området står frem som et stort sår i landskapet over lengre tid, Med unntak av nødvendige midlertidige installasjoner, driftsveger og lignende, skal en driftsetappe så langt som mulig være helt istandsatt før en ny driftsetappe begynner. Hvilke metoder som skal brukes ved avslutningen er nærmere beskrevet i avslutningsplan av 20.11.2013. Ved avslutning av området skal skråninger opp mot fjellstuff legges slik at disse oppnår en stigning på maks 1:2 eller det fallet som terrenget hadde før inngrepet. Området skal deretter påføres stedlige jordmasser som etter hvert vil tilegne seg lokal vegetasjon. 3.7. Drivretning, uttaksnivå 3.7.1. Uttak Uttaket drives frem som vist på tegning 103. Når første etappe er ferdig, avsluttes dette området. Det legges avrenskingsmasser inn mot fjellstuff og på paller for å tilrettelegge for revegetering. Området kan for øvrig brukes til mellomlagring, sortering og bearbeiding for utsprengte masser, da det ellers er mangel på plass. Tegning 103 drivsretning
3.7.2. Masselager Etter hvert som steinmasser transporteres bort fra bruddet, vil området i etappe 1 brukes som masselager. Det vil hele tiden være behov for et beredskapslager for vassdragstiltak. Når etappe 2 er ferdig, kan dette området brukes til masselager/sorteringsområde, og da kan området i etappe 1 avsluttes helt, med unntak av adkomst. 3.7.3. Avslutning av virksomheten i områder Når de siste utvinnbare massene er tatt fra bruddet, vil mesteparten av bruddet allerede være avsluttet og istandsatt, med unntak av området for lagring og transport. Eventuelle tekniske installasjoner skal fjernes ved avslutning. Driftsområdet skal rehabiliteres i henhold til avslutningsplan og vil bli ivaretatt av NVE. 3.8. Sikkerhet Drift av steinbruddet skal følge HMS-plan for NVE Anlegg Region nord med tilhørende bestemmelser og henvisninger. 3.9. Inngjerding Det settes opp gjerde ovenfor fjellskjæringene slik at de ikke medfører fare for mennesker, husdyr eller tamrein. Det er bom på adkomstveien inn i steinbruddet. 3.10. Oppfølging og tilsyn Oppfølging og tilsyn av steinbruddet utføres av direktoratet for Mineralforvaltning, 3.11. Drenering Overvann fra bruddet vil bli ledet bort langs fjellskjæring og infiltreres i grunnen. Nødvendige grøfter med dybde på inntil 1 meter vil bli etablert ved behov for å lede vannet bort. 3.12. Hekketid for fugler Det tillates ikke sprengning i hekketiden for fugler, dvs i perioden mellom 1.5-15.6. 3.13. Ulemper og innsyn Innsyn til bruddet er minimalt, da bruddet ligger godt skjult bak trær og det i tillegg er lagt opp en stor grusdunge foran bruddet som hindrer innsyn. Det eneste dette ikke hindrer innsyn for er husene oppe på bakken i Eiby. Men avstanden er såpass stor at forstyrrelsene er minimal for disse husene. 3.14. Adkomstveg Det er to adkomstveger til steinbruddet. Hovedvegen er opparbeidet av NVE i forbindelse med bygging av sikringsanlegg i Eibyelva og er beregnet for tung trafikk. Den delen av vegen som følger elva er godkjent, den resterende biten av vegen frem til steinbruddet blir tatt med i reguleringsplan. Denne delen av vegen vil bli avsluttet når steinbruddet er fullt utvunnet. Den andre vegen til steinbruddet er en gammel skogsvei som kommer ut på øversiden av Tangen gård. Denne vegen vil bli brukt som alternativ veg hvis hovedvegen skulle bli tatt ved flom eller annen naturskade.
4. Kart og tegninger Tegning nr: 100 Oversiktskart 101 Oversiktskart ressurser 102 Tverrprofiler 103 Etappevis utvinning 104 Profil A A 105 Profil B B 106 Profil C C 107 Profil D D 108 Profil E E