NORSKENERGI ENERGI 0 MILJØ SIKKERHET Vurdering av luftforurensning 114 Status: 3tatUSI Endelig utgave Dato: 23.05.2014 Utarbeidet av: Dag Borgnes 114 AS
NORSl<@ENERGl ENERGI 'I MILIØ 0 SIKKERHET Rapport 114 AS Dato: Dato; 23.05.2014 23.052014 Prosjektnavn: 114 Dok. ID: 32278-00001-0.1 32278 00001 0_1 Tittel.: Vurdering av luftforurensning 114 Deres ref: Martin Hesle Utarbeidet av: Dag Borgnes Kontrollert av: Stine Torstensen Status: Endelig utgave Sammendrag: Norsk Energi har på oppdrag fra AS utført vurderinger og modellberegning av luftforurensningsforhold ved 114, Oslo der det er planlagt et boligbygg i 7 etasjer med mulighet til utadrettet virksomhet (forretning, kontor) i 1. l. etasje. Bymiljøetaten har tidligere vurdert at planområdet høyst sannsynlig ligger i rød sone iht. retningslinje T- 1520, og at bebyggelsen, og spesielt uteområdene, får så god luftkvalitet som mulig. Måledata fra Kirkeveien, utførte modellberegninger i regi av Bymiljøetaten samt detaljerte modellberegninger utført av Norsk Energi tilsier at planlagt bebyggelse i 114 ligger i rød sone. Beregningene foretatt av Norsk Energi tilsier at byggets skjermingseffekt trolig kan medføre at sidene som ikke vender mot eller Kirkeveien kan ligge innen for nivået til gul sone. Vi har følgende forslag til tekst i reguleringsbestemmelsene vedrørende luft: Det tillates etablering av boliger i gul og rød sone. Dette forutsetter at alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og/eller ha en side som ikke vender mot Kirkeveien eller. Herunder skal minimum ett soverom ligge til side som ikke vender mot Kirkeveien eller. Fasade med vindu til rom for luftforurensningsfølsom bruk, som er soleksponert og vender mot Kirkeveien eller, skal sikres utvendig solavskjerming Utearealene skal sikres best mulig luftkvalitet ved skjerming/beplantning Luftinntak må plasseres slik at man sikrer best mulig inneluft 0 Det tillates etablering av boliger i gul og rød sone. Dette forutsetter at alle boenheter innenfor 0 Fasade med Vindu til rom for luftforurensningsfølsom bruk, som er soleksponert og vender mot 0 Utearealene skal sikres best mulig luftkvalitet ved skj erming/beplantning 0 Luftinntak må plasseres slik at man sikrer best mulig inneluft Flere av forslagene vedrørende luft er samordnet med forslag vedrørende støy utarbeidet av Brekke og Strand Akustikk. Dersom forslagene vedrørende støy endres, kan det være aktuelt å endre noen av forslagene ovenfor. HOVEDKONTOR Hoffsveien 13, POB 27 Skøyen, N - 0212 Oslo Telefon: 22 06 18 00 Telefaks: 22 0618 90 AVD. GJØVIK Strandgt. 13 A, N - 2815 Gjøvik Telefon: 61 13 19 10 Telefaks: 61 13 19 11 AVD. BERGEN Damsgårdsveien 131, N - 5160 Laksevåg Telefon: 55 50 78 30 Telefaks: 555050 78 31 Org. nr. 945 469 277 MVA Kto.nr. Ktonr. 7034 05 00014 kontakt@energi.no www.energi.no Wvvvvenergino Side 2 av 14 l4
Tittel: Vurdering av luftforurensning 114 INNHOLD I N N 1 BAKGRUNN... 4 2 SITUASJONSBESKRIVELSE SITUASIONSBESKRIVELSE... 4 3 RETNINGSLINJE RETNINGSLINIE FOR BEHANDLING AV LUFTKVALITET I AREALPLANLEGGING, T 1520 T-1520 5 4 MÅLTE MÃLTE OG MODELLERTE NOz 2 OG SVEVESTØVKONSENTRASJONER SVEVESTØVKONSENTRASIONER I DET AKTUELLE OMRÅDET... 7 4.1 Målinger av NO N02 2... 7 4.2 Målinger av svevestøv... 8 4.3 Tidligere utførte modellberegninger i området... 9 5 SPREDNINGSBEREGNINGER... 10 5.1 Spredningsberegningsmodell... 10 5.2 Beregningsforutsetninger... 10 5.3 Beregningsforutsetninger utslipp... 11 5.4 Resultater... 12 5.4.1 NO N02 2... 12 5.4.2 PM1o 10... 13 6 VURDERING AV USIKKERHET... 14 6.1 Usikkerhet ved modellberegninger... 14 6.2 Beregningsforutsetninger vedr. NOZ/NOX 2 x... 14 Dok ID: 32278-00001-0.1 Side 3 av 14
114AS 114 AS Tittel: Tittel: NORSK EN ERGl Vurdering av av luftforurensning luftforurensning 114 114 Vurdering 1 Bakgrunn Bakgrunn 1 Norsk Energi er er engasjert engasjert av av AS for å å redegjøre redegjøre for for luftforurensningsforhold luftforurensningsforhold på Norsk Energi AS for på fasader boligblokk ii 114 kommune. Eiendommen fasader og og utearealer utearealer ved ved en en planlagt planlagt boligblokk 114 ii Oslo Oslo kommune. Eiendommen ønskes publikumsrettet virksomhet ønskes omregulert omregulert til til boligformål boligformål med med mulighet mulighet for for publikumsrettet virksomhet ii 1. 1. etasje. etasje. Denne rapporten rapporten inneholder inneholder dokumentasjon dokumentasjon på luftforurensningsforhold, vurdering opp opp mot mot aktuelle aktuelle Denne på luftforurensningsforhold, vurdering Myndighetskrav og Myndighetskrav og innspill innspill til til reguleringsbestemmelser. reguleringsbestemmelser. 2 Situasjonsbeskrivelse Situasjonsbeskrivelse 2 Eiendommen 114 og Eiendommen 114 ligger ligger ii krysset krysset mellom mellom og Kirkeveien, Kirkeveien, se se Figur Figur 1. I. Kirkeveien er er en en del del av av Ring Ring 2. 2. Kirkeveien :ll l :_ Marlen! ' st l' :I. w ee I _ _. -= 1 l' Animu- stuen Figur 1I Situasjonsoversikt der Figur Situasjonsoversikt der 114 l l 4 er er markert markert (kilde: (kilde: kart.finn.no). kartfinnno). Det har har tidligere tidligere vært vært en en bensinstasjon bensinstasjon på eiendommen, eiendommen, eiendommen ønskes nå nå regulert regulert om om til til Det på eiendommen ønskes boligformål med mulighet mulighet for for publikumsrettet publikumsrettet virksomhet ii 1. 1. et. et. boligformål med virksomhet Det planlagte planlagte nybygget nybygget er er en en boligblokk på 7 7 etasjer etasjer med med mulighet mulighet for for publikumsrettet virksomhet ii 1. 1. Det boligblokk på publikumsrettet virksomhet etasje. er Figur 2. 2. etasje. Byggets Byggets fasade fasade mot mot Kirkeveien Kirkeveien og og er vist vist ii Figur siåígiáellne _[_EF :n I"_i-'_j,_'- mm-_-j m _~- =;E"I TWr E57-"3'-V»3m%3;i%fi % %,4; pil llpgl å _11% l «_ Figur mot Kirkeveien og Figur 22 Fasade Fasade mot Kirkeveien og Effektiv, miljøvennlig miljøvennlig og sikker sikker utnyttelse utnyttelse av energi energi Effektiv, og av Dok DokID: ID: 32278-00001-0.1 32278-00001-0.1 Side Side 4 4 av av 14 14
114AS Tittel: 3 Vurdering Retningslinje EN ERGl NORSK av luftforurensning for behandling 114 av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 Retningslinj en for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-l520, gir anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Retningslinj en skal legges til grunn ved etablering eller utvidelse av virksomhet eller bebyggelse med bruksfonnål som er følsomt for luftforurensning. Med «følsomme bruksformål» menes helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Den skal også legges til grunn ved etablering av ny virksomhet som vil medføre vesentlig økning i luftforurensningen, og ved utvidelse/oppgradering av eksisterende virksomhet, under forutsetning om at utvidelsen/oppgraderingen i seg selv vil medføre en vesentlig økning i luftforurensningen. T-l52O har også et eget kapittel om begrensning av luftforurensning fra bygg- og anleggsvirksomhet. Anbefalte grenser vist i tabell 1. for luftforurensning for komponentene PM10 (svevestøv) og N02 (nitrogendioksid) Tabell I Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeñling ved planlegging virksomhet eller bebyggelse. Alle tall i,ug/m3 (mikrogram/m ) luft. er av Luftforurensningssonei Komponent Gul sone PM10 35 pg/m3 7 døgn per år N02 40 pg/m3 Vintermiddel; Helserisiko Personer med alvorlig hj ertekarsykdom forverring luftveis- og har økt risiko for av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen 2 Vintermiddel defineres er inkludert som perioden i sonegrensene. fra l.nov til 30. april. I den røde sonen er hovedregelen gule sonen er en vurderingssone at ny bebyggelse der ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, bør tilfredsstille visse minimumskrav. mens den Videre heter det: Erfaringer og tilbakemeldinger justeringer og endringer beregningsverktøy rundt praktisk av retningslinjen. til å utarbeide bruk av retningslinjen sonekart for luftforurensnings har ikke status som en statlig planretningslinje Anbefalingene i retningslinjen for innsigelse er veiledende, til planen fra oflentlige Effektiv, Dok ID: 32278-00001-0.1 for fremtidige Det vil også kunne være behov for forbedrede Retningslinjen grunnlag vil danne grunnlag miljøvennlig etter plan- men vesentlige myndigheter, og sikker og mulig veiledningsmateriell. avvikfra og bygningslovens anbefalingene 6-2. kan imidlertid gi blant annet fylkesmannen. utnyttelse av energi Side 5 av 14
114AS Tittel: Vurdering EN ERGl NORSK av luftforurensning I retningslinj en heter det også at «kartet bør baseres usikkerheter i beregning av luftforurensning, 114 på dagens situasjon anbefales og aktivitetsnivå. det ikke å benytte På grunn av prognoser. Miljødirektoratet arbeider med en veileder til retningslinj en T-1520, og metodikken for denne type beregninger vil derfor kunne bli annerledes enn metodikken som er benyttet i denne rapporten. Forhold som bør vurderes i gul sone er gitt i kapittel Det bør legges vekt på at bebyggelse uteoppholdsarealene, et argument Forhold som bør vurderes som er_følsomt_ for luftforurensning, og spesielt skal ikke brukes som men for å bygge tett med kvalitet. 5.2.2 iretningslinjen: som på grunn av høye luftforurensningsnivåer som er_følsomt_for av helseinstitusjoner, en: som mulig innen sonen. Retningslinjen i rød sone er gitt i kapittel Rød sone angir et område bruksformål med bruksformål _får så god luftkvalitet for å bygge spredt, 5.2.1 i retningslinj luftforurensning. barnehager, skoler, er lite egnet til bebyggelse l rød sone bør kommunen boliger, lekeplasser derfor og utendørs med ikke tillate etablering idrettsanlegg, samt grønnstruktur. I retningslinj en heter det følgende Sentrumsområde l områder som sentrumsområde sonekriteriene uteområdene, Forhold Det kan i slike områder og kollektivknutepunkter med følsomt bruksformål får så god luftkvalitet som bør oppfylles Ved avvik fra bestemmelsene ø av hensyn til samordnet Dersom kommunen i kommuneplanens i rød sone skal kommunen og spesielt for å oppføre og spesielt bety så langt unna hovedkilden(e) Berørt skal ha anledning en inneholder Effektiv, er vurdert: uteoppholdsarealene ø 32278-00001-0.1 kan det vurderes se til at følgende Det skal legges vekt på et godt inneklima for å redusere Dok ID: av de anbefalte ved avvik fra anbefalingene ø 5.4 i retningslinj og har angitt grensene arealdel, 8, som mulig innen sonen. mulig innen sonen, det vil generelt Kapittel areal- i rød sone. Det skal legges vekt på at slik bebyggelse, Det skal legges vekt på at bebyggelsen anleggseier (se kapittel være en konflikt mellom overskridelser for rød sone og ønsket arealbruk. sentrumsområde i rød sone: i byer, og rundt kollektivknutepunkter er det aktuelt med høy arealutnyttelse transportplanlegging. bebyggelse avvik fra anbefalingene og kollektivknutepunkter definert definisjoner) vedrørende får så god luftkvalitet som som mulig. den totale eksponeringen til å uttale seg vedrørende planene. forhold knyttet til reguleringsbestemmelser. miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Side 6 av 14
Tittel: Vurdering av luftforurensning 114 4 Målte og modellerte NO2 N02 og svevestøvkonsentrasjoner i det aktuelle c: området Vinlermiddelkonsentrasjnn NO: [pglm 3] Særlig om vinteren er NO2-2 - og svevestøvkonsentrasjonene i Oslo tidvis høye. Maksimalkonsentrasjonene forekommer særlig når det er høytrykk, kaldt og skyfritt (inversjon). Veitrafikken Veitraflkken er hovedårsaken til forurensningsproblemene. 4.1 Målinger av NO2 N02 Figur 3 og Figur 4 nedenfor viser vintermiddel og årsmiddel ârsmiddel ved de ulike målestasjonene mâlestasjonene i Oslo (hentet frå frâ Vedlegg til Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo - statistikk og bakgrunnsinformasjon. Oppdatert juli 2013). 100 f 90 BO 70 ` GO _ El Grønland n Kirkeveien 50 I Alnabru El Manglerud '10 ` u lizva Aker El Smestad 30 -, - Bygdøy Alle 20 _ - Hjortnes :l Akebergvelen 2000101 2001102 2002103 2003104 2004105 2005105 2006107 2007100 20013109 2009110 201012011 2011112 Virltersesong Kilderi Statens vegvesen og Oslo kommune Bymlljcletaten Figur 3 Vintermiddelkonsentrasjoner for NO; 2 i Oslo BO- I? å En - l:i Grønland 8 m l:ikirkeveien E ` _ jfixlnabru -å 40 _ l:i Manglerud m.ä 7 -f 1 Bygdøy. alle 3 30 _ :H]ortnes C 3 n:iakebergveien, E 20 _ ígrensevercli B E 2 lo -nt - 0. l. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2000 2009 2010 2011 2012 Ar Klldel; Statens vegvesen og Oslo kommune Bynlllløeteten Figur 4 Årsmiddelkonsentrasjoner for NO; 2 i Oslo. Den røde linjen viser grenseverdi som har vært gjeldende siden 2010 Dok ID: 32278-00001-0.1 Side 7 av 14
Tittel: Vurdering av luftforurensning 114 Vintermiddel av NO2 2 ved Kirkeveien var hhv. 49, 50, 60 og 53 µg/m llg/m3 3 i 2009, 2010, 2011 og 2012. I 2009 var det under 80 % datadekning. Dette er høyere enn nivå angitt for gul sone (40 µg/m llg/m3). 3 ). Årsmiddel av NO; 2 ved Kirkeveien har vært rundt 40 µg/m llg/m3 3 i alle år fra og med 2002. I 2009, 2010, 2011 og 2012 var årsmiddel hhv. 41, 43, 46 og 39 µg/m llg/m3. 3. Dette er på nivå med eller høyere enn grenseverdien for årsmiddel i forurensningsforskriften og nivå for rød sone (40 µg/m llg/m3). 3 ). 4.2 Målinger av svevestøv Figur 5 og Figur 4 nedenfor viser maksimalt døgnmiddel av PM10 og antall overskridelser av grenseverdien ved utvalgte målestasjoner i Oslo (hentet fra Vedlegg til Årsrapport 2013 - Luftkvaliteten i Oslo - statistikk og bakgrunnsinformasjon. Oppdatert juli 2013). W â 160 i EIKlrkeveIen å o å 140 g_ :Alnabru El Manglerud â 120 -- _ üåkøyen å å El Rwi Aker q, 100 - - E u _ EISufienlJergp, ä 00 - T = lb','gda','allé E GO _ flsmestad å I Hjortnes 40 - flákebergvelen 20 0 20 02 2003 2004 2005 2006 2007 2000 2009 2010 2011 2012 År Kilder; Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøelaten Figur 5 Maksimalt døgnmiddel avpm 10 Figur 5 Maksimalt døgnmiddel avpm 10 B0._ 3 50 ä E l:ik\rkeveien íalllclbru 60 l:imanglerud l:isk:3yen l:irv4aker Zsofienhergp, å 40. I ä :33.-gday alle = E 30 l:is meste d å ZHjurtlles - i lilålcehergvelen 20 ' T T ígrellseverdi m g _ T J l 2001 2002 2003 2004 2005 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Ar Kilder. Statens vegvesen og Oslo kommune Elymiliøelalen Figur 6 Antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 (maksimalt tillatt antall er 35) Det fremgår av Figur 5 at maksimalt døgnmiddel for PM10 har vært hhv 96, 94, 91 og 100 µg/m llg/m3 3 i årene 2009, 2010, 2011 og 2012. Antall overskridelser av grenseverdien på 50 µg/m llg/m3 3 har vært på hhv. 12, 10, 13 og 14 i perioden 2009-2012. Dette er lavere enn tillatt antall i forurensningsforskriften (35), men høyere enn tillatt antall angitt for rød sone (7). Dok ID: 32278-00001-0.1 Side 8 av 14
Tittel: Vurdering av luftforurensning 114 4.3 Tidligere utførte modellberegninger i området Bymiljøetaten har i samarbeid med Plan- og bygningsetaten, og med konsulentbistand fra Norsk institutt for luftforskning (NILU), utarbeidet luftsonekart for Oslo. Modellresultatene er vist i ca. 16 000 punkt og i gridruter på 1000*1000 1000meter. Beregningene er basert på utslipp tilsvarende dagens situasjon og aktivitetsnivå. Modellberegningene er gjort med modelleringsverktøyet AirQUIS (Air Quality and Information System). Det anbefales å oppdatere kartet hvert 3.-4. år. Det påpekes at dersom det skjer større endringer lokalt, som omlegging av en vei eller bygging av en ny tunnel, vil det kunne gi stort utslag i nærområdet, og at slike endringer kan gjøre at kartene ikke lenger er representative. Modellberegningene omfatter ikke 114, og den aktuelle planlagte bygningen er ikke lagt inn. Bymiljøetaten uttaler i epost datert 30. april 2014 at de «...har ikke noe beregningspunkt akkurat i 114, l l men vi har et i 110 l l 0 C, som kan brukes for de delene av tomta som ligger mest tilbaketrukket fra Kirkeveien og. l I dette punktet er de beregnede verdiene de samme som for grid et 'et for området: Årsmiddel N02: NO 2 : 39 PMH; 10 8. høyeste døgn: 55 For delene av tomta nærmest Kirkeveien og kan man bruke følgende punkter (som ventet viser disse punktene noe høyere verdier enn grid-verdiene over): : Beregningspunktet for Kirkeveien 157: l 5 Årsmiddel N02: NO 2 : 45 PMH; 10 8. høyeste døgn: 58 Beregningspunktet for 113 l l 3 C: Årsmiddel N02: NO 2 : 41 PMH; 10 8. høyeste døgn: 57 Dok ID: 32278-00001-0.1 Side 9 av 14
Tittel: Vurdering av luftforurensning 114 5 Spredningsberegninger Norsk Energi har utført detaljerte erte spredningsberegning der vi har lagt inn den aktuelle bygningen. Beregningene omfatter utslipp fra veitrafikk veitraflkk i nærområdet. Som anbefalt i retningslinjen, en, er beregningene basert på utslipp tilsvarende dagens situasjon og aktivitetsnivå. Det er benyttet meteorologidata for 2009 (samme år som i beregningene i regi av Bymiljøetaten). I vurderingene har vi lagt til bakgrunnskonsentrasjon som er beregnet basert på laveste timemiddelverdi fra hvert døgn i 2009, dvs. totalkonsentrasjon on er lik beregnet bidrag+bakgrunnskonsentrasjon. on. 5.1 Spredningsberegningsmodell Spredningsberegningene er utført ved hjelp av spredningsberegningsprogram bygget på modeller utarbeidet av Environmental Protection Agency, USA (AERMOD). Modluft (http://www.luftkvalitet.info/modluft/modluft.aspx) (httpillwww.luftkvalitet.info/modluft/modluft.aspx) angir AERMOD som en av modellene som kan benyttes til modellering av luftforurensning fra bl.a. veitrafikk veitraflkk i forbindelse med planlegging, tillatelser og tiltak. AERMOD er en steady-state Gaussisk plume-modell. Effekter av ulike overflateruheter og andre overflateegenskaper ivaretas. Modellering av kysteffekter er normalt ikke inkludert. Atmosfærekjemi er generelt ikke inkludert. Modellen har imidlertid inkludert forenklet NOX-kj X -kjemi (Plume Volume Molar Ratio Method (PVMRM) og Ozon Limiting Method (OLM)). Middelverdier fra 1-time til årlig gjennomsnitt kan beregnes. I AERMOD benyttes meteorologiske timedata fra en målestasjon med data for vindhastighet, retning og omgivelsestemperatur og observert skydekke. I tilfeller hvor det er mangel på representative meteorologiske måledata, kan meteorologiske datasett basert på prognostiske meteorologiske data (Penn State /NCAR Mesoskala Model (MM5) (MMS) benyttes. AERMOD brukes i USA og flere andre land som myndighetsgodkjent ent modell. 5.2 Beregningsforutsetninger I beregningene med AERMOD er meteorologiske data (timemiddelverdier) fra Blindern for 2009 benyttet. Det er tatt hensyn til planlagt bygning i 114 i modellen. Modellberegningene er utført med bruk av Ozon Limiting Method (OLM). I OLM-beregningen ble det benyttet fast Og-konsentrasj 3 -konsentrasjon på 80 µg/m ug/m3. 3. Denne verdien er valgt på bakgrunn av tidligere benyttede verdi, samt prosentilverdi av bakkenært ozon timeverdi ved nærmeste bakgrunnsmålestasjon, Hurdal (75 og 95 prosentil ved Hurdal var hhv 66 og 86 ug/m3)1. 3 ) 1. O3-méilinger 3 -målinger foretas på Grønland i Oslo og i Bærum. Målingene viser store variasjoner tidsmessig og geografisk. Lokalt vil utslipp av NOX x fra andre kilder kunne redusere ozonnivået betydelig, særlig ved episoder med dårlig luftkvalitet. Dette medfører at en mindre andel av NO-utslippet omdannes til N02. NO 2. Verdien på 80 µg/m llg/m3 3 representerer derfor en konservativ tilnærming på lokaliteter/tidspunkt med forhøyede NOZ-nivåer. 2 -nivåer. Beregningene er utført i 2 meters høyde. I beregningene er det benyttet et grid på 10x10 meter. Det er benyttet flatt terreng i beregningene. 1 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Atmosfæriske tilførsler, 2009 TA 2664. NILU, 2010 Dok ID: 32278-00001-0.1 Side 10 av 14
Tittel: Vurdering av luftforurensning 114 5.3 Beregningsforutsetningerutslipp utslipp NOX- x - og PMlo-utslipp 10 -utslipp er beregnet for Kirkeveien, og Blindernveien basert på trafikktall traflkktall fra Statens Vegvesens vegdatabank NVDB. Tabell 2 nedenfor viser anvendte trafikktall. traflkktall. Tabell 2 Anvendte trafikktall Vei ÃDTi NVDB Andel tunge Hastighet (Telleår) kjøretøy Kirkeveien 20200 (2011) 8 % 50km/h 6200 (2006) 7 % 50 km/h Blindernveien 4200 (2011) 5 % 50 km/h Høyresving fra til 900 (2011) 7 % 50 km/h Kirkeveien I tillegg er det lagt inn faktorer for års-, uke -og døgnvariasjon i trafikk traflkk tilsvarende områdetype ornrådetype M1 hentet fra Statens Vegvesens håndbok 281. Utslippsfaktorer for NOX x (hhv 0,74, 0,69 og 0,57g/kjt km for Kirkeveien, og Blindernveien) er basert på TØI, 20112. 2. Det er stor usikkerhet knyttet til PMlo-utslippene. 10 I dette prosjektet har vi benyttet estimat for utslippsfaktor basert på US EPAs metode (angitt i AP-42) for beregning av oppvirvlet støv (1 g/kjt km). Utslippsfaktorene som fremkommer ved bruk av denne metodikken er sammenliknet med utslippsfaktorer fremkommet i forbindelse med NORTRIP3-prosj 3 -prosjektet og i TØI, 2011, og det er grunn til å anta at den valgte utslippsfaktoren representerer et konservativt estimat. 2 NO2 NOg-utslipp -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer. Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad, Astrid H. Amundsen. TØI rapport 1168/2011 3 NORTRIP model development and documentation NOn-exhaust Road TRaffic TRafflc Induced Particle emission modelling. Bruce Rolstad Denby and Ingrid Sundvor. NILU-rapport OR 23/2012 Dok ID: 32278-00001-0.1 Side 11 av 14
Tittel: Vurdering av luftforurensning 114 5.4 Resultater 5.4.1 NOz 2 Figuren nedenfor viser årsmiddelkonsentrasjonsbidrag av N02 NO 2 fra veitrafikken veitraflkken i Kirkeveien, og Blindernveien. è _,. - A.i i fl' =ø _. A ågn - r :\f. _ v -i. ' Q n, 'if ry lf, \. \;'-_ N f `., F, J. g i fi, laugflfla ' l l.. 'V. iiliiri,-. Hug]! Dug/MTG '. :, :'»':>. -, Figur 7 Årsmiddelkonsentrasjonsbidrag av NO; 2 (µg/m (tig/m 3 )fra veitrafikken i ikirkeveien, og Blindernveien Årsmiddelkonsentrasjonsbidrag fra veitrafikken veitraflkken i Kirkeveien, og Blindernveien er beregnet til opptil 16 µg/m llg/m3 3 NO2, 2, se Figur 7. Årsgjennomsnitt av laveste målte timemiddelverdi for hvert døgn i Kirkeveien er målt til 12 ug/m3 3 for N02, NO 2, og dette gir totalkonsentrasjon on på ca 30 ug/m3, 3, dvs lavere enn laveste nivå for rød sone. Dersom man antar et forhold mellom årsmiddel og vintermiddel på 1,25 (samme faktor som er benyttet i beregningene i regi av Bymiljøetaten), tilsier beregningene at totalnivået også er under laveste nivå for gul sone. Dok ID: 32278-00001-0.1 Side 12 av 14
114 AS Tittel: Vurdering av luftforurensning 114 5.4.2 PM10 Figuren nedenfor viser 8. høyeste døgnmiddelkonsentrasjonsbidrag av PMH) 10 fra veitrafikken veitraflkkeni i Kirkeveien, og Blindernveien..x 15.,.,o.-a. 9./ \.. /" ;'.\_.. u.,_ f,,_w.s _ e 1', l '-'. 1; 1 l,_ -5- Join-_. `.,. l \ u ' :l I a -r\ so uglm '-3 su uglmm: M]'uglm"3 1 aouglm-e: ~, 20 ugim "J _.. \ Z, 'i 15ugtm" 3 -_. f '. ;'_,_-, i'. IF" :IX Figur 8 Bakkekonsentrasjonsbidrag av svevestøv (PM 10) ) (µg/m (pg/m 3, 8. høyeste døgnmiddel) døgnrniddel) fra veitrafikken i Kirkeveien, og Blindernveien Vi ser av Figur 8 at det 8. høyeste døgnmiddelbidrag av svevestøv ved 114 er beregnet til ca 30-40 µg/m lig/m? 3. PMw-konsentrasj 10 -konsentrasjon av de laveste timemiddelverdiene i løpet av et døgn er målt til 30,7 µg/m llg/m3, 3, og 8. høyeste er 20,7 µg/m llg/m3 3 (målestasjon Kirkeveien, 2009). Dersom man på bakgrunn av dette antar at bakgrunnskonsentrasjonen er ca 20 µg/m llg/m3, 3, gir dette gule (vist med gul og oransje) og røde soner som vist i figur 8. Beregningene tilsier dermed at byggets skjermingseffekt trolig kan medføre at sidene som ikke vender mot eller Kirkeveien kan ligge innen for nivået til gul sone. Dok ID: 32278-00001-0.1 Side 13 av 14
Tittel: Vurdering av luftforurensning 114 6 Vurdering av usikkerhet 6.1 Usikkerhet ved modellberegninger Usikkerheten i spredningsberegningsmodeller ved beregning av bakkekonsentrasjonsbidrag onsbidrag er knyttet til følgende forhold: 1. Kvalitet på inputdata. Kildedata, meteorologidata, reseptordata og terrengdata 2. Anvendelsesområde. Høyeste korttidsmiddelverdi, korttidsmiddelverdi på spesifikt sted eller årlig middelverdi på spesifikt sted. 3. Matematiske formler i modellen. Hvor godt beskriver formlene i modellen virkeligheten I tillegg til usikkerhetsfaktorene nevnt ovenfor kommer såkalt inherent uncertainty (iboende usikkerhet), dvs. usikkerhet som skyldes at spredningen reelt varierer ved samme meteorologiske forhold. I US EPA Guideline on Air Quality Models (2005), som omfatter bl.a. AERMOD refereres resultater fra studier av usikkerhet i modellene: modellene er bedre egnet til å estimere gjennomsnittskonsentrasjoner for lengre perioder enn for estimering av korttidskonsentrasjoner på bestemte steder; 0 modellene er bedre egnet til å estimere gj ennomsnittskonsentrasj oner for lengre perioder enn modellene er rimelig pålitelige når det gjelder å estimere størrelsen på høyeste konsentrasjoner som forekommer en gang, et sted innenfor et område (feil på høyeste estimerte konsentrasjoner på i± 10 til 40 prosent er funnet å være typisk); 0 modellene er rimelig pålitelige når det gjelder å estimere størrelsen på høyeste beregninger av konsentrasjoner som forekommer på et bestemt tidspunkt, på et bestemt sted er dårlig korrelert med faktisk observerte konsentrasjoner og er mye mindre pålitelige; 0 beregninger av konsentrasjoner som forekommer på et bestemt tidspunkt, på et bestemt sted usikkerhet på fem til ti grader i målt vindretning som transporterer plumen, kan føre til konsentrasjonsfeil på 20 til 70 prosent for bestemt tid og sted, avhengig av stabilitet og stasjonens plassering. Slike usikkerheter betyr ikke at estimert konsentrasjon ikke forekommer, men at tid og sted for denne er usikkert; 0 usikkerhet på fem til ti grader i målt Vindretning som transporterer plumen, kan føre til USEPA har estimert at selv for en perfekt modell kan iboende usikkerhet alene medføre typisk variasjon i konsentrasjoner på så mye som ± i 50 %. 0 USEPA har estimert at selv for en perfekt modell kan iboende usikkerhet alene medføre Modellnøyaktigheten blir normalt tatt hensyn til i vurderingen av modellresultatene ved at man benytter konservative beregningsforutsetninger og har en margin mellom bakgrunnskonsentrasjon+bakkekonsentrasjonsbidrag og aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Ved US EPAs evaluering av AERMOD er det benyttet 17 databaser med målte og beregnede konsentrasjonsdata. 6.2 Utslippsfaktor PM10 Det er stor usikkerhet knyttet til PMw-utslippsfaktoren 10 som er benyttet. Redusert usikkerhet kan oppnås ved å benytte utslippsdata for veistøv basert på for eksempel metodikk gitt i NORTRIP, og dette kan eventuelt være aktuelt å utføre når det foreligger bedre inputdata for det aktuelle området. 6.3 Beregningsforutsetninger vedr. NO2/NOx N02/NOX Det knytter seg usikkerhet til konverteringen av NO til NO2. 2. Når det foreligger mer representative måledata vedr. O3 3 vil Vil det være aktuelt å foreta modellberegninger med målte O3-data 3 istedenfor en fast O3-Verdi 3 -verdi og N02/NOX-andel NO 2 x -andel som er benyttet her. Dok ID: 32278-00001-0.1 Side 14 av 14