Oppdragsgiver Peab AS Rapporttype Miljøsaneringsbeskrivelse Dato 2015-05-12 KONGENS GATE 9 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
SAMMENDRAG Kongens gate 9 er et kontorbygg i 8. etasjer med kjeller som er bygd i 1978. Kjelleren har parkering og bilheis. Tekniske rom ligger i 8. etasje og kjeller. 1. etasje har hatt butikker mot Kongens gate og utested/bar mot Nedre slottsgate. Bygget skal totalrehabiliteres og strippes ned til betongen samt at alle vinduer skal byttes ut. Taket skal også byttes ut. Fasader mot Kongens gate/nedre slottsgate skal beholdes samt noen nyere tekniske installasjoner, blant annet et nyere kjølemedium på tak. Ellers skal rør, kanalnett og installasjoner byttes ut. Av konstruktive elementer er det dekket i bakgården, bilheisen samt noen vegger ifm. med heisen som skal rives. Byggets fotavtrykk er på ca. 920m 2. Denne rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. Fase 1 er Grunnlagsgjennomgang og fase 2 er Visuell befaring og materialprøver. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse- og miljøfarlige stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon, plan- og fasadetegning av bygget. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke grunnforhold. I Kongens gate 9 ble det påvist forekomster av: Tungmetaller: Blyskjøter i soilrør Bromerte flammehemmere: Cellegummi Ftalater: Gulvbelegg Pentaklorfenol: Marmorisert baderomspanel EE-avfall: Diverse elektriske og elektroniske komponenter Olje: Takpapp og hydraulikkolje KFK/Ozonødeleggende stoffer: Kjøleromspanel, skumplast og kjølemaskiner Isolerglassruter
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3 (51) KONGENS GATE 9 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Oppdragsnr.: 1350008929 Oppdragsnavn: Kongens gate 9 Dokument nr.: 001 Filnavn: N-rap-001-Miljøsaneringsbeskrivelse Kongens gate 9 Revisjon 00 A B Dato 2015-05-12 Utarbeidet av Geir Terkelsen Kontrollert av Steffen Røgeberg Godkjent av Geir Terkelsen Beskrivelse Miljøsaneringsbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder A B Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no
4 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE INNHOLD SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 5 1.1 Formål... 5 1.2 Befaring, tid og sted... 5 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter... 5 1.4 Underlagsdokumenter... 6 1.5 Registreringsomfang og nivå... 6 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak... 7 1.7 Vurderinger... 9 1.8 Prøvetaking... 10 1.9 Begrensninger... 10 1.10 Ansvar... 10 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER... 11 2.1 ASBEST... 11 2.2 PCB... 12 2.3 TUNGMETALLER... 13 2.4 BROMERTE FLAMMEHEMMERE... 16 2.5 FTALATER... 17 2.6 EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL... 19 2.7 PENTAKLORFENOL (PCP)... 23 2.8 OLJE... 24 2.9 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER... 25 2.10 ISOLERGLASSRUTER... 27 3. KONKLUSJON... 28 4. SAMMENDRAG, TABELL... 29 VEDLEGG VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 5 (51) 1. INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i Kongens gate 9, i forbindelse med forestående rehabilitering. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene i Tek10 kapittel 9-7. Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIFs veileder for miljøkartlegging av bygninger (2009). 1.2 Befaring, tid og sted Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring 13-15. mars og 17. mars 2015. Befaringen ble utført av ved miljørådgiver/ingeniør Geir Terkelsen. Delvis med på befaring var Ann Kristin Engen fra Peab AS. 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter Oppdragsgiver er Peab AS. Firma Postadresse Telefon/ E-post PEAB v/ Ann Kristin Engen Postboks 143, 1325 Lysaker Tlf: 906 07 105 E-Post: ann.kristin.engen@peab.no Rapporten er utført av v/geir Terkelsen. Firma Postadresse Telefon/ E-post v/geir Terkelsen Eurofins Norsk Miljøanalyse AS (leverandør av laboratorieanalyser) Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo Møllebakken 50 1538 Moss Tlf: 95 84 02 84 E-post: geir.terkelsen@ramboll.no Tlf: 69 00 52 00 E-post: miljo@eurofins.no Ramboll
6 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1.4 Underlagsdokumenter Plantegninger Informasjon fra Ann Kristin Engen (Peab AS) og Tore Eriksen på drift. 1.5 Registreringsomfang og nivå Denne rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. I fase 1 Grunnlagsgjennomgang gjennomgås tegninger og opplysninger om bygget og sannsynlige prøvepunkter vurderes. I fase 2 Visuell befaring og materialprøver gjennomføres en befaring med visuell kontroll inkludert stikkprøver på utvalgte steder. Disse er tatt med små destruktive inngrep med kniv, hammer, skrujern etc. Dersom det ikke er mulig å ta materialprøver på denne måten (f.eks. hvis materialet er for hardt eller er utilgjengelig), anbefales videre kartlegging/prøvetaking. Kartleggingen setter fokus på: Asbest PCB f.eks. i isolerglass, lysarmaturer, betong, maling og fugemasser Ftalater i vinylbelegg Elektrisk og elektronisk avfall Klorparafiner Andre skadelige stoffer som olje, KFK-gasser, bromerte flammehemmere, bly, kvikksølv etc. Hvis analyseresultatene eller andre hendelser gjør videre kartlegging nødvendig, vil vi anbefale at det gjennomføres en fase 3: Miljøkartlegging; Utvidede materialprøver av spesielle forekomster. Videre utredning/kartlegging kan være anbefalt hvis: Materialet var utilgjengelig (f.eks. for høyt) Materialets tilstand ikke gjorde prøvetaking mulig (f.eks. for hardt) Analyseresultatene krever videre utredning Saneringsmetode krever videre utredning Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivingen, skal dette behandles etter retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 7 (51) 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Beliggenhet: Kongens gate 9 Gårds- og bruksnummer: 207/140 Byggeår: 1978 Rehabiliteringsår: Bygget er i hovedsak ikke rehabilitert siden byggeår. Funksjon og areal: Eiendommen er frem til i dag brukt til kontorer samt butikk og utested/bar i 1. etasje. Byggets fotavtrykk er på ca. 920m 2. Oversiktskart: Figur 1: Oversiktskart over bygningsmassen Ramboll
8 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Figur 2: Dekke og tak i bakgård skal rives, samt bilheis og noen vegger ifm. heisen Bygningsmessige tiltak: Bygget skal totalrehabiliteres, strippes ned til betongen samt at alle vinduer skal byttes ut. Taket skal også byttes ut. Fasader mot Kongens gate/nedre slottsgate skal beholdes samt noen nyere tekniske installasjoner, blant annet et nyere kjølemedium på tak. Ellers skal rør, kanalnett og installasjoner byttes ut. Av konstruktive elementer er det dekket i bakgården, bilheisen samt noen vegger ifm. med heisen som skal rives. Beskrivelse av eksisterende bygningsmasse: Bæresystem Betong. Skal i hovedsak beholdes. Yttervegger Betong med metallprofiler og metallplater på utsiden. Det er stort sett påforet mineralull, plastfolie og gips med malt strie på innsiden. Fasadene mot Kongens gate og Nedre slottsgate er planlagt beholdt. Vinduer I hovedsak isolerglass av typen Drammen fra 1-78. Noe nyere isolerglass eller enkeltglass i 1. etasje. Yttertak Yttertakene er flate tak med tekking av granulert asfaltpapp. Takkonstruksjonens øvrige oppbygging er ukjent. Det er antatt at det ligger harde isolasjonsplater under tekkingen. Innvendige vegger Innvendige vegger er stort sett malt strie på gips. Stenderverk av tre eller stålprofiler.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 9 (51) Gulvbelegg Kontorfløyene har i hovedsak parkett med en del linoleum under. Terazzo i vestibyler/trapp og ellers noe banebelegg. Himlinger Bygget har stort sett nedsenket systemhimling med mineralullplater eller er uten himling. 1.7 Vurderinger Asbest Vi er ikke kjent med om det tidligere er gjennomført en asbestkartlegging av bygget. Vi sjekket alle typer rør i bygget. Noen hadde plastkapper med isopor, skumgummi eller mineralull, mens noen hadde cellegummi surret med gasbind. Vi registrerte ikke noen rør med asbestpapp innerst. Vi fant ikke eldre branndører, vinylfliser, vindsperrer, eternittkanaler eller platekledning inne som vi mistenker kan inneholde asbest. Tettemasse i gjennomføringer som vi har registrert er av nyere dato og mistenkes heller ikke å inneholde asbest. Vi fant en type tettemasse på endestykker i ventilasjonsrom i 8. etasje som vi prøvetok for asbest. Analyse av tettemassen viser ikke innhold av asbest. Bremsebånd med asbest kan muligens finnes i heismaskinrommet i 8. etasje. Utover dette har vi ikke noen særskilt grunn til å anta at det finnes asbest i bygget. Vinduer I hovedsak er vinduer av type Drammen -78. I 1. etasje har vi funnet 4 doble isolerglass av type Bøckmann -82, 8 nyere isolerglass og enkeltglass. Det er på bakgrunn av produsent og produksjonsårstall ikke mistanke om innhold av PCB i disse vinduene. Det er iht. Klima- og forurensningsdirektoratet 1 mistanke om innhold av klorparafiner i lim og tetningslister i isolerglass laget fra midten av 1970-tallet og fram til rundt 1990. Klorparafiner er en miljøgift og kasserte ruter med mer enn 0,25 prosent klorparafiner er farlig avfall som skal leveres godkjent mottak for miljømessig forsvarlig behandling. Dette er ikke mulig å avdekke på en miljøkartlegging og dette bør analyseres av entreprenør når rehabiliteringen av bygget starter. Betong Vi har grunn til å tro at bygget er oppført i et byggetrinn og vi anser derfor prøve 5 med betong som representativ for all betong som rives. Pulverapparater Da pulverapparater står med gass under trykk, skal disse leveres til godkjent mottak for farlig avfall, selv om ikke pulveret i seg selv er farlig avfall. Det var i alt 25 pulverapparater i bygget. Pulverapparater, panelovner og lysarmaturer mm. er ikke tegnet inn på Vedlegg 1:TEGNINGER av plasshensyn. 1 http://www.klif.no/en/aktuelt/nyheter/2011/juli-2011/glassruter-med-klorparafiner-kan-vare-farlig-avfall/ Ramboll
10 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1.8 Prøvetaking Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvetatte objektene. Analysene viser en usikkerhet i resultatene relatert til analysemetodene benyttet av laboratoriet. Usikkerheten varierer innenfor intervallet 20-40 % avhengig av analyseparameter, metode og prøvemengde. Tolkningen av analyseresultatene i denne beskrivelsen baserer seg på det faktiske resultatet som er presentert i analyserapporten. For ytterligere opplysninger vedrørende usikkerhet, se vedlagte analyserapporter. 1.9 Begrensninger Denne rapporten tar kun for seg miljøkartlegging av de berørte deler av bygningsmassen. Rom som var avlåst under miljøkartleggingen, er ikke en del av denne rapporten. 1.10 Ansvar har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket, f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre helse- og miljøfarlige stoffer i bygget. har utført miljøkartleggingen og utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelsen i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne beskrivelsen gir ingen garanti for at alle mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over sannsynlige, påviste helse- og miljøfarlige stoffer og håndtering av denne. påtar seg ikke ansvar dersom det ved rivearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller andre helse- og miljøfarlige stoffer enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 11 (51) 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER I dette kapittelet omtales materialer og komponenter som er påvist eller prøvetatt. De registrerte forekomstene er i henhold til NS 9431 Klassifikasjon av avfall. 2.1 ASBEST Tettemasse Vi fant en type tettemasse på endestykker i ventilasjonsrom i 8. etasje som vi prøvetok for asbest. Analyse av tettemassen viser ikke innhold av asbest. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 1 Tettemasse på endestykke (rør) Ventilasjonsrom i 8. etg. (Se vedlegg 3: Analyseresultater, vedlegg 1: Tegninger) Inneholder ikke asbest Bilde 1: Prøve 1 med tettemasse inneholder ikke asbest. Vi antar at bremsebånd med asbest kan finnes i heismaskinrommet i 8. etasje Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Dersom det avdekkes asbest eller asbestholdige materialer, skal dette fjernes i henhold til asbestforskriften før annet rivingsarbeid påbegynnes. Dette gjelder ikke dersom det medfører mindre risiko for arbeidstakerne om slike materialer ikke fjernes før annet rivingsarbeid påbegynnes. Alle angitte asbestforekomster skal saneres av godkjent foretak, som sørger for forskriftsmessig håndtering av asbesten. Området for asbestsanering skal sikres for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer også personlig verneutstyr. Asbesten skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7250 EAL-kode: *17 06 01 Asbestholdige isolasjonsmaterialer *17 06 05 Asbestholdige byggematerialer Ramboll
12 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.2 PCB Betong Det ble tatt prøve av betong i bygget, i dekket over 1. etg som skal rives. Prøven ble også analysert for tungmetaller, se kapittel 2.3. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 5 Betong Dekke over 1. etg. (Se vedlegg 3: Analyseresultater, vedlegg 1: Tegninger) PCB-innhold over gjeldende grenseverdier ikke påvist Hvis innholdet av PCB-7 er 50 mg/kg eller mer, er det regnet som farlig avfall. Avfallet skal da deklareres og leveres som farlig avfall 2. Det er ikke påvist betong som inneholder PCB over grensen for farlig avfall. Avfall med konsentrasjon av PCB-7 under 50 mg/kg og over 1 mg/kg betegnes lett forurenset kan leveres på ordinært deponi, med mindre det dreier seg om treverk eller annet nedbrytbart avfall. Betong, maling og puss med konsentrasjon av PCB under 1 mg/kilo kan leveres på deponi for inert avfall 3. Materialer som inneholder konsentrasjoner av PCB under 0,01 mg/kg er regnet som rene masser. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Betong Betongen betraktes som rene masser. 2 Avfallsforskriftens kap.11, vedlegg 3 del B angir grensen for farlig avfall til 50 mg/kg PCB-7. 3 KLIF Klima- og forurensningsdirektoratet
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 13 (51) 2.3 TUNGMETALLER På bakgrunn av mistanke om innhold av tungmetaller ble følgende prøver sendt inn for analyse. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 4 Prøve 5 Prøve 7 Prøve 8 Prøve 10 Prøve 11 Linoleum (under parkett) 4. etg, kontorfløy mot Nedre slottsgate Betong Dekke over 1. etg. Teppe 2. etg, rom mot Nedre slottsgate Linoleum 1. etg, butikk mot Kongens gate Linoleum 5. etg, kontorfløy mot Nedre slottsgate Linoleum 5. etg, kontorfløy mot Nedre slottsgate Sink (Zn): 2300 mg/kg Ingen tungmetaller over gjeldende grenseverdier Kadmium (Cd): 14 mg/kg Sink (Zn): 3300 mg/kg Bly (Pb): 87 mg/kg Sink (Zn): 2900 mg/kg Bly (Pb): 100 mg/kg Sink (Zn): 2800 mg/kg Prøve 12 Linoleum (under parkett) 6. etg, kontorfløy mot Kongens gate (Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger) Sink (Zn): 3000 mg/kg Det skilles mellom farlig avfall 4 og avfall med tungmetallinnhold over normverdi for forurenset grunn 5. Stoffer som er regnet som farlig avfall skal leveres til godkjent mottak for den gjeldende farligavfallsfraksjonen. Dersom maling inneholder tungmetaller over normverdien skal ikke betongkonstruksjoner som inneholder denne type maling benyttes som fyllmasser med mindre det vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken. I tabellen under vises en sammenstilling av grenseverdier for tungmetaller. Symbol Navn Grenseverdi Farlig avfall (mg/kg)! Normverdi (mg/kg) Anvendelse As Arsen 1000 8 Arsen ble mye benyttet i fargepigmenter. Pb Bly 2500 60 Cd Kadmium 1000 1,5 Brukes som fargestoff i keramikk og som pigment i maling. Gir røde, oransje og gule pigmenter til innfarging av maling og lakk (f.eks. maling som må tåle varme). Videre brukes kadmium som stabilisator i PVC (f.eks. kunststoffvinduer) 4 http://www.klif.no/nyheter/dokumenter/grenseverdier_farlig_avfall.pdf 5 Forurensningsforskriftens kapittel 2, vedlegg 1 Normverdier Ramboll
14 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Cu Kobber 25000 100 Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke. Cr Krom Krom (3): 25000 Krom (6): 1000 Krom (3): 50 (tot) Krom (6): 2 Hg Kvikksølv 1000 1 Ni Nikkel 2500 60 Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke. Kan være benyttet i maling som insektdrepende middel. Brukes til overflatebehandling av andre metaller. Zn Sink 25000 200 I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment. Bilde 2: Prøve 4 Linoleum under parkett inneholder tungmetaller under grensen for farlig avfall, men over grenseverdien for følsomt arealbruk. Bilde 3: Prøve 5 betong er tatt i dekke over 1. etg. Prøven ansees som representativ for all betong som skal rives og inneholder tungmetaller under grenseverdien for følsomt arealbruk. Bilde 4: Prøve 7 Teppe inneholder tungmetaller under grensen for farlig avfall, men over grenseverdien for følsomt arealbruk. Bilde 5: Prøve 8 Linoleum inneholder tungmetaller under grensen for farlig avfall, men over grenseverdien for følsomt arealbruk.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 15 (51) Bilde 6: Prøve 10 Linoleum inneholder tungmetaller under grensen for farlig avfall, men over grenseverdien for følsomt arealbruk. Bilde 7: Prøve 11 Linoleum inneholder tungmetaller under grensen for farlig avfall, men over grenseverdien for følsomt arealbruk. Bilde 8: Prøve 12 Linoleum (under parkett) inneholder tungmetaller under grensen for farlig avfall, men over grenseverdien for følsomt arealbruk. Bilde 9: Soilrør i berederrom i kjeller. Generelt liten utbredelse av soilrør i bygget. Det kan finnes skjulte blyskjøter i muffer på soilrør. Soilrør med blyskjøter Det ble påvist eldre soilrør i bygget. Disse soilrørene inneholder bly i skjøtene. Det kan også være skjulte soilrørskjøter i bygget. (Se Vedlegg 1: Tegninger) Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Soilrør med blyskjøter Soilrørskjøtene skal separeres fra røret og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Resten av støpejernsrøret leveres godkjent mottak, ev. skraphandler. Det vil være sannsynlig å finne skjulte soilrørskjøter i bygget. Hele soilrør kan også leveres til godkjent skraphandel for ombruk eller materialgjenvinning, men det må da opplyses om at soilrørene inneholder blyskjøter. Linoleum/teppe Linoleumen/teppet som er prøvetatt inneholder ikke tungmetaller over grensen for farlig avfall. Selv om linoleumen/teppet inneholder tungmetaller over grenseverdien for følsomt arealbruk, går stive gulvbelegg generelt som «brennbart etter sortering» i Oslo kommune. Rune Bergly i Norsk Gjenvinning bekrefter at lettere forurenset gulvbelegg går som vanlig brennbart avfall. Leveres godkjent mottak som vanlig brennbart avfall. Betong Betongen betraktes som rene masser. Ramboll
16 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.4 BROMERTE FLAMMEHEMMERE Bromerte flammehemmere er regnet som farlig avfall når (HBCDD, penta-bde, okta-bde, deka-bde og TBBPA) overstiger 0,25 % (2500 mg/kg (PPM)) for hvert enkelt stoff. Teppe Et grønt teppe (teppeflis) ble prøvetatt for bromerte flammehemmere. Prøven viste ikke innhold av bromerte flammehemmere over grensen til farlig avfall. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 7 Teppe 2. etg, rom mot Nedre slottsgate Ikke påvist bromerte flammehemmere over grensen til farlig avfall (Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger) Cellegummi Det ble registrert rørisolasjon av cellegummi mange steder i bygget. Disse kan være tilsatt bromerte flammehemmere for å forhindre rask spredning av brann. Da det er vanskelig å skille ulike typer cellegummi fra hverandre er all cellegummi angitt som farlig avfall og er ikke prøvetatt. Ekspandert polystyren (EPS) Det antas at det kan ligge harde isolasjonsplater i taket. Dette er kun en antagelse da vi ikke har mulighet for å åpne konstruksjoner for å kontrollere dette. EPS kan være tilsatt bromerte flammehemmere. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Cellegummi/EPS Cellegummi/EPS rives på vanlig måte, sorteres ut som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Ved deklarering av cellegummi/eps benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7155 EAL-kode: *17 06 03 Andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer Teppe Teppe (prøve 7) saneres iht. kapittel 2.3, dvs. leveres godkjent mottak som vanlig brennbart avfall.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 17 (51) 2.5 FTALATER Gulvbelegg Det ble tatt prøver av ulike typer vinylbelegg i bygget. Halvparten av prøvene viste innhold av ftalater. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 2 Prøve 3 Prøve 6 Prøve 9 Gulvbelegg (gul) 7. etg, korridor Gulvbelegg (grønt) 6. etg, dametoalett Gulvbelegg (lyst brunt/grått) 3.etg, kontorfløy mot Nedre Slottsgate Gulvbelegg (rødt) Kjeller mot Kongens gate Ikke påvist ftalater over grensen til farlig avfall Ikke påvist ftalater over grensen til farlig avfall 100.000 mg/kg (10 %) Dietylheksylftalat (DEHP) 4.600 mg/kg (0,46 %) Butylbensylftalat (BBP) 11.000 mg/kg (1,1 %) Dietylheksylftalat (DEHP) (Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger) Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) eller DBP er mer enn 0,5 prosent (5000 mg/kg) eller innholdet av BBP er mer enn 0,25 prosent (2500 mg/kg) 6. Når det gjelder ftalatene DIDP og DINP er det, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke påvist effekter som tilsier at stoffene oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse- eller miljøfarlige. Alle vaskelister langs vegger inneholder erfaringsmessig også ftalater over grensen for farlig avfall. Bilde 10: Prøve 2, gult banebelegg viste ikke innhold av ftalater over grensen til farlig avfall. Bilde 11: Prøve 3, grønt banebelegg viste ikke innhold av ftalater over grensen til farlig avfall. 6 http://www.klif.no/artikkel 43608.aspx Ramboll
18 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bilde 12: Prøve 6, lyst brunt/grått banebelegg viser innhold av ftalater over grensen til farlig avfall. Bilde 13: Prøve 9, rødt banebelegg viser innhold av ftalater over grensen til farlig avfall. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt spesifisert gulvbelegg og alle vaskelister, som inneholder ftalater, må sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 19 (51) 2.6 EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.: - Lysarmaturer, lysrør, sparepærer, halogenpærer - Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter, portåpnere etc. - Kjølemedium - Luft-til-luft varmepumper - Parabol, antenner - Heismaskin - Hydraulisk pumpe for bilheis - Avtrekksvifter - Base-stasjoner - Varmtvannsberedere - Hvitevarer - Kompressorer - El-skap og tavler - Nødventilasjon og ventilasjonsanlegg - Brannvarslingsanlegg, røykdetektorer - Innbruddsalarmer - Lydutstyr - Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av EE-avfall, type, mengde og plassering. (se Vedlegg 1: Tegninger) EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc., og skal behandles forskriftsmessig. Bilde 14: Kjølemedium på nedre tak Bilde 15: Innedel til luft-til-luft varmepumpe Bilde 16: Base-stasjon med XPS-plater, øverste tak Bilde 17: Avtrekksvifte på øverste tak, 4. etg Ramboll
20 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bilde 18: Heismaskin, 8. etg Bilde 19: Parabol, tak i 8. etg Bilde 20: Hydraulisk pumpe for bilheis, kjeller Bilde 21: Tavlerom, kjeller Bilde 22: Mye hensatte hvitevarer i bygget. Bildet er fra kjeller på bar/utested. Bilde 23: Mye hensatte hvitevarer i kjeller, under butikk. Bilde 24: Varmtvannsberedere i kjeller Bilde 25: Kompressor i kjølerom med øltanker på bar/utested i 1. etg
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 21 (51) Bilde 27: Innbruddsalarm i 1. etg Bilde 26: Nødventilasjon i kjeller Bilde 28: Fiberoptisk kabel i tavlerom i kjeller antas gjenbrukt Bilde 29: Hensatt lydutstyr i 2. etg. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCB-holdig kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses. Ramboll
22 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE RENAS har definert 5 grupper for innlevering næringselektro og 4 grupper for innlevering av forbrukerelektro: Næringselektro: Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc. Forbrukerelektro: Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, kjøledisker, frysedisker, frysere, salgsautomater med kjøling. Gruppe 7: Andre store hvitevarer - Komfyrer, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler. Gruppe 8: TV/Monitorer - Fjernsynsapparater, dataskjermer (LCD, CRT og plasma). Gruppe 9: Småelektronikk - Støvsugere, varmeovner (frittstående), strykejern, kaffetraktere, brødristere, PCer og skrivere, mobiltelefoner, barbermaskiner, MP3-spillere, Video-/DVD-spillere, kameraer etc.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 23 (51) 2.7 PENTAKLORFENOL (PCP) Det ble avdekket bruk av marmoriserte veggplater på toaletter i kjeller, 2. og 3. etg. Denne typen plater kan inneholde pentaklorfenol (se Vedlegg 1: Tegninger). Bilde 31: Marmorisert baderomspanel, 3. etg Bilde 30: Marmorisert baderomspanel, kjeller. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Rives på vanlig måte og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning, så avfallsmottak må informeres om at disse inneholder pentaklorfenol (PCP). Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7098 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Ramboll
24 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.8 OLJE Takpapp og vindtettingspapp, samt svart tjæreaktig lim under gulvbelegg inneholder ofte høye konsentrasjoner av olje (THC). THC er total mengde hydrokarboner, dvs. summen av ulike oljeforbindelser. Grensen for farlig avfall for THC er 20 000 mg/kg. Normverdi for THC for forurenset grunn er 100 mg/kg. Erfaringsmessig inneholder takpapp ofte THC rundt eller over grensen til farlig avfall. Takpapp består av organisk materiale og det er forbud mot å lagre nedbrytbart avfall på deponier. I Oslo går takpapp til forbrenning. Skal gå i fraksjonen «brennbart etter sortering» ref. Sindre Aarseth i Renovasjonsetaten. Vi registrerte granulert asfaltpapp som tekking på tak. Vi fant også en hydraulisk pumpe for bilheisen i kjeller. Bilde 32: Granulert asfaltbelegg på tak. Bilde 33: Det finnes hydraulikkolje i pumpe for bilheisen i kjeller. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Asfaltpapp Skal gå til forbrenning ved godkjent mottak. Olje Oljen leveres godkjent mottak for farlig avfall. Ved deklarering av takpappen benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7022 EAL-kode: *15 02 02 absorbenter, filtreringsmaterialer (herunder oljefiltre som ikke er spesifisert andre steder), tørkekluter og vernetøy som er forurenset av farlige stoffer Ved deklarering av olje benyttes følgende koder Avfallsstoffnr: 7021/7023/7024 EAL-kode: *13 07 01 Fyringsolje og dieselolje *13 02 08 Andre motoroljer, giroljer og smøreoljer
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 25 (51) 2.9 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Kjølemaskiner/luft-til-luft varmepumper Det er påvist kjølemaskiner på øvre og nedre tak. Slike maskiner kan ha kjølevæske/gass som inneholder KFK (klor- fluorkarboner). (Se Vedlegg 1: Tegninger) Skumplast Eldre skumplast av typene isopor, XPS, PE, polyuretan eller PF inneholder klorflourkarboner (KFK) fra oppskummingsprosessen, og kan også være tilsatt bromerte flammehemmere. Vi registrerte noen blå plater under base-stasjoner på øvre tak (antatt XPS). Kjøleromspanel Vi registrerte ca. 20 kvm. kjøleromspanel rundt øltankene på utested/bar i 1. etasje. Bilde 34: Kjøleromspanel på bar/utested i 1. etg Bilde 35: Utedel til luft-til-luft varmepumpe på øvre tak må tappes for kjøleveske Bilde 36: Ventilasjonsanlegg med kondensatorer på nedre tak. Bilde 37: XPS-plater under base-stasjoner på øvre tak. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Kjølemaskiner/luft-til-luft varmepumper Kjølemaskiner skal tappes for eventuell kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før øvrig riving påbegynnes. Kjølemaskiner/luft-til-luft varmepumper kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned. Ramboll
26 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Ved deklarering av kjølegassen benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7240 EAL-kode: *16 05 04 gass i trykkbeholdere (herunder haloner) som inneholder farlige stoffer. Skumplast Alle typer skumplast-materialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. Kjøleromspanel Kjøleromspanel rives hele og leveres separat til mottak som farlig avfall. Ved deklarering av skumplast/kjølreromspanel benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7157 EAL-kode: *17 06 03 andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 27 (51) 2.10 ISOLERGLASSRUTER forholder seg til anbefalinger fra styret i Forum for miljøkartlegging og sanering. Anbefalingene tilsier at alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Dette gjelder ikke gamle, koblede vinduer. Kunnskapsnivået om bruk av farlige stoffer i isolerglassvinduer er ikke godt nok formidlet til bransjen. Men det vi vet i dag er: Vinduer med asbest og bly (Avfallsstoffnr 7250, EAL-kode: 17 06 05 Asbestholdige byggematerialer): Thermopane vinduer har ofte asbestholdig fugemasse mellom glasset og ramma, og spacer av bly. Vinduene er ofte stemplet med Glaverbel eller Vitrage isolant. Vinduer med PCB (Avfallsstoffnr 7211, EAL-kode: *17 09 02 avfall fra bygge- og rivningsarbeid som inneholder PCB ): Norskproduserte vinduer fram til 1975, utenlandsk produserte fram til 1980, og alle vinduer uten stempel i avstandslisten. For disse eksisterer det et retursystem (Ruteretur). Vinduer med klorparafiner (Avfallsstoffnr 7158, EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer): Alle vinduer produsert fra 1975 til ca. 1990, muligens også senere. Vinduer med ftalater (Avfallsstoffnr 7156, EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer): Vinduer produsert fra 1975 til i dag. Kan muligens også inneholde klorparafiner. Vinduer med polysiloksaner: Dagens vinduer. Vi vet imidlertid lite om innhold av de polysiloksanene som regnes som miljøfarlige. De aller fleste vindusrammer i tre er innsatt med tinnorganiske treimpregneringsmidler. Alle vinduer med treramme er malt eller beiset, men vi vet lite om innhold av evt. farlige stoffer i malingen. PVC vinduer kan innholde kadmium eller blystabilisatorer, som gjør disse til farlig avfall. Imidlertid er det svært lite slike vinduer som kommer inn i avfallskretsløpet foreløpig. I EU er det godkjent at slik plast kan gjenvinnes til annen type plast, noe som er miljømessig lite akseptabelt. Isolerglassruter I hovedsak er vinduer av isolerglass type Drammen -78. På bar/utested i 1. etg fant vi 4 nyere Pilkington Elverum isolerglass og mot Kongens gate fant vi 4 doble Bøckmann -82 og 4 nyere isolerglass uten merke i avstandsskinnen. Vi registrerte også 4 ruter med enkelt glass i 1. etg. Alle umerkede vinduer i bygget er fra etter 1980. Vi har grunn til å anta at det ikke finnes vinduer som inneholder PCB i bygget. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alle isolerglassrutene skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at isolerglassrutene ikke inneholder klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. Ramboll
28 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3. KONKLUSJON Tungmetaller Soilrørskjøter med bly må sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Bromerte flammehemmere Cellegummi/EPS rives på vanlig måte, sorteres ut som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Ftalater Gulvbelegg og vaskelister, som inneholder ftalater skal sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. EE-avfall Byggene skal saneres for alle elektriske og elektroniske komponenter. Dette gjelder spesifikke installasjoner samt alt av kabler, lyspunkter, brytere, kontakter, portåpnere, parabol etc. iht. sammendrag i kapittel 4. Pentaklorfenol (PCP) Marmorisert veggpanel med pentaklorfenol skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Olje Asfaltpapp skal gå til forbrenning ved godkjent mottak. Hydraulikkolje leveres godkjent mottak for farlig avfall. KFK Kjølemaskiner/luft-til-luft varmepumper skal tappes for kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist, og kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned. Kjøleromspanel og skumplast leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Dersom det oppdages harde isolasjonsplater i tak skal disse også leveres som farlig avfall. Isolerglassruter Alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Vinduene leveres hele, stående, til godkjent mottak. Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før øvrig riving tiltar. Pulverapparater Da pulverapparater står med gass under trykk, skal disse leveres til godkjent mottak for farlig avfall, selv om ikke pulveret i seg selv er farlig avfall. Det var i alt 25 pulverapparater i bygget.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 29 (51) 4. SAMMENDRAG, TABELL Materiale Plassering/ Funnsted Antatt mengde Ca. vekt pr enhet Helse- og miljøfarlig stoff/ analyseresultat Saneringsmetode Kommentar OLJE Takpapp Øvre og nedre tak 4 tonn 5 kg/m² THC (hydrokarboner totalt) Asfaltpapp skal gå til forbrenning ved godkjent mottak. Hydraulikkolje Pumpe for bilheis i 1. etg. Liten mengde Hydraulikkolje leveres godkjent mottak for farlig avfall. Hensatt olje og kjemikalier TUNGMETALLER Hele bygget Små mengder Diverse All hensatt olje og kjemikalier, som ikke skal beholdes, leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Blyskjøter i soilrør Hele bygget Antatt små mengder 0,8 kg/stk Skjøtene inneholder bly. Bly er farlig avfall. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Funnstedet er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. Ikke analysert. Inneholder erfaringsmessig farlig avfall. KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Kjølemedium/luft-tilluft varmepumper Hele bygget 13 stk. Varierer Slike maskiner kan ha kjølevæske/gass som inneholder KFK (klor- fluorkarboner) som er en ozonødeleggende gass. Tømmes. Kjølevæsken/gassen leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Enhetene kan deretter leveres som EE-avfall, se under. Funnstedene er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. Skumplast Blå plater under basestasjoner på øverste tak Antatt små mengder Kjøleromspanel Bar/utested i 1 etg. 20 m² Varierer Slike eldre skum-plast materialer kan inneholde klorflourkarboner (KFK) fra oppskumings-prosessen og kan også være tilsatt bromerte flamme-hemmere. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. BROMERTE FLAMMEHEMMERE Cellegummi Hele bygget 50 løpemeter 130 g/lm Bromerte flammehemmere Cellegummi/EPS rives på vanlig måte, sorteres ut som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. EPS Antas benyttet i taket Ukjent Ikke registrert på befaring/kartlegging EE-AVFALL Lysarmaturer. Lysrør, sparepærer og halogenpærer Hele bygget Lysarmaturer: 547 stk. Lysrør: 1025 stk. Sparepærer: 195 stk. Halogenpærer: 258 stk. Varierer Kondensatoren i lysarmaturene kan inneholde PCB. Lysrør inneholder kvikksølv. Sorteres og leveres EE-avfallsmottak iht. grupper for innlevering av EE-avfall, gruppe 1, 2 og 4. Lysrør og armaturer leveres i separate kasser. Lysrør/pærer må ikke knuses. El-skap og tavler Hele bygget 34 stk. Varierer Diverse Sorteres og leveres EE-avfallsmottak, gruppe 5 Funnstedene er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. Ramboll
30 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Kjølemedium/luft-tilluft varmepumper Hele bygget 13 stk. Varierer Diverse Sorteres og leveres EE-avfallsmottak, gruppe 5, etter tapping av kjølevæske/gass. Funnstedene er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. Heismaskiner Kjeller og 8. etg 3 stk. Vurderes Sorteres og leveres EE-avfallsmottak, gruppe 5. Bremsebånd kan inneholde asbest. Funnstedene er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. Varmtvannsberedere Kjeller 3 stk. Funnstedene er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. Ventilasjonsaggregater Hele bygget 7 stk. Kompressorer Kjølerom i 1. etg 2 stk. El-kjel Ventilasjonsrom i 8. etg 1 stk. Avtrekksvifter Hele bygget 8 stk. Panelovner Hele bygget 198 stk. Leveres EE-avfallsmottak, gruppe 4 Div. EE-avfall Hele det berørte arealet Større mengder Vurderes Diverse Sorteres og leveres EE-avfallsmottak, gruppe 1-9 Kabler, lyspunkter, brytere, kontakter, brannvarslingsanlegg, røykdetektorer, innbruddsalarmer, portåpnere, paraboler, antenner, base-stasjoner, hvitevarer og div. mindre el-enheter etc. Paraboler, antenner, base-stasjoner, innbruddsalarmer og hvitevarer er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. FTALATER Gulvbelegg Hele bygget 370 m² 4 kg/m² Ftalater Gulvbelegg fjernes og leveres godkjent mottak for farlig avfall. Funnstedene er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. PENTAKLORFENOL Marmorerte plater Hele bygget 35 m² Varierer Pentaklorfenol er farlig avfall. Rives på vanlig måte og sorteres ut som egen fraksjon og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Funnstedene er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. ISOLERGLASSRUTER Isolerglassruter Hele bygget 362 stk. Varierer Klorparafiner og ftalater. Alle isolerglassrutene skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at de øvrige isolerglassrutene ikke inneholder klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 31 (51) VEDLEGG VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER Ramboll
32 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 1: TEGNINGER Kjeller TEGNFORKLARING X PRØVESTED FTALATER ANNET (EE-avfall, KFK, bromerte flammehemmere, etc) Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Kongens gate 9 Oppdragsnr: 1350008929 Dokumentansvarlig: GTEOSL Utarbeidet av: GTEOSL Målestokk: Ikke i målestokk
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 33 (51) 1. etg TEGNFORKLARING X PRØVESTED FTALATER ANNET (EE-avfall, KFK, bromerte flammehemmere, etc) Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Kongens gate 9 Oppdragsnr: 1350008929 Dokumentansvarlig: GTEOSL Utarbeidet av: GTEOSL Målestokk: Ikke i målestokk Ramboll
34 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2. etg TEGNFORKLARING X PRØVESTED FTALATER ANNET (EE-avfall, KFK, bromerte flammehemmere, etc) Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Kongens gate 9 Oppdragsnr: 1350008929 Dokumentansvarlig: GTEOSL Utarbeidet av: GTEOSL Målestokk: Ikke i målestokk
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 35 (51) 3. etg TEGNFORKLARING X PRØVESTED FTALATER ANNET (EE-avfall, KFK, bromerte flammehemmere, etc) Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Kongens gate 9 Oppdragsnr: 1350008929 Dokumentansvarlig: GTEOSL Utarbeidet av: GTEOSL Målestokk: Ikke i målestokk Ramboll
36 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 4. etg TEGNFORKLARING X PRØVESTED FTALATER ANNET (EE-avfall, KFK, bromerte flammehemmere, etc) Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Kongens gate 9 Oppdragsnr: 1350008929 Dokumentansvarlig: GTEOSL Utarbeidet av: GTEOSL Målestokk: Ikke i målestokk
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 37 (51) 5. etg TEGNFORKLARING X PRØVESTED FTALATER ANNET (EE-avfall, KFK, bromerte flammehemmere, etc) Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Kongens gate 9 Oppdragsnr: 1350008929 Dokumentansvarlig: GTEOSL Utarbeidet av: GTEOSL Målestokk: Ikke i målestokk Ramboll
38 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 6. etg TEGNFORKLARING X PRØVESTED FTALATER ANNET (EE-avfall, KFK, bromerte flammehemmere, etc) Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Kongens gate 9 Oppdragsnr: 1350008929 Dokumentansvarlig: GTEOSL Utarbeidet av: GTEOSL Målestokk: Ikke i målestokk
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 39 (51) 7. etg TEGNFORKLARING X PRØVESTED FTALATER ANNET (EE-avfall, KFK, bromerte flammehemmere, etc) Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Kongens gate 9 Oppdragsnr: 1350008929 Dokumentansvarlig: GTEOSL Utarbeidet av: GTEOSL Målestokk: Ikke i målestokk Ramboll
40 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 8.etg og tak TEGNFORKLARING X PRØVESTED FTALATER ANNET (EE-avfall, KFK, bromerte flammehemmere, etc) Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien 4 0213 Oslo Tel: 22 50 80 00 Fax: 22 50 80 01 Prosjekt: Kongens gate 9 Oppdragsnr: 1350008929 Dokumentansvarlig: GTEOSL Utarbeidet av: GTEOSL Målestokk: Ikke i målestokk
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 41 (51) VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved riving og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i. Listen er ikke uttømmende. Asbest Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-1980. Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann. Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode, pakking og innlevering. Bruksområder: Isolasjon i rørbend, -ender og papp innerst mot røret Eternittplater; tak- og vegg-plater og innkassinger(ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc. Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd, ovner, gjennomføringer i dekke Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget Asbestpapp i skillevegger Avfallsstoffnummer: 7250 Grense for farlig avfall: Påvist asbest PCB PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske forbindelser med egenskaper som lav brennbarhet og ledningsevne og høy kjemisk og termisk stabilitet. Dette førte til at PCB tidligere hadde et stort anvendelsesområde særlig i elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig utbredt i 1950-1979. PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved riving bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50 mg/kg i puss, maling og fugemasse er klassifisert som farlig avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg iht. normverdien fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som forurensede, og skal vurderes spesielt ved hvert tilfelle. PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks. fra isolerglassruter. Da må både isolerglassruten, karmen og en del av for eksempel betongen rundt fjernes og behandles som PCB-holdig. Bruksområder: Isolerglassruter (norskprodusert 1950-75, utenlandske frem til 1980) Kondensatorer i lysrørarmaturer (1950-79): PCB-holdige kondensatorer er i dag forbudt å ha i bygg. Fugemasser (1960-79), særlig elastisk fugemasse brukt mellom betongelementer Puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975) Maling (1950-1975) Brytere, strømgjennomføringer, kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspentutstyr Olje i bl.a. tykke el-kabler Avfallsstoffnummer: PCB-holdig avfall: 7210 PCB-holdige isolerglassruter: 7211 Grense for farlig avfall: 50 mg/kg PCB7 Ramboll
42 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE PAH Gruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bruksområder: Forkullet materiale f.eks. i pipe Kreosot og annen tjære Mineralolje og oljeprodukter Steinkulltjære Avfallsstoffnummer: 7051 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg PAH16 Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er en samlebetegnelse på en rekke forskjellige organiske stoffer. Felles for de omkring 75 ulike forbindelsene er at de inneholder brom som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere har vært brukt og brukes fortsatt i mange forskjellige materialer og produkter. Fem bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes prioritetsliste. Bruksområder: Cellegummi-isolasjon Tekstiler (f.eks. enkelte typer gardiner) Tepper/belegg Fugemasser forskjellige typer elektrisk og elektroniske komponenter Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta- og okta- BDE. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som farlig avfall: pentabde oktabde dekabde HBCDD TBBPA Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EE-produkter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning. Avfallsstoffnummer: 7155 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg for hver av de prioriterte flammehemmerne
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 43 (51) KFK/Ozonødeleggende stoffer KFK (klorfluorkarboner) er en gruppe stabile organiske forbindelser som har evne til å ødelegge ozonlaget. Stoffene er også kjent ved handelsnavn som Freon, Arcton og Frigen. KFK er nå forbudt i alle industrialiserte land, med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK er regulert gjennom produktforskriften kapittel 6. I følge forskriften er det forbudt å importere, eksportere, produsere, bruke og omsette KFK med unntak av bruk til kjemiske analyser. Det er tillatt å bruke eksisterende kuldeanlegg som inneholder KFK, men etterfylling med KFK er ikke tillatt. HKFK, eller hydroklorfluorkarboner, HKFK brukes som kuldemedium og til produksjon av isolasjonsskum. HKFK ble tatt i bruk som erstatningsstoffer for KFK fra begynnelsen av 1990-tallet, fordi HKFK har lavere ozonreduserende evne enn KFK. Bruksområder: Gamle kjøleskap Kjøleanlegg Isvannsanlegg Skumplastisolasjon (f.eks. industriporter, sandwichselementer polyuretanskum, til tekstilrensing og avfetting etc.) Spraybokser Avfallsstoffnummer: Skumplastisolasjon: 5157 KFK-gass: 7240 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg KFK-gass Kvikksølv Kvikksølv er et grunnstoff som i naturen er sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale. Kvikksølv kan bli omdannet til giftig metylkvikksølv som er fettløselig og tas opp av planter og dyr. Kvikksølv akkumulerer i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden. Kvikksølv er regulert gjennom flere forskrifter. Blant annet er kvikksølvholdige termometre forbudt. Det er forbud mot kvikksølv i emballasje og batterier (unntatt knappcelle batterier). Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes. Tannleger er pålagt rensetiltak for å hindre utslipp av kvikksølvholdig amalgam til avløpet. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke kvikksølv i de fleste EE-produkter. Bruksområder: Måleinstrumenter som blodtrykksmålere, barometre og noen termometre Lysstoffrør og sparepærer. Avfallsstoffnummer: 7081 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg Bly Bly er et giftig tungmetall og grunnstoff med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EEprodukter. Bruksområder: Skjøter i soilrør Beslag rundt takgjennomføringer, piper Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Maling Avfallsstoffnummer: Blybatterier: 7092 Maling: 7051 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg Ramboll
44 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Ftalater Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Noen er reproduksjonsskadelige og miljøskadelige. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker til daglig. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet, som kan føre til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. Ftalater står på både myndighetenes OBS liste og prioritetsliste. Bruksområder: Gulv- og takbelegg Vaskelister/ membraner for våtrom Fugemasser Plasthaller Presenninger Takfolie Leker Småbarnsprodukter Kosmetikk PVC-isolerte kabler Avfallsstoffnummer: 7156 Grense for farlig avfall: 5000 mg/kg DEHP 2500 mg/kg BBP 5000 mg/kg DBP Klorparafiner Klorparafiner tas lett opp i organismer og har stort potensial for bioakkumulering. Dette gjelder særlig kortkjedete klorparafiner. Stoffene er klassifisert som miljøfarlige og meget giftige for vannlevende organismer. Klorparafiner er funnet i luft, vann, vannlevende organismer, matvarer og morsmelk. Klorparafiner har først og fremst vært brukt som myknere og brannhemmere. Kortkjedete klorparafiner er forbudt i Norge og er ikke registrert brukt siden 2004. Bruksområder: Fugemasser Importerte isolasjonsmaterialer som fugeskum Maling, lim og lakk Rør og glassfiberarmert polyester Gummilister på vinduer Vinduslim i isolerglassruter PVC Avfallsstoffnummer: Klorparafinholdige isolerglassruter: 7158 Klorparafinholdig avfall: 7159 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg SCCP 2500 mg/kg MCCP Pentaklorfenoler (PCP) PCP brytes langsomt ned og opphopes i organismer. Utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning (f.eks. dioksiner), og må derfor behandles spesielt. PCP er i tillegg kreftfremkallende og meget giftig ved innånding. Inntak av fisk som er forgiftet med pentaklorfenol er også kreftfremkallende. PCP ble tidligere brukt som treimpregneringsmiddel og beskyttelsesmiddel mot insekter fra ca. 1965 til 1992. Etter norsk lov er det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette og bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer pentaklorfenol. Bruksområder: Overflater i imitert marmor, typisk i bad og kjøkken Avfallsstoffnummer: 7098 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 45 (51) VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER Ramboll
46 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 47 (51) Ramboll
48 (51) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE