Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Miljøringen temamøte 13. mars 2012 Jens Laugesen, DNV
Mudring er ikke noe nytt! Mudderapparat for kanaler og laguner. Skisse av Leonardo da Vinci laget 1513-1515. Kilde: http://www.museoscienza.org/english/leonardo/invenzioni/dragalagunare.asp Slide 2
Hvorfor mudring istedenfor tildekking? Begrenset seilingsdyp Stor fysisk påvirkning på sjøbunnen ankring, skipstrafikk (propelloppvirvling), undervannsprengning, tråling Byggeprosjekt som krever fjerning av sjøbunn Myk sjøbunn (kloakk eller lignende) Press fra lokalbefolkning og politikere (forurensningen skal opp!) Slide 3
Mudring av sjøbunn Mudring av forurenset sjøbunn er mer kostbart: krever normalt større nøyaktighet går derfor langsommere enn andre typer mudring massene normalt må leveres til spesielle godkjente mottak eller deponier. overmudring fører til betydelig økte kostnader for disponering (f. eks. fordi en ikke klarer å skille mellom rene og forurensede masser ved mudring). Slide 4
Mudring av sjøbunn Tre vesentlige begreper: Capital dredging ( Anleggsmudring ) Maintenance dredging ( Vedlikeholdsmudring ) Environmental dredging ( Miljømudring ) Slide 5
Mudring av sjøbunn Norge mer enn 80 % av mudringen er anleggsmudring betyr at det mange ganger finnes etterlatenskaper i massene (skrot, arkeologisk materiale) som forsinker og gjør mudringen vanskeligere Europa (Mellom-Europa) mest mudring i områder hvor det vedlikeholdsmudres jevnlig for å opprettholde en seilingsdybde. tilførselen av sedimenter og miljøgifter skjer for en stor del via elvetransport finnes omtrent ikke etterlatenskaper i massene som gir forstyrrelser i mudringen. Slide 6
Metoder for miljømudring - fordeler/ulemper To hovedtyper: Mekanisk mudring og hydraulisk mudring Mekanisk mudring - mekanisk fjerning av sedimentene ved at de for eksempel graves bort Hydraulisk mudring - sedimentene suges opp fra bunnen, utstyret fungerer som en slamsuger En stor del av det mudringsutstyret som finnes på markedet i dag er basert på en blanding av mekaniske og hydrauliske prinsipper. - Eksempelvis når sedimentene er for harde for å kunne fjernes ved ren suging, brukes en mekanisk del som først løsner materialet og siden suges det opp. Slide 7
Mekaniske metoder - bakgraver Ombygget gravemaskin på lekter Bakgraver brukt i Oslo havn, skuffen vris hydraulisk til den er i kontakt med lokket Slide 8
Mekaniske metoder - grabb For miljømudring bør grabbens gravegeometri være slik at den etterlater en horisontalt plan flate horisontal level cut. Slide 9
Oppsummering mekaniske metoder Kapasitet: Typisk 50-150 m 3 /time (in situ volum) i Norge. Vanndyp: 15-20 m (bakgraver), ca. 25 m (grabb m/fast arm), grabb m/vaier bør begrenses til ca. 50 m (nøyaktighet). Nøyaktighet: +/- 10 cm i vertikalledd og +/- 10 cm i horisontalledd. Noe dårligere for grabb i vaier (+/- 15 cm i vertikalledd og +/- 15 cm i horisontalledd for grabb i vaier) Husk dette ved volumberegning! Masser som kan mudres: Stein, grus, sand, silt, leire (harde masser er vanskelig å mudre med grabb i vaier). Spredning/Oppvirvling: Noe mer spredning enn ved ren sugemudring (spesielt når massene løftes opp gjennom vannsøylen) Vanninnhold/Avvanning: Metoden tilfører ca. 10-20 % ekstra vann utover in situ volum. For de fleste disponeringsløsninger er det ikke behov for avvanning. Slide 10
Hydrauliske metoder - sugemudring Pumpe for sugemudring Sugemudringsutstyr montert på en gravemaskin på lekter (Haakonsvern, Bergen) Slide 11
Oppsummering hydrauliske metoder - sugemudring Kapasitet: Antydningsvis 50-200 m 3 /time Vanndyp: 15-20 m (fast arm) Nøyaktighet: +/- 10 cm i vertikalledd og +/- 10 cm i horisontalledd for fast arm Masser som kan mudres: Løse masser. Grus (avhengig av kornstørrelse), sand, silt, leire (ikke klebrig leire). Meget sårbar for skrot på bunnen. Spredning/Oppvirvling: Litt spredning må påregnes når massene suges opp fra bunnen (mellom bunn og sugemunnstykke) men spredningen er normalt mindre enn ved mekanisk mudring (bakgraver/grabb). Vanninnhold/Avvanning: Metoden tilfører ca. 10-20 ganger ekstra vann utover in situ volum dvs. at slike masser inneholder 90-95 % vann. I de fleste tilfeller er det behov for avvanning før en kan foreta videre disponering Slide 12
Mekanisk-hydrauliske metoder Horisontal auger Kuttersuger Disk kutter Slide 13
Oppsummering mekanisk-hydrauliske metoder Kapasitet: Typisk 25-50 m 3 /time for Horisontal auger og Disk kutter. 50-400 m 3 /time for Kuttersuger. Vanndyp: ca. 15 m, kreves et minste vanndyp på 0,5-2 m avhengig av metode. Nøyaktighet: +/- 10 cm i vertikalledd (+/- 15 cm for kuttersuger) og +/- 15 cm i horisontalledd. Ingen av metodene er egnet for ujevn bunn og områder med stein og søppel. Masser som kan mudres: Homogene masser (sand, silt, leire). Kuttersugeren kan også mudre litt grovere masser (grus) Spredning/Oppvirvling: Noe spredning når massene fjernes mekanisk fra bunnen. Spredningen fra en mekanisk-hydraulisk metode vil normalt være større en fra en ren hydraulisk metode men mindre enn fra enn ren mekanisk metode. Vanninnhold/Avvanning: Horisontal auger og Disk kutter tilfører ca. til 3-5 ganger in situ volum, typisk kan slike masser inneholde 70-90 % vann. Kuttersuger tilfører svært mye ekstra vann utover in situ volum, typisk opp til 10-20 ganger in situ volum, slik at massene inneholder 90-95 % vann (omtrent som ved sugemudring). I de fleste tilfeller er det behov for avvanning før en kan foreta videre disponering. Slide 14
Mudring på store vanndyp Fjernstyrt beltegående sugemudringsutstyr Fjernstyrt beltegående gravemudringsutstyr og container for U-864 (150 m vanndyp). Slide 15
Frysemudring Utføres ved hjelp av horisontelle fryseceller. Frysecellene senkes ned på bunnen og sedimentet fryser fast til cellenes underside Kostbart For spesielle prosjekter: - Krav om liten spredning - Krav at alt må opp og ikke noe må bli ødelagt Kilde: http://www.sakab.se Frysmuddring_produktblad.pdf Slide 16
Vurdering av miljømudringsmetoder for norske forhold Fjerning av forurenset sjøbunn i havner Utfordringer - Arkeologi (kulturminner) - Skrot (til hindring for mudring) Slide 17
Vurdering av miljømudringsmetoder for norske forhold Fjerning av forurenset sjøbunn i havner Tiltak mot spredning - Ønskelig å unngå siltgardin (skipstrafikk) - Best å ta massene direkte på land istedenfor å måtte åpne siltgardin for lektertransport - Skånsomme mudringsmetoder - Boblegardin Slide 18
Vurdering av miljømudringsmetoder for norske forhold Anbefalte metoder for miljømudring i havner - Mekaniske mudringsmetoder (bakgraver/grabb) takler inhomogene masser og skrot på den beste måten. - Bakgraver og grabb er også mest skånsomme overfor kulturminner fordi de kan tas opp som større gjenstander. - Spredningshindrende tiltak iverksettes (bakgraver med lokk, grabb som kan lukkes, overvåking av spredning). Disponeringsløsninger - Gruntvanns- eller dypvanndeponier - Strandkantdeponier - Renseteknologi - Levering til godkjent deponi på land - Metallavfall, tømmer, plastikkavfall etc. kan ikke disponeres på samme sted som sedimentene ==> gir et ekstra sorteringstrinn Slide 19
Vurdering av miljømudringsmetoder for norske forhold Byggeprosjekter i sjø hvor fjerning av forurenset sjøbunn er en del av byggeprosessen Utfordringer - Når fjerning av forurenset sjøbunn er en del i en byggeprosess så vil mudringsdybden være gitt av prosjektets behov. Det kan bety at når en er kommet ned på prosjektert mudringsdybde så kan bunnen fortsatt være forurenset. Da kan det være aktuelt å tildekke bunnen med rene masser. - Bygging i sjø kan for eksempel innebære ramming av peler, spunt etc. som kan føre til spredning av forurenset sjøbunn. - Byggeprosjekter kan være under sterkt tidspress og det kan være vanskelig å unngå mudringsarbeider i perioden 15. mai til 15. september hvor det normalt ikke gis tillatelse til mudring, spesielt når sjøbunnen er forurenset. - I tillegg gjelder det samme om arkeologi og skrot som er beskrevet for miljømudring i havner Slide 20
Vurdering av miljømudringsmetoder for norske forhold Byggeprosjekter i sjø hvor fjerning av forurenset sjøbunn er en del av byggeprosessen Tiltak mot spredning - Mudringen bør sluttføres før øvrige sjøarbeider som kan spre forurensning starter opp. - Når mudringen er avsluttet kan det legges en geotekstil med et sandlag over. Geotekstilen vil beskytte mot oppvirvling når for eksempel peler og spunt skal rammes. Peler og spunt lager et lokalt hull i duken hvor de går igjennom duken men den vil fortsatt beskytte mot spredning. - En siltgardin kan i noen tilfeller være et ytterligere beskyttende tiltak under pæling og ramming av spunt. Slide 21
Restforurensning etter mudring - fluffy lag Feltmålinger fra USA indikerer at resuspendert materiale fra mudring (som danner fluffy lag ) varierer fra i underkant av 1 % opp til 9% avhengig av mudringsmetode og masser som mudres. Spres til vann Mudring Resuspensjon Rest til sediment Slide 22
Restforurensning test Trondheim PAH - forundersøkelse PAH - etterundersøkelse 2004 PAH - etterundersøkelse 2007 Tilstandsklasser etter SFT 97:03 7,5 119 7,4 23 120 93 7,3 3,6 121 116 8 117 4,9 5,9 118 113 5,1 11 114 5,4 925,2 115 109 6,7 110 13 4,5 111 105 4,1 6,5 112 106 10 7,5 19 107 101 9,7 91 13 108 102 6,2 103 6,1 104 4,9 501 9,5 505 8,9 509 11 502 6,7 513 4 506 5,9 519 2,9 520 13 5,4 521 516 8,2 517 7,2 518 6 514 3,1 515 4,1 510 7,1 511 25 512 21 507 11 508 6,6 503 7 504 7,2 501 8,5 505 4,5 513 6 509 516 6 510 13 519 7,6 517 4,5 514 511 8,5 506 13 520 6,5 515 507 2,3 7,2 508 502 503 2,3 7,6 521 6,5 518 512 504 PAH Maksimalverdier m 0 50 OLK / 6020375A / 30.10.07 Konsentrasjon mg/kg Profilnr. Slide 23
Restforurensning test Trondheim TBT - forundersøkelse TBT - etterundersøkelse 2004 TBT - etterundersøkelse 2007 Tilstandsklasser etter SFT 97:03 0,517 119 1,31 120 93 1,92 0,215 121 116 2,45 117 4,34 1,28 118 113 3,71 114 5,17 6,4892 115 109 4,49 110 6,04 9,23 111 105 2,5 1,89 112 106 11,5 35,8 1,3 107 101 3,92 91 108 102 7,2 103 1,09 104 8,81 301 0,101 305 0,313 319 0,495 320 3,16 0,715 321 316 0,653 317 0,0257 0,268 318 313 1,03 314 0,0062 0,44 315 309 0,745 310 0,26 311 2,84 4,23 312 306 0,249 307 5,51 1,37 308 302 1,36 303 2,44 304 0,115 519 0,115 520 0,197 0,115 521 516 0,197 517 0,22 0,544 518 513 0,544 514 0,22 0,702 515 509 0,702 510 0,81 0,319 511 505 0,344 0,319 512 506 2,59 0,22 507 501 2,59 0,206 508 502 503 0,206 504 TBT Maksimalverdier m 0 50 OLK / 6020375A / 30.10.07 Konsentrasjon mg/kg Profilnr. Slide 24
Bruk av siltgardiner En vevd duk av geotekstil som plasseres vertikalt i vannet med flyteelementer på toppen og lodd i bunnen. En typisk siltgardin har åpninger som er ca. 0,1 til 0,2 mm (tilsvarer kornstørrelsen til en fin sand). Slide 25
Bruk av siltgardiner Siltgardin under produksjon i pilotprosjektet i Sandefjord. Flytere er sydd inn på toppen av gardinen (til høyre) og kjetting som skal fungere som lodd skal sys inn (til venstre). Siltgardin påvirket av strøm (Örserumsprosjektet, Sverige) Slide 26
Avvanning av forurensede sedimenter etter mudring Typer avvanning: Avvanningsanlegg (mekanisk avvanning) Avvanning med geotekstilposer Avrenning via filter til sjø Slide 27
Avvanning av forurensede sedimenter etter mudring Avvanningsanlegg (mekanisk avvanning) Slide 28
Avvanning av forurensede sedimenter etter mudring Avvanning med geotekstilposer Slide 29
Avvanning av forurensede sedimenter etter mudring Avrenning via filter til sjø Kongsgårdbukta, Kristiansand Slide 30
Behov fremover (utstyr, metoder) Det er fortsatt behov for videre utvikling av både utstyr, metoder og for studier av miljøgifters oppførsel i forbindelse med miljømudring. Eksempel på oppgaver det bør arbeides videre med i Norge er: Utvikling av kostnadseffektive miljømudringsmetoder som tar opp massene i nærmest in situ tilstand Metoder som kan håndtere problematikk med arkeologiske funn og skrot. Utvikling av kostnadseffektive metoder i Norge for håndtering, sluttdisponering og avvanning av forurensede masser. Se mer på hvordan TBT (Tributyltinn) som er mye mer vannløselig enn øvrige miljøgifter oppfører seg med de mudringsmetoder og avvanningsmetoder som finnes i dag. Slide 31
Vil du lese mer om miljømudring? http://www.klif.no/publikasjoner/2425/ta2425.pdf Slide 32
Slide 33