Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom



Like dokumenter
Til stede: Siri Grønhaug, Kjersti Viken, Helene Døscher, Pål Andre Holme, Geir Erland Tjønnfjord, Bengt Frode Kaase og Albert Collett Paus.

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Pasientveiledning Lemtrada

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

von Willebrand sykdom

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Postnummer Poststed Telefon (privat / mobil / jobb): Ja Nei Uførepensjon/stønad Student Er du i arbeid? Yrke: Pensjonist Attføring

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig

Vil du være med i en undersøkelse?

Lærings- og mestringstilbud KKT

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Dagbok over sykdomsutvikling

Dagbok over sykdomsutvikling

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

von Willebrand-lignende tilstander

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning

Hemofili A og B mild grad

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Hemofili A - moderat grad Hemofili B - moderat grad

En orientering for pasienter og pårørende om von Willebrands sykdom

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Hemofili A - alvorlig grad Hemofili B - alvorlig grad

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

von Willebrands sykdom

Underernæring og sykdom hos eldre

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye

Del Diabetes mellitus

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3


Koagulasjonsfaktor VII-mangel (Proconvertin-mangel)

Velkommen. Rogaland legeforening First Hotel Alstor 22. september 2015

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål

SLE Den store Imitator

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt

Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Hemofili A og B moderat grad

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Kurs Helserådgiver / Medical Trainer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Fakta om hiv og aids. Bokmål

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR)

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.

Helsepersonell. ofte stilte. spørsmål. Brosjyre med

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Ungdoms- programmet. Hvorfor det? Mona Røisland NAKBUR. Nasjonal Kompetansetjeneste for Barne- og Ungdomsrevmatologi

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Foto: Privat. Konto nr.: Org. nr.: Vipps: 10282

«Vel hjem» Brukersentrerte tjenester for den multisyke pasienten

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Transkript:

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom 06.11.2013 1

Eldre blødere Denne brosjyren skal informere kommuner om en ny pasient- og klientgruppe de eldre bløderne. Blødersykdom er en alvorlig livslang sykdom. I begynnelsen av 1900-tallet var gjennomsnittlig levetid for blødere kortere enn 20 år. Takket være fremgangsrik behandling har i dag pasienter med blødersykdom gjennomsnittlig levetid nesten lik normalbefolkningens, og forventer seg god behandling og bra støtteordninger også på eldre dager. Hva er blødersykdom? Hemofili og von Willebrands sykdom er uvanlige diagnoser som innebærer ingen eller lite av en faktor som blodet behøver for å koagulere. Ved alvorlig grad av blødersykdom (<1% faktornivå) injiseres regelmessig den livsviktige medisinen, faktorkonsentratet, i blodet for å forebygge blødninger. Ved moderat grad av blødersykdom er den vanligste formen for behandling å injisere faktorkonsentratet ved behov (ved blødninger). Det er først og fremst leddblødninger og blødninger i indre organ som er viktige å forebygge ikke overfladiske sår. Mange pasienter med blødersykdom klarer selv å injisere sin egen medisin eller får hjelp av en pårørende, mens andre kan behøve hjelp til behandlingen av sykepersonell. Hvordan ser behandlingen av blødere ut? Ansvaret for behandlingen av blødere er sentralisert til (OUS) Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, avdeling for Blodsykdommer. Pasienter med alvorlig grad av sykdommen kontrolleres hvert år på OUS, mens pasienter med moderat eller mild grad av sykdommen kontrolleres mer sjeldent. Ved OUS finnes et behandlingsteam som består av lege, sykepleier, fysioterapeut og sosionom med meget god kompetanse og erfaring med blødersykdommen. Avdeling for Blodsykdommer har vakt døgnet rundt og kan nås via sykehusets sentralbord. (Se siste siden for aktuelle telefonnummer.) Les mere i «sjekkliste for årskontroll av eldre blødere ved OUS». Pasienten er bløder! Sykepersonell må alltid være oppmerksomme på at ved sjokk, akutt sykdom, medisinske inngrep eller annen medisinsk behandling skal OUS avdeling for Blodsykdommer umiddelbart kontaktes! Pasienter med blødersykdom skal ikke ordineres legemiddel som inneholder acetylsalisylsyre (f eks Magnesyl, Treo, Albyl) ettersom disse typer av legemiddel hindrer blodet i å koagulere! Dette gjelder også betennelsesdempende medisiner (NSAIDs, f. eks. ibuprofen, naproxen). Koksiber (f. eks. Arcoxia) kan imidlertid brukes dersom pasienten ikke har hatt hjerte-kar sykdommer. Injeksjoner i muskler må ikke gis på grunn av blødningsrisiko! 2

Pasienter med blødersykdom har et identitetskort som er utstedt av behandlingsapparatet. Identitetskortet har opplysninger om diagnose, aktuell behandling og telefonnummer til avdeling for Blodsykdommer. Noen blødere har også en egenjournal som er fylt ut av dem selv, med utfyllende opplysninger om behandlende lege, dosering, pårørende m.m. Blødere og aldersrelaterte sykdommer Eldre blødere har foruten sin blødersykdom også aldersrelaterte sykdommer som f eks diabetes og hypertoni (høyt blodtrykk) samt andre sykdomstilstand i likhet med normalbefolkningen. Gjentatte blødninger i ledd og muskler har for mange blødere medført varige begrensninger i bevegelsesorganene som gir store smerter. Mange blødere har fått Hepatitt C eller HIV, eller begge deler på grunn av medisinering med faktorkonsentrat framstilt av human blodplasma. I dag framstilles faktorkonsentratet kunstig (rekombinant faktor) og risikoen for slik smitte er ikke lengere til stede. Mange blødere har liten mulighet for god tannhygiene som igjen resulterer i dårlig tannstatus. Kvinners blødningsproblem bør også få oppmerksomhet. Treningens betydning Å være fysisk aktiv er viktig for å opprettholde den bevegelsen som finnes. Fysisk trening hjelper til med å styrke muskler og opprettholde bevegelsen, balansen og funksjonen. Trening gir mindre daglig smerte og har stor betydning for allmenntilstand og velvære. Fysioterapeut ved Rikshospitalet gir informasjon om passende trening for eldre blødere. Etter en blødning oppstår det lett nye blødninger i spesielt sårbare ledd slik som knær, ankler og albuer. Da trenger man kanskje viktig hjelp av fysioterapeut. Sosial situasjon En livslang lidelse som hemofili medfører kostnader til medisiner, reise til og fra sykehus, ulike hjelpemidler osv. De som er eldre kan trenge informasjon om samfunnets støtteordninger, som for eksempel regler for uføretrygd, utvalg av hjelpemidler i hjemmet og på jobb, eller hjelp med personlig service og husarbeid for å takle hverdagen, spesielt hvis du bor alene. Noen blødere har behov for transport eller trenger å vite mer om muligheten for bilgodtgjørelse og dispensasjon fra parkeringsbestemmelsene. Bløderes slektninger og venner bør også vite hvilke ordninger som finnes i kommunen. Hva skjer når jeg ikke lenger kan leve hjemme? Den første generasjonen av eldre blødere har spørsmål om deres fremtid. Hva skjer når jeg ikke lenger kan leve hjemme? Hva skjer når jeg ikke er i stand til å fortelle om blødningen? Er kunnskap om sykdommen min god nok? Vil jeg bli tatt vare på av den kommunale hjemmetjenesten eller sykehjemmet? Hvordan skal jeg få min livsnødvendige medisin når jeg ikke lenger kan gi den selv? Hvem vil gi meg smertelindring hvis jeg selv ikke kan fortelle at jeg har smerte? På disse spørsmålene må fylkeskommuner og kommuner finne gode løsninger. 3

(OUS) Oslo universitetssykehus Rikshospitalet avdeling for blodsykdommer er en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet. 4

Aktuelle adresser og telefonnummer Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet avdeling for blodsykdommer Postadresse Postboks 4950 Nydalen 0424 Oslo Besøks- og leveringsadresse Sognsvannsveien 20 0372 Oslo Telefon: +47 2307 0460 Foreningen for blødere i Norge Internettadresse www.fbin.no 5