INNHOLD - CONTENTS. oppaat~-og~kofylt hom and risk in aquaairture 359. Markedel tor iisk og liskepiodukter i Hoyl Kong og Si-

P giskets Gang & XG Utgltl av Fkkerldirekioren NNHOLD CONTENTS 70. ARGANG Nr. 13 Uke 28 1984 U$b hver 14. dag SSN Wl5 Sl33 Am. redakler: Sigbinrn Lomelde Kontorsjef Redaksjon: Vidar Hsviskeland Kari Østervold Tofi Øvstein Økland Ekspedisjon: Dagmar Meling Fraydis Madsen Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 23 (33 00 Trykt i ofiset ls John Grieg Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet pa postgire konto 505 28 57. p& konto nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. Ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark. Finland. sland og Sverige. Øvrige utland kr. 200.00 pr. Ar. Utland med fly kr. 250.00. Fmkerifagstudenter kr. 75.00. PRSTARFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 111 kr.2400 114kr.700 112 kr. 1300 Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m. Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA FSKETS GANG MA BLADET OPPGS SOM KLDE SSN 00153133 oppaat~og~kofylt hom and risk in aquaairture 359 Markedel tor iisk og liskepiodukter i Hoyl Kong og Si ~market~~wiandfish~inhangkongandsi~(. 7am,81)+ Two main driftings d capeiin the winter of 1984 FonkiWWarb~ til Kim statistikk Statisocs Redaksjonen avsiutta 4. juli 1964 F~ickfoto: h l d Bwke (). 362

S3sket.s Gang Fprrste prnsemdundersprkning i oppdrettsnæringa: Oppdrett er ønsamt og risikofylt ~ioppdibttsnawingavarrvawt god i 1982 vissr ed unckiaskng som koiitoiatardun<kiab kiylrr~i~hrrgjennomoieh(armvfa0) Lansemda i oppdrettsnæringa var svært god i 1982. Vel 200.000 kroner i gj.snitt ensevne pr. &rsverk. Store variasjonar i lensemda fr& anlegg til anlegg. Hsgast lsnsemd pr. årsverk hadde oppdrettsanlegg med volum p& mellom 5000 m3 og 15000 m3. L1Lgast lensevne pr. årsverk hadde dei aller minste og dei aller Wrste oppdrettsanlegga (under 3000 m3 og over 15000 m3 opp drettsvolum). Oppdrettsanlegg i Sogn og Fjordane og Hordaland hadde den surste gjennomsnittlege lensevna pr. grsiverk. Re galand og Skagerrakysten hadde den dårlegaste snsevna pr. arsverk. Dette g&r fram av ei ønsemdunderstaking for fiskeoppdrett i 1982 som Fiskeridirektoratet har gjennomfart. Underdinga byggjer pi3 eit utval pil 113 av &i anlegga som ein pi førehand visste hadde produksjon av oppdrettsfisk i 1982 og omfatta anlegg av alle storleiksgrupper over 500 m3. slutten av februar 1983 vart rekneskapsslpema, reitieiing og eit felgjebrev sendt ut til dei aktuelle oppdrettsanlegga ( 120 i alt). Rekneskap fra 106 anlegg gilr inn i undersekinga. Settefiskanlegg ikkje med For kombinerte settefisklmatfiskanlegg har ein pravd 8 halda inntekter og kostnader knytta til settefiskproduksjonen utanfor. Erlend Gjmn ved Kontoret for driftsskonomiske undercekingar i Fiskeridirektoratet seier til Fiskets Gang at produksjonen fr& settefiskanleg venteleg vil koma med i seinare undersakingar. Det kan d& og& vert8 akiuelt & ta med reine klekkerilsettefiskaniegg. Undersekinga er Aleis ferebels konsentrert om oppdrett av matfisk. Gjen seier vidare at nyoppstarta anlegg iklge er med i uderwkkga fordi rekneskapstala ir8 desse kunne til eit skeivt biieie av wisemda i næringa. Bene anlegg m har vore i drift ei tid er med i ~semdunderselcinga. Gjm gjer det og& kiart at denne underse kinga som er den ferste i sitt slag vart gjort omtrent pa same grunnlag som Budsjettnemnda sine faste undersakingar for fiskefartøy. hsevne bnsevne i denne undersekinga av oppdrettsanlegg gir uttrykk for kor mykje den enkeiie verksemda eigentleg kunne betala til innsatsfaktoren arbeidskraft etter at andre drifisavhengige faste og variable kostnader var dekka i samsvar med det som vanlegvis vert sett pa som rimeleg i ddtsdconomisk forstand. Denne storleiken alencevne~ kan kort definerast som inntekter minus kostnader. Arbeids F.G. nr. 13. uke 28. 1W 359

giskets Gang 4 godtgjerda er d& ikkje rekna som av oppdremanlegga hadde over anlegg som driv bene med laks har kostnad. 100.000 kroner i imseme p. Armerk betre gjennomsnittleg bmevne pr. Ar Gjennomsnittleg.lensevne pr. h og nesten halvparten hadde over kr. sverk enn anlegg som driv berre med verk basert p6 heile utvalet av opp 200.000. aure. drettsanlegg var kr. 206.955 i 1982. Oppdrettsanlegg i storieiken fd For heilhdrevne fiskefarttify over 13 m 5000 m37000 rn3 og 7000 m3 1.1. har Budsjettnemda rekna ut gjen lsxtom3 hadde ei kisevne pr. h nomittleg kansevne pr. &merk til kr. verk over gjennomsnittet for heile land Selskapsforma 97.341 i 1982, rnedan tilsvarande tal et. M o uventa var det at oppdrettsan unsevna for fartiay 813m 1.1. var kr 52.567. qehr legg p6 15000 m3 og over hadde den msemndunde~nga g& det om korkje msevne eller grsverk er i&iaste wisevna pr. hrk. fram at seiskapdom synest A ha heilt likt definette i dei to undersakinga Det er eit stort sprang i anta1 gjen innverknad pa kmsevna. Personlege ne er det heilt klart at laisemda i nonmittleg utfate &sved( mellom selskap har gjennomsnittleg m b o~pdrettri~a er langt betre enn for gruppa @ 15000 m3 og m e r og sevne enn akmlskap. Alle anlegg fiskaten. gnippa med **k 500&7alO m3. over 15.000 m3 er aksjeselskap. Likeeins er det stort sprang i oppdretts A^ desse momenta er ride Yumet fnellom 9mpPene. her kan svekka dekningsbidraget og Variasjonar i lunsevne Likevel er ikkje differansen i produksjo forklara kvifor ulemper og rneirkostna L8nsemdundersekinga for oppdretts nen iilmarande stor mellom dess8 to der ved dei e arna scynest 6 anlegg viser til deis store variasjonar i gruppene, sidan den si0rste gruppa ova feremonene ved stordrift. larsevne fd anlegg til anlegg. ah 9 av har mare utnyiting av oppdrettmo Gruppa p& 70&15000 m3 har rdadei 106 anlegga i unders&inga hadde lulrnet. Tabell 1. Dmamsum for. Lnda totalt Gimmmdn pr. n. Nytta oppdrmm 3'm3 ++m3 5'7'm3 7'15'm3 15'm3 Alle aniegg 1. Sd... 547754 1154587 1852969 3464341 6289347 1871768 2. EndringiW... 103271 269761 477662 693334 781912 377522 3. SUM PRODUKSJONSNNTEKTER... 651 025 1424 348 2 330 631 4 157675 7 071 259 2 249 290 4. Variablekosbiader... 344671 ii6a34 1191192 1794949 3666233 1106750 5. FastedriftckosBiader... 57456 133186 237482 291033 991435 213461 6. Gjeldsrenter... 30374 102925 139815 139032 227156 105294 7. Avskiivingar... 25 498 59080 104675 220000 554000 118629...... 8. Kallaiiatwiske rentw p& eigenkapitai 7 985 15 161 27650 85454 175083 38 444 9. SUM KOSTNADER 465983 1086986 l 700 814 2530518 5613907 1582578 10. LØNSEVNE'ALT... 185042 337362 629817 1627157 1457352 666712 11. htalarsverk... 1.17 2.10 3.20 5.20 11.20 3.19 12. Laisevnepr.herk... 129747 177321 254578 330950 129195 206955 1 13. Eikapitalprosent... 43.6% 38,1% 46.7% 59.4% 72.9% 47.28% 14. Gj.snitUege anleggsinvest.... 167 962 380 832 484 641 l 653 930 3 460 983 768 059... 125662 178135 215662 311205 286879 mm 1 16. Anleggsinvesteringar pr. kg fisk produsert 698 8,s 10.89 12.38 13.31 973 17. Produksjon pr. Brsverk... 24 192 25 681 32 130 26 779 20 516 26 448 18. Produksjon pr. m3... 1137 14.44 14.48 15,89 7,69 13.59 19. Oppdrettmolum... 1999 3 550 5 534 8080 29309 5886 20. Utnyttingsgrad konsesjon... 77,6% 94.7% 109.2% 97.4% 101.3% 94.0% 21. Utnytongsgrad region... 22. Totalrentabiliet... 18.0% 19.1% 19.4% 27,9% 6.5% 19.8% 23. Totalrentabiliet l... 5,2% 12.8% 16.3% 25.2% 6,5% 13,5% 24. Likvidietsgrad... 1,O7 052 0,49 0.86 2,lO 0,81 25. Rentedekningsgrad... 656 5.06 9,11 11,98 7.09 7,68 26. Rentedekningsgrad l...:... 1.E1 3.78 8,36 11,27 7.09 5.78 27. Dekningsbidrag... 309 930 651 255 1 139438 2 362 726 3 405 026 1 144524 28. Dekningsgrad... 30.2 44.8 45.4 54.5 48.2 43,17 29. Antai anlegg i utvaiet... 27 31 20 20 6 104 30. Antal aniegg i massen... 155 95 73 51 8 382 TM 2 omauewttat for Wionsvis tordeling. Alk akoo GWn0m pr. F N ) Troms ~ Nord og *Traidelag. Cogn og flordane. Hordaland Rogaland og W Nordhnd M0reogRomsdal Ska!wraldWen Lensenie p. herk... 210 801 174957 238 749 171671 Nytta oppdrettsvdum... 4 118 7 111 6 914 3520 Antai anlegg i ulvaiet... 20 34 33 17 Antai ankm totalt... 86 142 109 45 360 F.G. nr. 13, uke 28, 1984

gishets Gang pa har. Oppdrettsanlegg i denne stor antal oppdrettsanlegg som var med i heg risiko i næringa. At heile 9 av dei leiksgntppa utnyttar betre den totale den ferste undersekinga. G ' j gjer 106 anlegga i undersekinga hadde investerte kapitalen i anlegget. det klart at det vett lagt vinn pd B gjera negativ lensevne understrekai delte. underwkinga betre, melkm anna n& Steinsbe seier vidare at undersakindet gjeld avskrivingar. ga neppe har noka direkte betydning Kontoret for dtifbnkonomiske under for oppdrettsnæringa i salsaman Sogn og F/ordane og smikingar i Fiskeridirektoratet som vtf0 heng, men resultata fr6 undersekinga Hordaland gjer det best rer kinsemdundemkkqa i oppdretts kan derimot seia noko om kva f m for fdje resultata fr& msemndunderse næringa vil etter kvart fb betre kunn drift som er den mest lensame i opp kinga er det oppdrettsanlegg i Sogn og skap om bransjen, t.d. om rnædypar og dretisnæringa. SJdw? gjen no mf^ Fjordane og i Hordabnd som gjer det levetid for desse. D e d vert det og& av hsemdundersøl<inga for oppdrettbest og som har den stpircte gjennom lettare B komma fram til rneir korrekte sanlegg var derimot kanskje for omfatsnittlege tansevna pr. h r k. avskrivingar, seier Gjmm. tande og komplisert, etter Steins0 si Rogaland og Skagerakkysten har meining. Han trur at oppdrettarane har den dwegaste lensevna. Denne regio leit for B *rygga attendem n& dei f&r nen har nokre anlegg med negativ tilsendt rekneskapsskjerna av eit slikt larsevne, og gjennomsnittleg stodeik Nyttig underseking slag som i denne undersekinga. anlegg er Bgare enn i dei andre Administrerande direktar i Fiskeopp Steinsbe meiner at det hadde vore regionane. dreiternes Salgslag. Wd Steincbe, lettare for oppdrettarane A gje ferie og Gruppene pil 300&5000 m3 i alle seier i ein kommentar til Fiskets Gang enkiare svar enn det som var titfelle i regionane har Pig eigenkapiitalprosent, at variasjonane i lensernd fr& anlegg til lmsmdundersekinga. som igjen brer til gjeldsgrad. Dette anlegg var siarre enn dei p& fmehand kan ein sjb att i dei prosenivis m hadde venta. Steinsbe understrekar gjekkrenterte i forhoid til produksjon samtidig at denne undersekinga er sinntekta. Grunnen til dette kan vera at interessant og nyttig for oppdm anlegga i denne gruppa har t&e opp ringa. Han meiner at den store ~pmiin mland store h for B finansiera drift og inves ga i lensemda viser at det er ein relativt teringar. Det viser seg og at mange av anlegga i gruppa har tildels mykje koitsikiig gjeld og strir med store rente Deilinisjonar: kostneder. Totalmei : Gruppa med storleik 5OO4000 m3 i Gir uthykk for avkastinga av totalkapitalen i velsemda. den nordiegaste regionen har stor m Definision: sevne i fornold til gruppene med same Resultat fer ekstmordnære postar + mosmader x 100% storleik i dei andre regionane. Dette Totalkapital kjem av at denne gruppa har stieine oppdrettsvoium pluss st0fre produk Eksboordinaere postar: nntekter og kostnader som &kje har direkte tilknyining til sjon pr. kubikkmeter, som ferer til produkcjonen ved mailiskanlegga. strarre produksjonsinntekt og hngt dekningsbidrag. Denne gruppa har og& lagare gjenriomsnittleg alder p6 anlegga og vedlikehaldsutgifiene er mindre. Dei faste driftskostnadane vert difor lagare, men avskrivningane hogre. Gruppene pi3 3OOCb5000 m3 i alle regionane har relativt &rleg onsevne i forhoid til woduksionsinntekta. Arsaka til dette er '&i hage gjeldsrentene samt store variable kostnader. Dei store variable kostnadane kjem truleg av at desse gruppene gjennomsnittleg har mrre svinn enn dei minste gruppene. Ny underseking Erlend Gjam kan opplysa at ei ny underseking for 1983 er pi3 gang. Fskeridirektoratet har ailereie sendt ut spajeslqema til omtreni eit like stort TotatwWiMet l: Som totalrentabilite4 1. men her har ein reke med ein kalkukl kostnad for eigeninnsatsen som eigarar og familie har utfart utan ta ut len. LiWiteQrad: Gir uttrykk for kor mykje kortsiktige likvide midlar eit anlegg har i fohold til den kortsiktige sieida. Definisjon: Likviar + finansinvesteringar + debitorar Kortsiktig gjeld Rentedekningsgrad : Gir uttrykk for kor mange gonger resultatet dekkar inn rentekostnadane. Definisjon: Rentekosinader + resultat far eksiraordiire Wstar x 100% Rentedekningsgard l: Det same som rentedekningsgrad 1, men her har ein teke med ein kalkulert kostnad for eigeninnsatsen som eigar mtfamili har uifwt utan ta ut b. F.G. nr. 13. uke 28, 1984 361

giskets Gang i Hong Kong og Sinc V. re () 1. nnledning nternasjonale eksperter. forskere og forretningsfolk har de senere &r pilpeki at tyngdepunktet i verdenstakonmien er i ferd med & iiytte seg fra vest til Bst. Den asiatiske delen av Stillehavsregionen er ikke lenger bare Japan, men og& en rekke andre stater som er i en sterk industriell utvikling. Enkelte av disse satser pa hay teknologi. kaptal og kunnskap, mens andre i tillegg har rike naturressurser. Av nye industrialiserte land i dette omrjidet vil vi trekke frem Hong Kong, Singapore, Malaysia, Taiwan og SsrKorea. rhmssm for industrietabieringer i d i omddene er stor. Japan &r som ventet langt frem i sporet, men det er og& et tankekors at USA i dag har st0rre handel med Asia enn med Europa (Norges Utenrikshandel, nr. 11/83). Norsk industri har ogsl etablert seg i omddet, og flere er M veg. Vi vil i denne artikkelen se pa muligheter og probiemer med B ake eksporten av norske ikkeprodukter til dette mddet. Sehr om vi ser store deler av aten som et interessant ornr&.de for var fiskerinæring, har vi valgt 3 konsentrere dette arbeidet om Singapore og Hong Kong. Dette mener vi har flere arsaker. Velorganiserte sentra For det ferste er disse landene velorganiserte sentra for handel og distribusjon i hele m%st Asia. PA en rekke omrader er de relativt homogene. De er begge steder hvor folk fra hele Østen mates for A handle, etablere forretninger, delta p8 messer og konferanser samt spise og hygge seg. Engelsk, er ved siden av de lokale sp*, gitt lik status og bruk i offentlig og forretningsmessig virksomhet i begge land. Stedene egner seg og& utmerket til 6 gjere norsk fisk kjent for importerer og forbrukere i hele omddet. Begge landene er store forbrukere av fisk og importerer det meste av den fisk de forbruker. Vi finner og& her Av Svein Ottar Olsen matkeder for fisk i meget hoye prisklasser. noe som kommer av at d i landene har en relativt rik befolkning. De vet verdsette mat de liker og som hoider m& n& det gjelder kvalitet og hygiene. Det er kinesere som utgjer de desidert stnrrste folkegruppene i disse landene. Det er de som driver det mlitiske og 8konmiske liv. og det er ikke til stikke under en stol at &vel Hong Kong som Singapore har mal i seg til a være det sentrale bindeledd mellom Kina og resten av verden n8r Kina etter hvert Apner sine grenser. De fleste land ser p& Kina som et enormt marked for vestlig teknologi, kapital, kunnskap og produkter. At Kina har interesser for v& fiskerinæring, bie klart bekreftet av den kinesiske statsminister, da han besokte Norge i juni i Ar. Ved siden av oijjeknoiogi, ble fiskeri og fiskeriteknologi trukket frem som de mest interessante samabiisomr&der. Etter v& mening er bre av landene i dette om& store markeder for eksport av norsk teknologi og kunnskap om fangst, oppdrett, produksjon og distribusjon av fisk og fiskeprodukter. Hong Kong og Singapore er begge frihandelsomdider. Generelt finnes det Fra m gmsmaubw i Hong Kong. ("fdish 6/83) ingen toll pil foredlede varer, noe som gjw det mulig A eksportere foredlede fiskeprodukter i tider hvor norsk fiskerinæring ellers m& sloss med hay toll pb slike varer. Fcamtidig konkurrent Som fiskerinasjon bbt vi og& Være klar over den betydning en rekke av myndighetene i disse landene legger opp til nar det gjelder A utvikle egne fiskerier. Her satses det ikke bare pi fiske til eget forbruk, men mange har satt som mal 8 bli betydelige eksport@ rer av fisk og fiskeprodukter. Vi bar derfor ikke bare se pa Østen som et potensielt marked, men og& som en fremtidig konkurrent pa vafe tradisjonelle markeder. Jeg tenker her pa land som %rkorea, Taiwan, Thailand, Kina og ndia. Australia og New Zeaiand lier og& strategisk til i dette om& det. En etablering i Hong Kong og Singapore vil her være gunstige lytteposter for hva som skjer innen fiskeri næringen i dette omddet. kke bare med tanke eksport av fysiske pro r 362 F.G. nr. 13. uke 28, 1984 'A

gishets Gang dukter og kunnskaper, men og& som et ledd i en konkunanwstmtegi. Denne ariikkelen er en forkortet versjon av en FiFrapport om markeder for fisk og fiskeprodukter i Hong Kong og Singapore. Datagrunniaget er basert pd en god del sekundærdata. tillegg har vi benyttet informasjon fra 101 2 intetvjuer som forfatteren gjorde ined importcmr og produsenter i Hotg Kong og Singapore under en rundreise i Østen sommeren 1983. 2. Hong Kong Horg Kong er et av de tettest befolkede omrikkr i verden. Her bor over 5 mill. mennesker. tillegg besaker ca. 2,5 mill. turister og 10.000 skip byen hvert&. Hong Kong harenavverdens mest moderne og fineste havner, er verdens tredje st0rste finanscenter og et betydeug hadehentra. Hong Kong har ca 33.000 fiskere (Fshing News ntemational, March, 1983) hvorav de fleste driver med triiling (reketrill, ml). Line og gam Mir og& benyttet. Landingene av fisk har hati en kontinuerlig dming de siste 10 Arene fra 127.000 tonn i 1971 til 186.700 tonn i 1980.1 1981 registrerte man en nedgang pi3 6,5% slik at fangstene dette Amt var 174.500 tonn. Flere har hevdet at en viktig &sak til denne trenden er at flere av de sentraie fiskefeitene er averbeskattet. Pi v& W ved Aberdeen fiskemarked fikk vi vite at rekruiteringen til fisk var lav, og at folk heller Brisket seg arbeid pi% land. Arbeidet ombord i batene reanes som hardt OQ lmnsomheten har vært nedadg&& de senere b som en folge av hayere oljepriser og dirligere fde. Kultivering av fisk har hatt en voksende betydning i omriidet, men mangel p& land setter store begrensninger for videre ekspanw. betydelige mengder av abalone. 8sters. wttlefish, octopus og akkar. Ved SidenavKinaerJapanogTaiwande viktigste leveranderer av fisk og fisk* rodukter til Hong Kong. Hong Kong har en eksport og r* ekcport pi3 til sammen 40.000 tonn i &et til en verdi av ca. 1 milliard kroner. Japan og Ausiralia har vært de st0rste markedene. Hong Kong er et ftihandelsomdde. dvs. ingen avgiiter pa import. Det er heiier ingen regler eller standarder n& det gjeider hygiene eller kvaiiiet pi3 import eller produksj. Kon trollen Mir tatt @ varer til forbruker. Finner en her uoveremser i forhold til kravene, vil myndighetene (Urban Development Council) blokkere hele diiribusjonssystemet for denne varen og forby enhver handel med den. Det aller vesentligste av ferske og kj&e varer som landes i Hong Kong blir tatt hsnd om av en egen markedsorganisasjon F i Marketing Organisation (Fikdo). Denne organisasjonen er under kontroll av koloniens fiskeridepartement og har som hovedformil i administrere og lede de ulike fiskedepotene og fiskemarkedene rundt omkring i kdonii. PA hver av de sju markedene blir fisken sortert, veid og solgt. Det siste skjer ved auksjon eller forhandlinger. Organiseringen av distribusjonen varierer avhengig av fiskeslag, konserve ringsndte eller hvorvidt fisken er omsatt gjennolm FM0 eller importert. Genereit kan en hevde ai diibum e n e er direkte. Fra grossistauksjoner eller levendefisk grossister @r fiskeprodukter til detaljister, forhandiere eller institusjonelle kj0pere (hoteller og restauranter). En del mrre hoteller eller hotellkjeder er egne impoitarer. De enkelte husholdninger k@ per mesteparten av sine fiskeprodukter @ de lokale fiskemarkeder og bare en liten del blir omsatt gjennom supennarkedene. Gjennom hele disbibusjons leddet forsaker en holde srn& lagre og krediier blir benyttet i minst mulig grad. Noe forskjellig fra en rekke av landene i Asia. blir det meste av forretningen gjort pd kontantbasis (Maynard. 1983a). Prisundersekelser viser ai prisene til konsument ofte li rnelbm 100 til 200% over verdien fra grossist. Forkuk, spisevaner og ra"= den asiatiske verden har det kinesiske men samme stilling m det franske i v& vestlige verden. Det representerer summen av viten om mat og artistisk utfmek av den. Kinesisk mat utmerker seg ved sin utsikte smak, sin fargerikdom og sin appethekkende duit. Dette har fart til at kinesiske retter oaelkiuwentligsteav~og<jslta varer wm snckr 1 Hong Kong Mir tat M n d o m a v a n e g s n ~ b riar. (ntoftsh 8183) Verdens attende sterste fiskeimporter Fra 1970 til 1982 steg importen av fisk og fiskeprodukter fra 61.000 tonn til 120.000. 1 1981 passerte importen en verdi pa over 2 milliarder kroner, noe som gav de en ittendeplass over verbens stamte fiskeimportmer. Ferskvannsfisk, spesielt levende fisk, er den viktigste varen. Det meste av denne kommer fra Kina. Skalldyr og musiii utgjer den nest starste varegrue. H& er reke den viktigste fiskesorten, men det Mir ogdi importert F.G. nr. 13. uke 28, 1984 363

ghkets Gang reker er stort i hoteller og restauranter. De senere Ar har og& enkelthushokk 1 ninger kjept frosne reker. d r hm i kurs verden over, og na og& w gere seg stadig sterkere gjeldende pa norske matbord. NAr man i var verden snakker om kinesisk mat, er det helst om maten fra det katonesiske kjekken. Dette gjelder og& i Hong Kong. Selv om dette representerer det yngste av de kinesiske mattradiir, regnes det for å være det beste og& i Kina. Den kinesiske familie er vant til å spise to til tre varme mbltiir om dagen. Det store utvalget av retter inneholder de %ste vitaminer og grennsaker blir rikelig benyttet. Et vanlig kinesisk måltid vil alltid gi et tilfredsstillende næringsgrunnlag. De legger stor vekt pa et balansert kosthold. Kinesisk mat er som regel skåret opp i små stykker for den serveres, og det er derfor ikke si vanskelig A spise med pinner. Når det gjelder fisk vil mange kinesere foretrekke fisk som kan kokes hel. Fisk under 1 'l2 kg var ønsket. Større fisk ble derimot skdret opp for koking. Fisk og skalldyr har en sentral plass i Hong Kong og kinesernes kosthold. Forbruket av fisk pr. person ligger på ca. 50 kg pr. år (omregnet i råctoff ekvivalenter). Med dette tallet ligger de på tredjeplass i verden etter sland og Japan. Av et totalt årlig forbruk på 155.000 tonn (produktvekt) i 1980 er 53.000 tonn klassifisert som.h* verdi. fisk (Maynard, 1983b). Det meste av dette er levende ferskvannsfisk (38.000 tonn). Andre anvendelser var levende marine fiskeslag ( 2.500 tonn) og fersk eller kjelt fisk (12.500 tonn). Kineswneforebeldrerrckcrmcdskall Mi skaliet gir den spesieik smak de ~enkdoasuppei. Levende Rsk Levende fisk blir foretrukket fremfor fersk fisk. Som en generell regel fikk vi hare at levende fisk ble betalt med det dobbelte av fersk dler kjdt fisk. Dette tror vi henger sammen med kinesernes tradisjoner med strenge hygieniske krav. Den sikreste garanti for at maten er fersk eller ikke bedervet, er at den er levende. Hong Kong blir den Wrste delen av levende fisk forbrukt gjennom hotell og restaurantsekloren. Pd en rekke av restaurantene vil en kunne finne store tanker hvor fisken oppbevares og gjestene kan selv gd bort å velge ut den fisken de måtte onske til middag. slike tilfeller blir menyprisen beregnet ut i fra vekten på den fisk en velger ut. Prisen p6 de dyreste fiskeproduktene varierer med de økonomiske forhold, klima. haylider og bryllup. For levende fisk er det ikke uvanlig at priser fra grossist kan komme opp i over 200 kr. pr. kg og en menypns på 100 US$ pr. kg for red grwper kan ogsa nevnes som eksempel på betalingsvilliihet når det gjelder fisk. Frossenfisk er vesentlig importert for reeksport. Det meste av denne anvendelsen går til instiutsjoner som benytter frossenfisk nar tilbudet av ferske produkter er lavt. Frosset filet blir importert hovedsakelig til innenlands konsum. Det arbeides og& med å øke forbruket av frosne varer. Forbruket av frosne 3. Singapore Singapore, med sin lokalisering på sydspissen av Malaysiahahmya, er et lite land på vel 600 km2. De har en befolkning på ca. 2,5 mill. innbyggere og mellom 2 og 3 mill. utlendinger besaker byen hvert Ar. Singapore er en av de mest sentrale havner i verden og byen har jevnlig bes& av 130 Mter pr. dag. PA samme mate som Hong Kong følger Singapore en fri markedsøkonomi med ingen import og eksport restriksjoner. De politiske myndigheter satser bevisst på å komme bort fra den arbeidsintensive industriproduksjon til en industri og senrice produksjon basert på kapital, teknoligi og høyt kvalifisert arbeidskraft. De senere Ar har det Arlig bli landet mellom 15.000 og 18.000 tonn fiskerastoff i Singapore. Det meste av disse fangstene kommer fra havfiske i SBT Kina havet og deler av det ndiske hav. T& og line er vanlige fangstmetoder pa disse feltene. 1 1980 hadde byen om lag 2.000 registrerte fiskere. På samme mate som i Hong Kong fikk jeg vite at rekruiteringen til fiske var lav. noe som skulle indikere et s m behov for importerte fiskevarer i de nærmeste årene. Det meste av fisken blir landet i fiskehavnen i Jurong, som og& er distriktet hvor de fleste fiskebedriiter er lokalisert. Området består av et produksjons, distribusjons og markedskompleks som inkluderer et sentralt marked. ca. 15 fordelingsbedrifter, isog kjolelager. Del l av dmne artikkekn trykkes i Fiskets Gang nr. 1415/84. 364 F.G. nr. 13, uke 28. 19E4

P To hovedinnsig av lodde vinteren 84 Loddetoktet som ble gjennomfart med dichael Sarsm i vinter viser at prognosene fra hasten 1983 på 5.0 mill. hl. lodde trolig stemmer. Det er disse tallene som ble lagt til grunn for vinterloddekvoten i 1984. TDSROM: 30. januar til 28. februar 1984. ANSVARLG: Reidar Toresen A T a n k e n bak toktet var A fa et d fullstendig bilde som mulq av loddas gyteinnsig. Kursene ble lagt som et langsg&ende sniit fra kysten av Finnmark og ca. 100 mil nordover.. Værforholdene under toktet var til J deis svært dariige og dekningen i omradet Udt Malangsgrunnen ble derfor svært dltii. Resultatene fra toktet viser at det var re temperaturer i den mrvestlige delen av Barentshavet enn det pleier A være. Gode pelagiske registreringer ble bare gjort to ganger under toktet, 18. februar ca. 30 mil sst for Kildinbanken og 23. og 24. februar ca. 40 mil vest av TorsvAg fyr. Ellers var det bare spredte eller ingen registreringer. Alle registreringene var imidlertid av gytemoden lodde: Bade i e t og vest var det betydelige innslag av SMnger. innslaget av yngre &&klasser var starsi i vest. vest var ogsi ca. 40% av gytelodda 3Aringer, mens det tilsvarende tallet i BSt var ca. 30%. Lodda sto i de fleste tiiieilene i spredte stimer nær overflaten, mellom 10 og 50 m., og skike seg godt ut fra registreringer av andre arter. To hovedinnsig Registreringene viste og& at det var to hovedinnsig av lodde i 1984, et vestlig som gikk mot kysten av Troms og VestFinnmark og et mtlg som besto av to komponenter, en nordlq og en c~irlig. Den nordlige strakk seg i et beke fra Skolpenbanken mot Varangehalvraya og den mrlige befant seg i om& det mt for Kildinbanken langs Fiskarhahmya til grensa mot Norge. Det er vanskelig A beregne loddebestanden i Barentshavet ph denne tida av het. For det fmte star lodda i tette konsentrasjoner som beveger seg med stor hastighet i sjmn. Dessuten var det i &r store konsentrasjoner av lodde innenfor den sovjetiske 1 Pmilsgrensa sinn ikke ble kartlagt av *Michael. Sars. Dette i tillegg til ddrlig vær som begrenser dekningsgraden, gir et svakere grunnlag enn mskelig for A beregne bestanden. Likevel, med disse fornold tatt i betraktning. har forskerne kommet fram til at den gytemodne bestanden l ier et sted rundt 5 mill. hl. Sild fant *Michael Sars spredte forekornster av utenfor Mumianskkysten. Det var voksen sild. Dessuten ble det gjort gode registreringer i bkfjorden utenfor Kirkenes, Korsfjorden, Bugeyfjorden og innerst i Varangerijorden. Silda som for de meste var 1 Ar gammel sto relativt dypt, 15&200 m., eller nær bunnen i tette stimer. Temperaturen i disse vannlaga ble malt til mellom 1 og 3 grader. Bunnfisk Under hele toktet ble det gjort varierende registreringer av bunnfisk. Det var mest torsk og hyse, men det ble og& funnet pelagiske sler og smastimer av ueryngel i store omrader. Utkedclsen av gytemoden lodde. MMlere integiert ekkointensitet pr. nautisk mil. F.G. nr. 13. uke 28, 1984 365

Forskningsfartsy til Kina En milepael i fiskeriforskningsamarbeidet med Kina Me satt under d m remonien av forslaiing&&yet &ei Dou= ved Flekkefjord Slipp 8 Maskin FaMkk 20. juni i h. Knappe tre Ar etter ai planene om bygging av et fiskeriforskningsfart0y i Norge ble sati ut i li kunne en kinesisk delegasjon med Tu Feng Jun i spissen ta nybygget i Flekketjord nærmere i ~yesyn. Kineserne var imponert over den tekniske standarden pii utstyret ombord M abei hu=, og uttiykte tilfredshet med farbyet. *&i Dou= skal nb gjennom diverse tester og forsak og 12 kinesere skal læres opp til A kunne overta og bruke forskningsfarbyet. &ei Dou vil formig og& kunne be siktiges under Norfishing i Trondheim i begynneisen av august. Etter messen i Trondheim setter ~Bei h= kursen sarover igjen hvor det skal gjennom nye tester i Nordsjm og i fjordomrikkne langs kysten. Etter et opphdd p& verkcted Mir det avgang fra Bergen 20. august og abei h= ventes an kommet til byen Quindao i Kina rundt 20. oktober. Navnet abei Douæ har formig et symtiolsk innhokl ettersom fmelekken i navnet. abei= betyr nord og ~Dou= symboiii stjernebiidet Karisvogna. Slik kan ~Bei Dou= betegne =noe styre etter p4 havet,. Dessuten er forslaiingsinstitusjmm Jeliy Sea F i Research nstitute lagt til byen Quiiao nord for Kina. Det er tre slike fiskeriforskningssentra i Kina: Ett i wr, ett i ast og SA dette i nord hvor =Bei Dais skal være stasjonert. Fodqingssjef Erling Bakken ved Fiskeridirektoratets Havforskningsinsti Mt forteller til Fiskets Gang at det i folge avtalen med kineserne er aktuelt A fdge opp samarbeidet med blant annet rklgivende virksomhet fra norsk side. Bakken og Ole Østvedt fra Havforskningsinstituttet var i Kina i april 1981 og diskuterte et sarnarbeiipplegg med kineserne. Samarbeidet er n4 etablea og fra m k side er det 0nskelig at delte skal skape ringvirkninger for norsk fiskerinæring, Mant annet ved A Apne for nye markeder for norske fiskeprodukter. Under opphoidet i Bergen var den kinesiske delegasjonen Mant annet ombord p& forskningsfamyet G.O. Sars. De ble spesielt imponert wer det avanseite tekniie utstyret ombord. Lederen for delgaspnen Tu Feng Jun kunne fortelle til Fiiets Gang at Kina ville satse stekere p4 fiskerhdcning i tida framover og at dette samarbeidet med norske fiskerimyndigheter var et ledd i en slik utvilding. 366 F.G. nr. 13. uke 28, 1984

gishets Gang NORFSHNG '84 Enorm interesse ekstra utstillingsareal tatt ibruk felge arrangmene av NorFishing '84, en av verdens ledende internasjonale fiskerimesser, er interessen for &re& messe strmrre enn noen gang. Pl grunn av den enorme pbangen av utstillere har anangerene sett seg n& til d utvide det planlagte utstillingsarealet. Alt tilgjengelig omr&der er nl tatt ibruk, siik at utstillingen ilr vil dekke totalt vel 6.500 kvm. netto., men fremdeles star det fiere firmaer på venteliste. Utstillingen med tilherende seminarer avholdes ilr for 10. gang i tiden 6.12. august i Nidarahallen, Trondheim, Norge. Arrangarer er Det Kgl. Norske Fiskemartement/fiskeridireMoratet i samarbeid med Norges Varemesse. ' utsolgt Hil har 234 utstillere fått plass pa NorFishing '84. D i representerer over 400 produsenter fra omlag 20 land. Nye utstillere melder seg stadig, men til tross for arealutvidelsen ml d i foreimig settes pl venteliste. Arrmrene hadde opprinnelig planlagt & dekke 4.500 kvm ut!dllingsflate innendørs. men har nd belagt 5.400 kvm. tillegg kommer vel 1.000 kvm uteareal. Med en d overveldende interesse er det gledelig l registrere at Trondheim nd stiller med 3 nye hoteller som tilsammen utgjm mer enn 1.000 nye sengeplasser. Mange produktnyheter Utstillingen vil gi en samlet presentasjon av de siste utviklinger innen fari0y og skipsutstyr, fiske og fangsredskaper, navigasjons og sikkehetsutstyr, maritim elektronikk, emballerings og transportutstyr, fiskeforedlingsutstyr samt andre fiskerirelaterte produkter og tjenester. Aktuelle seminarer Parallelt med utstillingen vil det avholdes fagseminarer 8. og 9. august med 'internasjonalt kjente foredragsholdere. HwedMlene er energiekonomisering og utnytteisen av de &e siideressursene temaer som for tiden er viet stor oppmerksomhet, &vel nasjonalt som intemasjonait. Besakende fra alle verdensdeler fdge amangarene arbeides det aktivt for l trekke spesieli interessante besakende til utstillingen, gjennom et nært samabeii med Norges Eksportdd og NoradlHandelsdwementet. Det er allerede n4 klart at &vel utstillingen m seminarene vil fl besak av viklige enkeltpersoner og delegasjoner fra alle verdensdeler. NorFishing '82 Me besekt av 24.000 fagfolk fra 40 nasjoner. Det forventes like mange besdcende til lrets utstilling. En attraksjon under NorFishing '84 Mir forevrig FF abei Dou~ et av verdens mest avanserte fiskerifors kniisfartnyer som vil l i i like ved utstillingsomr&det under messen. Farbyet er en offisiell gave fra Norge til Kina. Et av Kystvaktens nyeste farkwer vil o@ ligge ved kai i Trondheim under messen samt en over 100 &r gammel, fremdeies seilende fiskeriskonnert fra Fæmyene og flere andre donsmter. Den store bredde og faglige tyngde i utstillingen samt de aktuelle seminarene skulle være av interesse for enhver med tilknytning til fiskerinæringen. Nye beyelys til merking av fiskeredskap FiskendireHoren har ni godkjent fem typer b0yelys etter de nye tekniske krav til slike lys. Disse krav g&r blant annet ut p i at bnyelys skal tyse to nautiske mil etter 96 timers brenntid, boyeelyset skal ille A bli dradd ned H 300 meters dyp uten at det blir skadet, lysets farge skal være gul og blinklys skal gi mellom 20 og 25 blink pr. minutt. Godkjent bayelys skal være @fmt GODKJENT AV FSKERDREKTØREN. Fiskeridirektaren henstiller til fiskere kun d nytte godkjent merkeutstyr til merking av fiskeredskap. Stsrre biater i svensk sone Den svenske regjeringen vil nl sl& hardere ned pi brudd p6 fiskerilovgivningen. Forslaget fra Regjeringen gir ut p& A hayne Mene kraftig og at Menes størrelse blir bestemt ut fra styrken pi% motoren i det fatt0yet som Mir brukt ved bruddet. Eksempelvis skal det kunne idmmes en bot pa 100.000 kr. for et fartey med motor på 1.000 Hk. Bakgrunnen for denne skjerpingen er det &ende ulovlige fisket i den svenske fiskerisonen i Østersjaen ut Lrt av utenlandske f m. De nye bestemmelsene vil trolig tre i kraft 1. juli i Ar. F.G. nr. 13. uke 28. 1984 367

Russiske trålere ved Peru En avtale mellom Peru og Sovjet ferer tralere fra SovryblfiAten. Dette betyr at annen fisk enn den nevnte makrellen til at russiske fabrikktdere i Ar kommer tallet p& Mter som fisker etter hest ga til Epsep. Dette blir kalkulert til B til a ta en betraktelig stram del av makrell og Stillehavsmakrdl utenfor dreie seg om 5.000 tonn som Epsep far fangsten i farvannew utenfor Peru. nordkysten av Peru oker fra fem til 10 i uten kostnader. Epsep regner med A f& Tallet M russiske fabrikktidlere com b. Fisket kan foreg8 mellom 6 og 8". en inntekt pa US$ 6,8 millioner av sin opererer i peruvianske farvann er BM tillegg foregar det forhandlinger om del av det russiske fisket. Det samme l noe som vil gi det stadige fiskematkon ytterligere 10 f m fra denne flaten regner de med d fa dersom avtalen om sernet Epsep tilfmler av frossen fisk, som og& kan fiske 200.000 tonn. nye 200.000 tonn gar i orden. mjd og olje til en verdi av US$ 14 En representant for industrien sier at Russeme beholder 85% av fangsmillioner. russiske fart0y gjeme rna fiske her SA ten, av fiskemjelet og av rbljen. De. i Talsmenn for industrien sier at Re lenge de hokler seg utenfor 30 mils betaler 7,15% av fangsten til den gjeringen pa denne m&en kan profite grensa. Han var derimot en av de som peruvianske marinen for tillatelsen til A re p& tnere som allikevel ville ha fisket protesterte fi polsk og cubansk fiske operere i omddet. i disse havomrddene. De russiske far etter lysing pa 70tallet. avtalen inngh og& et opplrranngs byene skal fiske i omdder som ellers Fiskeridepartementet hr nb fa program for lokale fiskere, noe som til er undebskattet mellom 30 og 200 utvidet omradet hvor de russiske far denne tid ikke har lykkes. Offisielle mil utenfor Perus kyster der pennrians tqene kan fiske for A unngd en for talsmenn mener dette skyldes at peruke fart0y ikke har mulighet for A fiske. sterk konsentrasjon av flaten. vianske fiskere ikke er villig til værem Avtalen som ble undertegnet i april felge avtalen skal dlerne levere hjemmefra i 45 til 60 dager. gjelder for et Ar eller 200.000 tonn 73% av den urefinerte fiskeoljen de.. l makrell og innebaerer leie av russiske produserer til Epcep. Dessuten skal all... 3 '" n: L r* lån og l~yve, Konrad Fjellgaard Lakseoppdrett Konrad Fjeilgaard Laitseopp drett, Ørnes, har fatt l0yve til A liylte sitt anlegg til Halsabukta nordvest for Odd S8meirns brygge i M&y kommune, Nordland. Anlegget kan samtid'g utvides til 8.000 m3 mervolum. Reg.nr. for anlegget er Nlme. 2. Mastorfisk NS Mastorfisk, Trondheim, har fatt lqve til fi flytte oppdrettsanlegget sitt til Bekken i Frqa kommune.!%rtrendelag. Samtidig har Fiskeridirektaren gitt tillatelse til endringer i eierstrukturen i selskapet. Anlegget har lovlig kapasitet p& 8.000 m3. Torsvhg Fryseri NS Tmv@ Fryseri A/S Torsvilg er konkurs og godkjenningen av anlegget er derfor trukket tilbake. Anlegget hadde regmr. T155. #Havfangst* Fiskeridirektem har godkjent fryseinstailasjonene ombord i mls ahavfangstn, T60K. Kapasitetene i fryseriet er beregnet til 8 tonn i dagnet for den vertikale plateiryseren og 5 tonn i dagnet for lufthyseren. Kompressorkapasite ten er satt til 70.800 kcallh ~135~1 +25% og volumet i fryselageret er beregnet til 150 m3. Anlegget har reg.nr. T6. ~Havfangstæ tilherer Guttorm Kristiansen mfl. i Stakkvik. Holmen Fiskekjsp Godkjenningen av Holmen flskekjep p& Vaerey ble trukket tilbake i september. Det er ikke kommet klage pa tilbaketrekkingen, og anlegget er derfor na straket fra Fiskeridirektarens re gister over godkjente anlegg. Cato Fagertun var ansvarlig ved aniesset. NS Vikinglaks AS Vikinglaks, Fillan, har fatt k!iyve til 8 pakke egen oppdrettsfisk inntil 1. august i air. En forutsetning for at godkjenningen skal gjelde og& utover denne dato. er at det Mir satt opp skillevegg mellom.maskinrom og pakkesaln. Anlegget har fatt reg.nr. ST 337. Lyngsnes drett NS Fiskeopp Fiskeridirektaren har godkjent Lyngsnes Fiskeoppdrett AiS, NordStatland, sitt anlegg for ferskfiskpakking. Godkjenningen er begrenset til anleggets egen oppdrettsfisk, reg.nr. er NT280. Lenvik Fiskeindustri N S Fiskeridirektaren har godkjent Lenvik Fiskeindustri AS sitt anlegg i Karvikhamn for rekemottak og pilling. Anlegget er fra far godkjent for pakking av fersk fisk, frysing og tilvirkning av tam og saltfisk med regmr. T.299. 368 F.G. nr. 13. uke 28. 1984

smets Gang Oppdrettsanlegg..... Fiskeridirekteren har giti layve til etablering av oppdrettsanlegg til d i sakerne: navn sted W smrelse reg. nr. Leif Eikeland Sognefjorden. mellom Feios og skaildyrdyrking maks. 4 da, SFl1. 303 Feios Leikanger, Sogn og Fjordane inntil 2.000 m. kayestrekk Nils Ame Aivsv&g, Bremnes Bjm Christensen. Sandefjord, John Sydskjer, Revsnes F m Aqua Als, Emnd R&, &id angfisk, Odd Geir Bekkeli, Tennemil Harkestad miegg Ti Margot og Hans Lauvik. wwy Nordskjell. Claus J. Schieve. Kvabysietta ngv. Smmrhlm 8 Cwiner AS Vevang Jan Geir Kristiansen og Gunnar Hoiien, Langnyneset Klaus Rangq, UwAg Goday Blhkjell v. Lars Godq Tysnes 0ystein Ormbostad, Nordheim Kristian Eide og Sondre Lindb Lind& Nils Sætre, Slinde Straumsfjorden, Bremnes Bwnlo i Hordaland Munkhallen i Tensbergfjorden, Sandefjord kommune, Vestfdd Sunnslqmvdgen, &d kommune, SmTmdelag V&geya i Frænafjorden, Fræna. kre og Romsdal Sjwegan, Salangen, T.T Kvm@ og f i m w Kvabya, Troms0 i Troms fylke Langaya, Vevang, Eide kommune Mm og Romsdal bngwmet, Avew kommune, Mfare og Romsdal RangeynesvAgen, Avemy Mere og Romsdal Lille w, Tysnes, Hordaland marsundet, Tustna kommune, Mme og Romsdal Hauk&sstraurnen ved Spteidnes, Lind& i Hordaland Nomes, Slinde i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane Notq, Rines, Masfjorden i Hordaland dyhg av maks. 4 da., wldyr inntil 2.000 m. beyestreld< Dyiiang av maks. 3 da.. Wls. 301 skalktyr imtil 1.500 m. bfw=kk dyrking av maks. 4 da., STlaa. 303 skaildyr inntil 2000 m. dyrking av maks. 4 da., Mlf. 302 skalktyr inntil 2.000 m. m kleldona av inntil 125.000 prett av laks.&og settefisk! regnbueaure dyrking av m&. 2 da., Wm. 301 skalldyr inntil 700 m. dyrking av mdcs. dekke 113 Hif 309 farvannets bredde, inntil 250 m. samlet tw'ekk dyrkrrg av areal rnaks. 2 da., TA. 301 skalktyr inntil 1.O00 m. dyrking maks 4 da., areal, Wee. 301 aldyr inntil 2.000 m. bpiyestrekk dyrking av areal maks. 4 da., Wav. 314 skalldyr inntil 1.500 m. m dyrking av skalldyr dyrking av skalldyr dyrking av skalldyr dyrking av skalldyr maks. areal 4 da., Mlav. 312 inntil 2.000 m. bayestrekk maks. areal 4 da., Wt. 302 inntil 2.000 m. bayekk maks. areal 1 da., Mit. 305 inntil 500 m. mestrekk bayestrekk inntil H. 301 250 m. maks. areal 4 da., SFlsd. 309 inntil 2.000 m. maks. areal 4 da., Wmf. 309 mntii 2.000 m. brayestrekk F.G. nr. 13, uke 28. 1984 369

FSKERDREKTORATET Fiskeri rettleder vi kariat Under Fiskerisjefen i Nordland er det straks og til 24.4.85 ledig vikariat som fiskerireffleder i Radny kommune. Sakere bar ha mere utdanning og god kjennskap til fiskerinæringen. Minimumsutdanning for stillingen er realskole eller 9Arg skole og minst 2 h yrkesutdanning. Som yrkesutdanning regnes fiskerifagskole (fiskeskipperlinjen), fagskole i fisketilvirking og fiskeindustri, næringsmiddelteknisk skole. ingenirwskde (fiskeingeniei) og kombinasjon mellom disse skolene og annen skole som gir relevant utdanning. tillegg bw deme ha erfaring fra fiskerinæringen. Annen utdanning Mir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Stillingsinstruks er utarbeidet av Fiskmementet. Stillingen hnes etter Statens regulativ fra itr. 1218. kr. 88.51s 112.940 bruito pr. &. avhengig av utdanning. praksis og tjenestetid. Sakere med akademihk utdanning vil bli lainel mellom tr. 1822, kr. 112.94CL136.126 bnitto pr. b. For iovbestemi medlemskap i Statens penyonskasse trekkes 2% innskudd. &ad mrk. ~46i84. samt kopier av vitmrdl og attester kan sendes til Fiskerisjefen i Nordland. Postboks 323. 8001 Bads, innen 12.7.84. Nærmere oppiysninger om stiliingen kan innhentes hos fiskerisjef S. Oisen, W. (081) 25 711. r Nytt om navn 1 Arne Nore banksief i nyoppretta sekijon Banksjef Ame Nore (37) ved Krediinfiskemes Bank si avdeling i MAley er tilsett som banksjef og leiar for den nye sekjonen for fiske, nasjonalt og intemasjonalt. Denne seksjonen i storbanken er den ftarste som vert oppretta utanfor Oslo og Ame No? sin nye ahidstad vert i Trondheim. Han tek til i den nye banksjefstillinga 1. september i L. Ame Nore har sivilekonorneksamen fra Norges Handelshpigskole i 1970. Fra 197074 var han vitskapleg assistent ved hpigskulen i Bergen. Han var i denne perioden knytta til Fikeri0konomisk institutt. Nore har vidare hatt engasjement som konsulent ved kontoret ved fiskeripikonomisk avdeling i Fiskeridirektoratet. Fra 1974 fram ti l 1982 var han fiskerisjef i Sogn og Fprdane. Han har hatt ei reklqe engasjement i Norad. A' Fiskerirettleiar vikariat Under Fiskerisjefen i More og Romsdal er det til 1.5.1985 iedii vikariat som fiskerirettleiar i Sande og Vanyiven kuinmunar. Larsnes er kontorstad. Sdyarar kr ha hegare utdanning og godt kjennskap til fiskerinæringa. Minimumsutdanning for stillinga er realskole eiler 9Arig skole og minst 2 Ars yrkesutdanning. Som yrkesutdanning reknar ein fiskarfagskole (fiskeskipperlinja), fagskole i fisketilverking og fiskeinductri, næringsmiddelteknisk skole, ingenitarskole (fiskeingeniar) og komuna; sjonar mellom desse skolane og annan skole som gjev relevant utdanning. tillegg bor sakjarane ha praksis fr& fiskerinæringa. Anna utdanning blir vurdert i kvart enkelt tilfelle. Stillinga er statleg og Fiskeridepartementet har utarbeidd instruks. Stillinga vert lent etter ltr. 1218. brutto kr. 88.51 +l 12.940 etter staten sitt regulativ avhengig av utdanning og praksis. Sqarar med hegare utdanning vert lent etter tr. 1822, brutto kr. 112.9401 36.126. Det vert trekt 2% innskot for medlemskap i Statens pensjonskasse. Mnad mrk. 48/84* og kopiar av vitnem& og attester vert A senda til Fiskerisjefen i Mare og Romsdal, innan 15.7.1984. SpersmAl om vikariatet kan stillast til fiskerisjef P. EllingsvAg, tlf. (071) 21 023. Arthur Holm er utnevnt til ny avdelingsdirekter ved Avdeling for fiske og fangst i Fiskeridirektoratet. Holm har siden oktober 1975 vært kontorsjef ved Kontoret for utredninger og statistikk i Fiskeridirektoratet. samt diverse fungeringer som avdelingsdirekter. Arthur Holm har nkonomisk embetseksamen fra 1950. 370 F.G. nr. 13, uke 28. 1984

~ 100 5489 lua 4aiu 100 oaiu 100 250 114 7810 100 1 4 1 a= driftsuke. Q For Wneii8ke i WFOornddet og ved 05tOmland faehwue8 sblktn 11000 P. driitsuke for fartayer inntil l00 fot, med ei tillegg pd kr, 47 pr. fot inntil 180 fot for 11 Wrre iartayer. H For selfangst fastwnea driftstilskuddet til kr. 5.700 pr. driiisuke. For fawer undr 20 fot redumre8 ukmatsen med kr. 7 p. fot.

a E+ hver utbetaling kan FQU foreta b. Fi wg A gl niadvcmdl9 informaftjon til RE 9 5 cw under forbehold ad korrigering elter at det ei foretatt k&roll og revisjon av oppgavene188kn+ av Subsidiekontrollen eller andmentanter for Fiskeridepartementa, "[" ogleik R m m. Dqn som seker om d M W d anses 8apUdlg A ha gitt FQU og de n8tanwr nep~t i 2. ledd rwdvendlg fullmakt til A ~ l l e r de e gitte opplysninger. b. Uriktige og feilaktige opplysninger kan fiar(s til tap av raen til A motta driftstiiskubd w kan medfere straffeansvar. a. wadsredwwrende dmbkudd rep nep som dcattemmdg nntekt. FQU sende! m g om utbetaiing av dri~i~rikudd til skattomyndighetene e4ter kalen 5 a forskriiter trer kraft ataks.

Forskrifter om norsk linefiske i islandsk sone l 1984. medhold av paragraf 4 1 w av 17. juni For A hlndre at deltakerantallet som er 1955 om saltvannsfiskeriene, jfr. kgl.res. av fastsatt biate ledd werakrldes, gis Fiskeri 17. januar l964 og paragrafene 6 og 10 i w direkteren fullmakt til A begrense deltakelav 16. juni 1972 om regulering av deltakel sen. særlige Ukller kan FiskerldireMeren sen i Raket har Fiskeridepartementet 1. juni gi dispensasjon fra den fastsatte stenel 1884 bestemt: æsgrense i f m ledd. Paragraf 1 Fiskeridepartementet8 forskrifter av 3. april 1984 gjeres fralgende endringer i disse paragrafer: Paragraf l Sluttdato 13. juni 1984 kl. 24.00 utgar. Paragraf 2 Fangstkvoten pr. fartey som er satt til 100 tonn rund vekt endres U1 125 tonn rund vekt. Paragraf 6 Datoen for forskriftenes gyldighet endres tll 31. desember 1984. Paragraf 2 Olm forskrifter trer kraft straks. Etter dette vil Fiskeridepartementets forskrifter om norsk linefiske l islandsk sone i 1984 lyde slik: Paragraf 1 Nomk linefiske innenfor den islandske 200 n. mlls Bkonomiske sone er forbudt. Uten hinder av dette forbud kan ca. 45 linefartw er av storrelse opp til 125 fots lengde, registrert l Norge, i tidsmm et fra 27. april 1984 kl. 00.00 GMT drive fiske i omruet mellom 12 q 200 n. mil fra slands grunnlinjer. PA feltet ma ikke flere enn ca. 30 faiteyer deita i fisket samtidig. Paragraf 2 Fangstkvoten er pa inntil 1.000 tonn rund vekt, hvorav bltangstene ev torsk ikke d overstige 15% 1 vekt pr. fartey for hver fangsttur. Fangstkvoten pr. farm er begrenset Ul 125 tonn rund vekt. Paragraf 3 Ved fiske omradet skal faitisyene falge de samme regier som slandske fiskere under samme dags Rake, b1.a. gl daglig melding om slne posisjoner m.v, til de islandske myndigheter. Paragraf 4 Flsken som vil delta i deiie fiske i nevnte tidsperiode 1 1984 ma sende melding PA fastsatt skjema om dette H Fiskeridirekl0ren senest innen 10. april 1984. Med melding skai nnsendes eventuelt manglende fangatoppgaver for tidligere deltakelse fisket i omr&det. Fisketillatelsene gis av de SlGUdk ke myndigheter. Paragraf 5 FarWyene Skal gl melding til Fisketklirekteren nar de gar ha norsk havn eller fra andre steder til Mfeltene ved sland. Ved dlrekte avgang ira annet fiskefelt skal ogsd oppgis farieyposisjon. Vldere skal faft0yene gl melding til Askeridlreki0ren ndr sonen forla

ba og da med oppgaver over fangsten m ar talt m fordeit pa fiskeslag. Fiskeridim m paiqgefartayened 8ende fangmldlnger $4 oite delte mitte væm twdvendig br hindn kvoteovenialddm. Fid<ei#irsktmn bemyndiges U1 B sioppe fiw nar tataikvoten er beregnet Paragrai 6 Dim fomkrbr trer i krart straks og gjeider Ul og med 31. de~embei 1984.

Endrlng fonkrift av 15. dunnbrr 1983 nr. regulering av tdm8ke etter torsk nord for 6P N.br. 1 ~ ~ h ~ ~ ~ ~ l o g 4 l i w a v l 7. j ~ n i 1 ~ ~ om dtvanngiiskeriene, lir. kgl. res. av 17.Je1luar1964,$5llovav2O.apll1W1 dag S@tl 29. og mandag om~medtrlil,jir.kgl.m.avlljenuar 1974,ogg910,10aogl0bllovav16.lunl l 1912 om regulering av 1 f i m@ ~ ~ forn i kraft strakf. hai m v n t @ t 16s ml lw Ut, dl d har bmtomt ende ordlyd: av 15. dmember 1 nr. 1027 om regulering av tramske etter torsk nord for 62" n.br. l 1984, q/erea fnilgenrk drim: $6 nr.3 fm& dd skal W: Fartayer som blir UWt kvoie eiter denne paragrai kan kke drive idifbko nord for W n.k. l tlden ledag 21. januar 1984 kl 2400 Ul mag 29, januar kl 2400, h fred 2. mm 1984 W. 2400 Ul muidae 5. maib 1084 kl. 2400 og ha tomdag 12. april 1984 k1 2400 tll emdag 6. mai l984 kl. 2400 omr&me ~BT for fylke8grenmn Rn Tromr og Ul mdag 29. april 1984 k1 2400 for Rnnmaik. illsverende forbud gjeldei nord for W n.br. ira fredag 29. juni 1984 kl 2400 Ul wndag 5. august 1984 k1 2400 og ira frdag 14. dmber 1984 kl 2400 Ul mandag 31. demnkr 1984 kl 2400. Rake r l d l m kan l scarllge Ulfelle unntek ha forbudet l dette ledd. $8 skal lydc FlBkeBtopp mmitor 12=mllmgmnwn. Det er forbudt h drive W med &Al innenfor 12mikgrem nord for 62" n.br. p& Mgende dagei: a) wndag 20. og mandag 30.januar 1984 b) mandag 5. og Ursdag B. mm 1984 c) mdag 6. og mandag 7. mai 1984 tor en linje mikkst im 11" waende m u1 4" v.., am Ul 62" n.br. og defira n. trpitii ater 9 2 taae nr. 2 l fomiibr av 28. april L gruppe da enkelte reglsbwe harer. g93 Kwukring* F ~ m e r ~ e t k r Q 2 for 820 n&. ikke iiske mr w enn Forskrifter om gjennomtaing, kontroll og fangrtutstyr for kvalfangsten i 1984. medhold av 5 7 forskrifter om regulering av 53 kvalfangsten l 1984, fastsatt ved Kgl.res. av bnekap og Wn 6. april 1984, har Fiskeridirektmen 9. mai Fartnyet skal ha minst 3 manns besetning. fastsatt faigende forskrifter: Konsesjonshaveren skal ha ledelsen ombord. For tilfelle av sykdom eller annet 9 1 gyldig forfall kan Flskeridlreki0ren godkjen Det skal brukes sprengyranat under fangst i ne en stedfortreder av mannskapet som 1984. Det er ikke tillatt # ha ombord eller selv fyller betingelsen for B fb konsesjon. nytte andre harpuner enn granathaipuner. Gjelder det annet forfell enn sykdom, er 52 denne adgang begrenset til 14 dager i lepet Fangdutaiyr av sesongen. Det fangsifartw som tillatelsen gjelder, skal 94 ha falgende utstyr: J(i Pa a) Kum av kaliber ikke under (9 mm) Fa* som har OPv jag P1 hr anbm l jempu1.r. Famek, baug f0dnefi til jwet, Slik at andre f a m ikke ~ være tlwkkeli!~ avstivet, slik at pulk kan uten umwkke. ren ved skudda~imning ikke gir Strwre g 5 svikt i overkanten enn 114" ( 6 mm). og ivlivnlng b) fo'bpere* hver ikke under 45 Avlivningen skal gjares p& en slik mbte at favner. De skal 'le et 'rekk pi ninst dyret ikke kommer Ul B lide i utregnsmi. Det 1.500 kg. er forbudt A lmne skudd br forlsper og line c) Fjænngsanordning som taler et strekk er festet gammen og linens andre ende M kg 'g som har en fastgjofl ombord p& Det er ikke ng pa minst 1,5 meter. tillatt # sllppe linen fri fer kvalen er avlivet. d) Maskindrevet spill til inn og opphiving ~ ~ ~ kval k som ~ ikke t t er drept ved har. av kvalen. Spillet skal ha et trekkraft PA pun8kudd skal avlives med minst 1.500 kg. rifleskudd i hoderegionen. e) SWevWn rifle med riflet lap, kaliber Jag pbi ny kval skal ikke opptas far 9 mm eller smrre, og tllherende ammunianskutt kval er og blodtappet. V sjon med heimantlet kule m gir en Bgn* av er fo&ud~ anslaasenemi. DA minst 350 kgm (kilogrammeter) l00 meters hold, (Am e munisjon med betegnelse a9,3 x 62. kal For hver kval skal spekktungen skjæres fra 9.27s tilfredsstiller disse krav). og kappes 1 m fra framre spiss. Tverrsnittet f) Famyet skal videre ha en unne fastgjort p# den avkappede del skal myes og fares Ul masten. Tannen skal være hvitmalt, nn i fangetdagboka. Videre skal denne men... med et svart rundtabende belte av delen av spekktungen merkes og oppbeva ~ 30 cm bredde midt PA. res særskiit ombord.

97 Dumping av kvalmkr 1 6 otni8der som er angitt l Fiskeridepertementeta forskrifter av 6.aprll 1984 $8, punktene 1 og 2 er det forbudt A dumpe andre kvalreater enn skjelett og innvoller. Dumping skal ikke foretas i andre omrider m er angitt i hvalloveno $ 8, siste ledd, og for evrig kke pii fdt hvor det kan hemme eller fm til ulempe for utarelse av fisket. $8 Furglibipp0m Konses/onshaveren &ai gi vedkommende aalgelag kontinuerlige meldinger om fangsbne og desruiten fm fangstdagbok pa foreskrevet skjema over fangsten. Han skai sette seg naye inn i de retningdinjer m blir gi# om faringen av dagboken og felge disse nayaktig. Kowsjonshavm skai fottiapende fyile ut apemskjema om V n g av avlivning av kvai. s Q DolainmiGr Kon~rwdokumentet og et avtrykk av hvallowm og disse forskrifter skal oppbevare6 ombord. Loven og brekriftene skal vaere tilgjengelige for mannskapet. 9 10 Ov«tr8dolwr Ovettmdeise av forskriftene er straffbart i henhold til g 21 i lov av 16. juni 1939 om fangst av kval. Flekeridimktmen kan inndra konsesjonen i tilfelle av overtredelse av hvalloven eller den8 bduifter, n& en finner at kongeaihaveren ikke driver fangsten forsvarlig, eller ikke tar vare p& fangsqmdukiene p& fotwariig mate eller n& konsesjonshaveren kke er ombord uten B ha lovlig forfall, unnleter A Wge piilegg bom bllr giti ham eller unnlater A fere ogieller A nnnsnde ds foreskrevne oppgaver eiler inmder opp gaver han vet eller bmt& ikke er riw. 9 11 lkmtwoh Disse forskrifter trer i kraft stralcs. 6 ~ ~ o v e r 2 5 0 ~ ~ ~ 0 ~ 1 1 540t0nn~nd~ektpr.fattW 6 1. 1. 878 tonn rund vek! pr. fattoy 676 tonn rund vekt pr. fsrtey 878 tonn mnd vekt pr. farby kan kke overdaides om torskereguleringsfoidvmeiw, av 15. desem med endm r ber~=. Farmyer pa 150 BRT og derover inntil kan eke i at 250 BRT eller inntil i 161.1. og stene farteyer Rakss av som driver annet fiske i kombinasjan med A eller trlimske, og som ikke har tiliatebe til B drhm a)on*het og som er tildeii kvote. reketralfiske, jfr. reketrglforakrihe av 23. er som bni 1978, kan tildeles en kvote pa imitll reketdlflrike kan det ta8 hensyn til farwy&?or vedkommende far. kke 75 % av en fmkfis~rkvote, jfr. tfwwdeterffiim g 3 i VgdwlaeavkvotgfordWfarteyei m, 9 4 tidlben deitakelse, aitemathm driftsinu ligheter, samt de fastsatte kw6vilw 2. mod W@W4lkonr#/on. formfflan@glna) FarbyermedkommjonforfakoWUeog med mrreke inntil 250 BRT eller nntil 116 1.l. og stnm fartrsyer mm driwr annet fiske l kombinasjon med tralliske etter torak og reker, kan innenfor den fastsatte kvoten pd 175 tonn etter g97 og 8 i torakeregulering$ber 1984. Flskerldlrektaren ksn fomkrlftene av 15. desember 1983 likevel en, fra denne bestemmelsen for fiske inntil 1 W tonn torek rund vekt etter ai Raket er Moppet av Fiakeriditmkimn medhold av 8 7 tredje bckl l dsbnvnki fomkrifier. Slike fartayer over MO BRT kan av amitrilera. Rakeridirektwen tildeles en kvote utover 175 tonn og inntil 75 % av en ferskfi&ralerkvote, jfr. g 3 a nr. l, dersom sisrllge grunner tilder det. Vd Uldeling av dk av 23. juni 1978, kan 1 1984 fiske tilleggdwote skal det legges vekt pii farbay. et8 tidligere deltakelse og alternative driftsmuligheter, 8amt de fa&aite koneesjonwil WLr for vedkommende fafteyer. Sllk Ul= ~kwterutoverl75mnskaiikke~