Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011



Like dokumenter
Programplan for studieprogram maskin

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012

Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Fagplan-/Studieplan Studieår Data. Oppstart H2010, 1. kl.

3. Krav til læringsutbytte

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi studiepoeng

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Rammeplan for ingeniørutdanning

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan. 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK. 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy>

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

STUDIEPLAN. Elkraftteknikk, ingeniør bachelor. 3-semester. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

STUDIEPLAN. Bachelor i ingeniørfag, Maskin. 180 studiepoeng. Narvik, Alta, Mo i Rana

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

STUDIEPLAN. Bygger på Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av

Oppstart H2010, 1. kl.

Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

Digital økonomi og organisasjon

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

STUDIEPLAN. Bygger på Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Studieplan 2019/2020

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Studieplan, Bachelor i journalistikk

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED)

STUDIEPLAN Bachelor i droneteknologi (ingeniørfag)

Oppstart H2011, 1. kl.

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan 2017/2018

Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

Studieplan 2018/2019

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing.

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*>

Studieplan 2019/2020

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan 2018/2019

STUDIEPLAN BACHELOR I LUFTFARTSFAG. 180 studiepoeng TROMSØ OG BARDUFOSS. Godkjent i Instituttstyret

Transkript:

Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring

Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering... 4 Læringsutbytte... 4 Vurdering og eksamen i studieprogrammet... 8 Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger... 9 Studiemodell for: Spesialiseringen Maritim produktdesign (HiVe)... 10 Studiemodell for: Spesialiseringen Produktutvikling (HiBu)... 10 Studiemodell for: Spesialiseringen Produktutvikling og produksjon (HiØ)... 10 Vedlegg: Emnebeskrivelser for alle emner tilbudt under studieprogram maskin

Side 3/10 Innledning Ingeniørutdanningen er en helhetlig, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ, internasjonal og krevende med høy kvalitet. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (link http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf- 20110203-0107.html) sikrer en ingeniørutdanning av høy faglig kvalitet som anerkjennes nasjonalt og internasjonalt. Utdanningene i Oslofjordalliansen er utarbeidet i samarbeid med næringslivet og svarer på arbeidslivets behov for grunnleggende ingeniørkompetanse. Den danner grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Det legges til rette for et internasjonalt semester i slutten av studiet. Studentene får en integrert utdanning med helhet og sammenheng mellom arbeidsmetoder, emner, teori og praksis. Oslofjordalliansen følger nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning som gis av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Opptakskrav - Generell studiekompetanse og i tillegg matematikk R1 + R2 og fysikk FYS1. - Bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere ordninger). - Søkere med nyere godkjent teknisk fagskole (etter lov om fagskoleutdanning av 2003) må dokumentere kunnskaper tilsvarende R1 + R2 og FYS1. - 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning - Realfagkurs Tre-semestersordning (TRES): TRES er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler særkravene til matematikk og/eller fysikk. Y-veien (HiBu og HiØ) Kandidater med relevant fagbrev og 12 mnd praksis tilfredsstiller kravene til opptak via Y- veien. Søkere som tas opp via Y-veien følger egen studiemodell. Studenter kan søke høgskolen om fritak på grunnlag av realkompetanse (ref UH. Loven 3-5(2) dersom kunnskaper og ferdigheter tilsvarende fag/emner ved studieprogrammet kan dokumenteres. Kvalifikasjoner Etter fullført studie oppnår studenten graden bachelor i ingeniørfag.

Side 4/10 Etter fullført bachelor i ingeniørfag kan du fortsette med mastergradsstudier (2 år) i inn- og utland. Innenfor Oslofjordalliansens teknologiutdanninger er det gitt en oversikt over relevante masterprogram man kan søke opptak til (link til oversiktskartet http://www.oslofjordalliansen.no/index.php?id=17393 ). Hvilke mastergradsutdanning en kan velge avhenger av valgt studieretning innen bachelorutdanningen. Internasjonalisering Studenten kan velge å gjennomføre deler av studiet (3-12 mnd) ved et samarbeidende lærested i utlandet i siste studieår. Emner som gjennomføres ved utenlandsk lærested forhåndsgodkjennes av egen institusjon før utreise. Emner i 5. semester tilbys på engelsk for utenlandske og norske studenter. Mer om studier i utlandet http://www.hive.no/internasjonal/ og http://www.hibu.no/utenlandsstudier Læringsutbytte De enkelte emneplanene innenfor studiet konkretiserer hvilket læringsutbytte studentene skal ha oppnådd etter gjennomført emne. Samlet skal emnene bidra til at studentene oppnår følgende læringsutbytte etter endt bachelorutdanning innen studieprogram elektro: Læringsutbyttebeskrivelse for studieprogram maskin Merk: Endelige læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammet* vil komme i nasjonale retningslinjer fra Nasjonalt Råd for teknologisk utdanning i mai 2011. Kunnskap Forskrift om rammeplan LU-K-1 bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag. Program maskin* grunnleggende kunnskaper om konstruksjon, produksjon og materialer, og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. inngående kunnskaper innen relevant spesialisering. Produktutvikling og produksjon (HiØ) bred kunnskap om konstruksjon, produksjon og materialer, og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. inngående kunnskaper innen produktutvikling, produktdesign, materialteknologi og produksjonsteknologi. Produktutvikling (HiBu) bred kunnskap om konstruksjon, produksjon og materialer, og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. inngående kunnskaper om generell produktutvikling med spesiell fokus på produkter til olje- og bilindustrien. Maritim produktdesign (HiVe) bred kunnskap om estetikk, materialer, konstruksjon, produksjon, og inngående kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling for både landbaserte og maritime produkter

Side 5/10 LU-K-2 grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsog økonomifag og om hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon, produksjon og relevant spesialisering. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- økonomifag og om hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon, produksjon og materialteknologi. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante økonomi- og samfunnsfag og om hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon tilknyttet avansert industri. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante økonomi og samfunnsfag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, maritim design, konstruksjon og produksjon. LU-K-3 kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. fagets historie, samt ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av de produkter og systemer som utvikles og realiseres. kunnskap om miljømessige, etiske, samfunnsmessige, og økonomiske konsekvenser av de produkter som utvikles og realiseres spesielt innen materialteknologi.kandidaten kjenner til teknologiens historie, utvikling og rolle i samfunnet spesielt innen materialteknologi kunnskap om miljømessige, etiske, samfunnsmessige, og økonomiske konsekvenser av de produkter som utvikles og realiseres. Kandidaten kjenner til teknologiens historie, utvikling og rolle i samfunnet spesielt innen norsk oljeutvinning til havs. kunnskap om miljømessige, etiske, samfunnsmessige, og økonomiske konsekvenser av de produkter som utvikles og realiseres spesielt innen maritim sektor teknologiens historie, utvikling og rolle i samfunnet spesielt innen maritim sektor LU-K-4 forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. LU-K-5 oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fagfeltet og har et grunnlag i akademisk skriving. selvstendig oppdatere sin kunnskap gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper (brukere, kunder, andre interessenter) og gjennom praksis. forsknings- og utviklingsarbeid,, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fagfeltet og har et grunnlag i akademisk skriving. materialteknologisk forskning og miljøer i Norge, Konstruksjonsmiljøene og produksjonsmiljøene i regionen. utforme rapporter. med vitenskaplig vinkling oppdatere sin kunnskap gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper (brukere, kunder, andre interessenter) og gjennom praksis. et nettverk innen sitt fagfelt og kan benytte bibliotek og internett for å utvikle sin kunnskap samarbeide i nettverk og kan benytte bibliotekets ressurser for å utvikle kunnskap innen fagområdet. forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fagfeltet og har et grunnlag for å forfatte tekniske rapporter av høy faglig kvalitet. ajourføre sine kunnskaper innenfor produktutvikling ved å bruke de informasjonskanalene hvor faglig oppdatert kunnskap formidles. Han kjenner også de miljøer som er viktige for forskning og utvikling innen fagområdet. forskningsresultater, vitenskapelig metodikk og arbeidsmetodikk innen fagfeltet spesielt innen maritim sektor og har et grunnlag for å forfatte tekniske rapporter av høy faglig kvalitet. oppdatere sin kunnskap gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer, og gjennom praksis. Ferdighet Forskrift om rammeplan LU-F-1 anvende kunnskap og relevante resultater fra forskningsog utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor eget ingeniørfag og begrunne sine valg. Program maskin Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk og innovativ måte. Produktutvikling og produksjon (HiØ) anvende kunnskap og relevante resultater fra forskningsog utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor materialteknologi, produksjon og konstruksjon og begrunne sine valg. Produktutvikling (HiBu) anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor produktutvikling og begrunne sine valg. Maritim produktdesign (HiVe) anvende kunnskap og relevante resultater fra forskningsog utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor maritimt fagområde og begrunne sine valg.

Side 6/10 LU-F-2 ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. LU-F-3 identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten behersker konstruksjonsmetodikk, kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer. arbeide i relevante laboratorier og verksteder. identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team. Kandidaten skal ha innsikt i digitale verktøyer (programvarer) som er benyttet i forskning og industrielt miljø. utføre grunnleggende arbeider i verkstedet Kandidaten skal kunne anvende innovative metoder lede prosjekter Kandidaten kan gjennomføre eksperimenter og benytte dataprogrammer og instrumentering samt analysere testdata både selvstendig og i team. anvende digitale verktøy til bruk innen design og analyse av mekaniske produkter. anvende laboratorieutstyr relevant for produktutvikling og å tilvirke enklere konstruksjoner i et verksted. identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og konkludere på grunnlag av framkomne resultater, både selvstendig og i team. Kandidaten behersker konstruksjons- og produktutviklingsmetodikk, kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer spesielt overfor maritime produkter identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, designeksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og konkludere på grunnlag av framkomne resultater, både selvstendig og i team. LU-F-4 finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. finne og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. benytte bibliotek og internett å ha oversikt over sentrale miljøer innen sitt fagområde og utarbeide en framstilling av gitt problemstilling finne og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk. finne og utnytte teknisk viten innen maritim produktdesign på en kritisk måte, slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. LU-F-5 bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. bidra med nytenking, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. bidra til nytenking, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap gjennom deltagelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger spesielt innen olje og bilindustri. Kandidaten er bevisst de utfordringer som ligger i å balansere krav til kvalitet med krav til lave utviklings- og produksjonskostnader. bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap gjennom deltagelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger spesielt innen maritim sektor

Side 7/10 Generell kompetanse Forskrift om rammeplan LU-G-1 innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. LU-G-2 formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. LU-G-3 reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.. LU-G-4 bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Program maskin innsikt i miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter, systemer og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og et globalt livsløpsperspektiv. formidle fagkunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan være deltaker i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamrolle til den aktuelle arbeidssituasjon delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper med andre og bidra til utvikling av god praksis. Produktutvikling og produksjon (HiØ) innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter, systemer og løsninger og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv kunnskap om teknologi-relatert næringsliv, spesielt innenfor a) metallindustri, b) verksted, c) gummi-plast industri, og d) gjenvinning industri. formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidrar til utvikling av god praksis. Produktutvikling (HiBu) innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og systemer innen produktutvikling relatert spesielt til olje og bilindustri, og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidrar til utvikling av god praksis. Maritim produktdesign (HiVe) innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av maritime produkter og systemer, og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidrar til utvikling av god praksis.

Side 8/10 Læringsaktiviteter I ingeniørutdanningen praktiseres flere og varierte lærings- og undervisningsmetoder som forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid og prosjekter. Det forutsettes at studenten bruker biblioteket og internett til informasjonssøking gjennom hele studiet. Det kreves høy egenaktivitet med krav til innleveringer og presentasjoner, jfr emnebeskrivelsene. Vurdering og eksamen i studieprogrammet Det benyttes ulike vurderingsformer i studiet. I løpet av studiet vil studentene bli vurdert både individuelt og i gruppe. Eksamensformer varierer og legges opp etter emnets læringsutbyttebeskrivelser og arbeids- og undervisningsformer. Studieprogrammet praktiserer flere og varierte vurderingsformer som laboratoriearbeid, prosjekter, skriftlig og muntlig eksamen. Hva som vektlegges i karakterfastsettingen framgår av emnebeskrivelsene. Det benyttes karakter A til F eller bestått/ikke bestått. Dersom A til F ikke benyttes ved karaktersettingen er dette oppgitt i emnebeskrivelsen. Studieprogrammet bruker i hovedsak sensorer fra næringslivet, og prosjektoppgavene utarbeides og gjennomføres i nært samarbeid med omkringliggende industri. I Oslofjordalliansens teknologiutdanning følges Nasjonalt råd for teknologisk utdannings anbefaling om karaktersetting. Hver institusjon følger sin eksamensforskrift.

Side 9/10 Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger Nedenfor følger en tabell med oversikt over hovedstudiemodell for (bachelorutdanningene i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger) Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanning FE fellesemner, PE programemner, VA valgfrie emner, TSE tekniske spesialemner Obligatoriske og valgfrie emner Obligatoriske emner: Med obligatoriske emner menes alle emner som ikke er valgfrie. Valgfrie emner: I tredje studieår inngår 30 studiepoeng valgfrie emner, der studentene kan fordype seg innenfor sin studieretning/spesialisering og/eller velge emner som kvalifiserer til videre masterstudier. Studenter som skal søke videre opptak til master/siv.ing. ved NTNU eller UMB må velge Matematikk 3 for å kunne kvalifisere for opptak. Se studiemodell / emneoversikt nedenfor for mer informasjon. Relaterte dokumenter Forskrift om opptak til høyere utdanning: http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/kd/kd-20070131-0173.html&emne=opptak*&& Forskrift om ingeniørutdanning: http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20110203-0107.html Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Forskrift for eksamen og studierett ved den enkelte institusjon Aktuelle lenker fra hver institusjon

Side 10/10 Studiemodell for: Spesialiseringen Maritim produktdesign (HiVe) 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) (høst) Matematikk I (10 stp) Innføringsemn e (10 stp) Fysikk og Kjemi (10 stp) DAK med 3D modellering (10 stp) Statikk med fasthetslære (10) Materiallære og tilvirkningsteknik k (10) Studiemodell for: Spesialiseringen Produktutvikling (HiBu) 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Matematikk I (10 stp) Innføringsemn e (10 stp) Fysikk og Kjemi (10 stp) DAK med 3D modellering (10 stp) Materiallære og tilvirkningstekni kk (10) Statikk med fasthetslære (10) Studiemodell for: Spesialiseringen Produktutvikling og produksjon (HiØ) 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Matematikk I (10 stp) Innføringsemn e (10 stp) Fysikk og Kjemi (10 stp) Statikk med fasthetslære (10) DAK med 3D modellering (10 stp) Materiallære og tilvirkningstekn ikk (10)