NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 159 ET GNEIS-AMFIBOLITT KOMPLEKS I GRUNNFJELLET I VALDRES SUMMARY: A COMPLEX OF GNEISSES AND AMPHIBOLITES IN THE ARCHAEAN OF VALDRES, SOUTHERN NORWAY AV TRYGVE STRAND MED 14 FIGURER I TEKSTEN 051.0 1943 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
Innhold. Side nnlecining 5 Beskrivelse av bergartene Kartbladet Slidre 9 9 vet Bsndre zrunnkjellzvindu vezt kor 3liclrekjorcien 9 Det nordre grunnfjellsvindu mellom Øyangen og Fleinsen6in 14 Kartbladet Aurdal 19 \lminnelig del 39 Litteratur 53 English Summary 54
Fortegnelse over beskrevne og omtalte bergarter. Gabbroide bergarter. v Gabbroer: E3lø 373 s. 9. E3lø 379 s. 9. Hornblendegabbro (gang) F32v 618 s. 24. Doleritt F32v 508 s. 36. Saussurittgabbroer: 531 302 s. 14, 531 334 s. 15, F32v 506 s. 36. Z3ls 374 8. 9, 53W 304 8. 15, L3le> 226 8. 16, 532v510 8. 25, 532v649 8. 514 8. 37. 26. 532v638 3. 30 (anal^e), 532v635 8. 33, 532 Anorthosittiske og ultrabasiske bergarter. Anortbositter: E3lø 396 s. 13, F32v 511 8. 25, F32v 580 s. 38. blende-peridotitt: E3lø 314 s. 16. KvartBlliorittiBlco derzarter. Horn Kv2ltBclwntter: 370 8. 11, 333 8. 15, f32v 615 8. 19 (ana- I^e), 532v616 8. 23. pl2fiol<l2b3neibel: 532v512 8. 24,?32v 647 3. 26, s 32v 619 8. 27 (analvbe), 532 v621 8. 29 (analybe), 532v326 8. 36, 532 v576 8. 37,?32v 543 8. 39, 532v623 8. 39. Plagioklasgranittiske og -aplittiske bergarter. Plagioklasgranitt: E3lø 298 s. 15. Lyse plagioklasgneiser: E3lø 196 97 8. 16, E3lø 317 8. 18, F32v 490 8. 35. Mylonittskifrige bergarter: E3lø 201 02 s. 18, F32v 327 s. 36. splitter: 532v617 3. 23, 532v648 8. 26, 532v639 8. 34. Granittiske og pegmatittiske bergarter. Mikroklinførende gneiser: E3lø 224 s. 18. F32v 484 8. 34. Mylonitt skifrig mikroklinførende bergart: F32v 542 s. 39. Pegmatitt: F32v 488 s. 34. Ekstremt kvartsrike bergarter. 532v636 8. 35, 532v581 8. 38. 7130 S,
Innledning. På K i kartbladet den sydøstlige Aurdal delen, er mot fjellgrunnen nord blirutelukkende grunnfjellet grunnfjell dekket av kambrisk skifer og overliggende alloktone bergarter tilhørende den kaledoniske fjellkjede. Som det sees av oversiktskartet strekker grunnfjellet seg oppover gjennom Begnas dalføre nesten opp til kartbladets nordvesthjørne og et kortere stykke opp gjen nom Etnas dal i øst. På kartbladet Slidre kommer grunnfjellet i dagen i to vinduer, et nordre som strekker seg fra den nordlige del av Øyangen nordvestover til Fleinsendin og et søndre som strekker seg vestover fra vestenden av Slidrefjorden og som skjæres av kartbladets vestgrense og først dukker under mot vest ved den østlige delen av Vangsmjøsi. På kartbladet Gol (C. Bugge 1939) har grunnfjellet en lignende utbredelse som på bladet Aurdal østenfor. QlunnhellBbelgaltene pa kartbladene Aurdal og 3lidre kan deleb i Wlgende grupper i rekkewlge ira eldre til yngre etter det man vet eller rna anta om dein innbxrdeb alder (8e tig. 1). l. 80m Btr^ker over Legnadaltsret ved Lagn og Bom viser Bcg a kile ut noen kilometer mot BvdveBt nertra, menb den mot norde»bt tinneb igjen i dal. Lergartene er mvlonittgnejber og m^lonittbkjtlel, delb med ren brekbjebtruktur. De er delvib utviklet Bom vakre s^egneiber med runde, opptil valn«3ttbtore, rsde mikroklins^ne. vet er blant mvlonittene tunnet rebter av en gralig grovkornet nalvpoltvlibk granitt. 2. 3upraklUßtalbergarter. pa nordveßtßiden av mvlonitt gneißen pa e»btßiden av dalen i Lagn Btikker det ut en linß6 av Bkitrige og bandete, linkornete bergarter, Bom kiler ut mot Bvd veßt og derior ikke nar ned til dalbunnen. latter Bin mineral- Bammenßetning er diß3e bergarter kor en del alminnelige Bedi menter med Kvartß, glimmer, granat 08V. og underordnet teltßpat
6 (plagioklaß), delß er de rike pk plagioklaß og kar en mineral- Bammenßetning Bom Bvarer til en eruptivbergart. dißße berg arter delviß er lavaer er bevißt ved tunn av en livart^keratoivr med vel bevarte HlbittinnZprengninger, i et annet tiltelle ved tunn av blcererom. 3annß^nljgvi3 er imidlertid rlovedmaßßen av dem tutter eller tilßvarende Bedimenter oppßtatt ved forvitring av vul- Kallßke bergarter. De vißer nemlig en utpreget banning Bom beßt kan t^deß Bom lagdeling, og kar Baledeß noen liknet med de tutter Bom Oolotri^ kar bedrevet tra Oaußta-Btre>l<et. I grunn^ellbvinciuet vecl Gvangen er c!et en nor6 Bvcl Btlvkencje Btripe av alminnelige Be6irnentbelgalter, clelb KvartB rike glimmerbl<iiler, clelb t^nnbenkete glimmerrike kvartetter. I 6ette Be6imentBtrsk er cket en iorekombt av KleberBten Bammen mccl Klorjtt-aktinolittBkiier, antagelig clerivater av ultrababibke intlubivel. mellom m^lonittgneiben og 6e tilbt6tencle BuprakruBtalbergarter i Lagn er 6et vanbkelig a trette noen Bikker avg^'srelb6om. 3. De nevnte BUprakruBtalbergarter grenber til og ligger kelt eller 6elviB innebluttet i et KomplekB av gneiger, amtibolitter og clelvib rn2bbeiormete eruptivbergarter 80m Bkal bebkriveb nzer mere i elet t«3lgen6e. 4. I 6en B^clGßtlige del av kartbladet Aurdal er det en gneißgranitt, Bom med norde»btlig til nordnorde»btlig retning gren- Ber til m^lonittgneißen og i B^dveßt til bergartene i toregaende avdeling. 3om inneßlutninger i k^lagranitten (8e nedentor) er den kjent over praktißk talt dele den B^dlige delen av kart området, ven er overalt i dette område planßtruert, men vekker tra neßten maßßiv til utpreget Bkitrig. foruten planßtruktur vißei' den otte ogßa banding med»wg«av noe vekkende mineral innnold og targe. ven er I^B grk eller Bvakt rsdlig. Mineral innnoldet er kvarw, plagiok!aß (^n 25 30), mikroklinpertnitt, biotitt, i noen tiltelle ogßa mußkovitt, Bjelden nornblende. I de tleßte underßskte txnnßlip er plagioklaßen overveiende over mikroknn, og det er like mange med utelukkende plagioklaß Bom med overveiende mikroklin. venne gneißgranitt rna regneß til Bom er de Btore maßßer av granitt Bom omgir og Bom er )mgre enn denne (3e Lugge 1928, 88. 31 ti. ). ven mk ogßa Bvare til de granittißke bergarter
7 Fig. 1. Oversiktskart over grunnfjellet på kartbladene Gol, Aurdal og Slidre Målestokk l : 515 000. Hvitt er kaledoniske bergarter, 1. 5. svarer til numrene i teksten.
8 pa Kartbladene I^lemßedal og 00l Bom er betegnet Bom»granitt og gneißgranitt«og»gneiß, granittißk«av C. Lugge.?a kart bladet Aurdal blir den yngre alder av gnejßgranitt6n gjort Bann- B^nlig ved at den bade mot m^lonjttgneiß6n og mot gneißene og amfibolittene (3) nar utviklet en BNlßkilt grenßefacieß og deßß uten ved at den er mindre deformert enn dißße nya de mikro- Bkopißke Btlukturel angar, ven nar granoblaßtißk Btruktur, i alminnelignet uten Bpor av Kataklaße. 5. l^ten tvil den vnabte pa kartbladet Aurdal er en IvB mabbetormet granitt. Den er na kjent under navnet k^la^ranitt, men ble av lherult opprinnelig kalt 3p6rillenB granitt, fia^lanitten danner i motbetning til de eldre eruptiv bergarter i området en dibkordant batnolit. DenB til kan ikke trekkeb Bom noen Bkarp linje. Oar man ut tra gneib^ranitten kommer man inn i en ov6lfan^bbone Bom te»rbt kan BieB a vzere med tallrike intru^oner av l^la^ranitt og Bom gar over i granitt med tallrike bruddbt^kker av gnejbgranjtt6n. nar Bom Olai Bier om de til- Bvarende torkold pa kartbladet I^la Be»nnentor en eruptivbrekbje i kjempeformat. 3om kor nevnt er gneibgranittbruddbtvkkene i I^lagranitten ikke innbkrenket til grenbebonen. OneiBene og amtibolittene Bom er Bammeniattet i gruppe (3) oventor tinneb i Legnadalen nordvebt tor mvlonittgnejben opp over mot nordvemmnet av kartbladet Aurdal, nvor grunnfjellet dukker under de overliggende yngre bergarter, ve finneb ogba i et mindre omrzde B^dveBt for dalen og i Bideelven I^einaB dal og i et mindre område i i BtrskfollengelBen mot nord e»bt. I de to grunnfjellbvinduer pa 3lidrebladet er det, borwett fra Bedim6ntene, bade mabbeformete eruptivbergarter og gneiber og amfibolitter. Lergartene ner er ikke nelt identibke med dem pk men de nar 8a mange trekk felleb med dibbe i mineralinnnold og Btruktur at de alle rna BammenfatteB til en provinb av eruptivbergarter. I tidligere litteratur er grunnfjellbbelgartene i ValdreB omtalt i korte rewenotater (l^eubcn 1884, 1894, C. Lugge 1929). Qold- Bcnmidt nar leilignetbvib gitt noen bidrag til dibb6 bergarterb petrografj i Bitt kjente arbeide»konglomeraterne inden tte»jfjeld3- KvartB6n«(1 9! 6, 8. 24, 8. 49).
9 LoBkrivelBor av bergartene. Det Bkal i dette avbnitt gib bebkrivelber av noen tvper av dibbe bergarter i topogratibk orden. Kartbladet Slidre. Det søndre grunnfjellsvindu vest for Slidrefj orden. I dette området er det i den nordlige delen, i dalbunnen og nordenfor, stripete og utpreget planstruerte amfibolitter, inne sluttet i disse er en stor linse av mer eller mindre omvandlet anorthositt, på sydsiden av dalen finnes det også masseformete bergarter. E3lø 373» ved gården Brekkebakkan nedre er mørk gabbro med enkelte megaskopisk synlige lyse feltspater, den har benking og antydning til skifrighet. Mineralene er: Plagioklas med tynne tvillingstriper etter (010) og (001) med utslukning a' A (010) 24 28 J_[100], An 45 50. Monoklin pyroksen, c/v 7^ 40, 2 v -f omkl. 60. ttvp6lbtken tydelig opi -4-, pleokroisme svak, v grønlig, j3, a rødlig, i noen korn knapt merkbar. Begge pyrok sener har mørke innleiringer parallell c-aksen, som er kraftigst utviklet hos den monokline. Det finnes også brunlig hornblende, jernets og apatitt. Plagioklasen er noe saussuritisert og også pyroksenen delvis sterkt omvamdlet. Kornbegrensningene er noe uregelmessig etter svakt bølgende linjer, enkelte større rektan gulære plagioklaser har dog en tilnærmet idiomorf utvikling. Jernertsen danner uregelmessige lappete korn omgitt av små poly gonale hornblendekorn. Kornstørrelse omkring 1 mm, opptil 2 3 mm for de store plagioklaskorn. Pyroksen, hvorav over veiende hypersthen, utgjør over halvparten av bergarten. I^3 le» 374 er en grovkornet Bvart-nvitt Bpettet amiibolitt tatt ikke langt tra toregaencle gabbro, ven bebtar av overveiende blagrsnn nornblende Bammen mccl plagioklab (^n 40 50), inne nolder ogba litt KvartB og titanitt. I^3ls 379 ved Btien ned tra omkring 700 m 0. n. NKr Kartomradetß V6Btgrenße er en lignende gabbro Bom 1 Håndstykkets nummer i N. G. U.s samling.
10 Fig. 2. Gabbro, E3 lø 379. X9, nic. +. 373. Plagioklasen mangler for det meste tvillingstripning, i de korn hvor den finnes er den uregelmessig med utkilende lameller så at enkelte korn kan få et helt mikroklinlignende utseende. Den kan bare bestemmes ved at den er merkbart opt. -j-, hva som svarer til en sammensetning omkring An 50. Monoklin pyroksen er grønnfarget, hypersthen har kraftig pleokroisme. Det er videre gulbrun, for en mindre del også blågrønn, hornblende og jernerts. Komene i denne gabbro har ingen antydning til icko morf begrensning, men grenser til hverandre etter uregelmessige linjer som om de skulde være klemt inn mot hverandre. Plagio klaskornene er ofte langstrakt i snitt med en antydning til parallell anordning. Kornstørrelsen er 0.5 1 mm for plagioklasen, noe mindre for pyroksenene. Plagioklasen er frisk bortsett fra litt saussurittisering etter korngrensene, derimot er pyroksenen delvis omvandlet. I denne bergart er plagioklas overveiende over de øvrige mineraler. Bergarten viser flere trekk som må tydes som virkning av stress under intrusjon og størkning og således må regnes som protoklastiske, selv om det ikke er skjedd noen egentlig oppknusing. Foruten bergartens kornstruktur er det undulerende uwlukninz hos pi2fioklaß6n. Denne har ingen reia
11 Fig. 3. Kvarsdioritt E31ø370. Øverst til høyre et linseformet parti av kvarts med inneslutninger av bergartens øvrige mineraler. X 20, nic. +. sjon til korngrensene og kan således ikke være sonarbygning, den minner om den kjente undulerende utslukning hos kvarts. Berg arten er også gjennomsatt av uregelmessige årer som inneholder et filter av et grønt stengelig som kan antas å være hornblende da det står i forbindelse med hornblendepartier i bergarten. E3lø 370 ved veien på sydsiden av Begna omkring 1 km vest for brua over Begna ved vestenden av Slidrefjorden, er en Bvart-nvitt spettet og stripet kvartsførende bergart, som på blot ningen sees a være tydelig innomozen og veksle i kornstørrelse og mineralinnhold. Mineralene i denne er: Kvarts. Plagioklas med utslukning «'A (010) 18 20 J_ «ogj_ [100], An 35. Den har tynne, delvis utkilende tvillinglameller av mikroklinaktig type. Et av de større plagioklaskorn i det undersøkte tynnslip er anti perthitt, idet det inneholder kantete omkring 0.02 mm store inne slutninger av et klart mineral med tydelig lavere lysbrytning enn plagioklasen. Hypersthen med pleokroisme y lys grønlig < /3 rød lig < a rødlig, y ~ 0.015, 2V-=- 55. Hornblende med y brun aktig grønn, p gulbrun, a lys gulaktig. Biotitt Kaßtanjedrun. Dessuten jernerts, apatitt og antagelig også spredte små korn
12 Fig. 4. Håndstykke av stripet amfibolitt, ved sidevei til Hurumbygden, w 390. x av strukturen er xenomort mccl uregelmeßßige lappete Kornglenßer. ve msrke mineraler nar en tenclenß til a Bamle 86g i grupper, ttorndlencle forekommer i kontakt mccl nyperßtnen, men kan ogßa clanne Bte»rre Belvßtencll^e kornzrupper. Kvartßen Bamler Bez i tilnærmet linßetormete partier oz inne^utter 6e «vri^e mineraler, den vißer unclulerencie utßlukninz. XolNßtslre!Be vekßlen6e, alminnelig omkring 0.5 1 mm, men OZBa mccl mindre korn. De msrke mineraler kan anßlaeß til a utgjsre omkring 10 av bergarten. Hmiibolittene Bom er 6e kvantitativt tremnerbkencle ber^ arter kan BeeB i wtt til^en^elife blotninger etter rikbveien vebt over tra 3li6reholclen. ve er utpreget planbtruert6 bergarter ottebt mccl vek^lencle morke o^ I^Be bancl o^ Btriper (tig. 4). ve er alminnelig gjennombatt av lorgrenete IvBe årer av applittibk BammenBetning. amtibolitter nar plagioklab og grsnn, i noen tilieller brunlig, nornblencle Bom nove6l>ebtanclcleler. Mineralene ellerb er KvartB, biotitt, granat, epiclot, jernertb, apatitt, titanitt. ve vekbler i BammenBetning tra kvartar! utpreget gabbroicle til KvartBfe»rencle cljorittibke til KvartBcliolittiBke typer, gjennem gaencie trekk veci alle ciibbe amtibolitter er kraitig BauBBurittiBering»
13 Fig. 5. Anorthositt med delvis saussurittisert plagioklas, E31ø396. x 20. nic. av plagioklasen. Også hornblenden kan i noen tilfeller være avbleket og omvandlet. Epidot kan finnes i større korn og er iallfall i de fleste tilfeller sekundær. De lyse applittiske årer i amfibolittene er sammensatt av oligoklas og kvarts. InneMttet i amiibolittene pa norclbi6en av 6alen er en opptil 2 km bre 6linBe av anoltnobitt, Bom for 6et mebte er Bterkt om van6let. ven nar retning >Vl<>V o^ kiler ut mot innentor Kartomra6et, menb 6on avbkjnreb av kartfrenben i vest. E3lø 396 i høgda syd for vestenden av Laglim-vatnet om kring 660 mo.h. er omtrent uomvandlet anorthositt. Den er lys Bvakt grønlig og viser antydning til planstruktur ved at horn blende forekommer rikelig i enkelte striper. Mineralene er plagioklas og hornblende. Plagioklasen har på spalteflak etter (010) utslukning a' A (001) 23 25 og lysbrytning /> 1.565 > a, omkring An 65. Måling av utslukningsvinkler i tynnslip ga høyere verdier for An-innholdet (70 75). Plagioklasen har jevne brede tvillinglameller etter (010) og (001). Hornblenden har svake absorpsjonsfarger y svakt blågrønn, /; lyst grønlig, a nesten fargeløs, cay 18, 2 V 90. Plagioklasen som utgjør omkring 90 % av bergarten viser en struktur som best kan kalles
granoblaßtißk mccl kolnßte»rrelße 0.5 til 1 mm. I^ornblen^ekorn, av Bt«3rrelße omkring 0.5 mm, tinneß clelß i kjsrnene mellem plagio- Klaßkornene, clelß 80m inneßlutninger i cu'bße. I ett tiltelle vißte et nornblenclekorn inneßlutwt i plagioklas Krvßtallbegrenßning etter Bpaltbarnetßplißmaet.?lagioklaßen er i Bpreclte begrenßete par tier Bterkt Baußßurittißert og en clel av nornblenclen er omvancllet til aggregater av et korttibrig Bvakt clobbeltbrvtencle mineral mccl noe karbonat. I^ignencle aggregater tinneß o^ba uten reßter etter nornblende eller noe annet mineral. Ler^artenß Btrul<tul vizer at nornblencien er bannet zamticli^ mccl o^ 6elviß ticlli^ere enn pla^iol<laßen, o^ elet er intet vecl kornblenclen Bom tvcler pa at clen er pßeuclomort etter en ticlli^ere el<bißterencle p^rol(ben. L!n enkel iorklarinz pa clette er vel at anortnoßitten Bom cle om^ivencle amtibolitter er Krvßtallißert (eller tullßtencli^ omkrvßtallißert) i am7ibolitttacieß. vet er innbamlet et Btort materiale Bom viber cle tor 3k^6lliFe av anoltnobittenb omvan6!in^. I noen tilfeller er elet bare BauBBurittiBerin^ av pla^iol<laben, i ancire er et nvert Bpor av pla^iol<laben IolBvunnet, elet er tinkornete, me^et Bei^e Bkitri^6 bergarter me 6xoiBitt Bom 6ominerencle mineral Bammen mccl albitt o^ mubkovitt. Det nordre grunnfjellsvindu mellom Øyangen og Fleinsendin. I clette omlacle, mellom 6e to vatn VvanZen oz er me»rl<e bergarter, etter 6et innbamlete materiale mebt overveiencle i clen B^6veBtli^e 6elen 0^ ljkeba i clen Nol6veBtli^e clelen NXrmeBt k^leinben6in. I clibb6 me»rke bergarter er elet intru- Bjoner av lvbe plaziokla^ranittel. ve svri^e 6eler av omraclet opptab av utpreget Bkitri^e o^ tvnnbenkete lvbe I clibbe er 6et partier av bergarter, mebt Bom tolnol6bvib tynne amtibolittbenker. I^3 ls 302 vecl Btien mellom Ojipaßwl oz ttolußtsl er en grovkornet Baußßuritt-uralitt-gabbro mccl opptil 5 mm Btore korn, Btrukturen er Karakterißtißk ve6at plagioklaß 0^ pvrokßen 6anner noe uregelmeßßige naketormete korn Bom er innvokßet i nver anclre. I PBeuclomortoßene etter pvrokßen tinneß en reßt av n^per- Btken. Ler^arten innenolcler iorr!olcißviß me^et rikelig apatitt i opptil 2 mm lange prwmer, cleßßuten jernertß, Bterkt brun biotitt 14
0F litt Kvartß i kroker mellom o!e anclre korn. 3om reakßjonß mineral omkring pvrokßen tinneß en Bterkt bla^rsnn norndlencie, Bom OZBZ cianner Bpre6te Belvßtencli^e korn i bergarten. E3lø 334 øst for sørenden av l^leinbenclin er grovkornet gabbro med rektangulære cm-store saussurittiserte plagioklaser med uralittiserte pyroksener i mellom, foruten jernerts, biotitt og apatitt. Alle gabbroer som det er tatt prøver av fra dette område er som de ovenfor beskrevne saussurittisert og uralittisert. E3lø 304 i høgd 1093 vest for Holustøl er en svart-hvitt spettet millimeterkornet amfibolitt. Mineralene i denne er en blass grønlig hornblende og klar albitt med tallrike vel avgrensete omkring 0.1 mm store korn av zoisitt eller klinozoisitt og noe muskovitt. Ved sine store og vel individualiserte inneslutninger skiller dette aggregat seg fra den vanlige saussuritt og må vel ansees som oppstått ved omkrystallisasjonen av bergarten og ikke ved en rent sekundær omdannelse av en kalkholdig p!a^ioklab. E3lø 333 i lia øst for Raftestøl er en svart-hvitt spettet kvartsdioritt. Mineralene i denne er: Kvarts. Plagioklas med utslukning a' A (010) 15 i snitt J_ a, omkring An 30. Av horn blende finnes både en sterkt blågrønn og en lys aktinolittlbk. Biotitt, sterkt gråbrun. Jernerts og i forbindelse med denne et rødt stoff som også er spredt rundt i bergarten og som antagelig er jernoksyd. Plagioklasen utgjør hovedmassen av bergarten i opptil 2 mm lange korn med tilnærmet rektangulære snitt for lenget etter (010) men med uregelmessig buklet begrensning. Kvartsen fyller mellomrommene mellom disse. k^ornblenclen forekommer i ganske små uregelmessige korn, ofte i forbindelser med aggregater av tibri^e mineralkorn, som iallfall for en del er hornblende. Disse aggregater forekommer i minst like stor mengde som den tydelig individualiserte nornblen6e og er muligens pseudomorfoser etter pyroksen. Is 298 i bs^cl 1084 8vo! tar Ojipaßwl er en Ivß Byart- Bpettet berbart Bom er intru6ert i en msrk berbart. Nineralene i clenne er kvarts plafioklaß (omkring 25), mikro klinpertnitt, diotitt o^ jernertß o^ litt epi6ot, mußkovitt o^ titanitt. Pla^ioklaßen tinneß bacle 3om omkring 2 mm Btore tilnærmet 15
rektangulære innsprengninger og som omkring 0.5 mm store korn i mellommassen. I denne inngår også mikroklinperthitt og ganske sparsomt med kvarts. Andre lignende bergarter med samme forekomstmåte er meget kvartsrikere. I Blåhovd nordvest for Øyangen er det partier av gabbroide bergarter i de fremherskende lyse gneiser. I vesthellinga er det således massiv saussurittgabbro (E3lø 228). E3lø 226 i den nordøstlige topp, høgd 937, er en skifrig amfibolitt med hovedbestanddeler hornblende med pleokroisme y blågrønn, 0 brunaktig grønn, a lys gulaktig og plagioklas, omkring An 40, j omkring 0.5 mm store korn. Bergarten inneholder også noen korn av monoklin pyroksen, dels Bom inneslutninger i horn blenden. Det er dessuten en del store uregelmessige korn av sterkt saussurittisert plagioklas og sammen med disse partier av lyst grønlig aktinolittisk hornblende, Bom kan være omvandlings produkt etter pyroksen. Disse store plagioklaskorn må være relikter fra et gabbrostadium likesom pyroksenene. vet er OFBa ultrababibke berfarter i Bma men^6er Bammen me 6 oz amtidolitter. e> 314 ve 6tjernene pk Naten vebt tor toppen av I^auclnorn er en msr berbart Bom er en linbe j IvBe ZneiBer. I 6enne er 6et olivin (2V-^- 80 ) i opptil 2 32 3 mm Btore rundete korn, alltid mer eller mindre BerpentiniBert. Om krinf olivinkornene er det en mellommabbe med Bterkt vekblende KornBt<3llelBe 0^ ure^elmebbiz Btruktur av et IvBt mineral med Btor negativ akbevinkel oz midlere dobbeltbrvtninz 0^ et annet med p!eokribme > wdbrun, /? noe «vakere rsdbrun, «IvB, nebten tarzelsb, 2V-^- 88. BpalteriBB er ikke Bett i dibbe, men det er liten tvil om at de to mineraler er nennoldbvib IvB aktino littibk kornblende 0^ antotvllitt. 1^31,3 196 0Z 197. 3om eksempel pa de lvße Bkal deßkriv6b to prsver tatt ved bekken ved veien mellom Leito 0^ ven ene av dißße er en lvß noe zulakti^ lin kornet med rnsrke Btreker Bom bare vißer Bez parallell Btrek nin^bretninzen. Mineralene er Kvartß, plazioklaß, mußkovitt, Bom bare tinneß Bom inneßlutnin^er i pla^ioklaßen, epidot, biotitt med tar^e o^ neßten nelt msrk parallell Bpalteretnin^en oz granat. Pla^ioklaßen er en Baußßuritt med av albitt, med /3 tvdeli^ < cb, Bom wrer rikelig inneßlutnin^er av epidot 16
17 5i3. 6. cineis IW. X 20, nic. ->-. og til dels også muskovitt. De større inneslutninger måler fra omkring 0.02 til 0.06 mm eller noe mindre, dessuten er hele massen full av inneslutninger av størrelse omkring 0.002 mm. Som det sees ved sterk forstørrelse er også disse små inne slutninger klart skilt ut fra grunnmassen og danner ingen sammenfiltret masse. Epidot finnes også som selvstendige korn utenfor plagioklasen, sammen med slike epidotkorn kan det fin nes små korn av klar albitt. Plagioklasen danner runde omkring 1 mm store korn, mellom disse ligger kvarts i 0.2 0.4 mm store korn med pflasterstruktur. Biotitten er ordnet i striper. Kvarts partiel i bergarten er på enkelte striper gått over til en fingrynet masse ved senere pressvirkning. Biotitten utgjør mindre enn 10 % av bergarten, av resten er omtrent halvparten kvarts og halv parten plagioklas. Granat forekommer sparsomt. ven annen prsve er en mezet finkornet zraakti^ uten tremtre6en6e Bkitriznet. er 6en Bamme Bom i tore^aencle. Pla^ioklaßen er me^et NNI ren albitt me6utßluknin^ a/ V (010) omkr. 15" i Bnitt^«, / cd, /3, «< cd, tv6eliz opt.^-. InneßlutninFene i clenne er veßentliz mußkovitt i korn av Bamme Bt<3rrelßeßor6en Bom cle Btsrre inneßlutninzer i tore^aen6e berbart. Norges Geol. Unders. Nr. 159. 2
partier mecl cie meget tingrvnete inneßlutninger tinnez tor clet meßte bare i Korneneß kjerne og er omgitt av en rancl mecl nelt klar albitt. plagiokl^kornene er av Bwlrelße omkring 0.5 mm og er omgitt av Kvartßkorn av Btsrrelße omkring 0.2 mm mecl uregelmeßßig Btruktur 03 Kornomrißß. Liotitttlak er Bpre6t runclt i bergarten likeßom kornene av epiclot 03 granat. Nengcletornolclet mellom mineralene er omtrent Bom i loregaencle bergart, men granaten opptrer rikeligere. E3lø 317 på vestsiden av Rauddøla ved stien omkring 1 km nord for de nordligste Kjosastøler er en finkornet grå gneis. Mineralene i denne er: Kvarts. Plagioklas med utslukning «'A (010) 3 i snitt J_ [100] således nær An 20. I plagioklasen er det tallrike forholdsvis store og vel individualiserte inne3lutnjn^er av 2oiBitt eller Klino^oiBitt og mubkovitt. Liotitt med plekroibme blågrønn og lys gulaktig, således med helt hornblendelignende farger, enakbet opt. ->. Granat opptrer sparsomt. Det er dess uten jernerts og i forbindelse med denne litt sterkt dobbelt brytende epidot. Bergarten har uregelmessig struktur og korn omriss, alminnelig kornstørrelse 0.2 0.5 mm, kvarts kan også finnes i større korn. Biotitten utgjør etter anslag omkring 10 % av bergarten, resten er omkring halvparten kvarts og halvparten plagioklas med inneslutninger.?a e»btbiclen av BeclimentBtripen norcl tor Gvangen er 6et kor nolclbvib grovkornete IvBe gneiber, blant cl,bbe iinneb ogba berg arter mecl KaliteltBpat. s 224 vecl veien BvclsBt tor Leita er 1)^8 gneib mecl omkring 0.5 mm Btore porfvrokla3ter av mikroklin pertnitt og BauBBurittiBert plagioklab, clet mebte av plagioklaben er eller granulert og viclere omvancllet uncler utbkillelbe av epiclot i Bwrre korn. l<vartb me6 PilaBterBtruktul clanner en mobaik omkring seltbpatene. OeBBUten innenolcler bergarten biotitt. Kali teltbpaten er allticl kvantitativt uncleror6net plagjoklab i cl,bbe bergarter. 3om oventor nevnt er clet Bpor av mvlonittjßaßjon mecl clan nelß6 av tingr^net Kvartß i gneißene vecl /^nclre bergarter norclentor clenne lokalitet (^3 ls 201 og 202) er linkornete mylo nittgneißer eller m^lonittßkitrer, nvori all Kvartß er gatt over til a clanne en»tlvtencle«tingrvnet maßße. tinneß ogßl 80M begrenßete 80ner i 6e Iv3e gnelßer, cle wrer otte Bvovel 18
kis og er derfor sterkt rødforvitret (herav navnene Rauddalen, Rauddøla og Raudhorn). len mylonittskifer på toppen av Raud horn er det også et lite linseformet parti med rikelig av Kopperå og sinkblende (Raudhorn skjerp, I 83 på Foslies malmkart over Sør-Norge). I fortsettelsen av strøket i nærheten av malmlinsen er det spredte korn av sinkblende i mylonittskiferen. 19 Kartbladet Aurdal. På kartbladet Aurdal består den nordvestlige del av grunn fjellsområdene overveiende av kvartsdiorittiske gneiser, som i sydøst grenser til mylonittgneisen (1 ). De har sin hovedutbredelse etter Begnas dal og ved sideelven Reina og finnes også i Etnedal i strøkforlengelsen mot nordøst. Likeså forekommer de sydvest for Begnas dal, her grenser de i sydøst til gneisgranitten (4) og avskjæres i vest av Flågranitten (5). Sammen med de diorittiske gneiser er det overalt noe amfibolitt, som sjeldenhet forekommer også anorthosittiske benker. Større masser av amtibolitt finnes vest for Fløafjorden i det bratte berget som veien Leira Gol går oppover i skjæringer. ve KvartBcliorjttiBlie nar Iol3kjelli^ Btrulctur o^ mineralutviklin^ i 6e iolbkje!lize cleler av omraclet. I den nordvestligste del av kartbladets grunnfjellsområder, omkring Leira jernbanestasjon, er det overveiende grovkornete uregelmessig stripete gneiser med lyse til grønnlige plagioklas rike vekslende med brunlige biotittrike striper. I^32v 615 pa svclziclen av Le^na vecl k'ableiobben vecl veien ovenfor clen elektrizlce KraitBtaBjon er mabbeiormet lcvartbclioljtt Bom forekommer Bom en liten inneblutnin^ i 6e parallelwtluerte Ler^arten er me^abkopibk med nelt fribkt utbeencle, KvartB og feltbpat er noe lvbere enn cle msrke mineraler, men Bkiller Bcg neller ikke Bkarpt ut fra cllbbe. 3aviclt elet kan Bee3 av nanclbtvkkene er bergarten ma^eformet, men den innenolder noen biotittrike Blirer. Mineralbestanden er kvarts, plagioklas, delvis med anti perthittiske inneslutninger av orthoklas, monoklin pyroksen, hypersthen, biotitt, hornblende, jernerts, apatitt og antagelig også zirkon.
Kvartsen viser undulerende utslukning, men ikke av den type som er karakteristisk for sterkt pressete bergarter med meget skarpe striper etter c-aksen. Foruten oppdeling etter c-aksen viser kvartsen i denne bergart også en oppdeling etter retning loddrett på c-aksen, hvorved det fremkommer et sjakkbrett mønster. Plagioklasen bestemmes til omkring An 43 ved utslukningen a A (010) i snitt J_[loo] som varierer mellom 22 og 27 (An 40 47). Den viser tvillinglameller etter (001) og (010), lamel lene er smale og utkilende og skiller seg derved fra den vanlige form av tvillinglameller hos plagioklasen. Korn som har denne karakter sterkt utviklet får et helt mikroklinlignende utseende. De antiperthittiske inneslutninger har tydelig lavere lysbrytning enn den omgivende plagioklas. I snitt J_ [100] (hos plagioklasen) er inneslutningene for det meste forlenget etter (010) med stør relse 0.1 X 0.01 mm og mindre. En del større inneslutninger, omkring 0.15 X 0.10 mm, er uttrukket etter (001), hos disse er begrensningen rettlinjet etter (010), mens den er uregelmessig hakket etter (001). I snitt loddrett ø (hos plagioklasen) sees inneslutningene a være uttrukket i retningen a, dvs. i a-aksens retning. let snitt av antiperthitt nær loddrett [100] viser en antiperthittisk inneslutning spalteriss etter (001) (forutsatt paral lell orientering med vertsplagioklasen). Hos denne inneslutning sees bisektrix a i sentrum av synsfeltet med en aksevinkel 2V^ omkr. 50 og akseplan parallell (001). Etter dette er inneslut ningen orthoklas. Den monokline pyroksen er svakt grønlig uten lett merkbar pleokrisme. Optiske data: 1.720, y a 0.025, cay 42, 2V+ 55 63, med merkbar aksedispersjon r > v, omtrent like sterk for begge akser. Etter Winchells * diagram passer denne pyroksen inn i diopsid-hedenbergittrekken med sammensetning di6o he4o. ttvpelbtn6nen nar pleokroizme 7 IvB Bvakt rsciliz, «t^cleliz roclliz, 7 1.720, 7 «0.016, 2V-^- 55 60. Ztter Lurri Bvarer 6ette til BammenBetnin^en en 55 18 45. 20 1 Am. Min. 1935, s. 567. 2 Schweiz. min. petr. Mitt. 21, h. 2, 1941, s. 177.
21 Fig. 7. Pyroksen-kvart&dioritt, F32v615, med et stort korn av antiperthitt. X 20, nic. +. ttornblenden har pleol<loi3me y skittengrønn, p gulbrun, a lys gulaktig, merkbart opt. -f-. Det finnes også litt av en lyst blågrønn hornblende. Biotitten er kastanjebrun med n ~ 1.660 på spaltetlak. Jernerts finnes i uregelmessig begrensete korn, apatitt i av rundete prismer. Zirkon finnes meget sparsomt. Bergartens struktur utmerker seg ved at alle mineraler, unn tatt apatitt, mangler i6iomort kornbe^renzninz og har til dels meget uregelmessige grenser, særlig er dette tilfelle med plagio klasen. De mørke mineraler har tendens til a samle seg i grupper. Hornblenden danner sjelden større selvstendige korn, men finnes omkring jernerts og ved biotitt og pyroksen. Kvarsen samler seg i særskilte partier og fyller tilsynelatende mellomrommene mellom de andre mineraler. Plagioklasen finnes dels som større korn, størrelse2 4 mm, som alltid fører inneßlutnin^er av orthoklas, resten av plagioklasen finnes i korn av størrelse omkring 0.2
1.0 mm, samme størrelse som de mørke mineralers korn, disse mindre plagioklaskorn mangler som oftest inneßlutninger. De store korn av antiperthitt er ikke porfyriske innspreng ninger. De har meget uregelmessige omriss og sees ofte å sende utløpere inn mellom mindre korn som ligger ved deres rand, dess uten inneholder de inneslutninger av bergartens øvrige mineraler. De store antiperthitter må derfor være blant de siste korn som ble dannet i bergarten, og de antiperthittiske inneslutninger kan best tolkes som dannet ved samtidig utkrystallisasjon av plagio- Klaß og orthoklas på et stadium da konsentrasjonen av kali var øket. Det sees også ofte at orthoklasinneslutninger bare finnes i randen av de store korn. 3om tezn pk pl6bbvirl<nlnz un6er ber^artenb 6annelBe rna nevneb unclulerencie utbluknjn^ KOB pla^wklazen. VeBButen er elet ure^elmebbi^e Bprel<l<er i pla^iol(labl<olnene, Bprel<l<ene er tvilt av et ZrsnliA mineral, Bom anta^eliz er nornblencle. LerFlltenB KjemiBke BammenBetninz oz mineralbammen- BetninF trem^ar av tabellen. LerzartenB moclale mineralbammenbetninz ble bebtemt vecl maling av mensen av c!e msrke mineraler i 4 torbl<jelli^6 tvnn- Blip a^ utredningen av vektmen^clene etter antatte BpeBitil<6 vekter. vibte noen varia^on i 6e tar- Bl<jellize Blip, BNr!ig utpreget tor clen monokline p^rol<ben Bom tanteb i en mengcle i vol.pbt. av liennolclbvjb 0.9, 3.7, 0.3 og 3.4 ide tolbl<j6llig6 Blip. va cle enkelte verdier er tar divergerende til a kunne venteb a gi en pklitelig gjennombnittbverdi og da denne BvnteB lisv etter bergaltenb 3ammenBetning ble mengden av monoklin pvrokben anblatt til l A> og mengden av de svrige msrke mineraler ble Batt i overenbbtemmelb6 med malingene. Ved kontrollregning Btemmer analvbenb og t^eo-mengder meget nzer overenb med denne mineralbammenbetning nar biotitten reg neb en analvbe av biotitt tra granodioritt og nornblenden etter den teoretibke BammenBetning l^ebten gir da KvartB og teltbpat uten vet er riktig nok regnet med en meget nornblende, men pa den annen Bide er det mulig at en del kan ga inn i pvrokbenene. Tsuboi, Jap. Journ. of Geogr. and Geol. 12, s. 112, analyse (6). 22
Pyroksen-kvartsdioritt. Faslefoss ved Leira jernbanestasjon, Valdres. F32v 615. Analytiker: E. Kliiver. VektpBt. Mol. kvat. Norm. Mode. 3io«62.39 7io«0.61 17.51 Fe 2O3 FeO 0 91 4.73 0.07 MgO 2.55 CaO 5 73 BaO 0.05 Na 2O 3.79 l<«0 1.18 H2O-fH 2O-f- H 2O+...... 0.02 0.26 p«oz 0.18 CO2 S neppe spor 0.02 100.00 1.0388 76 1718 57 658 IU 632 1022 3 6N 125 13 11, 4. ()... 17.06 ys... 6.96 ab... 32.04 an... 27.32 2^ 82l 83.38 23 en... 6.34 k8... 7.06 mt... 1.32 i1... 1.15 ap... 0.44 3, 4. 16.31 XvartB 19.0 Plagioklas (An4l Abs4 Ors) 58.4 Orthoklas i antiperthitt... 1.5 Monoklin pyroksen 1.0 Hypersthen 8 6 Hornblende 3 7 Liotitt 5.4 2.0 Apatitt 0.4 NiZLli: si 211, al 35 km 29 c 2l alk 15, mz 0.45, k 0.17. 100.0 stemmer således overens med den observerte mineralsammen setning. Mengden av orthoklasinneslutninger i antiperthitten ble målt ti 1.7 vol.pst. i et tynnslip. Den masseformete kvartsdioritt er som før nevnt bare en linse med noen meters mektighet og går på sidene over i en parallellstruert bergart med helt samme mineraler (F32v616). I nærheten av lokaliteten for kvartsdioritten 615 er det store løssprengte blokker etter anlegget av kraftstasjonen. To gang bergarter i kvartsdioritt skal beskrives herfra. F32v617 er en gang av lys grovkornet plagioklasaplitt i mørk utydelig plan struert kvartsdioritt. Som det sees av fig. 8 inneholder den lyse aplitt kantete bruddstykker av kvartsdioritten. Grensen mellom de to bergarter er ikke rettlinjet og heller ikke hårskarp, idet små partier med lys feltspat av aplittens type går inn i kvartsdioritten på tvers av grensen. Kvartsdioritten er sammensatt av kvarts, plagioklas (omkring An 28) med samme undulerende utslukning og samme type av tvillinglameller som i den masseformete kvarts
24 Fig. 8. Gang av lys grovkornet pl2fiolil2baplitt i planbtruert livart^ioritt. Faslefoss ved Leira. dioritt 615, dessuten gulbrun biotitt, jernerts og noe epidot, kloritt og lys grønn hornblende. Kofnstørrelsen er 0.3 0.5 mm, struktur og kornomriss uregelmessige. Biotitten forekommer meget rikelig og ujevnt fordelt, den finnes også som inneslut ninger i plagioklasen. Aplitten består av plagioklas i opptil smm store korn med en mellommasse av kvarts. Plagioklasen (om kring An 28) inneholder fine 3ntip6ltnittßpin6lei- og viser i mange korn idiomorf begrensning etter (001) og 010) og også etter flater som avskjærer disse. Den har smale og jevne, normalt utviklete tvillinglameller. Plagioklaskornene er delvis gjennom satt av uregelmessige sprekker, etter disse er det skjedd for skyvninger som det viser seg på utslukningen. 1^32v618 er msrk finkornet amtibolitt eller Kornblen6e- Fabbro Bom forekommer Bom eller Blirer j KvartB6iorittiBk berbart. Den debtar overveiencie av plafioklab (omkring 50) 0^ nolndlen6e (2V NNr 90, pleokroibme 7 Bkitten^rsnn, zul brun, «ZulaktiF) i omkring 0.5 mm Btore korn mcc! Btluktur. Det tinneb noe monoklin pvrokben 0^ nvperbtnen, tor elet mebte innebluttet i Korndlen6ekorn, clebbuten jernertb 0^ apatitt. 1^32v512 tra kszcla pa 87cle>8t8i6en av k^lsatjorclen Bkal be- Bkriveß Bom type pa Znewene omkring I^eira, 6en er i motßetninz til c!e vanlig forekommende tri tor BaußßurittißerinZ av pla^io- Klaßen oz andre «enere omdannelßer. ven er utpreget
25 Fig. 9. Kvartsdiorittisk gneis, 532v512, med et større korn av antipertkitt. X 9, nic. +. struert med brune biotittrike striper vekslende med lyse striper og linser med feltspat. Hovedmassen av bergarten er plagioklas (omkr. An 40) av samme type som i kvartsdioritten 615, noen korn har også antiperthittiske innleiringer. Noe av plagioklasen forekommer som korn av opptil 2 mm's størrelse, som tydelig sees å være oppknust i kantene, det meste finnes i små korn av størrelse 0.5 mm og nedover. Kvarts med pflaster-struktur finnes på striper og linser. Det finnes videre grønn nornblen^e, kastanje brun diotitt og noen zranatkorn. Også norndlen6en og biotitten finnes som små korn. Videre finnes et korn av hypersthen i tynn slipet. Endelig inneholder bergarten også jernerts og apatitt. Ved elven ved utløpet av Fløafjorden fantes i gneisene for uten en benk av amfibolitt (F32v510) med bevarte relikter av pyroksen også en benk av en hvit bergart (F32v 51 1), som viste seg å være en anorthositt med sterkt omvandlet plagioklas. De grovstripete gneiser ved Leira kan følges så langt mot sydøst som til nordenden av Aurdalsfjorden. Sydøst for sørenden av Aurdalsfjorden er det gode blotninger av gneiser av en annen type som skal beskrives i det følgende avsnitt. De gode blot ninger er åpnet ved en vei under bygning som går sydøstover på
26 Fig. 10. Veis^Xnn3 like syd for Sundvoll. Mørk kvartsdiorittisk gneis med lyse bånd av aplittisk gneis og svarte bånd av amfibolitt. sydvestsiden av elven fra brustedet ved sørenden av Aurdals fjorden. Hovedbergarten ved veien på stykket nærmest sydøst for brußte6et er grå biatitt- og til dels også granatførende kvarts diorittiske gneiser som inneholder rikelig med bånd og til dels også noe større partier av ofte granatførende amfibolitt. Likeså finnes det lyse aplittiske bånd og noe av granittiske gneiser og pegmatitter. De kvartsdiorittiske gneiser er utpreget stripete, idet mengdeforholdet mellom de lyse og de mørke mineraler veksler. Bergartene er dog, betraktet i noe større deler, homo gene og er skarpt begrenset mot de mørke og lyse bånd. I alminnelighet er de innleirete bånd helt konkordante, men det er sett amfibolitt som skjærer de øvrige bånd under spisse vinkler. I snitt tvers på strøkretningen har gneisene med de innleirete bånd stor likhet med typiske båndgneiser (fig. 10), dog er båndene her ikke meget utholdende i strøkretningen, men synes å ha sin lengste utstrekning i to!6nin^bakßenß retning eller Btreknin^B retningen. 1^12v647 49, bergartene i BkjNringen tig. 10 nar Bterkt Baußßurittißerte plafioklaßer 0^ kan clertor ikke beßtemmeß NXl mere. ttoveclber^arten er en msrk Kvartß6ioljttißk gneiß mccl
27 Fig. 11. Granat-biotitt-plagioklasgneis, F32v619. X 9, nic. +. granat og rikelig biotitt, de lyse bånd er en plagioklasaplitt med noe klorittisert biotitt og muskovitt, kornstørrelse omkring 0.5 mm og de mørke bånd er amfibolitt med mineralene nolnd»len6e, xoizitt og kvarts. F32v619. Omkring 2 km sydøst for brua ved sørenden av Aurdalsfjorden er det blottet en grå stripet gneis ved veien. Bergarten er noe inhomogen med veksling av mørke biotittrike og lysere feltspatrike striper og bånd. Foruten vel utviklet plan skifrighet er det også tydelig lineærskifrighet eller streknings struktur, i snitt loddrett på denne er stripningen mindre utpreget. Bergarten sees ved veikanten å ligge foldet i en liten antiklinal med foldingsakse, sammenfallende med strekningsretningen, hel lende bratt mot nordvest. Den er BammenBatt av wlzencle mineraler XvartB. Pla^ioklaB me6tvillin^lameller etter (001) o^ (010). I^or utb!uknln3bvinkelen «'/V (010) i Bnitt 1100^ ble tunnet verclier mellem 13 oz 19 (^n 30 35). In6ikatrixmalin^ vibte omkring 35, 2V^-88.
Granat-biotitt-plagioklasgneis. Ved veien på sydvestsiden av Begna omkr. 2 km syd\ sydvest for brua ved sydenden av Aurdalsfjorden, Valci7eB.?32v 619. Analytiker 28 L. Kluver. Niggli: si 246,i, al 39 km 24 c 17V2 alli 19'/?, mz 0.42, k 0.24 Liotitt er nøttebrun >run. Granat er isotrop, rødlig, n^ 1.780. Klinozoisitt kjennes på cden store aksevinkel (omkr. 90 ) og på de sonarbyggete korn med blålige interferensfarger stigende opp til hvitt. Videre finnes apatitt (som kjennes fra klinozoisitt ved den lave, rent grå interferensfarge), titanitt og jernerts. Bergarten har Zl3nodla8tl8l( struktur med noenlunde runde plagioklaskorn, opptil millimeterstore. Kvartsen har svake press striper og viser mer uregelmessige lappete KolnomliB3. Biotitten finnes i tilnærmet parallellordnete flak og granaten danner fra 0.5 opptil 2mm store porfyroblaster. Klinozoisitten danner om kring 0.3 mm store korn som dels er uttrukket parallell mineralets spalteretning. Den forekommer ofte sammen med biotitt eller med apatitt og titanitt, men finnes også spredt blant bergartens øvrige korn. Plagioklasen er noe saussurittisert, uten at dette kan sees å ha noen sammenheng med klinozoisittens opptreden, og biotitten er til dels svakt klorittisert.
29 Biotitt-muskovitt-plagiklasgneis, Ved veien på sydvestsiden av Begna omkr- I '/2 km sydøst for brua ved sydenden av Aurdalsfjotden, Aurdal, Valdres. F32v 621. na yti er: uver. VektpBt. kvot. Norm. Mode. SiO2 66.37 TiO 2 0 58 A12O 3 17.14 Fe2O 3 FeO 0.58 3.14 MnO 0.03 MgO CaO 1.39 3.57 BaO 0.12 Na 20 4.45 K2 O 199 H2O-r-...H 2O-r-... 0.03 H 2O + 053 P2P 2O5 0 20 CO 2 S spor 0.02 100.14 1.1051 73 168! 36 437 4 345 637 8 718 21l 14 l^izzli: si 2 >9, al 4l fl I, 4, 3, 4. ()... 21.64 0r... 1170 ab... 37.64 an... 16.63 d... 1.57 89.18 en... 3,46 k8... 4.38 mt... 084 i1... 1. 11 ap... 0,45 10.24 > 21 c 15>/2 al Kvarts 26.7 Plagioklas (An26Ab69Ors) 54.8 Epidot 1.5 Biotitt 15.0 Muskovitt 10 Jernerts 0.3 Titanitt 0.2 Apatitt 0 5 22'/2, MZ0.40, Ic 0.23. 100.0 Bergartens kjemiske sammensetning og modale mineral innhold fremgåi fremgår av tabellen. For å sikre at analysematerialet best mulig skulde; svare til bergartens gjennomsnittlige sammensetning ble flere store stykker sendt til analyse. Mineralinnholdet ble beregnet på den måten at.p2o 5 ble beregnet som apatitt, klinozoisitt, granat (med antatt sammensetning Ca20Mg25 Fe55 ), jernerts (antatt magnetitt) og titanitt ble anslått å forekomme i de oppgitte mengder. De øvrige mineraler ble derpå beregnet etter de vilkårlige forutsetninger av 5 % Or i plagiolclaben og 35 % SiO 2 i biotitten, dennes sammensetning blir da: SiO 2 35.1, TiO2 3.1, A1 2O3 17.0, Fe2O 3 1.3, FeO 19.8, MnO 0.4, MgO 11.2, K2O 9.6, H 2O 2.5, 2 100.0. I^32v 621. Vel 1 km Bv6over tra brua zar veien over et mvr 6rag me6en bekk innentor en vik i Lezna (pslevik), i clen tredje blotning Bv6over tra bekken er 6et et noen meter t^kt parti av
NOMOg6N 0g M3BBIV I^Bt gik gneiß P 2Bi6eN6 omgitt av BtelKt Btripete bergarter. Den I^BeglH gneib er BammenBatt av tslgende mineraler: KvartB. PlagioklaB mccl tvillinglamellel etter (001) og (010), utbluk ningbvinkelen «'/X (010) i Bnitt 1100) 10, 27. Liotitt, KaBtanjebrun, mubkovitt me62v^- omkr. 35 40 Klinozoisitt og sterkere dobbeltbrytende epidot, som ofte har en kjerne av et brunaktig mineral, antagelig orthitt-epidot. Det tinneb clebbuten apatitt, noe titanitt o^ litt jernertb. Lerzarten kar me6nenb^n til l<vartb, pla^ioklab o^ biotitt (liornbt,3llelbe 0.5 1 mm) Barnme mikrobkopibl(6 Btlulitulbil6e Bom tore^aencke. ckanner millimeterbtol6 pori^ro blabter Bom er tliket i enciene o^ otte Klino?oiBitt o^ epiclot er abbobiert mcc! biotitt.?la^iol<laben er Bvakt BauBBu rittlbert. 6er^artenB I(jemi«lie BammenBetnin^ o^ modale mineral- BammenBetninz trem^ar av tabellen, b!e tor apatitt, epiclot, mubkovitt, jernertb o^ titanitt uttsrt Bom tor toreberbart. LiotittenB men^cle ble malt iet tvnnblip til 12.7 vol.pbt. o^ ble vecl beregningen Batt til 15 vekt og 6et ble antatt 5 0r i plagiol(laben. clette tar biotitten Bammen- Betningen: Zj^ 31.5, 3.3, 21.1, 2.1, I"e0 20.4, 0.2, 9.2, l<2o 9.2, «^O 3.0, 100.0. tinne«tor 6et mebte Bom ganger eller ban6 i gneiber av cle t^per Bom er bebkrevet oventor. ve to bergarter Bom ner Bkal bebkriveb Bom t^per pa amtibolittene tinneb Bom noe Bwrre Bammennengencle ma«b6r, Bom ti! c!el8 viber 86g noe innomogene og er blottet ved veien uten at clereb tornold til Biclebergartene kan BeeB av blotningene. k^32v638. Bt^kke B^c! Tor lokaliteten tor clen I^Begra gneib (621) tinnet msrk amtibolitt. ven er megabkopibk Byart mccl Bpreclte nvite Bpetter. PlanBkitrignet er lite tremtreclencle, men elet er t^clelig linexrbkitrignet mccl tenclenb til parallell orclning av nornblenclenalene. Lergarten innenolcler tslgencle mineraler: KvartB. 30
?lagioklab mccl tvillinglameller etter (010), clen maksimale vercli av utblukningbvinkelen «' /V (010) i 80nen (010) tante3 mellom 15 03 22, i miclclel 17 18, 35. Zoisitten kjennes ved høyt relieff, «~ 0.005 og liten positiv aksevinkel, antagelig p. g. a. den sterke ciibperbjon kan aksevinkelen ikke bestemmes nærmere. Mange korn viser tydelige spalteriss parallell lengderetningen. Snitt J_ y og J_ spaltbar heten viser dels a og dels p parallell spalterisset og kornenes lengderetning, zoisitten er således for en del «-2oiBitt og for en annen del /)-^oibitt (eller muligens klinozoisitt). Hornblenden har svak lysabsorpsjon med y, p gråaktig grønn, a lys gulaktig, 2V-f-86, 88 (2 målinger), ca y 16i/2, «~ 1.640, p~ 1.650 y a ~ 0.026. mineraler er ikke pavibt, bortsett tra BekunclZel6 om van6linabplo6uktes. ttorndlenclen 80M clanner Kove6maBBen av bergarten tinneb i lan^btrakte Bubparallelle korn av BtsrrelBe opptil 3 X 1 mm, alminnelig omkring 1.5 X 0.5 mm eller min6re.?oibitten clanner ior elet mebte lan^trakte BubpriBmatiBke korn av BtsrrelBe- opptil 1 X 0,3 mm, alminnelig omkring 0.5 X 0.2 mm. liar en ten6enb til a Bamle Bcg i grupper.?lagioklab og KvartB tiar korn av Bamme BtsrrelBeBor6en Bom xoibitten. XvartB tinne3 Bom Bma korn 80m tviler mellomrommene mellom nornblen6ene, en clel av KvartBen i bergarten tinneb ogba pa millimetertvkke Bprekker. P!agioklaBen er c!elvib Bterkt BauB3urittiBert. vet er ogb2 obbervert en omvanckling av nornblen6e til epickot, Bom kar tor trengt cieler av enkelte kornblenllekorn, i nzerneten av o!i88e tinneb ogba uregelmebbige Bma korn av jernertb, Bom ellerb ikke er tunnet i bergarten. LergartenB innnol6 av karbonat, Bom ikke er obser vert i t^nnblip, rna ogba antab a vzere oppstått ve 6clenne om clannelbe av nornblenclen, elet er etter me6clelelb6 tra lir. ingenisr Kluver magnebiakarbonat. tinneb i denne bergart i rikelig mengcke Bammen mccl en tolnolclbvib kalkrik plagioklab og 6ens Btruktur og tore- KomBtmate tvcler pa at 6en er clannet Bamti6ig mccl og like berettiget mccl cle svrige mineraler, vet enebte Bom kuncle tvcle pa en BekunclXr clannelbe er at mineralet i noen tilteller tinneb 31
Plagioklas-zoisitt-amfibolitt. Ved veien på sydvestsiden av Begna vel 1 '/2 km sydøst for brua ved sydenden av Aurdalsfjorden, Aurdal, Valdres. F32v 638. na lyti ;er: uver. 32 VektpBt. kvot. Norm. Mode..iO* 51.52 io, 031 il2o3 15 57 ;;e2208... 1.32 :eo 8 41 /ino 0 08 igo 8.57 >a0 10.38 >ao spor Ja 2 O 1.46 :: 2O 0.79 20-^... 0.02 ho+... 1.32 2 O» 0.03 :o 2 012 99,91.8578 39 1527 83 1171 11 2126 1851 236 84 2 <)... 2.53 0r... 4.68 ab... 12,37 an... 33.58 53.16 en "^^j... 21 34 >. on 14.79 no fs... 13.98 )) h 2792 mt... 189 il... 0.60 ap... 0.07 kem 45,27 111, 5, 4, 3 4. Kvarts 10.1 Plagioklas(An3s) 5,8 Zoisitt 7.2 Hornblende... 76.8 Apatitt 0.1 Niggli: si 1 I!, al 21 >/2 l m4bc 26 alk 4 Va, mg 1.62, k 0.26. 100.0 som inneslutninger i sterkt saussurittiserte plagioklaskorn, mens den aldri er funnet i friske. Imidlertid er de zoisittkorn som finnes i plagioklas av samme form og størrelsesorden som de øvrige i bergarten, og det er ingen tegn på en tilsvarende ut skillelse av albitt fra plagioklasen. De saussurittiske plagioklaser er mørke i gjennomfallende lys, hva som må skyldes tallrike små inneslutninger som virker til totalrefleksjon. Den sekundære omvandling av plagioklasen har således ikke ført til dannelse av store zoisittkorn. Forholdet med zoisitt som inneslutninger i lignende saussurittisert plagioklas er også iakttatt i andre berg arter fra nærliggende lokalitet. Det kan tydes på den måten at tilstedeværelsen av zoisittkorn i plagioklasen har fremmet saussu rittiseringsprosessen. ven tilstedeværende pla^iok!ab i bergarten er også i alt for liten mengde til å kunne gi opphav til zoisitten, og den epiciot som er observert som omvanclljn^bploc!ukt etter hornblende skiller seg skarpt fra bergartens zoisitt.
LergartenB KjemiBke BammenBetning og modale mineral innnold tremgar av tabellen. ble be 3temt ved maling i to preparater Bom vibte noe varierende verdier. DeBtemmelBen av KvartBmengden er noe «bikker da en del av kvartlen Bom nevnt tinneb pa Bprekkeivllinger. Ved beregning av nornblenden ble plagioklaben regnet uten kali og etter en analvbe av?oibitt tra amiibolitt av Qrip ven rebulterende BammenBetning av nornblenden er: 3i02 46.2, 0.4, 15.3, 1.6, keo 10.9, 0.1, 11.1, Cao 10.6, 1.3, K2<) 1.0,»^0 1.5, 100.0. F32v 635, plagioklasrik amfbolitt er megaskopisk svartgrå rned lyse spetter og striper av feltspat og fører spredte centimeter store rødbrune granatporfyroblaster. Den har både planskifrighet og IlneNlBl<l7ljFnet, loddrett på BkitrizrletBplanene og parallell strekningsretningen er den stripet, derimot ikke loddrett på begge. Ler^arten innenolcler wlzende mineraler: KvartB. Pla^iol<laB mccl tvillin^lameller etter (001) 0^ (010), ior utblul<njn^bvjnkelen «'/v (010) i Bnitt sloo^ ianteb verdier 17 til 25, alminnelig omkring 20, 37. l^ornblenden liar Bval< IvBabBorpB^'on med 7, /3 gråaktig gulgrsnn, «IvB gulaktig. k^lere malinger av akbevinkelen gir verdier av 2V^-85 90, c /V 7 14, F 1.660, 7 «0.022. Biotitt er lyst nøttebrun, granat svakt rødaktig, n <>^ 1.775. (eller Klino2oiBitt) er pavibt ved blålige anomale interterenbtalger og ved IvBbrvtning Btsrre enn nornblende. 3ammen med biotitten 7inneB ogba en Bterkere dobbeltbrvtende epidot. ViBBe mineraler Bpiller kvantitativt ingen rolle. Videre iinneb apatitt (lvbbrvtning mindre enn nornblende), sernertb og et Berkt dobdeltbrvtende uklart mineral Bom rna antab a vzere titanitt. PlagioklaB og kvarw danner et granoblabtibk grunnvev i bergarten, dette avbrvteb av Btriper av noenlunde parallelle lang- Btrakte korn av liornblende og biotitt. Alminnelig KornBwrrelBe er 0.5 til 1.5 mm. PlagioklaBen er noe BauBBurittiBert, Bjeldnere er biotitten KloritiBert. l LuII. UpB. 22. 8. 292. Norges Geol. Unders. Nr. 159. 3 33