Arbeidsprogram Buskerud 2011-2015 Ulike mennesker. Like muligheter.
Innledning SV er et parti for virkelig folkestyre. Avstanden mellom politikerne og innbyggerne som de skal arbeide for bør være minst mulig, både i politiske arbeidsmåter og geografi. Folk bør dras mer direkte inn i politiske avgjørelser gjennom åpne og inkluderende prosesser fra politikerne sin side og ved bruk av deltagende demokrati. Mer folkelig deltaking vil redusere påvirkningskraften til lobbyister og pengesterke særinteresser. SV springer ut av et bredt folkelig engasjement og bygger allianser med folk som arbeider og kjemper for et bedre samfunn, som for eksempel fag-, miljø, kvinne- og elevbevegelsene, og aksjoner som fremmer svake grupper sine krav eller vil verne det offentlige rom mot økt kommersialisering. SV har vært og vil være den fremste forsvarer av velferdsstaten og gå i mot privatisering av viktige fellesoppgaver. Tjenesteproduksjonen på områder som er viktige for vår felles velferd, skal skje i offentlig regi og vi vil konsekvent gå imot konkurranseutsetting og privatisering av disse. Vi er også i mot at viktige samfunnsoppgaver i stadig større grad blir organisert gjennom aksjeselskap eller andre typer lukkede foretak etter modell av det private næringslivet. Dette hindrer innsyn for innbyggere, ansatte og folkevalgte. Buskerudsamfunnet skal være preget av toleranse for ulikhet, og evne til å ta det kulturelle mangfoldet i bruk som en ressurs og kreativ stimulans. SV vil derfor arbeide for at de internasjonale menneskerettighetene innarbeides som verdigrunnlag for Buskerud fylkeskommune. 1. Miljø Klimatrusselen er vår tids største miljøutfordring. Flere utredninger viser hvordan Norge kan kutte utslippene av klimagasser med 50-80 % innen 2050, og at det ikke er urealistisk kostbart - men det haster. Jo lenger vi venter, jo dyrere og mer alvorlig blir det. SV-styrte kommuner og fylkeskommuner vil ikke vente på at klimaproblemene skal bli større. Vi vil ha lavutslippskommuner og fylkeskommuner nå! Samarbeidsprosjektet Buskerudbyen er et helt sentralt verktøy for å nå målsettingene om redusert utslipp av klimagasser, ikke minst fra transportsektoren. SV vil arbeide for at det tas i bruk nødvendige virkemidler for å nå målsettingene, også virkemidler som legger restriksjoner på bilbruken. Det er en utfordring at prosjektet kun er avtalebasert. SV vil ta initiativ til å få vurdert om tiltak kan få sterkere juridisk binding, for eks. gjennom regelverket knyttet opp til plan- og bygningsloven. Buskerud SV vil gjøre lokalvalget i 2011 er et miljøvalg. Erfaringer fra andre land viser at kommuner og fylkeskommuner kan velge å kutte utslippene av klimagasser i mye større omfang enn de nasjonale og internasjonale målene krever. Et sterkt SV i kommunestyrer og fylkesting vil være en svært viktig faktor for miljøbevisste og framtidsrettede løsninger. SVs representanter i kommunestyrer og fylkesting vil alltid prioritere kunnskapsbaserte miljøløsninger og prioritere føre var -prinsippet hvor kunnskap ikke er tilstrekkelig. 2
I saker hvor det kan gjøres uopprettelig skade på natur og miljø vil ikke våre representanter la noen økonomiske begrunnelser rettferdiggjøre slik skade. SV vil verne om det biologiske mangfoldet ved å ta vare på opprinnelig natur og kulturlandskap. I stedet for å bygge ned verdifulle naturområder må vi velge å ta vare på flora og fauna, både for artenes egenverdi og nytteverdi, og for å øke gleden for de menneskene som bruker naturen til friluftsliv og rekreasjon. De store miljøutfordringene som vi nå står overfor krever at alle politiske beslutninger innen alle områder i samfunnet må gjøres med miljøbevissthet. Dette gjelder ikke minst innen sektorene næringsutvikling og samferdsel. Det samme gjelder for produksjon og forbruk av energi. Forbruket vårt må reduseres og vi må spesielt begrense bruk av ikke-fornybare ressurser og unngå overforbruk av fornybare. Miljøutfordringene krever endringer både i produksjons- og forbruksmønstre for å fremme en mer bærekraftig utvikling. Stadig nye kjemikalier innføres gjennom de produktene vi kjøper, og miljøgifter lagres i jord og på sjøbunn. SV ønsker at kommuner og fylker bruker muligheten til å rydde opp i gårsdagens synder, og at vi sier nei til nye miljøgifter. Som regional utvikler skal fylkeskommunen arbeide aktivt for at miljøvennlig næringsliv får gode vilkår og etablerer seg i regionen. Kommuner og bygder som legger til rette for miljøvennlig virksomhet vil tjene på dette når kostnaden ved å forurense blir høy. Mer kollektivtrafikk gir færre trafikkulykker og bidrar til at færre mennesker blir syke av luftforurensning. Kommuner som tar vare på naturen og prioriterer allmennhetens adgang til fri ferdsel, kan tilby innbyggere og turister et aktivt friluftsliv med høyt potensial for økoturisme. Buskerud fylkeskommune er tillagt en oppgave som vannregionmyndighet. Dette innebærer et ansvar for at EUs vanndirektiv blir fulgt opp, ved at våre vassdrag holder høy økologisk vannkvalitet og at de bringes så nær naturtilstanden som mulig. Dette fordrer store og kostnadskrevende tiltak, og SV vil stå som en garantist for at disse målsetningene blir realisert. Det er viktig at alle kommuner har miljøvernfaglig kompetanse i administrasjonen. Derfor ønsker SV at alle kommuner som et minstekrav har ansatt egen miljøvernleder med naturfaglig bakgrunn. Ikke minst for å gjennomføre integrering av konvensjonene om biologisk mangfold og klima er en slik kompetanse på lokalplan av stor betydning. Et sterkt SV er en forutsetning for at velgernes miljøengasjement omsettes i offensive tiltak i fylket og kommuner. Buskerud SV vil møte miljøutfordringene ved å føre en politikk som: tar vare på mangfoldet i naturen produserer nok og trygg mat nasjonalt endrer produksjons- og forbruksmønsteret 3
reduserer avfallsmengden og sørger for økt resirkulering reduserer forurensingen og stopper utslipp av miljøgifter reduserer forbruket av energi og intensiverer arbeidet for en overgang til fornybare energikilder fylkeskommunen i planarbeidet legger føringer for at varme fra grunn og vann der det er mulig kan benyttes som varmekilde for nye utbyggingsprosjekter stimulerer alle kommuner i fylket til å gjennomføre tiltak med tanke på å bli en lavutslippskommune bidrar til miljøfaglig kompetanse i kommunene sørger for et mer ansvarlig forbruk av naturressursene 1.1 En miljøvennlig arealpolitikk Det er ikke utbyggingsinteressenes krav til avkastning som skal styre arealpolitikken. I strandsonen, i fjellområdene og i bynære områder øker tomteprisene kraftig. Slike arealer er en knapphetsressurs, og dersom markedet skal styre dette vil de være nedbygget i løpet av kort tid. Buskerud SV vil føre en politikk som sikrer at: grønne lunger i sentrale strøk beholdes som friområder det håndheves en restriktiv utbyggingspolitikk i strandsonen, også ved elver og ferskvann utbygginger i fjellområdene vurderes kritisk kjøpesentra ikke etableres eller bygges ut i strid med nasjonale og regionale planer og retningslinjer. internasjonale konvensjoner i forhold til barskogvern og biologisk mangfold etterleves Bern-konvensjonen om store rovdyr oppfylles og at Buskerud tar sin del av ansvaret for dette jordvernet praktiseres aktivt skolene i større grad underviser i miljøvern og økologiske sammenhenger i naturen 2. Distriktspolitikk, samferdsels- og næringspolitikk Distriktspolitikk, næringspolitikk og samferdsel er tre sider av samme sak og Buskerud SV ønsker å utvikle en politisk praksis hvor de tre områdene samspiller for å utvikle hele Buskerudsamfunnet. SV har som en grunnforutsetning at hele landet skal tas i bruk og bebos og at det skal være «lys i alle vinduer». Norge har så langt klart å opprettholde en spredt bosetting basert på et lokalt livsgrunnlag. Dette bosetningsmønsteret har vært under press de siste femti åra og det er fortsatt en utvikling der folk flytter fra distriktene til sentrum. Det er flere årsaker til denne flyttestrømmen, men særlig har mangel på utdanningstilbud og arbeidsplasser hatt betydning. I tillegg har ønsket om et bredere sosialt og kulturelt tilbud fått mer oppmerksomhet. SV ser det ikke som et mål at folk skal være bofaste på samme sted fra fødsel til død. At ungdom flytter fra bygda for å få en utdanning kan være en styrke for bygdesamfunnet som 4
for ungdommen selv. Målsettingen må være at noen av disse ungdommene flytter tilbake og etablerer seg, og i tillegg at bygda blir attraktiv slik at andre også ønsker å bosette seg der. For å opprettholde bosetningen i distriktene må det legges til rette for næringsvirksomhet og stimuleres til et rikt kulturtilbud. Det er viktig å gjennomføre tiltak som reduserer behovet for transport. Det må fokuseres på en gjennomtenkt oversiktsplanlegging og et utbyggingsmønster som bidrar til redusert transport i det hele. Et hovedmål for SV er å fremme økt kollektivtransport og få en større andel av godstransport fra veg og over på bane og båt. Trafikksikkerheten må bedres. Det må i tillegg tilrettelegges slik at flere velger sykkel som transportmiddel. De sentrale styringsverktøyene er Nasjonal transportplan og Handlingsplan for fylkesveier. SV vil ha et aktivt forhold til disse, og prioritere prosjekter som støtter opp under våre hovedmålsettinger. 2.1 Jernbane Jernbanetransport er den suverent mest effektive måten å frakte mange mennesker i pendlersituasjon. I Stor-Oslo regionen forflytter millioner av mennesker seg hver dag og fra vårt område skal de fleste bevege seg på strekningen Kongsberg-Drammen-Oslo eller Ringerike Oslo. I tillegg er det et stadig økende press med bosetting på Røyken/Hurumhalvøya med økt trafikk En forsterket satsing på jernbane langs disse korridorene vil være både miljømessig og samfunnsøkonomisk lønnsomt Buskerud SV vil: arbeide for å få Ringeriksbanen realisert. Tilstrekkelig kapasitet på strekningen Oslo Drammen og dobbeltspor på strekningen Drammen Kongsberg utrede bybanetilbud fra Spikkestad gjennom Lier til Drammen 2.2 Kollektivtrafikk En forutsetning for sikker bosetting og vekst er gode kommunikasjonsløsninger. For distriktene vil bilen være hovedtransportmiddel, men for mange er ikke det et alternativ, så for disse må det etableres gode kollektivløsninger. Det vil aldri bli kommersielt lønnsomt å drive lokal kollektivtrafikk i distriktsnorge så et slikt kollektivtilbud må baseres på offentlig kjøp. For sentrale områder må målet være å få til et så godt utbygd kollektivtrafikknett at det blir et reelt alternativ også for bilbrukere. Dagens og fremtidens reisemønster mellom hjem og arbeid og hjem og fritidsaktiviteter er ikke bærekraftig uten kollektive løsninger, basert på jernbane der det er mulig og buss der det er mest hensiktsmessig. Tilbudene må sys sammen i utbygde kollektivknutepunkt hvor bane, buss og bil kan møtes. SV vil jobbe for at det er et billettsamarbeid mellom kollektivtrafikken på tvers av regioner og transportformer. Målet er et universelt billettsystem med hele Stor Oslo-området med både buss og bane integrert. SV ønsker også å etablere elektroniske billettsystemer som vil gjøre det mulig å skreddersy løsninger ut i fra den enkeltes behov. 5
SV mener at en må skille mellom grunnlaget for et godt busstilbud i distriktene og grunnlaget for et busstilbud i sentrale områder. Det vil neppe være mulig å erstatte bilbehov med busstilbud i distriktene, men det er likevel behov for et fungerende kollektivtilbud for de som ikke har tilgang på bil. En etablering av ruter med flere avganger mellom tettstedene i fylket er en målsetting som kun kan nåes gjennom offentlig kjøp. I tettbygd strøk i nedre del av fylket og i de største sentraene vil det være mulig å drive et godt kollektivtilbud på regningssvarende måte, noe som vil gavne både miljøet og trafikkavviklingen. Buskerud SV vil arbeide for at: prosjektet Buskerudbyen får full oppmerksomhet med aksen Kongsberg Lier Oslo som en bo- og arbeidsregion. det ved en eventuell etablering av nytt sykehus må tilrettelegges for gode kollektivtrafikkløsninger. vi skal styrke hurtigbåttilbudet Slemmestad - Oslo. Tilbudet bør utvides med ett eller flere anløp i Hurum. Drammen havn skal utvikles til et effektivt logistikk-knutepunkt for regionen, innenfor rammene av vedtatte kommuneplaner. Driftskonseptet bør utvikles slik at viderebefordring skjer på bane der det er mulig. det legges godt til rette for buss og bane, med egne gjennomgående gatetraseer, pendlerparkeringer og i siste instans parkeringsrestriksjoner i sentrumsområdene det utvikles ordninger for bestillingsbuss i samarbeid med taxinæringen i områder det ikke ligger til rette for ordinær bussdrift miljøkortordningen for ungdom utvides til å gjelde for ungdom inntil 25 år og for studenter ved høyere utdanning. miljøkortordningen samordnes med lokaltogtilbudet til Oslo-området ordningen «trygt hjem for en femtilapp» utvides til å gjelde hele fylket. 2.3 Veier Strekningen Kongsberg Drammen - Lier og Ringeriksområdet er en del av Stor-Oslos felles arbeids- og bosettingsregion. I dette området vil en kraftig satsing på kollektive løsninger kunne avlaste veinettet, men ikke erstatte det. Transport av varer fra produksjonsbedrifter fra f.eks. Kongsberg og Hønefoss forutsetter gode og oppdaterte veiløsninger med god kapasitet. Men særlig er det viktig med en kraftig økning av standarden på riksvei- og fylkesveinettet lokalt og mellom regionene i Buskerud. Et godt veinett lokalt er også medvirkende til å gjøre kollektivtrafikk mer attraktivt og vil bidra til å forenkle hverdagen for de som bor og virker ute i distriktene. I trafikknettet i østlandsregionen er en ferdigstilt Ring 4 eller tverrforbindelsen til Gardermoen langs R35 viktig for å få et fleksibelt og effektivt veinett utenom og forbi Oslogryta. Dette inkluderer funksjonelle omkjøringsordninger i Hønefoss/Ringeriksregionen. SV mener at fylkeskommunen må ta sin nye rolle som ansvarshavende for riks- og fylkesveinettet på alvor og bidra i samarbeid med kommunene og næringslivet til å få gode transportårer i regionen. I dette ligger også trafikksikkerhetstiltak som gode gang- og sykkelveier, overganger og vintervedlikehold. 6
SV er åpen for bompengefinansiering av enkeltprosjekter. Vi går inn for at deler av midlene skal kunne benyttes til kollektivtransport og miljøtiltak, som for eks. gang- og sykkelveger. Eksisterende veier fører til store miljø- og støyulemper flere steder. Avbøtende tiltak må prioriteres. Et slikt eksempel er veifyllinga mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden som SV fortsatt vil arbeide for å få fjernet for å bedre vanngjennomstrømningen og derved vannkvaliteten i Steinsfjorden. Buskerud SV vil: bidra til at det sentrale veinettet i Buskerud får akseptabel standard. at utbygging av tverrforbindelsen til Gardermoen langs R35, den såkalte Ring 4, må gjennomføres. at rammene til fylkesveger må økes slik at etterslepet i vegvedlikehold hentes inn. 2.4 Gang- / sykkelveier og trafikksikring. Det er et enormt etterslep i bygging av gang- og sykkelveier langs eksisterende veier. Derfor vil SV tredoble investeringene til dette, og samtidig prioritere gang og sykkelveier som kan benyttes av barn og ungdom til og fra skolen. Buskerud SV vil arbeide for at: nullvisjonen legges til grunn i all veiplanlegging og -utbedring investeringene til gang og sykkelveier tredobles samtlige skolebarn som har riksveg som skoleveg skal ha gang- og sykkelveg de siste fire kilometerne fram til skolen. midtdelere tas i bruk ved særlig uoversiktlige og farlige veistrekninger det foretas kartlegging og sikring av rasutsatte strekninger langs veinettet. 2.5 Næringspolitikk SV vil legge til rette for en langsiktig, bærekraftig og rettferdig nærings- og arbeidslivsutvikling. Vi går inn for et forpliktende samarbeid mellom offentlige og private aktører med sikte på å få større påvirkningskraft, handlingsrom og samordning av ressursene. Fylkeskommunen skal bidra til å utvikle et innovativ, dynamisk og kunnskapsbasert næringsliv innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Buskerud skal være et godt fylke å drive næringsvirksomhet i. Vi vil i partnerskap med næringsliv og arbeidstakerne etablere gode rammebetingelser som bidrar til innovasjon og nyskaping. Virkemiddelapparatet skal styrkes og være en fleksibel partner, ikke et byråkratisk hinder for næringslivet. Strategiske satsinger skal bygge opp under målet om å skape en bærekraftig utvikling i fylket og skape arbeidsplasser i hele fylket. Turisme og reiseliv er en viktig næring og vi vil videreutvikle, satse på profileringen og merkevarebygging av Buskerud som reisemål. Reiselivsstrategien i fylket skal bygge på nærhet til natur og kultur. 7
Regionen Buskerud har lang erfaring i å produsere fornybar energi. Fylkets kraftressurser er en garantist for fremtidig bærekraftig energiforsyning og i tillegg har Buskerud gode forutsetninger for utvikling av bioenergi. SV vil arbeide for at skog- og landbruksavfall brukes til produksjon av bioenergi. Bruk og produksjon av bioenergi skal være bærekraftig i forhold til både naturmangfold og klima. Dyrka mark skal ikke tas i bruk til produksjon av bioenergi. Vi vil bruke fylkeskommunens virkemidler som regionalpolitisk aktør til å: Styrke en bærekraftig energiproduksjon gjennom oppgradering av eksisterende kraftverk og ledningsnett gjennom eierskapet til Energiselskapet Buskerud. arbeide for fortsatt forskning og utvikling av alternative miljøvennlige energiformer. følge opp vedtatt FoU og innovasjonsstrategi for Buskerud, vedtatt av fylkestinget oktober 2009 bedre samarbeidet med Innovasjon Norge og SIVA og samordning av de regionale utviklingsmidlene. stimulere til flere lærlingeplasser i fylket styrke regionsentrene som attraktive steder for næringsliv og bosetting. Buskerud SV ser at næringslivet er avhengig av stabil og oppdatert infrastruktur og attraktive steder med et godt utviklet kultur- og tjenestetilbud. 3. Landbruk Norge har klima og natur som skjermer mot sykdommer og skadedyr på planter og husdyr. Vi kan derved produsere ren mat ved lite bruk av plantevernmidler og medisiner. Landbruket i Buskerud bidrar vesentlig til sysselsetting og derved bosetting. SV vil at vi skal ha et landbruk basert på en variert bruksstruktur for å sikre trygg mat, god dyrevelferd og et variert og åpent kulturlandskap. Dyrket mark er en knapphetsressurs. Det må skapes økt fokus på jordvern. Buskerud SV går inn for: en streng praktisering av jordvernet økt produksjon og omsetning av økologiske varer. å arbeide for å sikre et fortsatt levende landbruk i Buskerud, gjennom blant annet å tilrettelegge for alternativ produksjon og gi støtte til «kortreist mat» og «Slowfood»- prosjekter å arbeide for å sikre sysselsettinga i landbruket og mener at hel- og deltidsbrukere er like viktige for å sikre en trygg matproduksjon, bevare kulturlandskapet og sikre sysselsettinga. å arbeide for at landbruket og bygdebefolkninga kan utvikle alternative sysselsettingsmuligheter med grunnlag i naturressursene og de menneskelige ressursene. Det kan være forskjellige former for privat og offentlig tjenesteyting eller verdiskaping innenfor matkjeden fra jord til bord. å utnytte det lokale ressursgrunnlaget i jord, skog og utmark best mulig ut fra hensynet til miljø, økologi og langsiktig ressursforvaltning. å ivareta kulturlandskap og landbrukstradisjoner at den offentlige veiledningstjenesten styrkes. 8
at forholdene for kvinnelige yrkesutøvere i landbruket bedres. 4. Utdanning Vår tids største samfunnsutfordringer krever at vi satser på kunnskap. Men først og fremst handler en solidarisk kunnskapspolitikk om at hvert eneste menneske skal få utvikle sine evner slik at han eller hun kan mestre hverdagen i arbeid og fritid og leve et godt liv. Buskerud SV vil styrke den offentlige fellesskolen og utvikle den til en enda bedre arena for kunnskap og mestring. Vi vil derfor arbeide for å utvikle et bredt spekter av tilbud som er tilpasset samfunnets behov og elevenes ønsker, og som gjør at det offentlige skoletilbudet i Buskerud skal være elevenes naturlige førstevalg. Norge har en av verdens beste ordninger for yrkesutdanning, men mye må styrkes for å sikre den nødvendige kompetansen og erfaringen i arbeidslivet. Frafallet i den videregående opplæringen er spesielt bekymringsfullt innen yrkesfag. SV mener integreringen mellom teori og yrkespraksis må bli bedre. Her vil SV særlig legge til rette for større mulighet for kontakt med praktisk yrkesliv / næringsliv i løpet av utdanningen, styrke praksisplassordningen og øke antall lærlingeplasser. Ungdom med innvandrerbakgrunn er en spesielt utsatt gruppe, og Buskerud SV vil foreslå særlige tiltak som hindrer frafall for denne gruppen. Skolebygningene er i mange tilfeller for små og utformet på en måte som ikke tilfredsstiller kravene til et godt læringsmiljø. Vi vil derfor bidra til å få fornyet skolebyggene i fylket og forbedre det fysiske arbeidsmiljøet. Investeringene rettes mot å styrke eksisterende skolemiljøer både når det gjelder fysisk infrastruktur og pedagogisk innhold. Det etableres ikke videregående skoler på nye steder i perioden. Studietilbudet ved Høgskolen i Buskerud må sikres og videreutvikles ved alle tre studiesteder og det må legges til rette for flere og bredere studietilbud. Buskerud SV støtter utviklingen i retning av status som et universitet for å styrke både profesjonsutdanningen og grunnlaget for forskningsbasert aktivitet rettet mot Buskerud-samfunnet for øvrig. Studiestedene i Kongsberg, Hønefoss og Drammen opprettholdes og videreutvikles. SV vil arbeide for å utvikle sentra for spisskompetanse i fylket, sentra for framtidsrettet forskning knyttet til høyskolemiljøene. SV vil bidra til å gi fagskolen en finansiering som muliggjør vekst og utvikling. SV mener generelt at utdanning på alle nivå i tett kombinasjon med næringslivet vil gi gode resultater for mange. Innenfor høyere utdanning bør det derfor videreutvikles forsøk med å kombinere læring i bedrift og studiested. Det gjelder opptak til enkelte studier på grunnlag av fagbrev, masterstudier med integrert bedriftspraksis, og doktorgrad der oppgaven skrives i bedrift. Buskerud SV vil arbeide for at: Kunnskapsløftets intensjoner om å forbygge frafall i videregående skole gjennom faget Programfag til valg blir fulgt opp strategi for videreutdanning av lærere følges opp. pedagogiske prosesser initieres i videregående skoler og grunnskole for å sikre opplæringslovens krav om tilpasset opplæring, læringsstrategier og motivasjon. god informasjon og yrkesveiledning som kan gi et reelt grunnlag for valg av utdanningsløp. realfagene styrkes 9
alle elever over 16 år som ønsker det, skal ha mulighet til kontakt med praktisk yrkesliv/næringsliv i løpet av videregående utdanning. praksisplassordningen styrkes, og det opprettes flere lærlingplasser i offentlige sektor ordninga med yrkesprøving / realkompetansevurdering (OPUS Opplærings- og utviklingssenter) styrkes kvaliteten på tilbudet innenfor naturbruk styrkes og tilpasses behovet i næringen. arbeidsinstituttene sikres en videreføring voksenopplæringa styrkes elevbedriftsordningen styrkes og utvikles norskopplæringa for minoritetsspråklige elever styrkes konkrete tiltak i skolen mot etnisk- og kjønnsrelatert mobbing og seksuell trakassering iverksettes alle videregående skoler skal ha ansatte med sosialfaglig kompetanse 5. Kultur, idrett og friluftsliv Uten et rikt kulturliv er vi et fattigere land. Med Kulturløftet har SV fått gjennomslag for at ett hovedmål med kulturpolitikken må være å sikre alle tilgang til et mangfoldig kulturtilbud. Det skal ikke være størrelsen på lommeboka som avgjør om du skal kunne yte eller nyte god kunst. Alle skal sikres tilgang til kulturtilbud gjennom fysisk tilgjengelighet og rimelige priser. Kunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser og gir det enkelte menneske bedre muligheter til å utvikle sine egne skapende evner. I tillegg er kulturlivet et spennende felt for verdiskaping og nye, miljøvennlige arbeidsplasser. Kunsten har en egenverdi, men også store og positive ringvirkninger. SV vil arbeide for at estetiske og skapende verdier i større grad skal prege hele samfunnet. Kulturpolitikken må gjenspeile at Norge er et flerkulturelt samfunn. SV vil bidra til at det skapes flere møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer samt øke støtten til aktører på det flerkulturelle feltet. Vi ønsker å styrke og spre kunnskapen om kulturminnene for at de skal kunne brukes som en samfunnsressurs. Et styrket kulturminnevern er et godt utgangspunkt for å sikre kulturminnene og forbedre bruken av kulturarven som grunnlag for regional utvikling og verdiskaping. SV ønsker å legge forholdene til rette for et bredt tilbud innen idrett og friluftsliv. Friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedret folkehelse. Gode friluftsopplevelser øker forståelsen for at vi må verne om naturen, og er en viktig ressurs for næringslivet i mange kommuner. SV vil arbeide for at alle skal ha tilgang til et aktivt friluftsliv og vil stå vakt om allemannsretten. SV ser at kulturarrangementer har behov for støtte. Vi vil støtte opp om disse, gjennom de virkemidler som er til rådighet, på kommune- og fylkesnivå. Vi vil arbeide for at Buskerud får sin rettmessige andel av midler som stilles til rådighet gjennom landsomfattende ordninger. Buskerud SV vil: 10
understøtte det frivillige, amatørbaserte kulturarbeidet i lokalmiljøene styrke det regionale musikklivet folkemusikk, klassisk musikk og rytmisk musikk. Etter et viktig løft for festivalene mener SV fokuset i større grad bør rettes mot helårsarrangørene og den daglige driften deres. støtte folkebibliotekene som moderne møtesteder hvor alle kan få gratis tilgang til bøker, aviser, informasjonsteknologi og nye medier øke støtten og gi større oppmerksomhet til flerkulturelle tiltak. arbeide for en økning av livssynsnøytrale seremonirom og at det ved etablering av nye gravlunder ikke legges opp til kristenvigsling av hele arealet. styrke museenes muligheter til å fungere som arenaer for kulturopplevelser, kunnskapsformidling og nyorientering. Levende lokale museer, samlinger og bygdetun er helt nødvendig for full realisering av den kulturelle skolesekken. øke støtten til kulturtiltak for barn og unge, bl.a. gjennom styrking av den kulturelle skolesekken. bidra til at videregående skoler og arbeidsinstituttene åpnes for kultur- og fritidstiltak utenom skoletid. ta initiativ til å videreutvikle helsefremmende tilbud i skolen, hvor idrettslag, friluftsorganisasjoner, kommunen og skolen sammen tar ansvar for et bredt spekter med fysiske aktivitetstilbud. bidra til igangsetting av sjølstyrte ungdomshus, rockeverksteder og lignende. styrke ordningen med kulturkort for barn og unge som gir rimelig tilgang til kulturopplevelser. bedre støtte- og stipendordninger for kunstnere og aktive kulturarbeidere slik at flere kan leve av innsatsen på dette feltet sikre at kulturtilbudene får universell utforming styrke satsingen på fysisk aktivitet i skolen gjennom helsefremmende til tak i videregående skoler. øke satsing på interkommunale anlegg gjennom å prioritere kommunesamarbeid i spillemiddelfordeling. motivere kommuner i Buskerud til å gjennomføre gratis trening for barn og unge i idrettsanlegg. 6. Helse Forebygging av helseproblemer blir ofte nedprioritert til tross for at alle undersøkelser viser at forebygging lønner seg. Mange av sykdommene og helseproblemene som rammer folk i Norge skyldes livsstilsfaktorer som røyking, kosthold og manglende fysisk aktivitet, eller faktorer i miljøet som miljøgifter og luftforurensning. Sosio-økonomiske forhold er av stor betydning for levealder og utvikling av livsstilsykdommer. Et godt og reint nærmiljø med allsidige muligheter for friluftsliv, idrett og trygge leikeplasser for barn må være en allmenn rettighet. Alle skal ha rett til et sundt arbeidsmiljø. Dette gjelder alle typer arbeidstakere, også elever og studenter. Arbeidet med å styrke folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet og tilbud som stimulerer til en sunnere livsstil er grunnleggende viktig for å øke enkeltmenneskets livskvalitet og redusere graden av sykelighet. 11
Et inkluderende samfunn vil bedre de sosiale vilkårene også for minoritetsgruppene og være et viktig bidrag for å styrke folkehelsen. SV vil at sykdommer i munnhulen og tannreparasjoner skal sidestilles med øvrig helsetjeneste og finansieres på samme måte. Buskerud SV vil arbeide for at: det forebyggende og opplysende helsearbeidet i videregående skoler styrkes sunn mat og drikke i kantinene til fylkets videregående skoler vektlegges det skal være gratis kondomer lett tilgjengelig samt informasjon om prevensjon og veiledning om seksuell helse og graviditet. trygge og rusfrie skolemiljøer gjennom opplysende arbeid hvor blant annet redusert tobakksforbruk er et mål folkehelsearbeid i partnerskap mellom frivillige organisasjoner, kommunene og fylkeskommunen styrkes. Folkehelsekoordinatorfunksjonen i Fylkeskommunen må videreføres. innsatsen til folkehelsearbeid rettet mot minoritetsgruppene økes etter- og videreutdanning av helsepersonell styrkes tannhelse sidestilles med øvrig helsetjeneste det opprettes et Barnehus i den sentrale delen av Buskerud. Eksisterende fødetilbud i fylket opprettholdes 7. Internasjonalisering Et internasjonalt perspektiv er viktig for å hente impulser utenfra og for å kunne bidra til utvikling i en solidaritetssammenheng. For elevene i de videregående skolene gir et internasjonalt perspektiv økt modning og økt innsikt språklig, faglig og kulturelt. Buskerud SV vil: fremme prinsippet om at kulturelt samarbeid, studieopphold, næringsutvikling og demokratisk samhandling skal være viktige faktorer i det internasjonale arbeidet. foreslå tiltak som kan styrke det internasjonale solidaritetsarbeidet gjennom ordninger som vennskapskommuner og vennskapsskoler støtte opp om og videreutvikle samarbeidet med bl.a. Pärnu region i Estland. Dette har bidratt til å styrke den demokratiske utviklingen i landet, samtidig som det har bidratt til næringsutvikling og arbeidsplasser både i Pärnu, i Buskerud og i Norge. støtte opp om fortsatt demokratibygging og samfunnsutvikling i Serbia gjennom et samarbeid med Obrenovac kommune i Serbia. uttrykke solidaritet med det palestinske folk gjennom å etablere vennskapsforbindelser med en kommune eller region i de palestinske områder. at regionen Buskerud skal være med i regionale samarbeidsorganisasjoner i Norden og i Europa forøvrig. Vi skal fortløpende ha en kritisk gjennomgang av de internasjonale organisasjoner fylkeskommunen er medlem av. arbeide for elevutveksling mellom skoler i samarbeidende regioner. arbeide for at de høyere utdanningsinstitusjonene i Buskerud kan ta i mot elever fra land i den tredje verden. 12
8. Energipolitikk SVs politikk må ha som hovedmålsetting å redusere energiforbruket. SVs visjon for energipolitikken er å gjøre Norge til en miljøvennlig energistormakt. Norge har mye kunnskap og stor kompetanse innenfor energisektoren. SV vil bruke denne kompetansen til å utvikle teknologi og finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser. Dette kan blant annet skje ved å satse på forskning og utvikling av fornybar energi og effektive energibærere, på CO2-fanging og -deponering, og på sol, vind-, bølge-, tidevanns- og bioenergi. Målet er å bli verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Gjennom satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder kan Norge bli en nettoeksportør av strøm, og slik bidra til å erstatte atomkraft og kullkraft i våre naboland. SV vil arbeide for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og distribusjon av energi skal i størst mulig grad styres politisk og være offentlig eid. SV vil opprettholde og sikre det rådende hjemfallsinstituttet for vannkraftressurser og gå imot eventuelle EU-krav som kan bidra til å svekke nasjonal råderett over disse ressursene. Buskerud SV vil arbeide for at: energiøkonomiseringen stimuleres ved for eksempel at fylkeskommunens bygg skal ha en miljøeffektiv oppvarming de planlagte skolebyggene skal ha en egen energiplan utbygging av småkraftverk i vassdrag der miljøkonsekvensene er utredet og ligger på et akseptabelt nivå støttes vannbåren energi skal tas i bruk i større omfang enn i dag alle tiltak som øker bruk av fornybar energi og effektive energibærere i transportsektoren støttes et to-pris system på strøm innføres for å stimulere til energiøkonomisering Vardar AS forblir i offentlig eierskap. Det er gjennom politisk styring at utviklingen i energisektoren kan ledes slik at kravet til profitt ikke går foran miljøhensyn og at de i større grad enn i dag satser på andre alternative energikilder, egne innsparingstiltak og sparetiltak hos kundene 9. Integrerings- og mangfoldspolitikk SV vil motvirke et klassedelt samfunn langs etniske skillelinjer og vil arbeide aktivt for å utvikle et inkluderende samfunn. I denne sammenhengen er arbeid, likestilling og deltakelse viktige satsningsområder både i fylkeskommunen og i den enkelte kommune. Inkludering er en forutsetning for å utløse de ressursene mennesker sitter med, til beste for hele samfunnet. Inkludering vil bety at begge parter forandrer seg, uten at målet er ensartethet. En forutsetning for en vellykket integrasjon i et flerkulturelt samfunn er gjensidig tillit og respekt for hverandre, og en erkjennelse av at integrasjon ikke betyr det samme som assimilasjon. Også majoritetssamfunnet må endre seg. Det er viktig å ikke generalisere og kollektivisere skyld for individuelle handlinger, og det er viktig å støtte de krefter som ønsker å bryte undertrykkende strukturer. Buskerud SV vil arbeide for at diskriminering og rasisme i enhver form bekjempes. 13
10. Kvinnepolitikk Kvinner og menn er formelt likestilt i Buskerud som i Norge for øvrig. Likevel diskrimineres kvinner fremdeles på grunn lag av kjønn, både politisk, sosialt, kulturelt og økonomisk. Kvinner har mindre makt enn menn, eier mindre, tjener mindre og lønnsforskjellene øker. SV er et feministisk parti og kampen for kvinnefrigjøring er også kampen for rettferdighet. Buskerud SV vil arbeide for at: skjevhetene synliggjøres og forskjellene utjevnes gjennom kjønnsanalyse av offentlige regnskap og budsjetter kvotering som virkemiddel benyttes, for eksempel ved inntak til utdanning hvor det ene kjønnet er kraftig underrepresentert situasjonen for kvinner med minoritetsbakgrunn bedres at tiltak som kan forebygge seksuelle overgrep blir prioritert vold reduseres ved å foreslå at trygghetsalarmtjenesten bedres for voldsutsatte kvinner og at støtten til behandling av voldsutøvere økes det gis fortsatt støtte til krisesentra og incestsenteret tilbudet til kvinnelige rusmisbrukere styrkes Buskerud fylkeskommune ikke skal ha ansatte i ufrivillig deltidsstilling Buskerud fylkeskommune fortsatt skal ha et likestillingsutvalg. 14