SAMLET PL~N FOR VASSDRAG SØR-TRØNDELAG FYLKE VASSDRAGS RAPPORT PROSJEKT: 499/ USMA - GARDAA HØSTEN 1986 SBN 82-7243-646-9
FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet-plan-arbeidet i Sør-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i omridet og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Usma-Gardia ble tatt med til vurdering i Samlet plan høsten 1985. Vassdraget var ikke med i Stortingsbehandlingen av St.m. 63 (1984/85) som ble fol"l'?tatt 19. juni 1986. Kap 5 inneholder en kort oppsummering sammen med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektomradets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Det er ikke utarbeidet temakart for brukerinteressene i omradet. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av forvalter Jan Habberstad i Sør-Trøndelag fylke. fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagomrader, Kilder. vassdrags En rekke jfr. kap 6 Rapporten sendes pa høring til Selbu kommune, lokale interessegrupper m.v. og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlag for en behandling av Usma-GardAa i en revisjon av Samlet plan i 1987. Trondheim, oktober 1986. J~~tJ
NNHOLDSFORTEGNELSE Side NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1-1 ;;> BRUKS FORMER OG NTERESSER VASSDRAGET 2-1 3 VASSDRAGSPROSJEKTENE 3-1 4 VRKNNGER OG UTBYGGNG 4-1 5 OPPSUMMERNG 5-1 6 KLDER 6-1
l-l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag 1.1 Beliggenhet Usma er et sidevassdrag til elva Nea som løper ut i Selbusjøen i Selbu kommune. Usma kommer fra fjellomridet Bukkhammeren nord for kommunegrensa mot Holtilen. Usma løper sammen med Gardia syd for tettstedet Flora i Neadalen. Nedbørfel.tet grenser i vest mot Slindelvas nedbørfelt. Sllndvassdraget kommer fra store NilsjØ som ligger i Holtilen kommune. El.va N&la løper gjennom Lille Slindvatn og Slindelva vldere ut i Selbusjøen ved Vikvarvet. Fra vest fir SlindeJva tilsig fra Gullsetelva som igjen kommer fra Sørungen. Til Sørungen er elva Reinia overført fra Reinsjøen. Mellom Slindvassdraget og Usma ligger Rina som kommer fra Lille Kalvsjø og løper ut i Nea. 1. 1. 2 Nedbørfeltet hører til de østre deler av de kambro-siluriske bergarter i Trondheimsfeltet. Det finnes innslag av kaledoniske intrusivbergarter i vest. Landskapet er bratt ned mot Neadalen, men ipner seg og er flatere innover mot de høyere fjellmassivene i sør. Usmedalen skjærer markert gjennom landskapet i nordlig re tring. 1. 1. 3. 1 Kllma, hydrologiske og limnologiske forhold Klimaet i omridet er i hovedtrekk karakterisert ved kald vinter og kort forholdsvis kald sommer. Selv om klimaet i hovedtrekk er kontinentalt, er det ofte innbrudd av maritime luftmasser. Det er stor forskjell pi klimaet i de øvrige fjellomr~dene og klimaet nede i Neadalen. Nedbøren er forholdsvis Jevnt fordelt over hele iret med et lite minimum om viren. Normal irsnedbør er mellom 800 og 1000 mm og det forekommf'r normalt nedbør i 220 døgn i iret.. '. O O Normale manedsmlddeltemperaturer varlerer mellom 15 og-8 Det er stor forskjell pi temperaturene i de høyere deler av omridet og på temperaturene i de lavere og mer skjermede områdene. De laveste temperaturene om vinteren forekommer i dalbunnen og. her har det O enkelte steder forekommet minimumstemperaturer rundt -40. Om sommeren har det enkeltw steder i dalbunnen forekommet maksimumtemperaturer rundt 30. 1. 1. 3. 2 Dagens isforhold Alle aktuelle elver og bekker er vanligvis stabilt islagte hele vinteren. Nea mellom Bjørgamagasinet og utløp, Hegsetfoss kraftverk består stort sett av terskelbassenger som har et stabilt isdekke. 1. 1.3. 3 Hydrologiske og limnologiske forhold
1-2 Usma tlar et nedbørfelt på talt 86,1 km 2 De t midlere avl ø p er 2,8 m sek. til samløp med Nea. Det spesifikke avløp vari~rer del av Usma og til 31,2 1/ sek mellom 25 l/sek km km mot Sørungen. 2 i nedre Slindvassdraget har idag et midlere avløp på 5,9 m 3 /s til Slind kraftverk inkl. overføringer. Dette kan øke til 8,4 m 3 js ved overføring av Usma og Gardåa. Da t a om vannkvaliteten i nedbørfeltet er ikke kjent. Usrn a s nedbørfelt e r en større sjø, Usmesjøen som tidligere har vært regulert i forbindelse med tømmerfløting. Elva Råna kommer fra LiJ.le Kalvsjø. nedbørfeltet t il Slindvassdraget ligger disse vann: Store og Lille Nåls jø ø s trungen Sørungen Store Slindv a tn Lille Slindvatn Reinsjøen (vann overføres herfra) 1. 1 4 nedbørfeltenes nedre deler ~innes en god del granskog. Lenger opp overtar bjørka. 1. 1. 4 Nedbørfeltet ligger vesentlig i Selbu kommune med noe av de høytliggende arealene i Tydal, Holt~len og Midtre Gauldal kommun e r. Det totale nedbørfelt for Usma, Råna og. 2 S 1 1ndvassdraget er 292 km 1. 2 Samfunn og samfunnsutvikling (En mer omfattende beskrivelse er gitt i for Garbergelva. ) vassdragsrapport 1.2. 1 ~~i~!~ ~~~@~_~~~~!!~~~_~~_~~~~~~~~~~j~~ Anleggsv i rksomhete n vil foregå i innbyggertall pl vel 4000. SelbU kommune som har et Det er ingen fast bosetning i de deler av nedbørfeltene som blir berørt. øst for Usmas utsløp i Nea ligger Flora. Ved Slindelvas utløp i Selbusjøen ligger Vikvarvet. Det går bilveg (bomveg) op p langs Usma fra Flora. Til østrungen går det veg opp fra Tronset. Det går veg rundt Sør ung en med adkomst fra Gulset og Aftret. Gjennom Neadalen går riksveg 705 til Stjørdal og Tydal med sommerforbindelse til Ho lt ~len og Røros. 1.2. 2 ~~~~ ~ ~ ~!~~_~~_~~~~~!~~!!~~~ Selbu kommune har det alt vesentl.igste av de ressurs~r trengs i f orbindelse med evt. kraftutbygging. For mer detaljerte tall henvises til vassdragsrapport for Garbergelva. som
2-1 2 BRUKSFORMER OG NTERESSER VASSDRAGET ;>.0 s og. vanntemperatur Bruk ay isen Bruk av isen antas vesentlig ~ over islagte elver og vatn. være knyttet til skiferdsel 2.1 Naturvern Områdets egenart Hoveddelen av nedslagsfeltet faller lnn under "For fjellregion ml:!d hovedsakelig nordlig boreal vegetasjon", underregion "Øvre Østerdalstypen", og "Fjellregionen", underregion "Trøndelags fjellområder". Landskap og vegetasjon i vassdraget er stort sett typiske for de aktuelle regionene. Avrundete former preger landskapet, og i tillegg til fjell- og myrområder er det en god delområder med skog. Furu og bjørk dominerer, selv om det finnes betydelige områder med granskog. Områdets funksjon er lite kjent. Det biologiske mangfoldet ser imidlertid ut til ~ være typiske for de indre strøk av fylket og for regionen. Området er preget av menneskelig aktivitet, gjennom regulering aven del vatn i forblndelse med allerede gjennomført kraftutbygging, veier, kraftledninger og hogstflater. En god del hytter finnes i området. Verneverdige og interessante omr~der og forekomster nedre del av Rindalen llgger Rindalen naturreservat, fredet 13.9.1974, med hpn:3ikt å bevare et urørt granskogsområde i sin naturlige tilstand. Gjennom utkast til verneplan for myrer i Sør-Trøndelag, som fyj.kesmannen la fram i august 1986, frernmes det forslag om at et myrområde på 950 da i tilknytning til skogreservatet skal fredps. Øvrige vernede eller verneverdige ';pesijlt J. bl)l,llli',k ',.1FT1f11'.~iihc,ng pr undersøkt. Referanseområder ornr~der er ikke kjent, ikke området godt nok men Referanseverdiene i tilknytning til det ornradet som er vernet og det som er foreslitt vernet i R~ndalen er betyde.lige. V u r der ing a v vas s d r a}jjlt Nedslagsfeltet har begrenset utstrekning. Området er typisk for regionen, med middels variasjon i biotoptyper. Nedslagsfeltets funksjon er lite kjent. Det er en del preget av
2-2 menneskelig aktivitet, bl. a. tidligere kraftutbygging, veier og en del hytter. de nedre del.one av R~ndalen ligger et vernet og et foresltt vernet oml-5de (naturre~ervaterl. med bl. a. betydelige referanseverdier. Omr~det er ikke fullstendig undersøkt, men naturvernverdiene synes å være moderate. unntatt i R~ndalell hvor de er meget store. 2.2 FriluTtsliv vilkår for friluftsliv Hovedtrekkene i landskapet er tyr>isk for regioner., stort sett avrundete former, men med ell del fjell sør i området (Bringen, 1042 moh.) En del vatn er regulert, og det er bygd en del veier, mens omrldet i sør og øst er stort sett urørt. Skogen dannes av bjørk, furu og gran, og en del myr og snaufjell finnes i området. hvilken utstrekning området benyttes til jakt og fiske er ikke kjent, men det selges jaktkort for smaviltjakt i regi av grunneierlaget. Området er velegnet til friluftsliv bide sommer og vinter og er en del av et større omrade som er viktig for friluftsliv i reg ional sammenheng. Sett i sammenheng med områdene over mot Holtålen og Tydal kommuner, er området velegnet både for lengre turer og dagsturer. Området er delvis lettilgjengelig gjennom bomveger inn til 0strungen, og opp gjennom Usmedalen fra Nerdalssiden, og opp på Bringen fra Haltdalssiden. En del stier finnes også. Det er en god del hytter i visse deler av området. Området er et viktig utfartsterreng både sommer og vinter. Brukerne kommer delvis lokalt fra Selbu/Tydal og delvis fra Stjørdals-/Trondheimsregionen. Det er gode jakt- og fiskemliligheter, og området er attraktivt for turgåing og bærplukking. Hyttene i området er hovedsakelig samlet i tilknytning til en del vatn. Vurde.r ing Nedslagsfeltet er en del av et større område som har regional betydning for friluftsl~vet både sommer og vinter. Fra tidligere er området delvi s preget av inngrep som reguleringer, kraftledninger og veier. Området har begrenset utstrekning, og betydnirlgen av kraft utbygging for friluftslivet er derfor høyst middels. Det finnes også i noen grad akseptable alternativer.
2-3 2.3 ViJ.t og jakt Generelt Usmas nedbørfelt er blant Selbus bedre elgområder..e..1..9. forekommer i god bestand gjennom hele året, og de nedre deler av Usmedalen betraktes som typiske vinteroppholdssteder. Rådyr forekommer og overvintrer i Usmadalen, selv om snøforholdene enkelte vintre fører til problemer. Hjort har også etablert seg i området i de senere år, og de siste par år har det vært drevet jakt på hjort i kommunen. Av de store rovdyr må gaupe betraktes som vanlig forekommende, for de andre mangler det observasjoner fra Usma Gardåas nedbørfelt. Oter forekommer tidligere langs Usma, artens nåværende status er høyst usikker. Ellers forekommer mår, mink og rødrev som ellprs i regionen. Bever er ikke kjent fra nedbørfeltet. Området skal i alle fall tidligere ha vært et bra skogsfuglområdp, med storfugl, orrfugl og jerpe. dag er store deler av området preget av store flatehugster. Øvre deler av fe.ltet er bra.r~områder. Usmas nedbørfelt, og spesielt de nedre deler er svært fattig på vann- og våtmarksfugl. Av rovfugl hekker fjellvåk og kongeørn. Forøvrig er fuglefaunaen dårlig kjent. Representativitets- og referanseverdi Usma-Gardåa har i utgangspunktet stor verdi som uberørt sidevassdrag til Nea, men skogsdrift og annen påvirkning gjør at verdien i viltsammenheng er sterkt redusert. Produksjonsverdi Området har god produksjon av storvilt, totalt sett er produksjonen trolig som middels for rpgionen. Bruksverdi Området er privateid. Grunneiere jakter storvilt privat, en grunneier leier ut til lokale jegere. To elgvall berøres av Usmas nedbørfelt, tilsammen tildeles disse to vallene ca 25 elg årlig. tillegg felles rådyr og hjort. Småvilt jaktes også privat, eller leies ut. Ryper er viktigste jaktobjekt, men det jaktes også skogsfugl og hare. 2.4 Fisk og fiske Generelt Det er f~ fiskevatn i det aktuelle området, og fiskeinteressene kan generelt sies å være små. Usma foregår et begrenset fiske på den 4 km lange strekningen fra Nea og opp til samløpet med Gardåa, men dette fisket er ikke organisert og har ikke annet enn lokal betydning.
2-4 på elvestrekningen opp mot Usmesjøen tas det noe fisk. Usmesjøen er et ørretvatn med for tiden fisk av god kvalitet. Fiskekvaliteten er imidlertid betinget av et hårdt fiske. Vatnet er privateid, men det selges fiskekort. Gardå a representerer fiskeinteressene liten eller ingen betydning. Usma kan nyttes som reproduksjonsel.v for fisk fra Nea. Omfanget av denne produksjonen er ukjent, men har etter alt å dømme ikke annet enn rent lokal betydning. Nea har redusert vannføring ved samløpet med Usma, og vann føringen fra Usma kan tidvis representere en betydelig del av den totale vannføringen i Nea fra samløpet og ned til Hegsetfoss kraftverk. Storbekken har ingen betydning hva angår fiskeinteresser. Det blir opplyst at Råna har en viss lokal betydning som fiskeområde. Råna kommer fra Lille Kalvsjø, s om er et ørretvatn med fisk av god kvalitet. Vatnet er privateid og ikke åpent for Offentlig fiske. ~ er tidligere overført til Sørungen ved Vargkjølen, og den reduserte va nnføringen på strekningen ned til Slindvatne t har forringet elvas betydning som reproduksjonsområde og fiskeområde. Forbi øya vollen er vannføringen uregulert, og det kan her utøves sportsfiske. Representativitet Usma er ett av de største sidevassdragene til Nea, og er typisk med sin dypt nedskårne elvedal. så måte kan Usma sies å representere en spesiell type vassdrag. Referanseverdi Vassdragets noe spesielle utforming gjør at området har en viss referanseverdi. Middels verdi. Produksjonsverdi Produksjonsverdien kan karakteriseres som liten. Bruksverdi Jevn over må bruksverdien betegnes som liten, Usmesjøen unntatt. Samlet verdivurdering Samlet kan verdien av området betegnes som liten. Datagrunnlag Opplysningene om fisket i det aktuelle området er innhentet ved intervju. Den lokale kjennskapen til omr~det er imidlertid god, og en har valgt å betegne datagrunnlaget som godt.
2-5 2.5 Vannforsyning Bruksverdi Usma er idag ikke i bruk som vannkilde, men har tidligere vært benyttet. Omridet Flora øst for Usmas utløp i Nea har idag sin vannforsyning fra Hilmotjern. Vannverket kalles Flora vannverk og det forsyner ca 100 personer. Det er ikke fastboende i de øvrige deler av nedbørfeltet, men endel hytter finnes. Det er lite trolig at Usma, Råna eller Nåla benyttes som vannkilde for andre enn beitende dyr. 2.6 Vern mot forurensning Bruksverdi Det er ingen fast bosetting i Usma og Gardåas nedbørfelter. Nåla benyttes heller ikke som resipient. 2.7 Kulturminnevern 2.7.1 Området generelt Fjellområdet mellom Selbu og Gauldalen har vært brukt helt siden steinalderen. Det er gjort steinalderfunn ved Slindvatnet og østrungen. En kjenner til flere jernutvinningsplasser i området, bl.a. ved Kløftvollen nær Usma. Jernholdig berggrunn og myr har vært en viktig ressurs i området, og trolig finnes flere jernvinneanlegg, men dette er hittil lite undersøkt. Det er registrert tjæremile (en trøndersk myrmiletype), kullmiler og kvernsteinsbrudd (typisk for Selbu). Flere kullmiler ligger på setervollene på Øyavollen. 6 store miletufter her kan ha sammenheng med kull-levering til Mostadmarka jernverk (fra 1600-tallet) eller Selbu kobberverk (1700-tallet). Det er mulig at kullproduksjon og setring har vært kombinert på Øyavollen, kanskje allerede fra middelalderen, - en har også funnet et par gropmiler av eldre type her. Området inneholder også andre kulturminner fra nyere tid knyttet til typiske utmarksnæringer: seterdrift, utslått og skogbruk. En bru og rester av sag har funksjonell tilknytning til elver, andre kulturminner har visuell tilknytning. Ved utløpet av Usma ligger gårdene Drivvollen, med velholdt, verneverdig bebyggelse og Aunet, som har hatt bosetning i middelalderen og var ødegard en periode etter Svartedauen. Vestre del av fjellomrldet er sterkt berørt av kraftutbygging, mens området for de foreliggende planer er relativt uberørt.
2-6 2.7.2 Vurdering KUlturminnebestanden dekker et langt tidsrom, og er typisk for omr~det. OmrAdet er særlig rikt pi kulturminner knyttet til ulike utmarksnæringer fra middelalder og nyere tid. Kulturminnene har kunnskapsverdi og pedagogisk verdi i s amrnenheng. lokal 2.8 Jord- og skogbruk 2. 8. 1 Jordbruk Næringsmesli.sLbetydning de områdene som blir berørt aven eventuell utbygging er det i hovedsak seterbruk og beiteinteresser. Det er flere setrer i nedslagsfeltet uten at disse blir berørt ved en utbygging. li t v i kli n~q sm ll1 i 9 het e r Det må antas å være utviklingsmuj_igheter i området uten at disse er tilfredsstillende kartlagt. 2" il 2 Skogbruk _._-,------ Selbu er en typisk barskogkommune, og gran og furu dekker store sammenhengende omr5der. Store deler av dette barskogarealet finnes i forholdsvis lav høyde over havet. de området som berøres aven utbygging finner man barskogen hovedsakelig i dalførene. Ut v i klin~ul iqhetel- Det ml sies ~ være betydelige utviklingsmuligheter for skogbruket i omr5det. Det er store myromr~der som kunne skogproduserende ved grøfting, gjødsling og tilplanting. bli 2.9 Reindrift Prosjektet ligger nordvest i Riast-Hylling reinbeitedistrikt. Distriktsgrensen følger Nea, R~na og Lille Kalvsjø mot Bringen. Alternativ A ligger i sin helhet innenfor distriktet mens alternativ B med unntak av inntaket i Usma/Gardla og Lille Kalvsjø, ligger øst for denne grensen. Distriktet har 11 driftsenheter og ca 4750 rein. Flom- og?rosjonssikring Både Usma, Gardåa, Råna, Nåla og Slindelva er lite utsatt for flom- og erosjonsskader. Det er ikke utført sikringstiltak for statsmidler over vassdragsbudsjettet i noen av disse elvene. Derimot er Nea ofte utsatt for skader som følge av flom- og erosjon, og det finnes her flere utførte forbygninger. Det foreligger Og5& flere planer om forbygningstiltak i Nea. Erosjonsbelastningen er spesielt stor under isløsningen.
2-7 2. 1 1 Transport Det foreligger fløtningsretter i Usma, Brandelva og Nla. Brukerne kan etter avtale med Trondheim Elektrisitetsverk benytte disse i 3 av 20 r.
3. l 3. VASSDRAGSPROSJEKTENE 3.1. Utbyggingsplaner i 499 Usma/Gardåa i Nea/Nidelvvassdraget Usma er et sidevassdrag til Nea i Selbu og Tydal kommuner i Sor Trønde 1 ag fyl ke. Det naturlige nedbørfeltet for sidevassdraget er 86.1 km2 ved utløpet i Nea ca kote 220. Midlere vassføring er 2,7 m3/s. Bortsett fra en tidligere beskjeden regulering av Usmesjøen er sidevassdraget uberørt av kraftutbygging. Vassdraget kan utnyttes på flere forskjellige måter til kraftproduksjon: Utbygging i eget leie. Overføring av Lille Kalvsjø, Usma og Gardåa (kote 500) til Nåla og Julskaret og Slind kraftverker. Overføring av Lille Kalvsjø, Usma og Gardåa (kote 500) til østrungen og Slind kraftverk. Overføring av Usma (kote 280) samt noen småbekker til Bjørgabassenget og Nedre Nea kraftverk. Utbygging i eget leie gir en produksjon på 32 GWh til en kostnad på 79 mill. kr. dvs. 2.47 kr/kwh. (20% vinterkraft) Overføring av Lille Kalvsjø. Usma og Gardåa til Nåla gir en produksjon på 43 GWh (50% vinterkraft) til en kostnad på 109 mill.kr, dvs. 2.54 kr/kwh. På grunn av mellomlagring av vann i magasin blir også sommerkraften av god kvalitet. Overføring av Lille Kalvsjø. Usma og Gardåa til 0strunqen ga en produksjon pa ca 28 GWh (ca 50% vinterkraft) til en kostnad på 74 mill.kr. dvs. 2,64 kr/kwh. Da prisen var noe høyere og produksjonen noe mindre enn for ovennevnte alternativ til Nåla, blir alternativet ikke presentert videre; denne omgang. Overføringen av Usma til Bjørgabassenget vil gi en produksjon på ca 20 GWh til en kostnad på 63 mill.kr, dvs. 3,15 kr/kwh (ekskl. andel i Nedre Nea kraftverk). Dette sammen med at prosjektet gir ca 75% sommerkraft og ikke synes å være spesielt gunstig miljømessig, gjør at alternativet ikke vil bli vurdert videre. Av de ovennevnte vurderte alternativer det; samråd med TEV OQ NVE-VU valgt å presentere de to førstnevnte alternativene. kalt A og B.
3.2 3.1. A Kraftverksprosjektene, alt. A Bilag 3.1.A - VU-skjema. Bilag 3.2.A - Oversiktskart. Hoveddata for kraftverket: nsta 11 asjon Produksjon Utbyggingskostn. Usma kraftverk MW 9 GWh 32 mill.krl 79 Usma forutsettes tatt inn på driftstunnelen rett nedstrøms sammen løpet med Gardåa og føres til kraftstasjonen ved utløpet av Usma i Nea. På vegen tas Storbekken inn via et bekkeinntak. Et midlere bruttofall på 230 m kan da nyttes. Legges kraftverket i stedet langs østsiden av Usma, blir produksjonen redusert til 29 GWh, men til omtrent samme utbyggingspris pr kwh. Det er også mulig å overføre Råna til kraftverket og vinne ca 6 GWh. Dette vil øke utbyggingsprisen pr kwh noe. denne rapporten er kun førstnevnte alternativ av A beskrevet. Ved en eventuell utbygging bør alle varianter vurderes etter at nærmere undersøkelser er gjort. 3.2. 3.2.1. A Hydrologi - Reguleringsanlegg ~ Y~~~!!'~r~~r Ved beregningene er det tatt hensyn til vassmerkene 662 Merrafoss ; Lundesokna, 790 Aftret bru i Slindelvvassdraget og 2204 Kjelstad i Garbergelva. 3.2.2. B_M~9~~i~ ngen magasin ut over inntaksbassenget er forutsatt. Ved hjelp av en ca 10 m høy og 25 m lang dam oppnåes et magasinvolum på ca 5000 m3.
3.3 3.2.3. 8_~~9~@rf~1~_:_~Yl@Q Midlere avløp Nr Feltets navn nntaks- Areal Spes. kote avløp mlll.m i 7 moh km:! l/s.km z m 3 /s år Usma/Gardåa 450 70,8 32,9 2,33 73,4 2 Storbekken 455 8,2 28 0.23 7,2 3 Sum Usma kraftverk 79,0 32,4 2,56 80.6 4 Restfelt Usma 7. l 25,4 0.18 5,6 Spesifikt avløp er tatt fra nytt foreløpig isohydatkart fra NVE. 3.2.4 ~_Y~~~fQriQg_~!!~r_~!~yggiQg Bilag 3.3.A. Profil av Usma med beskrivelse av vassføring etter utbygging. Usma blir sterkt redusert fra inntaket og ned til Nea året rundt. Kun i sterke nedbørsperioder i sommerhalvåret vil det gå vann av betydning i elva. Restvassføringen oppstrøms utløpet av kraftverket vil være ca 30% av naturlig vassføring når flomtapet er medregnet. Flomsituasjonen i Usma blir ubetydelig endret, da kapasiteten på kraftverket er liten i forhold til en flom av noen størrelse. 3.3. 3.3.1..A Vassveger 8.. Qy~rf~ri!}9~r ngen overføringer er forutsatt.
3.4 3.3.2. A, Driftsvassveger ----------------- Fra - til Type Lengde Tverr- Fal1- snitt tap m m 2 m/100 nntak - sjakt tumlell 4200 6 0,04 Sjakt - konus sjakt 300 4 0.14 l Konus - stasjon rør 40 D=1200 0.5 Stasjon-utløp tunnel 200 6 0.14 Falltapet er regnet ut ved 70% av Q.maks., dvs. ca 3,3 m 3 /s. 3.3.3. 1 Overvann, max/min kote Undervann.max/min kote Bruttofall. middel m Nettofa 11, " m i Usma kr.v. 452/445 220 230 227 Nettofallet er utregnet ved 70% av Q.maks., dvs. 3.3 m 3 /s
3.5 3.4. 3.4.1. A Kraftstasjon A Teknisk beskrivelse av Usma kraftverk --------------------------------------- Kraftstasjonen er tenkt plassert i fjell på vestsiden av Usma ved utløpet i Nea. Det er forutsatt installert ett Francis-aggregat med en ytelse på 9 MW og en slukeevne på 4,7 m 3 /s ved midlere fallhøyde. Ved den valgte installasjonen blir brukstiden for kraftverket ca 3.560 timer. Ved en eventuell utbygging bør en vurdere kraftstasjon i dagen og antall aggregat. 3.4.2. 8_~~~~yr~ri~g Da k~aftverket har minimale magasinmuligheter, må det kjøres i takt med tilsiget, dog med en mulighet for start/stopp kjøring; perioder med lite tilsig. 3.4.3. ~_~~r~g~id9~~~~~_fqr_~d~rgi~rq9~~~jq~~~ Kapasitetskurver for tidligere nevnte vassmerker er benyttet ved beregningene.
3.6 3.4.4. A Data for kraftverkene (uten restriksjoner) Usma kraftverk. l. Ti 11 øpsdata Nedbørfelt km 2 79.0 Midlere tilløp inkl.flomtap vedl inntakene mil1.m l /GWh 80,6/42,7 mi 11.m 3 Magasin /% O/O 12.Stasjonsdata Midl.bto. fal1h. m 230 Midl.energiekv. kwh/ml 0.53 nstallasjon ved midl. fallhøyde MW 9.0 Maks. slukeevne ved midl.fallh. m 3 /s 4,7 Brukstid timer 3550 13.Produksjon Midl.vinterprod.GWh/år 7 Midl.sommerprod.GWh/år 25 Midl.produksjon GWh/år 32 14.Utbyggingskostn.1 Utb.kostn. inkl.l 7%rente i bygge- tiden(kostn.nivål L 1.82) mill.kr 79 Utb.kostnad kr/kwh 2,47 Kostnadsklasse Byggetid lår 2
3.7 3.5. A Anleggsveger. Tipper. Massetak. Anleggskraft. Samband Bilag 3.2,A 3.5.1. tl~nl~99~y~9~r Utover riggområdet ved påhugg stasjon blir det opprustning/nybygging av veg og bru frem til inntaksdammen og til tverrslaget på tilløpstunnelen. 3.5.2. a_~yri9~_!r~d~qqr!~dl~gg ngen. 3.5.3. 8._TiQQ~r~_~~~~~!~~ Ved kraftstasjonen forutsettes det tatt ut ca 10.000 ml fast masse som legges i tipp ved påhugg. Ved tverrslaget ved Storbekken forutsettes ca 27.000 ml fast masse lagt i tipp ved påhugg. Alternativt kan tunnel massene brukes til vegbygging eller andre formål. 3.5.4. a_~dl~g9~~r~f!~_~~æ~~d9 Det forutsettes bygd 2 km midlertidig linje frem til tverrslaget på tilløpstunnelen. Telefon knyttes til de lokale telenett. Alternativt kan trådløst samband benyttes. 3.6. A Kompenserende tiltak 3.6.1. il! r~~l~r ngen terskler foreslås bygget, da Usma på de aktuelle strekninger er for bratt.
3.8 3.6.2. 8_k~D9~~~~~Ql~i~ Utover opprydding og forming/tilsåing av tipper forutsettes ikke spesielle tiltak. 3.6.3. A_8~ 1ri~ jqd~r Det er ikke forutsatt slipping av vann i Usma. 3.7. 3.1.1. A nnpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytting ~_!DDQ! ~i~g_l QrQ~~~!jQ~!!~!~~m~~ Da kraftverket mangler magasin, mates all kraft inn på nettet i takt med tilsiget. Forbruksendinrger rna tas av andre verk i Selbu kornmo Elverks eller Trondheim Elektrisitetsverks områder. 3.1.2. ~~~idj~1il~~~~~id9 Anlegget knyttes permanent til Selbu komme Elverks linje som passerer i umiddelbar nærhet. En viss forsterkning kan være aktuelt.
3.9 3.8. A Kostnader Kostnadene refererer seg til prisnivå l. kvartal 1982. Prisstigning etter denne tid kommer i tillegg. Renter i byggetiden beregnes med 7% p.a. slik Finansdepartementet anbefaler. Kostnadene gjelder for kraft levert til kraftstasjonsvegg. 3.8.1. 1. Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveg 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektrotekn. 6. Transportanlegg- Anleggskraft 7. Boliger - Verksteder 8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett 10. nvesteringsavgift 11. Planlegging - Administrasjon 12. Erstatninger 13. Finansiering Sum utbyggingskostnad Utbyggingspris 2,47 kr/kwh. Kostnadsklasse ll. mil1.kr 31,3 7,3 13,5 2,5 O, 1 5,5 5,1 5,4. 3,0 5,3 79,0
3-10 VU-SKJEMA B.ilac; 3.1..'\ o 73,4 NNTAK USMA O 7,2 o - 3,8 STORBEKKEN O o 806 9,0 0,53 4,7 L 0,85 USMA KR.V. ~....
3-11 TEGNFORKLARNG L Tidl. reg. vatn <::;;222:,.>-- Uregulert vatn ===== Eksist. veg ===== Anleggsveg...... Tunne l /rørgate =/[:===[1=== Kr a ft 1 i nj e o Kra ft stasjon = === = Planlagt kraftlinje Grense for nedslagsfelt SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Tipp 499 USMA GAROAA " SØR - TRØN DE L AG PLANLAGT REGULERHG Målestokk: Kartvedl. nr 3.2 Å. Dato: 22.01.86 Tegn.: LT, TG Kartbl. 1721, 162111 Utbyggingsplaner A Eksi st. kr. linje ~ felger ca veg.
MOi 800 700 600 soo 40~ ;- +- ~~ ~ ;- T- ~ U berort 800 MOH LENGDEPROFL GARDÅA 700 600 Usmesjoen k.576 500 400 300 ~4---~-4--~--+---~-+--4---+-~~-+--~--T-~r--------------------- km fro SeWsjOen 35,o 2S Uberort Tilnærmet torrlagt 100% 30% LENGOEPRa=L USMA MOH 1000 200 ~senget li. 270 ~o~ 30 2S 15 10 5 o Tidl. re. Uberbrt liv U&mo 100% LENGDEPROFL NEA 100%
3. l 3 3. l B Kraftverksprosjektene, alt. B Bilag 3. 1.B - VU-skjema. Bilag 3.2.B - Oversiktskart. Hoveddata for kraftverkene: lnstallasjon Produksjon Utbyggingskostn. Ekslsterende kraftverk Dagens sltuasjonletter utbygglngl Jul- Jul- Økning skaret Slind skaret Slind MW 6,3 20 7,6 20 1,3 GWh 30 80 45 108 43 mill.krl 1109 Usma og Gardåa forutsettes tatt inn via bekkeinntak ca kote 500 og overføres via en 12,3 km tunnel til Nåla; Slindelvvassdraget. Lille Kalvsjø tas inn på tunnelen via en ca 300 m lang sjakt. Det overførte vannet kan nyttes både i eksisterende Julskaret og Slind kraftverker slik at ingen nye kraftverk eller magasiner bygges.
3.1 4 B Hydrologi - Reguleringsanlegg 3.2.1. ~_~~~~.i!!!l~r~~r Ved beregningene er det tatt hensyn til vassmerkene 662 Merrafoss i lundesokna. 790 Aftret bru; Slindelvvassdraget og 2204 Kjelstad i Garberge ha. 3.2.20 ~J~~g~~i!J T Før regulerlng letter lareai NV ARV LRV Volum regu- km 2 moh moh moh millm l lering!sørungen - - 1453,99 442.491 65 ngen nye Østnmgen - - 1423.82 419.571 5,5 reguler- inger 1Store Slindvatnet - - 1349,57339,321( forut- ( 37 settes. Lille Slindvatnet - 1343,32 339,321 ( 1!Sum Julskaret kr.v. - - - 65 Sum Slind kr.v. - - - 107,5.
3. l ; 3.2.3. ~_~~~Q@rf~lt_:_~~l@g Midlere avløp Nr Feltets navn nntaks- Areal Spes. kote avløp ml.mill moh km z 11 s. km z m 3 /s år Reinsjøen 498 41 31,2 1,28 40,3 2 Sørungen 453 44,5 25,6 1,14 35,9 3 Øvre Nåla 470 60,4 28,2 1,70 53,7 4 løstrungen 423 31, l 26,2 0.81 25,7 5 Rest Store Slindvatnet 349 33,8 25,2 0,85 26,9 6 Rest Lille Slindvatnet 343 3,5 25,0 0.09 2,8 7 Rest Slindelva til Selbusjøen 158 25, l 23,5 0.59 18,6 8 Gardåa 500 26,7 33 0,88 27,8 9 Usma 500 42,1 33 1.39 43,8 10 L; 11 e Kalvsjø 692 9,0 30 0.27 8,5 11 Rest Usma 215 17,3 27,1 0,47 14,6 12 Rest Råna 200 11,5 25 0,29 9,1 Sum Julskaret kr.v Dagens sit.1-3 145,9 28,2 4, 12 129,9 Sum Slind kr.v. Dagens sit.1-6 214.3 27,4 5,87 185.3 Sum Julskaret kr.v. Alt. B. 1-3, 8-11 223,7 29,8 6,66 210,0 Sum Slind kr.v. Alt.B. 1-11 292,1 28,8 8,41 265,4
3. 1 6 3.2.4. Vassføring etter utbygging Bilag 3.4.B. Profil av Usma og Råna med beskrivelse av vassføring etter utbygging. Overføringen av Usma til Gardåa innebærer i store trekk følgende: Usma. Oppstrøms inntakene i Usma og Gardåa blir det ingen endring i forhold til dagens situasjon. På strekningen fra inntakene og ned til sammenløpet med Storbekken blir det tilnærmet tørt. Storbekken bidrar med en del vann, slik at Usma i alt. B vil få ca 22% av naturlig vassføring oppstrøms sammenløpet med Nea. Råna. Nedstrøms utløpet av lille Kalvsjø blir Råna tilnærmet tørr. Restfeltet bidrar etter hvert med en del vann slik at ca 52% av naturlig vassføring opprettholdes oppstrøms sammenløpet med Nea. Nea Nea vil få redusert vassføring på strekningen mellom sammenløpet med Usma og nedover mot Selbusjøen. Ser en bort fra flomtap og eventuell slipping over Heggsetdammen, får Nea på strekningen mellom Usma/Nea og Nea v/heggsetfoss kraftverks utløp en vassføring på ca. 55% av dagens situasjon. Det er bygd terskler på hele strekningen. Reduksjonen innebærer ingen endring i vannstand, kun gjennomstrømningen vil avta. Nål a. På den ca 1,5 km lange strekningen mellom utløpet av overføringstunnelen og ned til inntaket for overføringstunnelen til Sørungen får Nåla en vassføring som er ca 240% av dagens situasjon. For øvrig blir det ingen endringer i Nåla. Slindelva. Vassføringen over året; Slindelva vil øke med 30% i forhold til dagens situasjon. En stor del av økningen vil komme i sommersesongen på den tiden Slind kraftverk i dag vil stå mens magasinene fylles. Flomsituasjonen i vassdragene blir ikke endret, da overføringstunnelen utstyres med stengel uke som settes i flom.
3. l 7 3.3. B Vassveger 3.3.1. Fra - til 1 Usma/Gardåa - 1 Nål a / Type nnløplutløp 1 kote kote moh moh 1 1 1 1 tunnell 500 473 1 1 1 LengdelTverr-1 /snitt 1 m m 2 1 1 1 1 112300 1 13 Råsprengt tunnel er forutsatt. Ved eventuell realisering av prosjektet antas fullprofilboring benyttet, da fjellkvalitet samt stigning og lengde på tunnelen er gunstig. 3.3.2. ~_Qrif~~y~~~y~g~r Eksisterende vassveger Julskaret og Slind kraftverker benyttes. 3.3.3. ~_[~llb~xg~r EKsls{erenae Krar{verK 1 Julskaret Slind Overvann. max/min kote 1453,99/442,49 1343,32/339,32 1 1 1 Undervann.max/min kote 1349,57/343,59 1 163,5 1 1 1 Bruttofal1, middel m 104 179,3 1 Nettofall,.. m 1 100 178,5 1 1 1 Nettofallet er utregnet ved 70% av Q.maks., dvs. kraftverk og 6,1 ml/s for Julskaret kraftverk. 9, l m 3 /s for Slind
3. lb 3.4. 3.4.1. 8 Kraftstasjon 8 Teknisk beskrivelse av Slind kraftverk (eksisterende) ------------------------------------------------------ Slind kraftverk (1985) beholdes som i dag. Brukstiden vil øke fra 4000 timer til 5400 timer. På grunn av større disponibel vannmengde vil Slind kraftverk periodevis kunne kjøre med en noe bedre virkningsgrad. Særlig i sommersesongen blir det lettere å oppfylle vassføringskravet i Slindelva (min. 0,5 mjjs til en hver tid ved Aftret bru) uten å måtte kjøre ut verdifullt magasinvann eller å kjøre på dårlig virkningsgrad. Fordelen er ikke medtatt i produksjonsberegningene. 3.4.2. ~_~~Di~~_e~~~riy~l~~_~y_~~l~~~r~~_~r~f~y~r~_i~~~i~~~r~D~~) Julskaret kraftverk (1968) beholdes stort sett som i dag. Ved hjelp av nytt løpehjul kan ytelsen økes fra 6,3 MW til 7,6 MW. Gjøres dette, vil brukstiden øke fra 4.600 timer i dag til 5.900 timer i alt. B. 3.4.3. ~_~~D~Yr~riDg Magasinene er rommelige; Slindelvvassdraget. Dette innebærer at Sørungen i et median år fylles ca 25 juni og Store Slindvatnet ca l. juli. Med overføringen av Usma vil det for begge magasiners vedkommende bli ca 2 uker raskere oppfylling i et medianår og vesentlig raskere i et tørrere år. 3.4.4. ~_~~r~gdid9~~~~q~~_fqr_~d~rgi~rqg~~~jqd~d Ved beregningene er benyttet kapasitetskurver og resultater fra EDB-beregninger. Tilnærmet maksimal vinterproduksjon er forsøkt oppnådd. Overføringen av UsmajGardåajLille Kalvsjø til magasinene i Slindelva innebærer at flomtapet fra Selbusjøen vil bli redusert i enkelte år. Denne produksjonsgevinsten er ikke medregnet i denne rapporten.
3. l ;1 3.4.5. Data for kraftverkene (uten restriksjoner) 1 EKS1StlSterenae KraftverK Dagens sltuasj.1 Jl:1f.B 1 Jul- Jul- Økningl / 1 skaret Slind skaret Slind 1 1 1 1 / 1 /l.tilløpsdata 1 1 1 1 / / / / 1 1 Nedbørfelt km 2 1 145,9 214,3 1 223,7 292,11 77,8 1 / Midlere tilløp 1 / inkl.flomtap ved l / / / 1 inntakene mill.m /GWh 129,9/ 185,3/1 210,0/ 265,4/1 80,1/1 1 31 81 1 51 117 1 55 1 1 Magasin mi 11.m l /% 65/50,0 107,5/1 65/31 107,5-1 1 58,0 1 41 1 1 1 1 2.Stasjonsdata / 1 Midl.bto.fallh. m 104,0 179,3 104 179,3 Midl.energiekv. kwh/ml 0,24 0,44 0,24 0,44 nstallasjon ved midla fallhøyde MW 6,3 20 7,6 20 Maks. slukeevne ved midl.fallh. ml/s 7,2 13 8,7 13 Brukstid timer 4600 4000 5900 5400 3.Produksjon Midl.vinterprod. GWh/år 18 59 25 72 20 Midl.sommerprod. GWh/år 12 21 20 36 23 Midl.produksjon GWh/år 30 80 45 108 43 4.Utbyggingskostn. Utb.kostn. inkl. 7%rente i byggetiden(kostn.nivå 1. 1. 82} mill.kr 109 Utb.kostnad kr/kwh 2,54 Kostnadsklasse Byggetid år 3
~ lo j. 3 0 5 0 ~Anleggsveger. Tipper. Massetak. Anleggskraft. Samband Bilag 3.3.B ~_~!Jl~99~y~g~r E i veger forutsettes benyttet. Det blir kun snakk om veger i riggområder, samt noe opprustningsarbeid. ~=iqg~r~_~~~ ~~~~ Ti o ca.000 m J fast masse, legges ved påhugg ved Gammelvollen el er nyttes til veger eller andre tiltak. blir ingen massetak av betydning. ~_~Dl~gg ~r f~~_~~~q~~g Anlegget knyttes til eksisterende 22 kv linje. Ca 8 km midlertidig linje må bygges fra Julskaret kraftverk til Gammelvollen. Trådløst samband forutsettes. a Kompenserende tiltak ~=~r~~l~r terskler foreslås bygget.
3. 21 3.6.2. ~_h~~9?~~q2ql~i~ Utover opprydding og forming/tilsåing forutsettes ikke spesielle til tak. 3.6.3. ~_8~gri~ jq~~r Det er ikke forutsatt ytterligere restriksjoner. 3.7. B nnpassing i produksjonssystemet 3.7.1. ~_~DQ~ 2i~g_i_QrQg~~ jq~2 ~!~m~! Produksjonen innpasses i Selbu kornmo Elverks produksjonssystem. 3.7.2. ~_hi~j~!il~~~!!i~g Ekslsterende linjer fra Julskaret og Slind kraftverker forutsettes nyttet som; dag.
3. :U nettet, refererer seg til prisnivå l. kvartal 1982. Prisstigning denne d kommer i tillegg. den beregnes med 7% p.a. slik Finansdepartementet der for kraft levert til kraftstasjonsvegg. le blir det også kostnad for kraft ferdig levert på ng av Usma/Gardåa. Lille Kalvsjø til Nåla ~~~~ridg_~y_~yl ~9r~t_~r~fty r~ L 'l obo 30 4. ~ bygningsmessig 5. = maskinelt og elektrotekn. 6. Anleggskraft 7. steder mill.kr 76,5 2.0 3.8 8. Landskapspleie 0.1 90 4.0 10. ngsavgift 6,9 11. ng = Administrasjon 3,0 12. nger 2,0 13. Finansiering 10,7 ~~-=~------------------------------------- ~~S~l~!W~1 ll}by99~~s=k~o~s=t=n=ad==============================1=o=9=.=o ngspris 2, kr/kwh. Kostnadsklasse,
3.23 VU -SKJ EMA o 80,1 o BO,. 1 3ilag 3.1.B.. USMA GARDAA LLL E KALVSJØ O o 40,3 o 40,3 ØVRE NÅLA O 5,5 S0RUNGEN 181 ØST RUN GEN t---_ 2 ----'S.~7 ----l 21 4,2 19,5 65 223,7 7,6 0,24 8,7 L ',00 JULSKARET KR.V. SLNDVATNA 125 107,S 292,1 SLND KRV 20,0 0,44 13,0 2: 0,76, -. TL SELBUSJØEN OG BRATSBERG KR. VERK
Regulert 11.1 les toldc Kartvedl. ll' 3.2.B. Dato: 220186 UtbyggingsrT-e-gn-.-:--lr-.-T-G--------~----;planer l<ilrtbl.17211!1. 1621 n B 44,5/35.9 z.~ Lille 1 indvatnet.~2-339.32 J. V~* indvatnet, 34br~7-339, 32;,7 f}(je1 vi.~. J 60,4/53,7 (. ) 9.0B,"/....i / 1-'-" L. \ ljs~~."-- iøen" l. 2.,,pkm --------~------ GAULA...-/ V."".. J
TEGNFORKLARNG Eksist. veg ===== Anleggsveg ~~~~~t==::,,=-===j = E==!E == Kr.ftlinje SAMLET PLAN FOR VASSDRAG 499 USMA GARDÅA "-----------------------i"'aner Kartbl. 1721 ll. 1621 l VEGER OG KRAFTLNJ E. nr 3.3. B B tore Ka l VS.l13 2.S s.okm GAULA
MOH 900 600 700 600 500 40.~ -r -r 4- +- r-~~~ ~ -- km fm Selbusjiien 35 Uberort ~ -~--=+''OO''iJ ;-- 800 MOH fllil nærme t t orrlagt LENGDEPROFL GARDÅA 700 600 Usmesjiien k.576 500 400 300 2004- r-~ -+ ~ +-~ -r +-~~-+ ~ T-~~ km fm SelbJsjben 35 30 25 400 300 200 MOH Uberilrt Bjiirgabossenget k. 270 Reduser t vass foring LENGDE PROFL USMA J 2~ ------ ~o~ ~ -- --- ~~ -------= km fra Seloosp;n 35 30 2S 15 10 5 o Tidl. re Noe redusert vossforin LENGDEPROFL NEA
l1l' 700 Store NålsjOen l 638 600 500 400 5 tore Stindwtnet l 349 3OO~--1---~~--~--+-~r-~--1---~~---+--1---r-~---+--+- r--+ 1- +-~ 25 15 fo 30 km fro Selbusjåen Uberort av utb in Tilnærmet uberiirt av Us mo overf 100% N -...j MOH 900 700 600 500 400»0 østrungen k. 420 sto r e 5ind\llltnet k.349 Nedre Slirc!wtnet k. 341 200 SåbusiO!!n k. 157 10 km fra Selbusjiien 20 15 10 5 o Minimale cndrin er i forhold lengdeprofll SLiNDELVA/BRANDELVA
4-1 4 VRKNNGER AV UTBYGGNG 4.0 Virkninger for naturmiljøet 4. O 1 Arealkonsekvenser Dammer alternativ A bygges ett bekkeinntak i Usma nedenfor samløpet med Gard~a. nntaksdammen blir ca 25 m lang og ca 10 m høy. Den ligger i et gjel og blir lite synlig for omgivelsene. Et bekkeinntak legges i Storbekken. Dette stedet kan ses fra bilveg p~ Usmas østside. Usma vil bli omtrent tørrlagt ned til samløpet med Nea. Dalen er trang og vanskelig tilgjengelig. Vannstrengen er idag knapt synlig. Konsekvensene blir sml. alternativ B bygges 2 bekkeinntak, ett i Usma og ett i Gardla. Disse inntakene vil bli synlige fra eksisterende skogsbilveg. De tørrlagte vannstrengene vil også bli noe mer synlig enn i alternativ A. nntaket i Lille Kalvsjø er lagt i sydlig ende av sjøen. Området er ikke befart og arealkonsekvensene ikke vurdert. Kanaliseringer ngen. Nå.la eksisterende Overføringer benyttes som vannvei uten overføring til Sørungen i kanalisering fram til alternativ B. alternativ A tas Storbekken inn på overføringstunnelen til kraftverket. Alternativ B er i seg selv en ren overføring idet Usma, Gardåa og Lille Kalvsjø (Rånas kilde) overføres til Nåla som allerede er overført til Sørungen. Tipper Alt. A blir 10.000 m3 fast masse lagt i tipp ved påhuggsted på Usmas nordside. Tipper kan antakelig innpasses i landskapet ved tilsåing. Videre blir ca 27.000 m3 fast masse lagt i tipp ved Storbekken. Denne kan bli svært synlig i terrenget dersom stedsvalget ikke blir vurdert nærmere. Alt. B planlegges en tipp på ca 200.000 m3 fast masse, lagt i tlpp ved Gammelvollen. Her antas å finnes dalsøkk hvor tipper etter tilsåing ikke blir vesentlig synlig. Masseuttak forøvrig ngen av betydning.
4-2 Kraftstasjon alt. A ligger kraftstasjonen i fjell på vestsiden av Usma. ngen arealkonsekvenser. alt. B er det ingen ny kraftstasjon. Anleggsveger Det blir ny anleggsveg ved påhugg nede ved Usma. Videre blir det anleggsveg og bru ved inntaksdammen i Usma, samt veg ved tverrslaget ved Storbekken. Alle disse veger antas å kunne innpasses i landskapet uten store arealkonsekvenser. alt. B blir det kun snakk om nye veger i riggområder. Anleg9skraft linjetilknytning alt. A planlegges det en 2 km lang (midlertidig?) linje sydfra til tverrslaget fra eksisterende 20 KV-linje. alt. B må det bygges en 8 km midlertidig linje fra Julskaret kraftverk til Gammelvollen. Terskler Usma er uegnet for terskelbygging grunnet stort fall. alt. B er heller ingen terskler foreslått. 4.0.2 Usma får sterkt redusert vannføring ved begge alternativer. Ogs~ Storbekken nedenfor inntaket blir tilnærmet tørrlagt. alt. B vil Gardåa og Usma bli tatt inn noe høyere enn i alt. A slik at tørrlagt strekning blir noe lengre. Lille Kalvsjø tas inn på overføringstunnelen slik at Råna blir tørrlagt. Ved samløpet med Nea har Råna i middel ca halvparten av naturlig vannføring. Nea får redusert van nføring mellom samløpet med Usma og til Selbusjøen. Nåla får økt vannføring mellom utløp av overføringstunnel og eksisterende inntak mot Sørungen. Flomsituas jonen i vassdragene blir lite endret pga. at overføringstunellene ustyres med stengeluke. 4. O. 3 Alternatiy A Det planlagte inntaksmagasinet vil ikke gi noen lokale klimaendringer i området. Den sterke reduksjonen i vannføringen i Usma vil føre til en mindre lokal k limaendr ing i selve det berørte elveleiet, men endringen vil ikke bli merkbar utenom i enkelte områder i direkte tilknytning til dette.
4-3 Apent vann utenfor kraftverket vil gi muligheter for flere tilfelle av frostrøyk om vinteren. Omfanget av frostrøyk vil være avhengig av arealet med åpent vann i Nea. Det vil ikke bli noen endringer lenger ned i Nea. Alternativ B USMA. RANA. Den sterke reduksjonen i vannføringen i Usma og Råna vil føre til en mindre lokal klimaendring i selve de berørte elveleiene. men endringen vil ikke bli merkbar utenom i enkelte områder i direkte tilknytning til disse. NEA Det vil ikke bli noen lokale klimaendringer i av reguleringen. Nea på grunn NALA Det vil sannsynligvis bli mer åpent vann i Nåla om vinteren. Men på grunn av det åpne terrenget vil det ikke bli noen merkbar økning av frostrøyk. Det kan imidlertid bli økt rimavsetning nær det åpne vannet. SLNDELVA Det vil ikke bli lokale klimaendringer i av reguleringen. RESTEN AV VASSDRAGET Det vil ikke bli lokale klimaendringer i vassdraget på grunn av reguleringen. Slindelva på grunn resten av Spesielle undersøkelser ngen forslag om spesielle undersøkelser av lokalklima. 4.0.4 Konsekvenser for vanntemperaturen Alt. A Den tørrlagte strekningen av Usma vil bare få vannføring i flomperioder. Det blir da ingen endring av temperaturforholdene. Heller ikke temperaturforholdene i Nea endres. Al t. 8 Usma og Råna nedenfor inntakene kan det ventes litt høyere temperatur i mai og juni på grunn av mindre smeltevann i elvene. Temperaturen i Nea nedenfor samløpet med Usma kan også stige litt i denne perioden. forutsatt at det ikke må slippes mer vann fra Bjørgamagasinet. Konsekvenser for isforholdene Alt. A Ved start/stopp-kjøring av Usma kraftverk kan det bli noen mindre endringer av isforholdene i Nea på strekningen ned mot Hegsetfoss. p~ det nærmeste terskelbassenget kan isen bli noe svekket under kjøringen av kraftverket. Ellers ventes ingen endringer.
4-4 Alt. B Den strekningen av Nåla sam får økt vintervannføring på grunn av overføringen vil ha vanskeligere for å islegges på forvinteren. Ellers ventes ingen endringer. 4. 1 Naturvern Verdiendring av vassdraget Vassdraget har typiske trekk for regionen, men er i betydelig grad påvirket av inngrep. Det er svært store naturverninteres se r i Råndalen, moderate i henhold til det som er kjent fra de øvrige delene. Et av utbyggingsalternativene vil komme i sterk konflikt med naturverninteressene i området. Spesielt påvirkede områder Alt. A berører ikke Lille Kalvsjø og Råna. Usma og Gardåa beholdes urørt oppstrøms samløpet. Vannføringsendringen i Usma er imidlertid betydelig ved at elva i praksis tørrlegges hele året utenom i flomperioden. Alt. B overtører Usma, Gardåa via tunnel til Nåla. og Lille Kalvsjø tas inn underveis. Dette alternativet berører i sterk grad vannføringen i Råna, og kommer derved i konflikt med de betydelige verneinteressene i Råndalen. Om ikke Lille Kalvsjø tas inn på tunnelen, reduseres konfliktene vesentlig. Alt. A gir i tillegg noe velbygging og to mindre tipper, mens alt. B gir en betydelig tipp ved Gammelvollen. Positive eftekter ngen. Kompensasjonstiltak ngen utover vanlig planering og tilsåing. Konfljktgrad De foreløpige konsekvenser aven eventuell utbygging er forskjellig for de to skisserte alternativene. Alt. A [ og med at dette ik ke berører Lille Kalvsjø og Råna, må konsekvensene karakteriseres som små, selv om Usma tørrlegges. Området vurderes å ha moderate naturvernverdier. Alt B Ved dette alternativet tas Lille Kalvsjø inn på overføringstunnelen. Dette reduserer vannføringen i Råna betydelig, og med de godt dokumenterte verneverdiene en har i Råndalen gir dette store negative konsekvenser. Unnlater en å ta inn Lille Kalvsjø, reduseres konsekvensene sterkt.
4-5 4.2 Friluftsliv verdiendring av vassdraget Nedslagsfeltet er en del av et større omride. Det byr pi gode og varierte muligheter for friluftsliv bide sommer og vinter, og bruken er betydelig. utbygging vil i beskjeden grad redusere mulighetene for friluftsliv i omridet. Konfliktomrider Planene medfører ingen nye reguleringer. Alt. A reduserer vannføringen i Usma nedstrøms samløpet med Gardåabetydelig, ved at elva i praksis tørrlegges hele iret utenom i flomperiodene. Alt. A krever veibygging inn i området. Alt. B reduserer vannføringen i Usma omtrent som i alt. A. tillegg til at Lille Kalvsjø og Råna påvirkes betydelig gjennom redusert vannføring. Vannføringn i Nåla øker i perioder. En betydelig steintipp er planlagt ved GammeJ.vollen. Kompensasjonstiltak ngen. Konflikt vurdering Konfliktene er begrenset for begge alternativenes vedkommende. Smi arealer og forholdsvis korte elvestrekninger berøres. Området er delvis utbygd tidligere. De negative konsekvensene vurderes derfor som små. 4.3 Vilt og jakt Særskilt berørte områder Alt. A Usma blir tørrlagt nedenfor samløpet med Gardåa, men på grunn av de topografiske forhold vil det neppe påvirke vinterbeitet for storvilt. Forekomster av vannfugl er små i denne delen av elva, og totalt sett vil virkningene av tørrleggingen bli meget små. nntaksdam, vei og tipp vil beslaglegge endel arealer, og rovfugl kan bli negativt berørt. A.l t. B For a.lt. B gjelder det samme som for alt. A, i tillegg tas Råna/Lille Kalvsjø inn, og alt vannet overføres til Slindvassdraget. Eventuelle virkninger av overføringen pi viltet vil bli små, det dreier seg i hovedsak om redusert vannføring i Nea mellom Usmas utløp og Selbusjøen. For viltinteressene er trolig alt. A foretrekke. Verdiendring
4-6 Usma-Gard~a har en viss type- og referanseverdi som vil avta. Produksjons- og bruksverdi vil neppe avta som følge aven utbygging. 4.4 Fisk og fiske Effekten av utbyggingen Alt. A En utbygging etter alt. A vil medføre at 4 km av Usma får sterkt redusert vannføring gjennom store deler av ~ret. Dette vil igjen virke inn på forholdene i Nea, som har redusert vannføring på strekningen fra Bjørgenbassenget og ned til Hegsetfoss kraftverk. Det er på denne strekningen pålagt en minstevannføring på 1,5 m3/s i tiden 1.mai - 1.oktober. Usma har uregulert en midlere vannføring på 2.7 m3/s, noe som til sine tider kan utgjøre en betydelig del av vannføringen i Nea på denne strekningen. Ved siden av å redusere fiskeproduksjonen og fiskemulighetene i Usma betydelig, vil reguleringen ogsl tidvis virke negativt inn på fiskeinteressene i Nea ned til utløpet av Hegsetfoss kraftstasjo n (senere Nedre Nea). pa grunn av liten magasinkapasitet vil imidlertid disse periodene bli relativt kortvarige. Storbekken vil bli tørrlagt. interessene minimale. Alt. B En utbygging etter alt. B vil medføre de samme ulemper på den 4 km lange strekningen i Usma som alt. A. Restvannføringen vil imidlertid bli noe større, idet Storbekken ikke blir tatt inn. Nea vil reduksjonen i vannføringen bli permanent, og dette vil kunne virke inn på fiskeinteressene ved redusert gjennomstrømning i tersklene. En ø k t begroing kan også forventes. Det er imidlertid uklart i hvilken grad dette vil virke negativt inn på fiskeproduksjonen. Råna vil de nåværende fiskemulighetene bli kraftig redusert. Vannføringen i Nea vil også bli negativt påvirket. Fiskebestanden i Lille Kalvsjøen vil etter alt å dømme bli negativt berørt ved at gyteforholdene for ørret bl'ir begrenset. Nåla vil få en økt vannføring over en strekning på ca 2 km. Store variasjoner i vannføringen vil her kunne virke negativt in n på fiskeproduksjonen, og fiskeutøvelsen vil kunne bli vanskeliggjort. Her er som nevnt fiske- Overføringen vil virke positivt inn på fiskeinteressene i Slindelva dersom dette medfører at den foresl~tte minstevannføringen på 0,5 m3/s lettere kan opprettholdes. Overføringen vil også medføre en noe høyere midlere vannføring. En teoretisk øket gjennomstrømning i Sørungen og Slindvatnet vil neppe virke merkbart inn på fiskeproduksjonen i disse vatna. Overføringen vil medføre at Nea får noe redusert vannføring
4-7 ved utløpet i Selbusjøen. Dette vil neppe få praktisk betydning for oppgangsforholdene og produksjonsforholdene i Nea. Kompensasjonstiltak Alt. A Det synes ikke å være behov for utsetting av fisk eller terskelbygging i Usma. Nea må en utbedring/ tilpassing av de etablerte tersklene til ny minstevannføring vurderes. Et revidert pålegg om utsetting av fisk må vurderes. Alt. B Usma/Nea gjennomføres de samme tiltak som for alt. A. Utsetting av fisk i Lille Kalvsjø må vurderes som en følge av reduserte gyteforhold. Råna er bygging av terskler aktuelt. Tiltak i Nåla og Sørungen anses unødvendig. Verdiendringer Det vil skje betydelige endringer i Usma ved begge alternativer. Forandringen i Råna etter alt. B medfører at det blir større total verdiendring for alt. B enn alt. A. Konfliktgraden for begge alternativer må imidlertid betegnes som liten. 4.5 Vannforsyning Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen Det er lite trolig at tørrlegging av Usma, Råna eller Nåla vil gi problemer for vannforsyningen til noen hytteeiere, men dette er ikke undersøkt. hvilken grad vassdragenee tjener som vannkilde for beitende dyr er også uvisst. For husstandene i området blir det ingen konflikt. Alternativ A kan i visse sammenhenger bety en reserve til vannforsyningen/brannvannsdekkingen i Flora dersom det teknisk sett legges opp til det (uttaksmulighetl. Kompensasjonstiltak kke nødvendig. Verdiendring for området Alternativ A: Alternativ B: Små positive. Små negative. 4.6 Vern mot forurensning Virkninger av utbygging Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen. Alt. A - utbygging i eget leie. Utbygging etter dette alternativ vil på bakgrunn av dagens