HOPP I HØYET!
Et halmhus for fellesskap Overordnet danner hytta en vinkel på tomta som åpner seg og omslutter en plass mot sørvest. Uteplassen blir et fellesrom med plass for grilling, lek og avslapping i solveggen. Samtidig inviterer plassen deg videre inn i hytta. Inngangen til de ulike fløyene er plassert i en hellelagt takoverdekket gang. Arkaden danner en viktig overgangssone mellom ute og inne. Samtidig knytter den hytta sammen. Mot nord har den levegger mellom fløyene. Dette bidrar til å gjøre både sjølve arkaden, men også hele plassen til et beskyttet og lunt sted. Overgangssona fungerer som oppholdssted alene eller i kombinasjon med uteplassen forøvrig. Her kan en lesse av turutstyr ved ankomst eller sitte og knyte skiskoene når hele hytta skal ut på ski samtidig. I det man trer inn i hoveddelen av hytta vil en først ankomme et mindre vindfang. Dette vil regnes som skitten sone, og er stedet hvor man tar av seg ski- og turstøvler. Videre finner man entréen, som leder inn mot de to badene, en liten bod, soveplassene og oppholdsrom. Inngangen til den sekundære sovedelen finner man også fra arkaden. Denne fløyen inneholder i tillegg til sovesal vindfang, entre og bod. Ytterst ligger toalettet. De ulike fløyene er tenkt bygget i halm. Halmen egner seg både teknisk og med tanke på dugnadsbygging. De tykke veggene og det valmede taket gir et særegent uttrykk og legger seg beskyttende rundt fellesskapet i foreningshytta. 2
A Dype vinduskarmer Sovenisje Sovenisje Soverom Ildsted Soverom Ildsted Levegg Sitteplasser Do Do Vedbod Levegg Sitteplasser Entre Vindfang Inngang Bad Vindfang Entre Bod Hellelagt gang Bad Sofakrok Uterom mot sør og vest Kjøkkenkrok Oppholdsrom Ildsted Sofakrok Spisekrok Oppholdsrom Dør ut Langbord? Dansegulv? A Plan M=1:100 3
Sovenisjer med forheng og utsikt Kommunikasjon mellom sovesalene Sosiale kroker rundt peisen Byggets aktive soner er lagt mot uteplassen, mens soverommene ligger mot den rolige nordsida Ildstedet er et naturlig samlingspunkt som går igjen i hele hytta Do utnytter terrengfallet, med tømmeluker i sokkelen Utsikt fra plassen og oppholdsrommene 4 Uteplassen er vendt mot sør og vest og får således maksimal utnyttelse av solen
Østfasade M=1:100 Vestfasade M=1:100 5
Sørfasade M=1:100 Nordfasade M=1:100 6
Snitt A-A M=1:100 7
Sovenisjene Soveplassene ligger mot nordøst. Disse er organisert rundt en sentralt plassert vedovn. Som sovenisjer med eget forheng får hver seng en privat karakter. Hver nisje har også et lite vindu i den tykke veggen. Dette forsterker følelsen av å ha sitt eget sted der en kan titte ut mot den rolige siden av hytta, og oppbevare små personlige eiendeler i vinduskarmen. Samtidig legger løsningen vekt på det sosiale aspektet ved sovesalen. Ut i rommet har alle nisjene kontakt med hverandre og utforminga legger opp til at salen mellom nisjene er et fellesrom. En kan velge om en ligger med fokus ut i rommet, eller legger seg innover bak forhenget og titter ut vinduet. Slik oppnås arealeffektiv balanse mellom det private og det felles. Det er to slike sovesaler med 15 sovenisjer i hver. Er en mange kan en jo si at den ene er rolig med lukkede gardiner, mens den andre er for spøkelseshistorier og gitarklimpring. 8
9
Oppholdsrommene Oppholdsrommet ligger i den sørvestlige delen. Rundt et sentralt plassert ildsted finner man kjøkkenfasiliteter og sittegrupper. Et hovedprinsipp lagt til grunn for hytta er at den skal kunne fungere både med få og mange besøkende. Med lune hjørner blir ikke rommet for stort om en er få, samtidig som en kan ha kontakt på tvers når en er fler. Ved mange gjester, eller ved festlige anledninger, utvider en til også å være i den ytterste stuen. Denne ligger helt mot sørvest og har en glassdør som igjen åpner mot uteplassen. Denne stuen er foreslått som et mulig senere byggetrinn. Den er derfor lagt slik på tomta at størrelse kan tilpasses etter hva man, etter å ha tatt hytta i bruk, har funnet ut med tanke på nye behov, endret økonomi eller mulig dispensasjon fra kommuneplanen. 10
11
Soverom Bad Vindfang Bod Entre Do Bod Bad Oppholdsrom Hytta kan bygges i flere trinn. Her vises minimumsutgaven av hytta, som kan være et mulig første byggetrinn. Innvendig bruksareal er her 78m2. Første byggetrinn. 12
Soverom Do Vedbod Entre Vindfang Do Oppholdsrom, sovesal og arkade kan legges til senere i ett eller flere byggetrinn. Det søndre oppholdsrommet kan endre størrelse etter nye behov, endret økonomi eller mulig dispensasjon fra kommuneplanen. Innvendig bruksareal er her 128m2. Med søylegangen er bruksarealet 149m2. Sekundært oppholdsrom 13
Halmkonstruksjonen Den nye hytta er tenkt bygget i pussede halmblokker med en stenderkonstruksjon av Hunton I-bjelker. Taket er bygget opp på tilsvarende måte, men med tradisjonelt oppbygget overtak med sutaksplater, lekter og takkledning i kjerneved av furu. Halmhimlinga en får på innersida er pusset på samme måte som innervegg, og gir rommene en hvelvlignende karakter. Halm er et avfallsprodukt fra kornproduksjon, og er således et svært miljøvennelig og økonomisk rimelig materiale. Blokkene kommer i størrelse 450x350x850-1000mm. Plassert stående gir dette en veggtykkelse på 450mm. I tillegg kommer et sjikt med puss på inn- og utside. Med lambdaverdi = 0,045 W/mK har halm særdeles god isolasjonsevne. Halmhus bygges uten fuktsperre og har dermed fuktregulerende egenskaper som gir et behagelig og sunt inneklima. Like viktig som de tekniske egenskapene er at halmbygging er en demokratisk måte å bygge på. Det egner seg svært godt til sjølbygging og dugnadsarbeid. Byggearbeidet vil således kunne utnytte og styrke det sosiale miljøet blant byggstudentene. Slik kan hytte allerede fra byggestart bli det samlende punktet den er ment å være. Deltagelse i byggearbeidet styrker eierskapsfølelsen til den ferdige hytta og gir stolthet over å ha oppnådd et felles mål. Dette kan igjen lede til økt bruksglede. -Hopp i høyet! 14
Barnehage på Skollenborg satt opp i halm med I-bjelker Hunton I-bjelke Hunton I-bjelke Innvendig puss Halmball Utvendig puss Grunnmur Horisontalsnitt vegg M=1:50 Halmballer 15