Norge 1814 og veien til riksforsamlingen på Eidsvoll

Norge 1814 og veien til riksforsamlingen på Eidsvoll Foranledningen til det som skjedde våren 1814 Napoleonskrigene og Danmark-Norges deltagelse på den tapende side (dvs. den Franske) var foranledningen til det som skjedde i 1814. Fredsavtalen i Kiel 14. januar 1814 forpliktet Danmark til å avstå Norge til Sverige. Nordmennene opplevde Kieltraktaten som en krenkelse, og det var den som ga støtet til det Norske opprøret i 1814. Den svenske kronprins Carl Johan sto med sine tropper nord i Tyskland, klar til å angripe Danmark. Etter fire dagers intensive forhandlinger mellom Danmark, Sverige og Storbritannia, gikk danske kong Fredrik 6. med på å avstå Norge som straff for sin støtte til Napoleon. På dette tidspunktet hadde han neppe noe valg, om han ville unngå en svensk invasjon. De gamle norske områdene Island, Grønland og Færøyene fulgte likevel ikke med. De skulle fortsatt være danske. I det opprinnelige svenske traktatutkastet fra Kiel het det at Norge skulle tilhøre kongeriket Sverige og innlemmes i dette. Men i den endelige traktaten forpliktet den svenske kongen seg til å la nordmennene nyte de lover, rettigheter og friheter som gjaldt på det tidspunktet da freden ble sluttet. Hvorfor ble dette endret til Norges fordel? Kanskje skyldtes det Carl Johans personlige inngripen. I Kiel mottok han løpende rapporter fra sine agenter i Norge om at nordmennene ville reagere med væpnet motstand om landet ble forsøkt innlemmet i Sverige. Dessuten hadde Storbritannia krevd at det skulle tas hensyn til det norske folks frihet og lykke. I tillegg påtok kongen av Sverige seg en del av den dansk-norske statsgjelden. Som kompensasjon for Norge fikk Fredrik 6. det tyske Vorpommern fra Sverige (men det skulle bli Preussen som faktisk overtok dette området). To hemmelige artikler gav den danske kongen en million riksdaler til å utruste et korps mot Napoleon og garanterte hans personlige eiendomsrett til grevskapet Larvik. De fleste nordmenn oppfattet Kielfreden som en krenkelse. I 400 år hadde de vært den danske kongens lojale undersåtter, og så ble de - uten selv å ha blitt rådspurt - avstått til en annen konge. I bygdene nærmest Sverige, slik som Aurskog, følte de nok stor uro for det som skjedde. Blaker Skanse var bemannet og grensevaktene lå klare. Det som hadde skjedd bare noen få år før, bla. i 1807, 1808 og 1809 lå nok ennå friskt i minne. Ble det igjen en ny krig her i bygda? Det var sikkert mye rykter som gikk også, og som kunne skape uro. Svenskene skulle jo rykke inn i Norge og besette Fredriksten, Kongsvinger og Akershus festninger. Men det måtte nødvendigvis ta noe tid, for den svenske hæren sto jo nede ved Rhinen i Tyskland. Det hastet med å få på plass en grunnlov. 1

Aurskog fra 1808-1814, uår og vanskelige tider Den engelsk-svenske blokaden av Norske havner førte til at det bare ble importert ¼ av en normal årsimport av korn. I mars 1808 reiste et par av gårdbrukerne i Aurskog til amtmannen for å be om å få overlatt 1000 tønner korn slik at det kunne bli litt mat til alle i bygda, og futen anbefalte denne søknaden. Dessverre ble reisen nærmest resultatløs. Et par måneder seinere dro Anders Haneborg og sønnen Ole inn til Christiania for å kjøpe korn. Selv om Anders Haneborg var en godt bekjent av forvalteren av magasinkornet på Akershus, fikk han bare kjøpt to tønner. Vi kan jo tenke oss hva resultatet ble for andre som ønsket å kjøpe korn, når ikke Anders med sine mange forbindelser kunne kjøpe mer. De som bodde i Aurskog måtte ty til bark og andre surrogater som mose og bær. Prisene på korn skjøt i været fra 1809, for det ble mye kornimport fra Danmark. Men det var ikke bare den store etterspørselen og begrenset tilbud, pengeverdien sank også. I juni 1809 var de offentlige kornprisene i Aurskog det samme som i Christiania, dvs. 14 riksdaler for en tønne rug og 8 riksdaler for en tønne havre. Prisene private tok var ennå høyere. I november 1811 var prisene steget til 36 riksdaler for rug, 16 for bygg, 10 for hvete og 18 for erter og 18 riksdaler for en tønne erter. Men allerede et år etter, i november 1812 var prisene; 350 riksdaler for en tønne rug, og 240 riksdaler for en tønne bygg. Det var altså en kjempehøy prisstigning. I tillegg til at det var lite penger å kjøpe for, ble det bestemt sommeren 1809 at ingen fikk kjøpt korn uten at de samtidig kjøpte 1 våg (18 23 kg) tørrfisk for hver tønne korn, noe som var tilfelle for Aurskog. I 1809 kostet vågen med tørrfisk 1 ½ riksdaler, mens prisen var steget til 56 riksdaler da den kom fram til Aurskog. Selv om kronene ikke ble innført før 1874 gir Norges Banks priskalkulator oss et godt bilde over hvor stor prisveksten var på en tønne rug på bare noen få år: 1809 var prisen for en tønne rug; 14 riksdaler, noe som tilsvarer kr 12. 948 i dag 1811 var prisen for en tønne rug; 36 riksdaler noe som tilsvarer kr 17 119,77 i dag 1812 var prisen for en tønne rug; 350 riksdaler noe som tilsvarer kr 102 487,45 i dag Den generelle prisstigningen fra 1809 til 1812 var på 215,85 %! I tillegg til at prisene økte og pengene var mindre verdt viste også innhøstningene urovekkende resultater. Høsten 1809 var jevnt god, men i 1810 var det igjen uår. I 1812 var det et av de verste uårene her på denne tiden Det ble hverken høy eller korn i 1812 for våren kom veldig seint, sommeren tørr og kald, og frosten kom så tidlig på høsten at det som var av avlinger frøs ned. I tillegg til dette satte blokaden av landet inn igjen. De få som hadde litt penger igjen måtte kjøpe svært dyrt korn, for nesten hele befolkningen i Aurskog ble det barkebrødstider på ny. Potetene som hjalp så mange f.eks. i Irland ble bare dyrket i beskjeden grad i Aurskog. Det ble bare sådd 0,02 tønner poteter for hver tønne korn, og potetene ble satt i hagesenger slik som andre hagegrønnsaker. Det ble sådd mindre korn i Aurskog i 1814 enn i 1809. Det var stor nød i Aurskog i disse årene mellom 1801 og 1814, men den var mindre enn under den store nøden i 1740-årene og 1773. 2

Dødeligheten økte også etter et uår, noe en ser av tallene fra 1811 etter uåret 1810. I 1808 og 1809 økte også dødeligheten som følge av dysenteriepidemi. I 1808 døde 118 1809 døde 132 1811 døde 107 Fra 1808 til og med 1813 i Aurskog og Blaker døde det 599, og det ble født 381, altså et fødselsunderskudd på hele 218. Befolkningen i Aurskog 1800-1900 1801 I 1801 bodde det 2560 personer på 88 gårder i Aurskog. 1814. 12 par giftet seg i Aurskog kirke det året. I 1814 ble det født 44 piker og 33 gutter i Aurskog, altså 77 nyfødte. Det døde 27 menn og 28 kvinner det året, så det ble altså et fødselsoverskudd på 22 personer. 1865 I 1865 var befolkningen økt til 4837 personer og det var nå hele 796 gårder, noe som skyldes at antall husmannsplasser hadde økt kraftig på ca. 64 år. Det var nok også en del husmannsplasser i 1801, bla. hadde de 4 Haneborggården 19 husmannsplasser, men i 1801 ble plassen regnet inn under gårdene og ikke talt opp særskilt som i 1865. 1900 I 1900 var befolkningen sunket til 4301 personer på 706 forskjellige gårder. Mange husmannsplasser var nå nedlagt, særlig de som hadde dårlig og lite jord. Mange familier hadde emigrert til Amerika eller flyttet inn til byene i Norge, for veksten innen by og industrien trengte arbeidskraft. I løpet av en hundre års periode hadde vi altså sett kraftig vekst, men også stagnasjon og fraflytting i Aurskog. 3

Februar 1814 i Aurskog 19. februar, var en lørdag, tre dager etter notabelmøtet, sendte Christian Fredrik et rundskriv til landets biskoper. Her erklærer han at alle menigheter i landet skal samles i kirkene for å få høre at Fredrik VI har avstått Norge til Sverige, at Christian Fredrik har overtatt styret av landet, og at folket må slutte opp om prinsen for å berge friheten sin. Presten i Aurskog, Jens Sørens Holst, holdt messe i Blaker kirke dagen etter, søndag 20. februar, men dit hadde nok neppe budet kommet dagen etter selv om budstikken gikk med ilbud. 25. februar samlet de første menighetene i landet seg for å avlegge ed om stille seg bak den norske selvstendighetskampen. Etter eden var avlagt valgte menighetene valgmenn, som siden skulle velge representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Gudstjenesten ble den dagen holdt i hovedkirken i Aurskog. Prestene skulle holde en kraftig innledningstale og formane de som var der følgende ed: Sværge I, at hævde Norges Sælvstendighed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland? Deretter skulle kirkefolket svare: Det sværge Vi, saa sandt hjælpe os Gud og hans hellige ord! Etter edsavleggelsen skulle det undertegnes en erklæring om at hele menigheten hadde avlagt eden. Det var nok flere av de fremmøtte som hadde vært med i tidligere trefninger mot svenskene som følte stort ansvar da de fremsa eden. Mange av de som møtte opp i kirken 25. februar visste vel ikke at det skulle avholdes et valg, og de visste vel heller ikke hvem de skulle stemme på. I et klagebrev fra krigskommissær W. Sebbelow står det at mange «uden at have tid til at tænke, valgte den de først fikk øie på». Fra møtet i Aurskog kirke ble det skrevet et brev som ble sendt prins Christian Fredrik. 25. februar 1814 i Aurskog kirke Til Norges Regent hans Kongelige højhed Prints Christian Fridrich. Den højst vigtige Pligt til hvilken Deres Kongelige Højhed som Norges Regent, har igiennem foresatte Øvrighed og dette Steds Sognepræst, naadigst opfordret dette Kalds Beboere nemlig til at udvælge og befulmægtige 2de af dette Urschougs Kalds Agtede Mænd, for at 4

bivære den paa Tiid og Sted, af Amtet nærmere bestemmende Forsamling, for atter at udvælge 3de Mænd til at Møde og Give deres Stemme ved en forestaaende større Forsamling af Rigets oplyste Mænd have undertegnede underdanigst efterkommet ved at udvælge disse 2de Mænd af Urschougs Menigheder nemlig Nils Tougbøl og Ole Lomsnes thi eere benævnte Mænd i Kraft af dette Document Lovligen valgte og befulmægtigede af disse Menigheders huusfædre til at møde ved nu forestaaende Forhandling Angaaende Regierings Formens Indretning for Kongeriget Norge. Næst at anbefale Denne, for Norges nu Levende og tilkommende Slægt saa vigtige Sag til det Algode Forsyns faderlige Styrelse til Fædrene Landets Vel er det, at vi, med den Mest uindskrænkede Tillid til Deres Kongelige højheds herlige Regent-Egenskaber og underdanigst hengivenhed hvis Inderlighed vi ikke kunne Med Ord udtryk[!] nedlægge vor Underdanigste Tak til Deres Kongelige høihed for Den kraftfulde og viise Foranstaltning til Landets Vel, paa hvilken De Allerede har viist saa umiskiendelige Prøver og den faderlige Kierlighed og deeltagende Ømhed De hidtil har viist for os det er disse følelser undertegnede dele Med enhver Huusfader i dette Kald De naadigste Fyrste blive ved at styre Alt under disse farlige Omstændigheder til Landets Frelse, Lykke og Hæder. Urschoug Hoved-Kirke den 25de Februari 1814. Paa egne og samtlige Almues Vegne Niels Tougbøl. Ole Lomsnes. Jens Holst Sogne Præst for Urschoug. Hans Eggeberg. Peder Eggeberg. Hans Nordbye. Erich Tonsberg. Lars Riiser. Even Aanerud. Engebret Sletner. Joen Grøtli. Nils Nordbye. Johannes Lomsnes. Amund Berg. Alle Gaardbrugende og Retskafne Mænd. De som undertegnet brevet i Aurskog til Prins Christian Fredrik. Jens Holst, f. 1747 d. 1832, sogneprest Jens Holst var sogneprest i Aurskog fra 1807 1832. Jens må ha hatt forholdene til Sverige frisk i minne, for det var han som ble oppsøkt i prestegården av grev Mörner om ettermiddagen 19. april 1808 under svenskenes angrep på Norge. Det svenske greven kom da innom Aur prestegård for å få vite om det var andre veier til Haneborg enn den via Toverud. De svenske styrkene brukte da, som tidligere, Haneborg som leier for sine styrker. Nils (Mattisen) Tougbøl, f. 1756, bonde på Foss Søndre i Blaker. Hvordan kan det så ha seg at Nils Tougbøl (Tobøl) ble valgt til valgmann i Aurskog? Som dere vet ligger jo Taugbøl(nå Tobøl) i Eidskog. Nils (Mattisen) Taugbøl f. 1765 var lensmann i 1810 i Nes, flyttet så til Foss Søndre i Blaker som han kjøpte og hadde gården til ca. 1830. (Foreldrene hans var fra Tangen i Setskog og Kjelle i Høland, og besteforeldre fra Moen av Haneborg Mellom i Aurskog, hans forfedre var 5

av finneætt). Hans forfedre var altså fra Aurskog. Ble valgt fra Aurskog som utsending til valget på Ellingsrud i Aker 17. mars 1814, for valg av representanter til Eidsvoll 10.april. Ole Johannesen Lomsnes hadde Lomsnes Nordre, og faren sersjant Johannes Mikkelsen Gunhildrud hadde Viggenes. Ole var som ung skoleholder i Aurskog. Ble valgt fra Aurskog som utsending til valget på Ellingsrud i Aker 17. mars 1814, for valg av representanter til Eidsvoll 10.april. Hans Kristensen Ekeberg, f. 1754 d.1840, var bonde på Ekeberg Vestre (øvre) Peder Hansen Ekeberg, f. 1776 d. 1825, bonde på Ekeberg Østre. Hans Jensen Nordbye, f. 1750 d. 1838, bonde på Nordby Nordre, f. på Viggenes Erik Christiansen Tønsberg, f. 1776 d. 1848, bonde på Tønsberg Lars Rasch Sypriansen Riiser, f. 1780 d. 1845, bonde på Hogstad og kvartermester ved Dragonene. Even Andersen Aanerud, f. 1769 d. 1841, bonde på Ånnerud Nordre i Blaker Engebret Olsen Sletner, f. 1767 d. 1834, bonde på Sletner Jon Engebretsen Grøtli, f. 1751 d. 1824, bonde på 1/8 av Grøtli Vestre Nils Jensen Nordbye, f. 1760 d. 1843, bonde på Nordby Mellom, f. på Viggenes Johannes Hansen Lomsnes, f. 1765 d. 1848, bonde på Lomsnes Søndre, f. på Stagrum Amund Christensen Berg, f. 1764 1818, bonde på Berg Nordre Når en ser hvor de kom fra de som undertegnet brevet i Aurskog kirke så kom de fra Vestbygda, det var vel ingen fra de østre delene av bygda. Hva dette skyldes er uvisst Valgmennene fikk i oppgave å møte opp på Ellingsrud i Aker for å velge Akershus amts (fylkets) representanter til forsamlingen på Eidsvoll. De militære i hæren og flåten fikk i oppgave å velge sine egne representanter. Her skulle valget foregå på samme måte som i det sivile samfunnet, men valgmennene fra hver enhet måtte være en offiser og en underoffiser eller menig. Hva var stemmerettsreglene? For å bli valgt til valgmann eller stemme på representanter til Riksforsamlingen måtte man være bonde, brukseier, embetsmann eller borger over 25 år og hannkjønn. Tiden var knapp og det ble ikke mulig å utarbeide mer detaljerte valgregler enn som så. Valgmennene fra Aurskog Nils Tougbøl og Ole Lomsnes møtte sammen med de andre valgmennene fra Akershus menighetene på Ellingsrud i Aker, allerede 17. mars 1814, for å velge utsendinger fra Akershus amt til Eidsvollsmøte 11. april. De som møtte på Ellingsrud utformet og undertegnet brevet til Prins Christian Fredrik. 17. mars 1814 Ellingsrud gård i Aker AKERSHUS AMT 6

Vi undertegnede af samtlige Aggershuus Amts Menigheder udnævnte Valgmænd Giør vitterligt: At den Syttende i Martii Maaned, Aar efter Christi Byrd Eet Tusinde, Otte Hundrede og Fiorten, indfandt vi os i Følge Deres Kongelige Høyheds Befaling til Aggershuus Amt, og Amtmandens derpaa grundede Bestemmelse, paa Gaarden Ellingsrud i Aggeri Præstegjeld, for at foretage Valg paa 3de Befuldmægtigede som paa bemeldte Amts Vegne kunde møde paa Edsvold Jernværk den 10de April førstkommende, for i Foreening med de øvrige Amters og Steders Deputerede at antage og fastsætte Kongeriget Norges tilkommende Regjerings Form. Hvor da! i Amtmandens Overværelse, som tilligemed os haver undertegnet denne Adresse, blev efter foregaaende skriftlig Votering ved fleste Stemmer udnævnt: 1. Kammerherre Peder Anker. 2. Sorenskriver Falsen. 3. Bonden Christian Kollerud, eller, om nogen af disse skulde faae uovervindeligt Forfald, da i deres Stæd, Bonden Engebret Øjset, Provst Stenersen, og Cancellieraad Heltzen Thi bliver, i Kraft af de os fra vores respective Menigheder meddelte Fuldmagter, indbemeldte 3de Mænd herved bemyndigede til paa Aggershuus Amts Vegne at møde ved den Forsamling af Nationens Mænd som aabnes paa Edsvold Jernverk den 10de April førstkommende for at beraadslaae om Kongeriget Norges tilkommende Regjerings Forfatning, og skal alt hvad de i saa Henseende maatte antage og beslutte, ansees og være ligesaa gyldigt som om det af enhver enkelt Menighed i Amtet in corpore var antaget og besluttet. Til Bekræftelse have vi dette egenhændig underskrevet og besæglet. Ellingsrud Gaard i Aggeri Præstegjeld, den 17de Martii 1814. Til Deres Kongelige Høyhed Prinds Christian Friderik, Regent for Norge. P. C. Holst, constitueret Amtmand over Aggershus Amt. Peder Anker. Hans Grimlund. P. F. M. Heltzen. C. Staavi. Christopher Ingstad. A. Olsen. J. Hørbye. Ole Hansen. C. M. Falsen. B. Hoelstad. Gregers Stoltenberg. Casper Ruustad. P. Qvist. Jacob Ormerud. Hans Muller Schnitler. H. Schiørn Tomt. Jonas Henrik Stenersen. Tørger Holm. J. J. Vangensten. T. Heyerdahl. N. Tougbøl. O. Lomsnes. J. Paludan. Christian Christensen. Jens Aars. Peder Hobel. Erich Olsen Blegen. C. Børgen. L. Borchsenius. Randem. J. Widing. T. Fjeldstad. J. C. Finckenhagen. Engebret Øiset. Arne Hansen. John Baarlie. J. Bierch. M. Holter. F. Wexels. Niels Svendbye. Edsavsigelsen i kirkene og det påfølgende valget til Riksforsamlingen ble en mektig oppslutning omkring politikken til Kristian Frederik. Prinsen hadde et mål om at embetsmenn og bønder skulle være i sterkt flertall i Riksforsamlingen, og resultatet svarte til forventningene. Blant de 112 representantene som møtte på Eidsvoll var 57 embetsmenn (medregnet de militære), 37 bønder og 18 næringsdrivende. 25 kom fra byene, 54 fra bygdene og 33 fra hær og flåte. 7

Det var altså ingen representanter fra Aurskog på riksforsamlingen våren 1814 på Eidsvoll, men de valgmennene som var fra Aurskog må ha følt stor stolthet og glede for det resultatet som ble oppnådd der. De var med på å skape norsk historie. Originalbrevet skrevet i Aurskog av sogneprest Jens Holst 8

9

10